Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Transkript

1 Nye læreplaner l i naturfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1

2 Oversikt Hvorfor? Føringer Utfordringer Våre forslag Departementets forslag Innspill 2

3 HVORFOR? 3

4 DERFOR TRENGER VI NYE LÆREPLANER Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn økte krav til skolene som lærende l organisasjoner behov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter i skolen Når r kunnskapstilfanget i samfunnet øker, kan ikke grunnopplæringen ringen forventes å dekke alle temaer og fagområder skolen som et sted der vi tilegner oss grunnleggende ferdigheter, kunnskap, arbeidsmåter og læringsviljel Ref: Clemet: nytt.skolenettet.no/templates/news.aspx?id=9288&scope=scopel aerans 4

5 DERFOR TRENGER VI NYE LÆREPLANER to hovedområder der for forbedring av dagens læreplaner at visse sider ved innholdet bør b r prioriteres og gis større oppmerksomhet. dagens læreplaner l er for detaljerte, og at de bør r bli klarere og mindre omfattende 5

6 FØRINGER 6

7 Føringer påp de nye læreplanenel Kompetanser Evaluerbart Grunnleggende ferdigheter Teknologi og design inn Kortfattet (less is more?) Tydelig og klart Kunne brukes i dialog med elever, foreldre m.m. Struktur 7

8 1NA førf Kompetansebegrepet Elevene skal kjenne til strålingskilder i vårt v miljø, 1NA nån Elevene skal kunne forklare hovedkjennetegn påp ulike typer ioniserende stråling 8

9 Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene som skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy 9

10 å kunne uttrykke seg muntlig Utdrag: Det sentrale i en opplæringssammenheng er å lære elevene å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, I noen faglige sammenhenger er presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, i andre sammenhenger står r den muntlige fortellingen eller opplesingen sentralt. -> > Kunne delta med naturvitenskapelige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker? 10

11 å kunne lese tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster - fra dikt sås vel som fra rutetabeller. Leseferdighet er en grunnleggende ferdighet i alle fag, noe som betyr at lærere l i alle fag og på alle trinn måm tydeliggjøre hvordan aktuelle fagtekster bør b r leses. -> > Kunne lese naturfaglige tekster/sjangre sjangre som forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger? 11

12 å kunne uttrykke seg skriftlig I skriftlig meningsskaping kommuniserer vi for ulike formål l i ulike situasjoner Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag -> > Kunne uttrykke seg skriftlig i naturfaglige sjangre: : Forklaring, rapport og utredning? 12

13 å kunne regne Grunnleggende regneferdigheter har mange sider og omhandler det å kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> > Beregne påp grunnlag av matematisk formulerte modeller, men også modellbegrepet og grafisk representasjon? 13

14 å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. Elevene skal settes i stand til å søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> > Ikke verktøy y / arbeidsmåter men -> > Kunne søke s opp naturfaglig informasjon og vurdere påliteligheten p kritisk? 14

15 Kompetansemål verb Grunnleggende ferdigheter i faget Eks. Bærekraftig B utvikling Vårt forslag Greie ut om, anvende, planlegge, gjennomføre, identifisere, vurdere, beskrive, Høringsutkast Forklare, vurdere, beskrive 15

16 Struktur Formål l med faget Fagets struktur Hovedområder der Trinn kompetansemål l påp 4., 7., 10, 11., 12. og 13. trinn Timetall Kompetansemål 16

17 UTFORDRINGER 17

18 Utfordring: Teknologi og design Kultur for læring, kap 4. Departementet mener at å legge teknologi og design inn i de ordinære re fagene vil være v et bidrag til å fremheve fagenes praktiske forankring og nytteverdi. Teknologi og design som eget fag eller Learning by doing i naturfag? 18

19 Utfordring: Tydelig og mindre detaljert De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer er. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3 19

20 Klart eller kortfattet? 15. januar gjøre greie for stråling fra sola og hva som er grunnlaget for denne strålingen (fusjon), forklare hvilken funksjon ozonlaget har i atmosfæren, årsaken til svekket ozonlag og hvorfor soling både b kan være v helsebringende og skadelig Høringsutkastet forklare stråling fra sola og ozonlagets funksjon i atmosfæren Bra for PISA og TIMMS prestasjoner? Less is more? Åpent for fordypning? Åpent for fortolkning? 20

21 Utfordring: Evaluerbarhet Kultur for læring En forutsetning [for å fortsette med standardbasert vurdering] er at målene m i læreplanene l er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering. (s39) forklare hvordan nordlys oppstår Eksamensoppgave eller læreplanml replanmål? l? kritisk vurdere informasjon om genteknologi Åpne og virkelighetsnære re oppgaver i nasjonale prøver? 21

22 Utfordring: Praktiske arbeidsmåter avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3 Ønskelig å vektlegge praktisk arbeid? Bevare fagets praktiske profil Tydeligere påp målsettinger med praktisk arbeid Økonomi til utstyr? 22

23 Utfordring: Kunnskaper om natur- vitenskap elevene møter m i samfunnet Kunnskaper om naturvitenskaplig metode Allmenndannende Ekspertuenighet i kontroverser Lese forskningsrapporter med forståelse Dynamiske aspektet ved vitenskap Både foreløpige modeller og pålitelig p kunnskap 23

24 Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplanerl 25% av læringsml ringsmål l og av karakteren Eks: Key stage 4 ( år) Knowledge,, skills and understanding Ideas and evidence in science 1) Pupils should be taught: how scientific ideas are presented, evaluated and disseminated [for example,, by publication, review by other scientists] how scientific controversies can arise from different ways of interpreting empirical evidence [for example, Darwin's theory of evolution] 24

25 Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplanerl 1) Pupils should be taught: ways in which scientific work may be affected by the contexts in which it takes place [for example, social, historical,, moral, spiritual], and how these contexts may affect whether or not ideas are accepted to consider the power and limitations of science in addressing industrial, social and environmental questions, including the kinds of questions science can and cannot answer, uncertainties in scientific knowledge,, and the ethical issues involved. 25

26 Naturvitenskapenes kjennetegn i På Internett Engelske læreplanerl

27 Utfordring: Rekruttering Aktuell eller historisk naturvitenskap? Inkludere aktuell forskning, ekspertuenighet? Vitenskapshistorie? Kontekstualisere, personifisere Eksemplifisere at vitenskap innebærer kreativitet, konstruksjon av modeller, utprøving og diskusjon Hva er elever interessert i? Ikke det hverdagslige? Gjerne forskningsfront? Tradisjonell kunnskap om naturen Respektere kulturer og lokal kunnskap 27

28 Utfordring: Holdningsmål Kultur for læringl Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro påp fremtiden. (kap( kap.. 4.2) 28

29 Utfordring: Holdningsmål Naturvitenskap verdifullt og viktig? Friluftsliv og naturglede? Bærekraftig utvikling samt risikovurdering? Kunnskapsbasert holdningsendring? Dikutere etiske utfordringer? Holdningsmål l bare indirekte mellom linjene? For eksempel ENØK? 29

30 Eks 1: Presisjon og holdningsmål Naturfag grunnkurs greie ut om (forklare( forklare) føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig b utvikling og anvende dem i diskusjoner om lokale og globale (i( i forhold til) miljøutfordringer og i forhold til urfolk identifisere (vurdere( vurdere) miljøaspekt ved forbruksvalg og energibruk og vurdere argumenter knyttet til kjøp, bruk, avfall og gjenbruk av noen vanlige forbruksvarer 30

31 Utfordring: Andre Bedre balanse mellom biologi, fysikk og kjemi og humanbiologi Geofagene: : Noe med, men eget programfag? Allmenndannede vs. Studieforberedende Nye emner vs. LærekompetanseL Ikke relevant? Skal alt kunne stå i læreboken? l 31

32 VÅRE FORSLAG 32

33 Våre vyer for Naturfag grunnkurs 5t kurs Studieinspirerende 2t kurs HMS, måling m og yrkesrettet 33

34 Studieinspirerende 5t kurs Fem obligatoriske målomrm lområder Velge tre av et seks valgbare målomrm lområder Dra veksler påp læres kompetanser og engasjement Kunne velge målomrm lområder egne elever er interessert i La skolene fåf profilere seg faglig 34

35 Studieinspirerende 5t kurs Fellesemner Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet Bærekraftig utvikling Radioaktivitet og stråling Batterier og brenselceller Bioteknologi 35

36 Studieinspirerende 5t kurs Valgfrie emner Vannkvalitet Økologi og naturforvaltning Fysikken i musikken Utforskning av verdensrommet * Kosthold og ernæringsfysiologi ringsfysiologi * Elevgruppas eget valg * Inkludert i høringsutkasteth 36

37 Yrkesrettet 2t kurs Helse, miljø og sikkerhet? Måling og usikkerhet? Valgfrie fordypningsemner? 37

38 Progresjon i planen Ikke spiralprinsipp Unntak for trinn Grunnleggende ferdigheter Progresjon i beskrivelsen fjernet i HøringsutkastH trinn Naturglede, observerbare naturfenomener, navnsetting og fakta (noe vekt påp biologi) Sorter tema påp trinn etter abstraksjonsnivå: Redoks opp til Vg1 Øke faglige forventninger 38

39 Progresjon i Forskerspiren Forskerspire til Naturvitenskapnes kjennetegn Ikke alle skal bli forskere 4: Forskerspiren nysgjerrighet og observasjon 7: Forskerspiren kreativitet og testing 10: Naturvitenskapens kjennetegn - utforskning og vurdering (Forskerspiren( Forskerspiren) Sosiale aspekt: publisering og argumentering vekk! 11: Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet (Forskerspiren( Forskerspiren) Konstruktivistisk vitenskapssyn, tilbake til positivistisk Vårt forslag vs Høringsutkast 39

40 Presist og forstålig vårt forsøk Batterier og brenselceller Elevene skal etter endt Vg1 være v i stand til å finne fram til informasjon om og presentere utfordringer innen forskning f på brenselsceller, hydrogenlagring og oppladbare batterier forklare redoksreaksjoner beskrevet ved elektronoverføring ring og balansere enkle likninger for readoksreaksjoner gjøre greie for prosessene i en brenselcelle, diskutere energisyklusen sen for brenselcellen og gi eksempler påp praktisk bruk av brenselceller beskrive ulike prosesser for framstilling av hydrogen, diskutere og vurdere hvilke miljøproblemer og miljøfordeler bruk av hydrogen som energibærer rer kan medføre lage et galvanisk element, måle m elementets elektromotoriske spenning (ems) og polspenning, kunne vurdere usikkerheten i resultatene og o greie ut om redoksreaksjonene ved elektrodene gjennomføre forsøk k med elektrolyse, beskrive reaksjonene ved elektrodene og gjøre rede for forskjeller og likheter mellom elektrolyse og galvanisk element beskrive forskjellen påp engangsbatterier og oppladbare batterier og innhente og vurdere informasjon om miljøproblemer og bruk knyttet til de ulike batteriene 40

41 Presist og forstålig justert utkast Batterier og brenselceller Mål l for opplæringen er at elevene skal kunne gjøre greie for prosessene i en brenselcelle, diskutere energisyklusen sen for brenselcellen, gi eksempler påp praktisk bruk av brenselceller og finne fram til informasjon om og presentere utfordringer innen forskning f på brenselsceller og hydrogenlagring forklare redoksreaksjoner beskrevet ved elektronoverføring, ring, balansere enkle likninger for redoksreaksjoner og lage et galvanisk element måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning,, og kunne vurdere usikkerheten i resultatene gjennomføre forsøk k med elektrolyse, beskrive reaksjonene ved elektrodene og gjøre rede for forskjeller og likheter mellom prosessene under elektrolyse og i et galvanisk element og gi eksempler påp industriell anvendelse av elektrolyse beskrive forskjellen påp engangsbatterier og oppladbare batterier og innhente og vurdere informasjon om miljøproblemer og bruk knyttet til ulike batterier 41

42 DEPARTEMENTETS FORSLAG 42

43 Presist og forstålig høringsutkast Vg1: Batterier og brenselceller Mål l for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for utvikling av brenselsceller og hydrogenlagring forklare redoksreaksjoner og lage et galvanisk element måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning vurdere miljøproblemer knyttet til bruk av ulike batterier Totalt 337 ord med kompetanseformuleringer i Vg1! 43

44 Resulterende Naturfag grunnkurs Bare faste tema 2t kurs ekte delmengde av 5t kurs 44

45 Resulterende Naturfag grunnkurs Målområder Forskerspiren Radioaktivitet og stråling (Fy+) Batterier og brenselceller (Kj( Kj+) Bioteknologi (Bi+) Kosthold og ernæringsfysiologi ringsfysiologi Bi+) Bærekraftig utvikling Bi+) Verdensrommet (Fy+) 45

46 Teknologi og design Grunnskolen i høringsutkasteth utvikle egne produkter etter kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen Vg1 i høringsutkasteth Bioteknologi! 46

47 GI INNSPILL 47

48 Læreplaner for videregående ende opplæring Vg2 og Vg3 Utdanningsprogram for studiespesialisering: Programområde for realfag matematikk kjemi fysikk biologi informasjonsteknologi naturvitenskap (foreløpig arbeidstittel, kan endres) 48

49 Informasjon påp nettet URL: 49

50 Utdanningsdirektoratet URL: 50

51 Påvirke videre prosesser Høringsutkast naturfag Åpen høringskanalh Spill inn ovenfor fylkesnivå Innspill i April påp utkast Vg1 og Vg2 Ressursperson for utvikling 51

52 Åpen høringskanalh skolenettet.no/laereplaner/login_lp.aspx?id=12003&scope=scopelaerans 52

53 Innspill påp utkast til Vg1 og Vg2 Skal legges ut påp nett 4. april (?) Hordaland har ansvar for å komme med innspill påp realfagene Spill inn ovenfor Hordaland fylke Ressursperson Hvis viktige, kreative innspill: send e-post e til Anders Isnes påp Naturfagsenteret. Vil kunne bli kontaktet som ressursperson 53

54 Rom for store endringer? Klipp fra mail sendt ut påp Naturfagnettverket Høringsrunden er viktig, men vi merker oss at 15.- februar + 3 måneder m = 17.-mai, sånn s circka. Det gjøres ikke mye i statsforvaltningen fra slutten av juni s.a. UFD og Udir har ca. 1 måned m til i innarbeide innspillene fra høringsrunden h fordi planene skal "stemples" i juni - 1 måned m er svært kort tid...regner derfor ikke med omfattende endringer i juni i forhold til det vi vil se til tirsdag. God helg! Bjørn Jensen. 54

55 55