Rente og pengepolitikk 1

Transkript

1 Kapittel 9, september 2015 Rete og pegepolitikk 1 I Norge er lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, fastsatt av regjerige til e årlig iflasjosrate som er ær 2,5 proset i årlig rate. Det iebærer at setralbake, som hos oss er Norges Bak, har fått i oppgave å holde iflasjoe ær målet på 2,5 proset. Iflasjosmålet er fleksibelt, som iebærer at setralbake også skal forsøke å stabilisere produksjoe, dvs. BNP, og sysselsettige. Også mage adre lad, som Sverige, Storbritaia og USA, har et fleksibelt iflasjosmål for pegepolitikke. I dette kapitlet skal vi se ærmere på pegepolitikkes rolle i økoomie. Vi vil se på hvorda pegepolitikke påvirker økoomie, og hvorda e setralbak med et iflasjosmål vil reagere på ulike sjokk og forstyrrelser som ka itreffe. Her vil vi også se på samspillet mellom pegepolitikk og fiaspolitikk. Hvem er sjefe er det fiasmiistere eller setralbaksjefe? I økoomisk faglitteratur har e tradisjoelt aalysert pegepolitikke med utgagspukt i setralbakes beslutig om pegemegdes størrelse. De fleste lærebøker bruker fortsatt dee tilærmige. Me dette er e tugvit og delvis misvisede fremstillig av modere pegepolitikk, der setralbakes viktigste virkemiddel er det kortsiktige reteivået. For å få e fremstillig som både er eklere og som ligger ærmere hvorda pegepolitikke faktisk gjeomføres, vil vi i dette og este kapittel bruke et modellapparat der styrigsrete er setralbakes viktigste virkemiddel. Peger og pegemegde er tema for kapittel 11. I dette kapitlet skal vi Først drøfte de tre hovedkaalee for styrigsretes virkig på økoomie, dvs. etterspørselskaale, valutakurskaale og forvetigskaale. Deretter presetere e makroøkoomisk modell som er eget til å studere hva som bestemmer aktivitetsivået i e økoomi med iflasjosmål. Modelle består av tre ligiger o IS-kurve, som viser hvorda løsige for BNP fra e Keyes-modell avheger av reteivået, o RR-kurve, som viser setralbakes retesettig ved et iflasjosmål. o PK-kurve (Phillipskurve), som viser hvorda iflasjoe avheger av BNP. Bruke dee modelle til å forklare hvorda eksogee sjokk virker på BNP og iflasjoe Studere pegepolitikkes rolle i økoomie, og samspillet mellom pege- og fiaspolitikke 1 Notatet er uder arbeid, og kommetarer er meget velkome til steiar.holde@eco.uio.o 1

2 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete? Styrigsrete er setralbakes viktigste virkemiddel for å å iflasjosmålet. Norges Baks styrigsrete er foliorete, som er de rete valige baker får på sie iskudd i Norges Bak fra e dag til de este. Her vil vi se bredt på hvorda e edrig i styrigsrete påvirker økoomie. I seere avsitt vil vi studere virkige av rete i e makroøkoomisk modell. E edrig i styrigsrete påvirker økoomie gjeom tre kaaler, etterspørselskaale, valutakurskaale og forvetigskaale. Felles for disse kaalee er at edrige i styrigsrete må slå ut i e edrig i markedsretee, dvs. de reter som husholdiger og valige bedrifter står overfor. Dee virkige skjer gjeom pegemarkedet, og derfor vil vi først se på dette. Pegemarkedet Valige baker, som DB, Nordea og Høefoss Sparebak, foretar svært mage trasaksjoer hver dag. Valigvis vil det ikke være balase mellom iskudd og uttak, og bakee er derfor avhegig av å plassere overskytede beløp, eller låe det som magler. Side alle baker ka ha koto i Norges Bak, har de mulighete til å plassere eller låe peger der. Iskudd opp til e viss kvote forretes med Norges Baks styrigsrete (foliorete), mes iskudd utover dette forretes til reserverete, som er 1 prosetpoeg lavere e styrigsrete. For svært kortvarige lå i løpet av e dag ka bakee låe ubegreset og retefritt, mes lå over atte, omtalt som D-lå, har rete som ligger 1 prosetpoeg over styrigsrete. Det valigste er likevel å bruke pegemarkedet, som er markedet for kortsiktige lå mellom baker og adre store istitusjoer og foretak. Pegemarkedet for orske kroer kalles NIBOR-markedet, for «Norwegia Iterbak Offer Rate», der offer rate er rete for utlå. I pegemarkedet ka deltakere låe eller plassere peger på ulike løpetider, som over atte (forkortet O/N), 1 uke, 2 uker, 1 måed, osv opp til 12 måeder. Rete avtales på forhåd, og hele lået med rete betales tilbake ved løpetides utløp. Side bakee ka plassere ubegreset med midler til reserverete, og låe ubegreset til D- lå til over atte-rete, må pegemarkedsrete ligge et sted mellom disse to reteivåee, dvs. mellom ett prosetpoeg uder styrigsrete og ett prosetpoeg over styrigsrete. Norges Bak sørger for å styre størrelse på bakees reserver slik at pegemarkedsrete hele tide ligger ær, me litt over styrigsrete. Dermed blir styrigsrete retigsgivede for reteivået i pegemarkedet. Dersom Norges Bak setter opp styrigsrete, vil rete i pegemarkedet stige. Da blir det dyrere for bakee å låe peger i dette markedet. Når det koster mer for bakee å låe peger, vil de heve rete på sie utlå til oss låtakere. Samtidig vil de også heve rete på iskuddskotoee, dvs. på de pegee som valige kuder har satt i bake. Høyere styrigsrete fører altså til at bakees iskudds- og utlåsreter øker. Vi ka å se på de tre kaalee som e reteedrig virker gjeom, og vi begyer med etterspørselskaale. 2

3 Etterspørselskaale Høyere utlåsreter betyr at det blir dyrere å låe peger. Da vil færre husholdiger ta opp lå til forbruk og boligkjøp, og færre bedrifter vil gjeomføre dyre ivesteriger som krever at de låer peger. Samtidig gjør høyere rete på bakiskudd det mer løsomt å spare. Dermed vil husholdigee øke sparige og på de måte redusere forbruket. Disse effektee er også med kosum- og ivesterigsfuksjoee som vi så på i kapittel 4. Redusert forbruk og reduserte ivesteriger iebærer at de samlede etterspørsele etter produkter fra bedriftee også avtar. Dermed vil bedriftee redusere produksjoe, og de får behov for færre asatte. Bedriftee asetter da færre ye arbeidstakere, og kaskje vil oe av dem også si opp folk. Lavere sysselsettig vil føre til at arbeidsledighete øker. Som evt i kapittel 8, fører økt arbeidsledighet valigvis til at løsvekste reduseres. Ved høy arbeidsledighet vil det være lettere for arbeidsgivere å få tak i ok av kvalifisert arbeidskraft ute at de behøver å øke løigee. Dermed vil bedriftee være midre villige til å gå med på høy løsvekst e det de er dersom arbeidsledighete er lav. Løiger til arbeidstakere er e viktig del av bedriftees kostader. Når løsvekste avtar, iebærer det at disse kostadee ikke øker så raskt. Lavere kostadsvekst fører så til at bedriftee ikke behøver å øke prisee så mye. Midre samlet etterspørsel ka også føre til at bedriftee reduserer sie prismargier, dvs. at de reduserer fortjeeste per vare for å få solgt flere varer. Dermed blir prisvekste lavere, dvs. at iflasjoe reduseres. Det ka ta lag tid før e reteedrig fra Norges Bak får full effekt på iflasjoe, gjere 1 3 år. Virkige på bakees iskudds- og utlåsreter kommer valigvis raskt. Derimot tar det legre tid før e reteedrig slår ut i edret forbruk og edrede ivesteriger, og eda legre tid før dette fører til at løs- og prisvekste foradres. Valutakurskaale Som vi skal se i kapittel x, ka bedrifter og privatpersoer velge hvilke valuta de øsker ha peger plassert i, og hvilke valuta de vil låe i. Hvis rete på orske kroer øker, blir det mer løsomt å ha peger plassert i orske kroer sammeliget med adre valutaer. E orsk eksportbedrift vil kaskje veksle om peger de har i dollar, til orske kroer, slik at de ka få høyere rete. Dermed øker etterspørsele etter orske kroer. Det fører så til at prise på kroe stiger, dvs. at kroekurse styrkes. I este omgag fører sterkere kroekurs til at importprisee reduseres for e gitt europris treger vi jo da færre kroer e før for å kue kjøpe vare. Side importerte varer utgjør e betydelig del av kosumprisidekse, vil lavere importpriser føre til lavere iflasjo i Norge. Sterkere kroekurs vil også føre til at utledigee må betale mer i si valuta for å kjøpe orske produkter, dvs. at orske produkter blir dyrere for dem. Dermed vil orsk eksport bli redusert. Dette vil føre til lavere produksjo og sysselsettig i eksportbedriftee, oe som igje vil føre til høyere arbeidsledighet i økoomie. Dette vil også bidra til lavere iflasjo, som beskrevet ovefor i tilkytig til etterspørselskaale. 3

4 Forvetigskaale Reteedriger ka også påvirke løs- og prisdaelse gjeom forvetigee til de som bestemmer løiger og priser. Dee effekte kalles forvetigskaale. Når fagforeiger og arbeidsgivere forhadler om løstillegg, vil det resultatet de kommer fram til, være avhegig av hvor høy de tror iflasjoe vil bli i løpet av året. Dersom de tror at iflasjoe vil bli høy, blir det ødvedig med høy løsvekst slik at ikke kjøpekrafte til arbeidstakere, dvs. realløe, svekkes. Motsatt vil partee kue bli eige om små tillegg dersom de tror at iflasjoe blir lav, fordi kjøpekrafte da ka øke selv med små løstillegg. Hvis Norges Bak hever rete, vet partee at det valigvis fører til lavere iflasjo. Dermed ka e retehevig bidra til at løsforhadlere blir eige om e lavere løsvekst e det de ellers ville blitt. Lavere løsvekst betyr lavere kostadsvekst for bedriftee, slik at iflasjoe også blir lavere. E reteøkig ka dermed føre til lavere iflasjo ved å påvirke hva løsforhadlere tror eller forveter år det gjelder de framtidige iflasjoe. Det ka imidlertid også være e effekt i motsatt retig hvis høyere rete fører til at arbeidstakere krever kompesasjo i form av større løstillegg. Bedrifter som sjelde edrer prisee, for eksempel de som lager kataloger med produkter og priser, vil også fastsette prisee sie ut fra hva de tror om hvorda adre priser vil øke i tide framover. Hvis de veter lav iflasjo, vil de øke sie ege priser midre e dersom de reger med at iflasjoe blir høy. Lavere forvetet iflasjo vil også iebære at forvetet realrete, dvs. omiell rete mius forvetet iflasjo, øker. Det ka dermed bli mer attraktivt å utsette kosum og ivesteriger, slik at kosum- og ivesterigsetterspørsele reduseres. Figur 9.1 viser hvorda rete virker på iflasjoe gjeom de tre kaalee. Figur 9.1 4

5 IS-RR-PK-modelle I reste av kapitlet vil vi presetere e makroøkoomisk modell for e lukket økoomi med iflasjosmål, og bruke dee til å studere virkige av sjokk og økoomisk politikk. Hesikte er å få e grudigere aalyse av samspillet mellom de setrale mekaismee som bestemmer aktivitetsivået i økoomie. Utgagspuktet for modelle er Keyes-modelle for e lukket økoomi fra kapittel 6. Dee modelle viser hvorda ulike typer etterspørselssjokk bestemmer BNP på kort sikt. Vi ikluderer rete i modelle, slik at det gis rom for virkig av setralbakes styrigsrete. IS-ligige viser hvorda likevektsverdie for BNP fra Keyes-modelle avheger av rete. Deretter utvider vi modelle med Phillipskurve fra kapittel 8, slik at iflasjoe blir e y edoge variabel. IS-ligige og PK-kurve gir til samme e modell IS-PK-modelle som ka brukes til å studere hvorda etterspørselssjokk og setralbakes styrigsrete påvirker BNP og iflasjoe. Vi har dermed et eget modellapparat til å studere hvorda pegepolitikk virker på de to målvariablee for setralbake, iflasjoe og BNP-gapet. Dette modellapparatet ka brukes til å drøfte setralbakes retesettig, og hva som er god pegepolitikk. Hvis ma skal drøfte adre spørsmål e setralbakes retesettig, er det hesiktsmessig å utvide modelle ytterligere. Ved et iflasjosmål vil setralbake gjere ha et relativt fast reaksjosmøster hvis f.eks. e edgag i etterspørsele fører til at BNP faller, vil setralbake valigvis seke rete for å stimulere økoomie. Når ma skal studere virkige av slike sjokk på økoomie, må ma ta hesy til setralbakes reterespos. Derfor vil vi utvide modelle med e tredje ligig, Reteregele (RR-kurve), som viser hvorda setralbakes styrigsrete avheger av adre størrelser i økoomie. Til samme gir de tre ligigee, IS-kurve, RR-kurve og PK-kurve, e makroøkoomisk modell som ka brukes til å drøfte hvorda ulike typer sjokk i økoomie påvirker BNP og iflasjoe, som ikluderer at setralbake bruker rete aktivt i tråd med iflasjosmålet. Side modelle er for e lukket økoomi, får vi ikke tatt med virkiger gjeom eksport og import. Valutakurskaale evt over blir heller ikke med. Fordele er e betydelig foreklig av aalyse. Og side de viktigste sammehegee i økoomie er med, vil de resultater vi fier i e lukket økoomi også ha stor forklarigskraft i e åpe økoomi. 5

6 IS-kurve Keyes-modelle for e lukket økoomi fra kapittel 6 besto av fire ligiger (9.1) Y = C + I + G C e (9.2) C z c1( Y T) c2( i ), der 0 < c 1 < 1 og c 2 > 0, (9.3) I ( e I z by ) 1 b2 i der 0 < b 1 < 1 og b 2 > 0, (9.4) T T z ty der 0 < t < 1 Side vi skal se på virkigee av pegepolitikk, har vi å igje eksplisitt ikludert rete i kosum- og ivesterigsfuksjoee. Fordi vi skal se på setralbakes beslutig om de omielle rete, skriver vi realrete eksplisitt som omiell rete mius forvetet iflasjo, r = i π e. De edogee variablee er Y, C, I og T. Likevektsløsige for Y som vi fat i kapittel 6, er (utvidet med rete-leddee) 1 1 c (1 t) b C T e I e (9.5) Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 1 De ligige blir gjere omtalt som likevekte i varemarkedet, for å skille dette fra likevekte i pegemarkedet, som bestemmer rete. I de videre aalyse vil vi bruke dee ligige som kalles IS-ligige eller IS-kurve (Ivestmet- Savig) for å represetere etterspørselsside i økoomie, dvs. ligig (9.1)-(9.4) fra Keyes-modelle. 2 IS-ligige brukes for å fie hva BNP blir. Hvis vi er iteressert i de adre edogee variablee, C, I og T, må vi sette i likevektsverdie for Y i (9.2)-(9.4). Vi skal å utvide modelle slik at vi ka drøfte rolle til pegepolitikke. Derfor vil vi først se på hvorda e edrig i rete påvirker likevekte i varemarkedet, represetert ved ligig (9.5). Vi ser at de omielle rete igår i to av leddee på høyreside, i kosumetterspørsele og ivesterigsetterspørsele. E økig i det omielle reteivået, Δi > 0, vil føre til høyere avkastig på å spare, samtidig som det blir dyrere å låe. Det vil føre til e reduksjo i både privat kosum og private ivesteriger. Virkige på BNP av e økig i rete, i>0, fier vi ved å bruke regeregele for tilvekstform på (9.5). Vi får (9.6) c b ( c b ) 1 c (1 t) b 1 c (1 t) b 1 c (1 t) b Y i i i Høyreside i (9.6) er egativ side både brøke og i er positive, samtidig som det står et miusteg fora. Det betyr at reteøkige fører til at BNP reduseres. De direkte egative virkige på samlet etterspørsel ved at privat kosum og private ivesteriger reduseres fører til at BNP går ed. Det gir lavere dispoibel itekt for husholdigee, selv om lavere skatteibetaliger demper itektsedgage, slik at de reduserer sitt kosum ytterligere. Dette forsterker edgage i BNP, slik at dispoibel itekt og privat kosum faller eda mer, 2 IS-kurve har sitt av fordi i e lukket økoomi iebærer likevekte i varemarkedet som kjet at samlet sparig (S) er lik samlet ivesterig (I). 6

7 osv. Nedgage i BNP fører også til at ivesterigee reduseres ytterligere. Vi får dermed de valige multiplikatorvirkige, som forsterker de iitiale egative effekte. For seere aalyse er det hesiktsmessig å vise sammehege mellom omiell rete og BNP som følger av ligig (9.5), grafisk, se figur 9.2. Dee sammehege, som kalles ISkurve, viser de kombiasjoer av rete og BNP som gir e likevekt på varemarkedet. ISkurve viser dermed hvorda likevektsivået for BNP avheger av de omielle rete. Hvis rete er høy, vil privat kosum og private realivesteriger være relativt lave, og BNP blir også lav. Ved lavere rete vil privat kosum og realivesteriger øke, slik at BNP blir høyere. IS- kurve er dermed fallede i diagrammet, som illustrert i figur 9.2. Hvis rete er i 1, er BNP lik Y 1. Hvis rete reduseres til i 2, vil BNP øke til Y 2, som illustrert figure. Figur 9.2 IS-kurve Rete, i IS-kurve i 1 i 2 Y 1 Y 2 BNP, Y Figurtekst: IS-kurve viser de kombiasjoer av Y og i som gir likevekt i varemarkedet, gitt ved ligig (9.5). Dersom setralbake setter reteivået i 1, blir likevektsivået for BNP lik Y 1, bestemt ved skjærigspuktet mellom IS-kurve og det fastsatte reteivået. E reduksjo i rete til i 2 fører til at BNP øker til Y 2. I tråd med valig fremstillig teger vi IS-kurve og PK-kurve som krummede, selv om de egetlige er lieære i vår modell med lieære fuksjosformer. IS-kurve ka grovt sett sees på som e fallede etterspørselskurve, tilsvarede etterspørselskurve i et ekelt marked, som f.eks. illustrert for oljemarkedet i kapittel 1. Me i motsetig til e valig etterspørselskurve som avheger av prise på vare, er IS-kurve fallede i realrete. Det skyldes at lavere realrete iebærer at goder i dag blir billigere sammeliget med goder om et år, slik at kosum og ivesterig vil øke. Lavere realrete fører dermed til høyere BNP, i tråd med at IS-kurve er fallede. 7

8 E ae viktig forskjell mellom IS-kurve og e etterspørselskurve for et ekelt-marked, er at IS-kurve represeterer likevekte i hele økoomie, og dermed blir påvirket av multiplikatoreffekte. E reduksjo i rete fører som evt til at goder å blir billigere, slik at kosum og ivesterig øker. Økige i BNP fører til at privat kosum og ivesterig øker ytterligere, oe som forsterker økige i BNP gjeom de valige multiplikatoreffekte. Av ligig (9.6) ser vi at helige på IS-kurve blir påvirket både av hvor følsomme kosum og ivesterig er for e reteedrig (dvs. av koeffisietee c 2 og b 2 ), og av størrelse på multiplikatoreffekte (dvs. av brøke 1/(1-c 1 (1-t)-b 1 ) i (9.6)). Hvorda vil edriger i eksogee variablee påvirke IS-kurve? Det følger direkte av de aalyse som vi gjorde i kapittel 6. Vi fat f.eks. at e eksoge økig i ivesterigee represetert ved Δz I > 0 førte til e økig i BNP. I de aalyse holdt vi rete kostat. Dette iebærer at e eksoge økig i ivesterigee fører til at BNP øker for gitt rete, dvs. et skifte til høyre i IS-kurve. Også adre eksogee edriger som fører til at BNP øker for gitt rete, vil føre til at IS-kurve skifter mot høyre. På matematisk form vil det horisotale skiftet i IS-kurve dersom e eller flere av de viktigste parametere og eksogee variable edres, dvs. ved edriger i z C, z T, π E, z I og G, være gitt ved (vi har lagt til toppskrifte «skift» for å vise at dette er det horisotale skiftet i kurve, og ikke ødvedigvis de edelige edrige i Y, som også avheger av hva som skjer med rete) 1 1 c (1 t) b skift C T e I (9.7) Y z c1 z ( c2 b2 ) z G 1 1 Figur 9.3 Skifte i IS-kurve. Rete, i IS 0 IS 1 i Y 1 Y 2 BNP, Y IS-kurve skifter mot høyre ved edriger i eksogee variable som gir økt BNP for gitt rete, dvs. ved e økig i z C, z I, G eller π E, eller e reduksjo i z T. BNP øker fra Y 1 til Y 2. 8

9 Phillipskurve I kapittel 8 fat vi hvorda iflasjoe er kyttet til utviklige ellers i økoomie gjeom Phillipskurve, vist i ligig (9.8) og illustrert i figur 9.4. (9.8) Y Y z β > 0 Y e Phillipskurve viser hvorda iflasjoe avheger av forvetet iflasjo π e, BNP-gapet (Y- Y )/Y, og adre kostadssjokk z π. Som vist i kapittel 8 iebærer et BNP-gap som er større e ull at arbeidsledighete er lavere e likevektsledighete, slik at løsvekste øker. Økt løsvekst vil gi høyere kostadsvekst for bedrifte, slik at prisvekste også øker. Figur 9.4 Phillipskurve Iflasjo, π Phillipskurve π e Y BNP, Y Ute kostadssjokk, dvs. for z π = 0, er iflasjoe lik forvetet iflasjo, π = π e år BNP er lik potesielt BNP, Y = Y. Hvis BNP er høyere e potesielt BNP, Y> Y, blir iflasjoe høyere e forvetet iflasjo, dvs. π > π e. IS-kurve (9.5) og Phillipskurve (9.8) utgjør til samme e modell IS-PK-modelle som består av to ligiger og to edogee variabler, BNP og iflasjoe, dvs. Y og π. Merk at vi beholder IS-kurve på samme form som tidligere, selv om iflasjoe å er blitt e edoge variabel i modelle. Vi atar dermed at edriger i iflasjoe ikke vil ha oe direkte virkig på samlet etterspørsel. Dette er e rimelig tilærmig, tilsvarede 9

10 argumetasjoe i boks x i kapittel 5. Riktig ok vil høyere iflasjo iebære høyere priser, me høyere priser iebærer at itektee stiger like mye, så det er valigvis ige gru til å rege med oe vesetlig virkig på samlet etterspørsel. Kosum og ivesterig atas å avhege av forvetet realrete, i π e, dvs. omiell rete mius forvetet iflasjo, slik at det ikke er oe direkte virkig av iflasjoe på kosum- og ivesterigsetterspørsele gjeom realrete. Vi atar at forvetet iflasjo, π e, er e eksoge størrelse. E tolkig av dette er at vi har et troverdig iflasjosmål, slik at private aktører hele tide tror at fremtidig iflasjo vil bli lik iflasjosmålet. Derimot vil edriger i faktisk iflasjo, som jo er e edoge variabel i modelle, ha stor betydig ved å påvirke setralbakes retesettig. Pegepolitikk ved iflasjosmål Et fleksibelt iflasjosmål, slik vi har i Norge og mage adre lad, iebærer at setralbake har fått i oppgave å holde iflasjoe lav og stabil, samt å bidra til stabil produksjo. Iflasjosmålet er tallfestet, og i Norge er det 2,5 proset som årlig rate. Målet om stabil produksjo skal forstås som at ma øsker å dempe kojuktursvigigee, dvs. dempe svigigee i BNP rudt sitt potesielle ivå. Hvis BNP er lavere e potesielt BNP, iebærer det tapt produksjo og for høy arbeidsledighet, mes BNP over potesielt BNP ka iebære e risiko for fremtidig ustabilitet og fall i produksjoe. Et fleksibelt iflasjosmål iebærer dermed e todelt målsettig for setralbake Fleksibelt iflasjosmål: lav og stabil iflasjo lik iflasjosmålet, dvs. π = π * stabilt BNP lik potesielt BNP, dvs. Y = Y. Setralbake vil dermed bruke sitt virkemiddel, styrigsrete, med sikte på å å disse to målee. Vi ser fra IS-kurve at setralbake ka påvirke størrelse på BNP ved å styre samlet etterspørsel gjeom retesettige. Fra Phillipskurve ser vi at størrelse på BNP igje vil påvirke iflasjosrate. Setralbake må derfor sette e rete som bidrar til at de to målvariablee π og Y blir ærmest mulig målverdiee π * og Y. Hvis det ikke er mulig å å både iflasjosmålet og BNP-målet, vil setralbake valigvis velge e mellomtig, dvs. slik at ige av målvariablee kommer for lagt ua målverdiee π * og Y. Vi ka å se på hvorda setralbake vil reagere ved ulike typer sjokk som ka itreffe i økoomie. For ekelhets skyld vil vi ata at økoomie i utgagspuktet er setralbakes øskeposisjo, dvs. at iflasjoe er lik iflasjosmålet, og BNP er lik potesielt BNP, som pukt A i figur 9.5. Vi vil se på etterspørselssjokk, dvs. edriger i samlet etterspørsel som fører til et skifte i IS-kurve. Hvis f.eks. husholdigee blir mer optimistiske om fremtide, og dermed øsker å øke sitt kosum, vil vi fage det opp i vår modell ved e økig i kostatleddet i kosumfuksjoe, dvs. at z C > 0. Dette vil føre til at IS-kurve skifter mot høyre, som vist i figur 9.5, og størrelse på det horisotale skiftet vil være gitt ved 10

11 (9.9) skift 1 Y z 1 c (1 t) b 1 1 C Vi ser i figure at hvis setralbake holder rete kostat, kommer økoomie i pukt B, slik at både BNP og iflasjoe blir høyere e setralbakes mål, π * og Y. Setralbake vil derfor heve rete for å dempe økige i iflasjoe og BNP. Hvis setralbake hever rete til i 2, vil BNP øke midre, til Y 2, og iflasjoe øker til π 2 (pukt C). Dermed blir både BNP og iflasjoe ærmere setralbakes målverdier, slik at pukt C er bedre for setralbake e pukt B. Me setralbake ka gjøre det eda bedre e dette. Dersom rete heves til i 3, vil BNP bli lik sitt potesielle ivå (pukt D i det øvre diagrammet), og iflasjoe dermed også lik iflasjosmålet (pukt A i edre diagram). Setralbake ka dermed å begge sie mål ved å velge det riktige ivået på rete. 11

12 Figur 9.5 Positivt etterspørselssjokk skifter IS-kurve mot høyre Rete, i IS 1 IS 2 i 3 D i 2 C i 1 A B Y 2 Y 1 BNP, Y Iflasjo, π PK π 2 π 1 π * = π e A C B Y Y 2 Y 1 BNP, Y Økoomie starter i pukt A, der BNP er lik Y og iflasjoe lik iflasjosmålet π * som igje er lik forvetet iflasjo π e. Så fører et positivt etterspørselssjokk til at IS-kurve skifter mot høyre, fra IS 1 til IS 2. Hvis setralbake holder rete fast, vil BNP øke til Y 1, og iflasjoe øke til π 1 (pukt B). Hvis setralbake hever rete til i 2, vil BNP bare øke til Y 2, og iflasjoe til π 2 (pukt C), slik at Y og π kommer ærmere målverdiee Y og π *, (pukt A). Hvis rete heves til i 3, vil BNP ligge fast på sitt potesielle ivå Y, og iflasjoe blir π *, slik at begge mål ås (pukt D i øverste diagram, og pukt A i ederste). 12

13 Dette er et geerelt resultat i teorie om fleksible iflasjosmål. I e lukket økoomi vil e setralbak med e todelt målsettig som beskrevet over, sette rete med sikte på å fullstedig øytralisere etterspørselssjokk, slik at BNP blir lik potesielt BNP, og iflasjoe lik iflasjosmålet. Årsake til at setralbake ka øytralisere etterspørselssjokk er kyttet til at PK-kurve ligger fast. Setralbake ka styre samlet etterspørsel gjeom sitt valg av reteivå, og bake ka dermed reelt sett velge hvilket som helst pukt på PK-kurve. Når PK-kurve går gjeom puktet for begge målvariablee, (Y, π * ), vil e setralbak som bare bryr seg om disse to målee, åpebart velge dette puktet. I este avsitt skal vi se at setralbaker i praksis gjere tar flere hesy, og at atferde derfor blir oe aerledes e dette teoretiske resultatet. Reteregele Vi ser av figur 9.5 at hvis setralbake skal stabilisere både BNP og iflasjoe, ka det bli ødvedig med store edriger i styrigsrete.. Me setralbaker foretrekker ormalt å edre styrigsrete mer gradvis. E årsak til dette er at setralbake ka være usikker på virkige av e edrig styrigsrete. I vår modell vil dette tilsvare at setralbake er usikker på størrelse på multiplikatore i ligig (9.6), som viser hvor stor effekt e edrig i styrigsrete har på samlet etterspørsel. For å ugå at rete edres for mye, slik at e stor reteedrig seere må reverseres, foretrekker setralbakee å heve rete i midre steg. E ae årsak til at setralbakee øsker å være mer gradvise i si retesettig, er at reteivået har stor betydig for fiasiell stabilitet gjeom virkige på ivestorer, låtakere og verdipapirpriser. Hvis rete heves raskt og mye, vil boliglå og adre lå bli mye dyrere å betale for låtakere, oe som ka skape problemer for dem. Side vi har e statisk modell, ute tidsdimesjo, er det ikke mulig å studere virkigee av mage små edriger i styrigsrete i modelle. Vi vil derimot ata at setralbake edrer styrigsrete midre e det som gir full stabiliserig av samlet etterspørsel. Dermed vil vi få e bra beskrivelse av hvorda e gradvis retesettig vil påvirke BNP og iflasjoe, selv om vi aturligvis ikke får mulighet til å studere utviklige over tid. Et tredje momet er at det i praksis vil være umulig for setralbake å stabilisere økoomie fullstedig dersom et stort etterspørselssjokk itreffer raskt. Som evt uder forklarige på etterspørselskaale, ka det ta flere år før e reteedrig får full virkig. Ved et kraftig etterspørselssjokk vil selv e stor reteedrig i praksis bare kue dempe sjokket, og ikke fullstedig motvirke det. Ret kokret vil vi ata at setralbake følger et fast hadligsmøster i si retesettig, og at dette hadligsmøsteret ka represeteres ved følgede ligig. i * (9.10) Y Y Y 1 2, i z d d 13

14 (9.10) er e atferdsfuksjo for setralbake. De viser at setralbake ormalt vil heve rete hvis iflasjoe stiger i forhold iflasjosmålet, dvs.π- π * stiger, og/eller hvis BNPgapet stiger. Side høyere rete bidrar til lavere iflasjo og lavere BNP, vil dette bidra til at π og Y ærmer seg målee π * og Y. Parametere d 1 og d 2 viser hvor mye vekt setralbake legger på å å heholdsvis iflasjos- og BNP-målet. Hvis d 1 er stor, betyr det at setralbake legger stor vekt på å å målet for iflasjoe, og dermed vil heve rete mye dersom iflasjoe er høyere e iflasjosmålet. Rete er lik kostatleddet z i hvis begge mål er ådd, dvs. at π = π * og Y = Y. Hvis setralbake edrer rete av adre årsaker e edrig i iflasjosmålet eller BNP-gapet, fager vi opp det med edrig i z i. Reteregele i ligig (9.10) ka sees som e variat av e Taylor-regel (se boks 9.1), bortsett fra at vi ikke atar de tallfestede forme som Taylor evte. Styrigsrete til Norges Bak har i de seere år ligget betydelig lavere e e stadard Taylor-regel, me for våre formål er det uasett ikke ødvedig å velge e kokret tallfestig. Boks 9.1 Taylor-regele De amerikaske økoome Joh Taylor viste i e artikkel i 1993 at pegepolitikke i USA kue beskrives bra med e ekel regel for de omielle rete på følgede form: Y Y (9.11) i r d1( *) d2 Y Her er d 1 og d 2 parametere som er større e ull, og som viser hvorda retesettige avheger av hhv. iflasjosgapet, (π-π*), og BNP-gapet, ( Y Y ) / Y. r er et aslag på de øytrale realrete, som ka defieres som det realreteivå som på lag sikt fører til at BNP blir lik sitt potesielle ivå (mer om dette i kapittel x). Fra ligig (9.11) ser vi at hvis både iflasjoe og produksjoe ligger på sie målverdier π* og Y, blir styrigsrete i = r + π, slik at realrete blir lik de øytrale realrete, i - π = r. Taylor-regele sammefaller dermed med reteregele dersom kostatleddet i (9.10) er i z r. Taylor-regele iebærer at setralbake setter rete med sikte på at iflasjoe og BNP-gapet skal bli lik sie målverdier. Hvis iflasjoe er høyere e iflasjosmålet, sier regele at setralbake setter e høyere rete. Høyere rete fører til redusert samlet etterspørsel og dermed redusert BNP, slik at arbeidsledighete stiger, og løs- og prisvekste går ed mot målet. Tilsvarede skal rete heves i e høykojuktur der BNP ligger over sitt potesielle ivå. Taylor atok at de øytrale realrete og iflasjosmålet kue settes til 2 proset hver, og at de to koeffisietee d 1 og d 2 kue settes lik 0,5. De tallfestede Taylor-regele blir da Y Y (9.12) i 0, 02 0,5( 0, 02) 0,5. Y som ka omskrives til Y Y (9.13) i 0, 01 1,5 0,5. Y Vi ser at i de tallfestede Taylor-regele er koeffisiete fora iflasjoe lik 1,5, slik at hvis iflasjoe 14 øker med 1 prosetpoeg, fører det til at omiell rete øker med 1,5 prosetpoeg. Side omiell rete øker mer e iflasjoe, betyr dette at realrete også øker, og det er dee økige i realrete som dermed skal bidra til at iflasjoe reduseres ed mot målet.

15 Det er ige setralbak i verde som følger Taylor-regele eller adre tilsvarede ekle reteregler. Ideelt sett bør setralbakes retesettig ikke bare avhege av hva som skjer med iflasjoe og BNP-gapet, me også avhege av årsake til edrigee, dvs. hvilke sjokk som har skjedd.. E optimal reteregel vil derfor være betydelig mer komplisert e Taylor-regele. Taylor-regele er likevel mye brukt som e beskrivelse av pegepolitikke ved et iflasjosmål. E årsak til dette er at Taylor-regele er eklere e mer kompliserte og «optimale» regler, oe som ikke mist er viktig i avedelser der ma er iteressert i hva som skjer i økoomie samlet sett, og ikke bare kosetrert om hva som vil være riktig pegepolitikk. E ae årsak er at det i praksis ofte vil være vaskelig for setralbake å vite hva som er årsake til at iflasjoe og produksjoe edres, og dermed vaskelig for setralbake å ta ordetlig hesy til e slik årsak i si retesettig. Som evt ovefor øsker setralbake også å gå gradvis frem ved edriger i rete. E ekel reteregel som Taylor-regele ka dermed være e god beskrivelse av valig hadligsmøster for e setralbak som fører pegepolitikk uder usikkerhet om hvilke sjokk som påvirker økoomie. I modelle edefor vil vi som evt ata at setralbake er kjet med hvilke sjokk som skjer, me bruk av e reteregel ka sees som e måte å redusere kosekvesee av de urealistiske forutsetige om at setralbake har full iformasjo. IS-RR-PK- modelle Modelle består å av tre ligiger, som er IS-kurve (9.5), Phillipskurve (9.8), og ligig (9.10) som viser setralbakes retesettig. Det er tre edogee variabler i modelle, Y, π, og de omielle rete i. Det at rete er edoge betyr at vi ikluderer setralbakes valige reaksjosmøster i modelle. Side det er tre ligiger og tre edogee variabler, er modelle determiert etter telleregele. Dersom vi er iteressert i C, I og T, ka vi fie verdiee på disse variablee ved å bruke (9.2)-(9.4), år Y, i og π er bestemt. Side det er tre ligiger og tre edogee variabler, må vi i utgagspuktet bruke to diagrammer samtidig dersom vi skal løse modelle. Derfor vil vi omskrive modelle slik at vi ka løse modelle for to av variablee først. Dermed ka vi aalysere modelle i ett diagram og fie løsige for to av variablee, for deretter å bruke løsige vi har fuet i det adre diagrammet. Vi setter derfor i for iflasjoe ved å bruke Phillipskurve (9.8) i reteregele (9.10), og får (9.14) i * i z d1 d2 Y Y Y Y Y Y Y Y Y i e * i z d1 z d 2 e * d1 i z d1 z d1 d2 Y Y Y 15

16 Vi har dermed skrevet reteregele på e form slik at iflasjoe ikke leger er ikludert som e eksplisitt variabel, me er blitt erstattet med de variablee som bestemmer iflasjoe gjeom Phillipskurve. Dermed ka vi aalysere hele modelle i ett diagram med to variabler, BNP og rete. Ligig (9.14) viser at hvis forvetet iflasjo π e overstiger iflasjosmålet π *, eller hvis det itreffer et kostadssjokk z π > 0, blir rete høyere, fordi iflasjoe øker i forhold til iflasjosmålet. Vi ser også at e økig i BNP som gir større BNP-gap, fører til høyere rete gjeom to kaaler, både direkte ved at setralbake styrer etter BNP-gapet, represetert ved parametere d 2, og idirekte ved at økt BNP-gap fører til høyere iflasjo, og setralbake svarer ved å heve rete, represetert ved produktet βd 1. I et (Y,i)-diagram blir reteregele (9.14) e stigede kurve, der økt Y fører til høyere rete, se figur 9.6. Vi vil kalle de for RR-kurve. IS- og RR-kurve utgjør til samme e delmodell som består av to ligiger og to edogee variabler, Y og i. Skjærigspuktet mellom de to kurvee bestemmer likevekte i hele økoomie, ved å gi verdiee på Y og i som gjør at ligig (9.5) og (9.14) er oppfylt samtidig. Når vi har fuet Y og i, ka vi fie løsige for iflasjoe, π, ved å sette i for Y i Phillipskurve (9.8). Hesikte med å la de omielle rete være e edoge variabel, er som evt å se hvorda økoomie fugerer år setralbake følger sitt faste reaksjosmøster, gitt ved reteregele. Hvilket reaksjosmøster setralbake følger avheger av parametere i reteregele, dvs. z i, d 1 og d 2. Helige på RR-kurve viser hvor mye setralbake hever rete dersom BNP øker. Vi fier et uttrykk for dette ved å ta (9.14) på tilvekstform, ved e økig i BNP på Y. Edrige i rete blir da i= (d 1 β+d 2 ) Y/Y. E bratt kurve iebærer at setralbake hever rete kraftig dersom BNP-gapet øker, ete fordi setralbake reagerer kraftig på høyere iflasjo (hvis d 1 β er stor), eller hvis setralbake reagerer på økige i BNP i seg selv (hvis parametere d 2 er stor). 16

17 Figur 9.6 Likevekt i IS-RR-PK-modelle Rete, i IS-kurve RR (Reteregel) i 1 Y 1 BNP, Y Setralbakes reteregel iebærer at rete blir e voksede fuksjo av BNP, som vist ved kurve merket RR. Stigigstallet for RR-kurve er lik (βd 1 + d 2 )/Y, og kurve er brattere, jo større parametere i tellere er. Likevekte i økoomie blir i skjærigspuktet mellom IS-kurve og RR-kurve, dvs. Y 1 og i 1. Iflasjoe fier vi ved å sette i for likevektsløsige for BNP, Y 1, i Phillipskurve, se figur 9.7. I dette tilfellet har vi teget i at BNP blir oe høyere e det potesielle ivået, Y 1 > Y, slik iflasjoe også blir oe høyere e forvetet iflasjo, π 1 > π e. 17

18 Figur 9.7 Iflasjoe i likevekt Iflasjo, π Phillipskurve π 1 π e Y Y 1 BNP, Y Når BNP er over potesielt ivå, Y 1 > Y, blir iflasjoe høyere e forvetet iflasjo, π 1 > π e, så lege det ikke er oe kostadssjokk, dvs. z π = 0. 18

19 Økt optimisme gir økt kosum og økte ivesteriger Vi skal drøfte modelle ved hjelp av IS-RR-diagrammet. Dette er eklere e å løse modelle aalytisk, og det er lettere å få fram de økoomiske tolkige. Til gjegjeld ka e ikke tallfeste virkigee. For ekelhets skyld atar vi at setralbakes målsettig er oppfylt i utgagspuktet, dvs at iflasjoe er lik iflasjosmålet, og BNP lik sitt potesielle ivå. IS-kurve viser likevekte i varemarkedet, basert på ligig (9.5), som gir Y som e fuksjo av rete, i. Edriger i adre høyreside-variabler i (9.5) e rete vil føre til et skifte i ISkurve. Hvis private aktører av e eller ae gru, god eller dårlig, blir mer optimistiske om fremtide, slik at z C og z I øker, vil IS-kurve skifte mot høyre, som illustrert i figur 9.8. Edrige i Y for gitt rete, dvs. det horisotale skiftet i IS-kurve, vil være gitt ved 1 1 c (1 t) b skift C I (9.15) Y z z 1 1 Dersom rete holdes fast, vil de økte etterspørsele føre til e betydelig økig i BNP, til Y 3. De økoomiske mekaismee er som tidligere: Økt etterspørsel gir økt BNP, og dermed økte itekter til private husholdiger. Det fører til at husholdigee øker sitt kosum, slik at etterspørselsøkige forsterkes. Dette gir e ytterligere økig i privat dispoibel itekt, slik at kosumetterspørsele øker på ytt, osv. Økt BNP fører også til økte ivesteriger, som igje bidrar til økt BNP, osv. Multiplikatorvirkige forsterker dermed de iitiale økige i etterspørsele. Setralbake vil imidlertid heve rete for å dempe økige i BNP, og dermed også motvirke økige i iflasjoe, i tråd med reteregele. Høyere rete demper økige i både kosumet og ivesterigee, slik at BNP bare øker til Y 2. Som vist i figur 9.8 fører skiftet i IS-kurve til at både BNP og rete øker. Merk at Y skift i (9.15) som toppskrifte sier viser det horisotale skiftet i IS-kurve, fra Y til Y 3, mes de edelige edrige i Y, fra Y til Y 2, vil være midre. For å fie virkige på de adre edogee variablee i modelle, dvs. privat kosum, private ivesteriger og ettoskattebeløpet. må vi sette edrigee i de eksogee variablee z C og z I, samt edrigee i Y og i, i i ligig (9.2)-(9.4). For å fie virkige på iflasjoe, setter vi i løsige for BNP, Y 2, i Phillipskurve, se figur

20 Figur 9.8 Økt optimisme gir høyere BNP og høyere reteivå. Rete, i IS 1 IS 2 RR (Rete-regel) i 2 i 1 A C B Y Y 2 Y 3 BNP, Y Et positivt etterspørselssjokk skifter IS-kurve mot høyre. Ved uedret rete ville økoomie gått fra pukt A til B, og BNP økt fra Y til Y 3. Økige i BNP fører til at setralbake hever rete til i 2, i tråd med reteregele. Ny likevekt blir i pukt C, og BNP blir lik Y 2. Figur 9.9 Økt BNP gir høyere iflasjo Iflasjo, π Phillipskurve π 2 π e Y Y 2 BNP, Y Når BNP stiger fra Y til Y 2, stiger iflasjoe fra π e til π 2. 20

21 Fiaspolitikk Vi ka også bruke modelle til å se på virkigee av fiaspolitikk. Ata at mydighetee øsker å kutte offetlige utgifter, f.eks. fordi ma er bekymret for at de offetlige gjelde blir for høy. Hvis ma kutter i offetlig bruk av varer og tjeester vil dette fages opp ved e reduksjo i G, ΔG <0, mes e reduksjo i trygder og subsidier vil føre til e økig i ettoskattee T, Δz T > 0. I begge tilfeller vil IS-kurve skifte mot vestre, som illustrert i figur Figur 9.10 Strammere fiaspolitikk gir lavere BNP og lavere rete. Rete, i IS 2 IS 1 RR i 1 i 2 B C A Y 3 Y 2 Y BNP, Y Et kutt i offetlige utgifter skifter IS-kurve mot vestre. Ved uedret rete ville økoomie beveget seg fra A til B, og BNP ville falt fra Y til Y 3. Reduksjoe i BNP fører imidlertid til at setralbake seker rete til i 2, slik at edgage i BNP dempes. BNP blir lik Y 2. Ny likevekt blir i pukt C. Vi ser at strammere fiaspolitikk fører til redusert BNP fordi samlet etterspørsel reduseres. Nedgage i BNP blir likevel dempet fordi setralbake reagerer med å seke rete, oe som isolert sett vil bidra til økt privat kosum og økte private ivesteriger. Setralbakes reterespos demper dermed de egative virkigee på realøkoomie av strammere fiaspolitikk. Vi ser også at størrelse på edrige i BNP avheger av helige på RRkurve. Jo sterkere reterespose er, dvs. jo større βd 1 + d 2 er, desto brattere er RR-kurve, og desto midre virkig blir det av fiaspolitikke på BNP. I ekstremtilfellet der RRkurve er loddrett, vil strammere fiaspolitikk ikke påvirke BNP, fordi setralbake vil svare med å seke rete så mye at BNP ikke reduseres. 21

22 Aalyse av ekspasiv fiaspolitikk gjeom økte offetlige utgifter eller reduserte skatter og avgifter ka gjøres på samme måte. Dette vil føre til at IS-kurve skifter mot høyre, og vi ser fra figure at dette vil bli møtt med høyere rete fra setralbake, som vil dempe oppgage i økoomie. Virkige på iflasjoe fier vi ved å sette i løsige for BNP i Phillipskurve, som i figur 9.9 overfor, og vi fier da at hvis BNP reduseres, vil det også gi lavere iflasjo. Samspillet med pegepolitikke demper dermed virkige av fiaspolitikke, sammeliget med hva vi fat i Keyes-modelle i kapittel 6, der rete var eksoge. Virkige på BNP og sysselsettig blir dempet, fordi rete edres for å motvirke at iflasjoe og BNP kommer for lagt fra sie målverdier. Dette betyr at ekspasiv fiaspolitikk blir et midre effektivt virkemiddel for å øke sysselsettige, fordi ma må rege med at det blir motvirket ved strammere pegepolitikk. Me valigvis vil det heller ikke være oe sterk gru til å bruke ekspasiv fiaspolitikk for å stimulere sysselsettige, fordi pegepolitikke uasett tar sikte på å få BNP opp til sitt potesielle ivå. For orsk virkelighet iebærer samspillet mellom pege- og fiaspolitikke f.eks. at hvis regjerige øsker å bruke mer oljepeger over statsbudsjettet, og dermed føre e mer ekspasiv fiaspolitikk, må vi rege med at dette iebærer e høyere rete fra Norges Bak e vi ellers ville hatt. Tilsvarede betyr samspillet at de egative virkigee av fiaspolitiske istramiger blir dempet, fordi setralbake seker rete hvis økoomie svekkes. Det ka dermed bli lettere å rette opp svake statsfiaser i et lad med et velfugerede fleksibelt iflasjosmål, e det vil være i et lad som er medlem av e pegeuio (som euro-samarbeidet) eller som har fast valutakurs, der rete ikke brukes på dee måte (se kapittel x). Kostadssjokk Hvis iflasjoe øker av adre årsaker, f.eks. at råvareprisee øker, fager vi opp dette i vår modell gjeom et kostadssjokk i Phillipskurve, dvs. at z π øker. Vi atar for ekelhets skyld at økoomie i utgagspuktet er i setralbakes idealsituasjo, der både iflasjoe og forvetet iflasjo er lik iflasjosmålet, og BNP er lik potesielt BNP. Så itreffer et kostadssjokk, og Phillipskurve skifter opp med π skift = z π > 0, fra PK 1 til PK 2, som vist i figur La oss å e kort stud glemme reteregele, og istedefor se på setralbakes valgmuligheter med utgagspukt i de to målsettigee ved et fleksibelt iflasjosmål, dvs. at iflasjoe er lik målet, og at BNP er lik potesielt BNP. Side Phillipskurve skifter ved et kostadssjokk, er det som vist i figure ikke mulig for setralbake å realisere begge mål samtidig. Hvis setralbake setter rete slik at BNP er uedret lik Y, vil kostadssjokket føre til at iflasjoe øker til π 2 (pukt B i figure). Hvis derimot setralbake hever rete tilstrekkelig til at iflasjoe blir lik målet, må BNP reduseres til Y 2 (pukt C). Setralbake må derfor prioritere mellom de to målee. Lav rete 22

23 for å realisere BNP-målet fører til at iflasjoe blir for høy, mes høy rete for å å iflasjosmålet gir for lavt BNP. Et mellomliggede reteivå vil føre til at økoomie kommer på et pukt på de ye Phillipskurve mellom C og B, dvs. der vi både har for høy iflasjo og for lavt BNP, me der begge målavvikee er midre e de vil være dersom det adre målet prioriteres, dvs i pukt B eller pukt C. Figur 9.11 Kostadssjokk: setralbake må velge mellom økt iflasjo eller redusert BNP Iflasjo, π PK 2 PK 1 π 2 π e =π* C B A Y 2 Y BNP, Y Kostadssjokket fører til at Phillipskurve skifter opp fra PK 1 til PK 2. Gjeom valg av styrigsrete ka setralbake velge tilpasig hvor som helst på de ye Phillipskurve. Hvis setralbake setter rete med sikte på å forhidre at BNP reduseres, vil iflasjoe øke til π 2 (fra pukt A til B). Hvis derimot setralbake hever rete for å forhidre at iflasjoe øker, vil BNP reduseres til Y 2 (pukt C). Mellomliggede reteivå gir tilpasig på Phillipskurve mellom pukt B og C. Reteregele viser hvorda setralbake velger mellom hesyet til å å iflasjosmålet, og hesyet til å stabilisere BNP. La oss derfor igje la setralbakes atferd bli bestemt av reteregele, og bruke (Y,i)-diagrammet til å aalysere hva utfallet blir. Fra reteregele (9.14) ser vi at et kostadssjokk vil føre til at setralbake setter e høyere rete. E slik økig i rete som ikke er kyttet til økt BNP, vil føre til at RR-kurve skifter opp i diagrammet, som vist i figur 9.12, der størrelse på det vertikale skiftet er i skift = i 3 i 1 = d 1 z π. Skiftet i RR-kurve blir dermed større, desto større kostadssjokket er, og desto 23

24 sterkere setralbake reagerer på økt iflasjo, dvs. desto større parametere d 1 er. E setralbak som legger stor vekt på å forhidre høy iflasjo, vil ha e stor verdi på parametere d 1 i si reteregel, slik at RR-kurve skifter mye opp. Ny likevekt blir i skjærigspuktet mellom IS-kurve og RR-kurve, i pukt D. Setralbake setter rete lik i 4, og BNP blir lik Y 4. Setralbake hever dermed rete midre e størrelse på skiftet i RR-kurve, fordi de høyere rete iebærer at BNP reduseres. Figur 9.12 Kostadssjokk gir lavere BNP og høyere rete. Rete, i IS RR 2 RR 1 i 3 i 4 i 1 D A Y 4 Y BNP, Y Kostadssjokk som gir økt iflasjo fører til at RR-kurve skifter opp. Det vertikale skiftet er gitt ved i skift = i 3 -i 1 = d 1 z π. Jo større vekt setralbake legger på å å målet for iflasjoe, desto større verdi har parametere d 1, og desto mer skifter RR-kurve opp. Ny likevekt blir i skjærigspuktet mellom y RR-kurve og IS-kurve, pukt D. Reduksjoe i BNP fører til at setralbake hever rete oe midre e kostadssjokket isolert sett ville iebåret. Rete blir i 4 og BNP faller fra Y til Y 4. For å fie iflasjoe, setter vi i likevektsverdie for BNP, Y 4, i diagrammet med Phillipskurve, og fier at iflasjoe blir π 4, pukt D, se figur

25 Figur 9.13 Kostadssjokk: Økt rete demper økige i iflasjoe Iflasjo, π PK 2 PK 1 π 2 4 π e C D B A Y 4 Y BNP, Y Kostadssjokket fører til at Phillipskurve skifter opp fra PK 1 til PK 2. Med kostat BNP ville iflasjoe økt til π 2 (fra pukt A til B), me høyere rete fører til at BNP reduseres, og iflasjoe øker bare til π 4 (pukt D). BOKS 9.2 Aalyse i IS-RR-PK-modelle IS-RR-PK-modelle består av tre ligiger i tre edogee variabler, Y, i og π. IS-kurve viser hvorda Y avheger av rete i, og av eksogee variabler og parametere. (9.5) 1 C T e I e Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 c (1 t) b 1 1 RR-kurve viser hvorda setralbakes retesettig, i, avheger av Y og av eksogee variabler og parametere. e Y Y Y i * (9.14) i z d d z d d Phillipskurve viser hvorda iflasjoe avheger av Y og av eksogee variabler og parametere. (9.8) Y Y z Y e 25

26 Vi bruker IS-RR-PK-modelle til å fie virkige på de edogee variablee Y, i og π av edriger i eksogee variabler og parametere, dvs. av z C, z T, z I, G, π e, z i, og z π. Bruke ka oppsummeres i tre pukter. 1) Vi fier hvilke eller hvilke av de tre kurvee som skifter, ved å ta ligigee på edrigsform, der vi tar hesy til de eller de parametere og eksogee variabler som edres 2) Vi fier løsige for Y og i ved skjærigspuktet mellom IS- og RR-kurve. 3) Vi setter løsige for Y som vi fat uder 2) i i Phillipskurve, og fier så løsige for π. Som e illustrasjo, ata at forvetet iflasjo øker, π e > 0. Det fører til at alle de tre kurvee skifter: IS-kurve: 1 c b Y c b 0 (9.16) 2 2 RR-kurve: skift e e e c1(1 t) b1 1 c1(1 t) b1 (9.17) skift e i d1 0 Phillipskurve: skift e (9.18) 0 Vi får dermed at IS-kurve skifter til høyre (side Y skift > 0), fordi e økig i forvetet iflasjo iebærer lavere realrete, slik at kosum- og ivesterigsetterspørsele øker, RRkurve skifter opp fordi setralbake vil motvirke økige i iflasjoe som følger av økt forvetet iflasjo ( i skift > 0) og Phillipskurve skifter opp fordi økt forvetet iflasjo fører til økt løsvekst og dermed til høyere prisvekst ( π skift > 0). I oppgave 9.4 blir du bedt om å fie hva virkige på de edogee variablee Y, i og π blir. 26

27 Hva har du lært? I Norge er lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, fastsatt av regjerige til e årlig iflasjosrate som er ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake ikke bare skal fokusere på iflasjoe, me skal også forsøke å stabilisere produksjoe og sysselsettige. Også mage adre lad, som Sverige, Storbritaia og USA, har et fleksibelt iflasjosmål for pegepolitikke. Norges Baks styrigsrete, dvs. de rete valig baker får på sie iskudd i Norges Bak, er det viktigste virkemidlet i pegepolitikke. Styrigsrete er retigsgivede for markedsretee i økoomie, gjeom å påvirke pegemarkedsrete. E økig i styrigsrete påvirker økoomie gjeom tre kaaler, som er etterspørselskaale, valutakurskaale og forvetigskaale. Etterspørselskaale er hvorda økt rete fører til redusert kosum- og ivesterigsetterspørsel, som igje fører til redusert BNP og redusert sysselsettig, og dermed til lavere løs- og prisvekst. Valutakurskaale er hvorda økt rete fører til økt etterspørsel etter orske kroer, og dermed sterkere kroekurs, oe som igje fører til lavere importpriser, lavere iflasjo, og svakere kokurraseeve, slik at BNP faller. Forvetigskaale er hvorda høyere rete fører til at aktøree forveter lavere løs- og prisvekst, oe som igje fører til at pris- og løssettere øsker å heve løiger og priser midre, slik at iflasjoe reduseres. Lavere forvetet iflasjo fører også til høyere forvetet realrete, slik at privat kosum og private ivesteriger ka reduseres. IS-kurve viser likevekte i varemarkedet, som er de kombiasjoer av rete og BNP der samlet tilbud er lik samlet etterspørsel i Keyes-modelle fra kapittel 6 IS-kurve er fallede i et (Y,i)-diagram, fordi økt rete fører til lavere kosum og lavere ivesteriger, slik at BNP reduseres. IS-kurve skifter til høyre dersom samlet etterspørsel øker, dvs. ved edriger i eksogee variabler eller parametere som gir økt BNP for gitt rete. I teorie bør e setralbak med fleksibelt iflasjosmål, og som bare legger vekt på iflasjoe og BNP-gapet, justere rete med sikte på å fullstedig øytralisere etterspørselssjokk. Dermed vil verke BNP eller iflasjoe øke utover si målverdi. I praksis foretrekker setralbakee valigvis å edre rete mer gradvis, bl.a. for å dempe virkigee på fiasielle markeder, oe vi forsøker å fage opp med reteregele.. RR-kurve (reteregel) viser setralbakes valige hadligsmøster ved et iflasjosmål for pegepolitikke. Setralbake setter høyere rete jo høyere iflasjoe er, og jo høyere BNP er. Dermed er RR-kurve er stigede i et (Y,i)-diagram. Likevekte i modelle blir gitt ved skjærigspuktet mellom IS- og RR-kurvee. Likevekte bestemmer til samme BNP og omiell rete som fuksjoer av de eksogee variablee og parametere i IS- og RR-kurve. 27

28 Hvis samlet etterspørsel stiger, slik at IS-kurve skifter til høyre, vil høyere BNP føre til at setralbake hever rete, i tråd med reteregele. Ny likevekt iebærer høyere BNP, høyere rete og høyere iflasjo. Jo mer setralbake hever rete, desto midre blir økige i BNP og i iflasjoe. Tilsvarede vil setralbake seke rete dersom samlet etterspørsel reduseres, dvs at IS-kurve skifter mot vestre, oe som vil dempe edgage i BNP. Setralbakes retesettig vil dermed dempe svigiger i BNP år det skjer edriger i samlet etterspørsel, represetert ved horisotale skifter i IS-kurve. Ved kostadssjokk vil setralbake edre rete for å stabilisere iflasjoe: høyere kostader som fører til høyere iflasjo vil bli motvirket med høyere rete. Reteøkige vil føre til lavere BNP som demper økige i iflasjoe. Ved kostadssjokk er det ikke mulig for setralbake å realisere både iflasjosmålet og BNP-målet: Lav rete for å realisere BNP-målet fører til at iflasjoe blir for høy, mes høy rete for å å iflasjosmålet gir for lavt BNP. Setralbake må derfor prioritere mellom de to målee. Litteratur De tradisjoelle fremstillige av pegepolitikk, der bruker pegemegde som sitt styrigsistrumet, bruker valigvis de såkalte IS-LM-modelle. IS-kurve er de samme som i vår modell, mes LM-kurve tilsvarer RR-kurve. LM står for liquidity-moey, og viser likevekte i pegemarkedet. Romer (1999, 2013) og Carli og Soskice ((2015) argumeterer også for at lærebøker bør ta utgagspukt i setralbakes retesettig. Fremstillige her liger mest på de såkalte «three equatio model» i Carli og Soskice. Carli,W. og D. Soskice (2015). Macroecoomics: Istitutios, istability ad the fiacial system. Oxford Uiversity Press. Romer, P. (1999, 2013) Short ru fluctuatios, Taylor, Joh B. (1993). Discretio versus policy rules i practice. Caregie-Rochester Series o Public Policy, 39,