Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Transkript

1 Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Sørlandsk lærerstevne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1

2 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende ferdigheter Evaluerbarhet Arbeidsmåter Kortfattede læreplaner Progresjon Teknologi og design Holdningsmål -> Hvordan lese læreplanene Tilrettelegging for læring av Grunnleggende ferdigheter 2

3 KOMPETANSEBEGREPET 3

4 Kompetansebegrepet N&M 7. klasse før I opplæringa skal elevane gjennom forsøk få erfaring med korleis menneska orienterer seg ved å bruke sansane arbeide med ein enkel modell for øyra, bli kjende med skadar som kan oppstå på grunn av av lyd og støy Trinn 7 i ny læreplan i naturfag Elevene skal kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene Nye verb! Verbene synliggjør tolkning av kompetanser! Ikke krav til læreren, men eleven 4

5 Kompetansebegrepet N&M 8. klasse I opplæringa skal elevane bli kjende med hovudtrekka i utviklingslæra, arbeidet til Darwin og teoriane om utvikling ved naturleg utval Trinn 10 i ny læreplan i naturfag Elevene skal kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien Nye verb! Verbene synliggjør tolkning av kompetanser! 5

6 Kompetansebegrepet Naturfag 1NA Elevene skal kjenne til strålingskilder i vårt miljø, Naturfag Vg1 i ny læreplan Elevene skal kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling Nye verb! Verbene synliggjør tolkning av kompetanser! 6

7 Grunnleggende ferdigheter skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag på fagets premisser Hva innebærer dette? Hva skal de nå bli god på? Noen nye muligheter? Se etter hvilke verb som er valgt brukt! 7

8 Kompetansemål verb eksempler Grunnleggende ferdigheter i faget Eks. Verdensrommet Nye læreplanen i naturfag beskrive, gi en oversikt over, presentere, samtale, forklare Vårt forslag Søke, lage oversikt, bruke, forklare, greie ut om, demonstrere, gjennomføre forsøk, designe og lage, kommunisere, gi eksempler, presentere, identifisere, drøfte, finne fram til, vurdere, samtale 8

9 Utfordring: Evaluerbarhet Kultur for læring: En forutsetning [for å fortsette med standardbasert vurdering] er at målene i læreplanene er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering.(s39) 9

10 Utfordring: Evaluerbarhet gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv (trinn 10) Eksamensoppgave eller læreplanmål? observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (trinn 10) Åpne og virkelighetsnære oppgaver? Åpne og virkelighetsnære oppgaver i nasjonale prøver? 10

11 Utfordring: Fagets arbeidsmåter avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3 Ønskelig å vektlegge fagets arbeidsmåter? Praktiske arbeidsmåter i naturfag måtte formuleres som kompetanser: Vitenskapsfagets metoder Utstyr og metoder som skal kunne mestres Kunne frembringe fenomen (og forklare ) 11

12 KORTFATTEDE LÆREPLANER 12

13 Tydelig og mindre detaljert De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner i fag, s.3 13

14 Kortfattet men uklart? Elevene skal etter endt 7. trinn være i stand til å foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Læreplangruppens forslag forklare de vanligste værsymbolene som brukes i fjernsynskanalene og i avisene bygge en enkel værstasjon, måle temperatur, trykk, nedbør og vind, framstille resultatene grafisk og sammenlikne egne resultater med værinformasjon i mediene 14

15 Konsekvenser av korte og åpne målformuleringer Hvem skal definere lærestoffet? Ønsker lokal frihet til lærere, og elever? Antar faglærer vet hvilke delemner hvert emne innebærer? Gir lærebokforfatterne definisjonsmakten? Utfordring Forutsetter høy faglig kompetanse hos lærere i hele løpet i alle fag! 15

16 Progresjon Sluttkompetanser bare på hovedtrinn Sluttkompetanse etter tre årstrinn må brytes ned til plan for tre år Har alle nådd sluttkompetansene fra barneskolen? Ingen råd i læreplanene om progresjon gjennom ungdomsskolen Skoleeier skal på grunnlag av læreplanene i fag og lokale forutsetninger fordele timer i fag på det enkelte årstrinn innen barne- og ungdomstrinnet. (Læreplaner kunnskapsløftet s125) 16

17 Progresjon Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene i det enkelte fag når dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev. forutsetter at målene i læreplanene i fag ikke blir fraveket krever samtykke fra den enkelte elev/lærling/foresatte. (Læreplaner kunnskapsløftet s125) 17

18 Progresjon Hvem skal definere progresjon? Den enkelte elev? Den enkelte lærer? Lærerne på et årstrinn? Den enkelte skole? Kommunen / skoleeier? Lærebøkene? Den enkelte lærer og skole må vurdere dette! I samarbeid med kommunen og med hverandre? 18

19 Spiralprinsippet er borte Men har alle dine elever nådd kompetansemålene for forrige hovedtrinn? Det er lærerens jobb å vurdere hvilke fagstoff og arbeidsmåter som må velges for at en elev skal nå kompetansemål for trinnet Dette valget kan innebære repetering Jf idealer om tilpasset opplæring: den enkelte elev ikke gå videre før hun/han behersker et emne Jf bruk av stegark på barneskoler 19

20 Kompetansemål 1. oppsummering Alt fagstoff er ikke med i læreplanen Det betyr ikke at det ikke skal undervises Læreplanene beskriver kompetansemål Den profesjonelle lærer skal selv identifisere nødvendig kunnskapsstoff Forutsetter høy faglig og fagdidaktisk kompetanse og grundig planarbeid 20

21 Teknologi og design 21

22 Ideen bak teknologi og design Planlegge, bygge og teste Samt beskrive prosessen Teknologi Det skal lages en artefakt som virker Design Funksjonell, brukervennlig og markedstilpasset Altså tenke bruk og behov samt realisering Men også underliggende naturvitenskap? Tverrfaglig: Matematikk og Kunst & håndverk Ikke samfunnsfag! -> ikke teknologi som samfunnsendrende? 22

23 T&D versus naturvitenskap Learning by doing? Teknologi: Utvikle salgbare ting Bygge broer av papir-rør Elektrisk bordvifte Kjøretøy Naturvitenskap: Utvikle naturbeskrivende ideer T&D som egen fagdisiplin! Altså andre læringsmål enn naturfaget Kan inkludere underliggende naturfag (Kan være nødvendig for å forstå virkemåten) Men elevene skal her bli gode på T&D! 23

24 HOLDNINGSMÅL? 24

25 Utfordring: Holdningsmål Kultur for læring Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro på fremtiden. (kap. 4.2) 25

26 Holdningsmål kritisk tenkning naturfag Vektlegge kritisk tenkning Om grunnleggende ferdigheter i naturfag: Å argumentere for egne vurderinger er viktig i naturfag usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater kritisk vurdere informasjon om genteknologi Læreplangruppen vurdere argumenter for viktigheten av biologisk mangfold beskrive fordeler og ulemper knyttet til bruk av antibiotika mot noen vanlige sykdommer finne fram til informasjon om allergier og noen vanlige sykdommer, lese og vurdere informasjonen og presentere resultatet 26

27 Holdningsmål bærekraftig utvikling i naturfag Naturvitenskap verdifullt og viktig? Friluftsliv og naturglede? Bærekraftig utvikling samt risikovurdering? Kunnskapsbasert holdningsendring? Dikutere etiske utfordringer? Holdningsmål bare indirekte mellom linjene? ENØK? 27

28 Holdningsmål og presisjon Naturfag Vg1 ny læreplan forklare føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig utvikling i forhold til miljøutfordringer og i forhold til urfolk vurdere miljøaspekt ved forbruksvalg og energibruk OK at alle holdningsmål er indirekte? 28

29 Holdningsmål i praksis Utvikle holdninger gjennom sosialisering og konfrontasjon? Kompetansemål, men elevene må kunne drøfte, begrunne, vurdere ulike standpunkt Og dermed møte normer og utvikle seg / bli sosialisert inn i samfunnets normer 29

30 Hvordan lese læreplanene 2. oppsummering Kompetansemål Lærer og lærerkollegiet må identifisere nødvendig kunnskapsstoff Progresjon gjennom ungdomsskolen Skolens lærere må ta tak Basisferdigheter (kompetanser) Se etter hvilke verb som er brukt Holdningsmål Se etter hva elevene skal møte av ideer 30

31 Takk for oppmerksomheten! Støtteark på 31

32 Referanser Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, Side 119 og 124 hhv. Kain, Erik (2005). Definering og valg av kompetanser DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr.1 Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. I A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur. 32