Lektor II - ordningen. Egil Olsen Naturfagsenteret Naturfagkonferansen okt-2010
|
|
- Frode Sivertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lektor II - ordningen Egil Olsen Naturfagsenteret Naturfagkonferansen okt-2010
2 Norge har underskudd på realfagskompetanse Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere utdanning?
3 Ved at: Flere elever fra ungdomsskolen må velge realfag i videregående skole Flere elevene fra videregående skole må velge realfaglig høyere utdanning Gjennomføringsprosenten innen realfaglig høyere utdanning må økes
4 Nasjonalt forum for realfag: Hvordan oppnås dette? Mer interessant/inspirerende undervisning Mer fokus på anvendelse av kunnskapen Elevene opplever bruken av realfagene i samfunnet Kan dette oppnås gjennom involvering av kompetansepersonell fra arbeidslivet i undervisningen?
5 Lektor II ordningen En ordning i realfag på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole som innebærer at yrkesaktive innen arbeidslivet blir knyttet til undervisning der hvor skolen/faglæreren ser behov for og nytte av å få tilført kompetanse.
6 Målet for en lektor II-ordning Resultatmål: - skal bidra til å fremme elevenes læring og interesse og relevansen i realfagene. Pedagogisk aspekt; Relevant, aktuell og praksisnær opplæring og innføring i realfagene, som vil føre til økt læringsutbytte Rekrutteringsaspekt; Prosjektet kan ses som en rekrutteringsarena for både å vekke elevenes interesse for de teknologiske og realfaglige fagområdene og videre utdanningsvalg, for læreryrket og for fremtidig arbeidskraft i bedriftene. Samarbeidsaspekt; Bidra til erfaringsutveksling og samarbeid mellom skole og næringsliv, samt etablere en forståelse for hverandres ståsted, rolle og behov
7 Pilotprosjekt Lektor II- ordningen Skoleåret 2009/10 Nasjonalt forum for realfag Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Naturfagsenteret
8 Målet med pilotprosjektet: Forankre eierskap hos relevante aktører og (kart)legge premisser for en full implementering av ordningen Dette vil innbefatte følgende: registrere omfanget av interesse fra de ulike aktørene gi en indikasjon på utbyttet/resultat/konsekvenser av ordningen teste ulike gjennomføringsmodeller (og evaluere disse for å finne suksessfaktorer) kartlegge eventuelle praktiske og strukturelle hindringer/utfordringer gi innspill til videreutvikling av ordningen
9 Prosjektansvarlig Organisering (Pilotprosjekt) KD, ved statsråd Kristin Halvorsen står som formell prosjektansvarlig. Referansegruppe Marit Dahl (Utdanningsforbundet) Marianne Bevum (NITO) Cathrine Roksvåg (Tekna) Helge Halvorsen (NHO) Bjørn Henriksen (Skolenes landsforening) Schiøll Heneide/Bjørn Gjefsen (KD) Kari Hoff Okstad (Norsk industri) Uno B. Larsen (KS) Thorbjørn Nygaard (KS) Sekretariat/prosjektleder Ellen Marie Bech (Utd. Dir); prosjektansvarlig Anders Isnes (Naturfagsenteret) Egil Olsen (Naturfagsenteret) ; prosjektleder Regionale koordinatorer
10 Viktige forutsetninger for Lektor IIordningen Lærerens behov for å styrke undervisningen i utvalgte kompetansemål står sentralt Læreren må definere hva oppdraget skal omfatte Koordinator skal bistå skolene i etablering av kontakter og avtaler og for å stimulere og legge til rette for arbeidslivets deltakelse. Ekstern kompetanseperson må sette seg inn i læreplanen og de aktuelle kompetansemålene Læreren må sette seg inn i partnerens kompetanse og arbeidsfelt
11 Viktige forutsetninger for Lektor IIordningen Lærer og ekstern kompetanseperson må samarbeide om opplegget for det eksterne bidraget. Samarbeidet skal forankres i en samarbeidsavtale (på ledelsesnivå) og en konkret handlingsplan Læreren er kvalitetssikrer for opplegget Lærer må være tilstede når ekstern fagperson gjennomfører undervisningsopplegg med elevene
12 Viktige forutsetninger i pilotprosjektet Lektor II bidragets størrelse vil avhenge av lokale forhold lærerens behov og partnerens muligheter Fra 3-5 t og oppover Undervisningsopplegget kan være forelesning/prosjekt/ekskursjon, o.a. Undervisningsopplegget kan skje på skolen eller eksternt (i bedriften) og holdes av Lektor II personen Skolene får økonomisk støtte til å frigjøre tidsressurs for lærere og for å dekke andre utgifter som reiser (elever/lærere): kr per skole for 2009/10 Arbeidslivspartnere skal dekke sine egne utgifter
13 Eksempel på lektor II oppdrag Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målingar og resultater vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet Kropp og helse (Ernæring og helse) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive ehvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstrålingog forklare fenomenene beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet Fenomener og stoffer (Energi for fremtiden) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde gjøre rede for hydrogen som energibærer Teknologi og design (Bioteknologi) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi
14 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes
15 Deltakende skoler i Pilotprosjekt Lektor II-ordning 41 skoler (25 vgs og 16 ungdsk) ble valgt ut Ved utvelgelsen av skolene ble det vektlagt geografisk spredning, jevn fordeling mellom videregående skoler og skoler med ungdomstrinn Skolens erfaring fra samarbeid med arbeidslivet.
16 Deltakende skoler Lørenskog vgs Akershus Nannestad vgs Akershus Arendal vgs Aust Agder Stuenes skole Arendal Aust Agder Drammen vgs Buskerud Kongsberg vgs Buskerud Alta vgs Finnmark Eidskog ungdomsskole Eidskog Hedmark Austrheim vgs Austrheim Hordaland Stord vgs Hordaland Årås skule Austrheim Hordaland
17 Aure barne og undgomsskole Aure Møre og Romsdal Ulstein vgs Møre og Romsdal Valderøy ungdomsskole Giske Møre og Romsdal Levanger vgs Nord Trøndelag Bodø vgs Nordland Digermulen skole Vågan Nordland Mosjøen vgs Nordland Gjøvik vgs Oppland Raufoss ungdsk Vestre Toten Oppland Raufoss vgs Oppland Vardal ungdsk Gjøvik Oppland
18 Gosen skole Stavanger Rogaland Jørpeland ungdsk Strand Rogaland Stavanger Katedralskole Rogaland Ølen vgs Rogaland Byåsen vgs Sør-Trøndelag Hemne vgs Sør-Trøndelag Selsbakk ungdsk Trondheim Sør-Trøndelag Sunnland ungdsk Trondheim Sør-Trøndelag Gjerpen ungdsk Skien Telemark Skien vgs Telemark
19 Finnfjordbotn vgs Troms Nordreisa vgs Troms Holte skole Kristiansand Vest Agder Breidablikk ungdsk Sandefjord Vestfold Greveskogen vgs Vestfold Sandefjord vgs Vestfold Greåker vgs Østfold Øreåsen skole Rygge Østfold
20 Omfang av lektor 2 aktiviteter (i) skoler Antall skoler med antall fag Fag
21 Omfang av lektor 2 aktiviteter (ii) skoler 16 Antall skoler med antall partnere Partnere
22 100 arbeidslivspartnere Offentlig sektor:26 Sykehus 6 Universiteter 3 Høyskoler 4 andre 13 Privat sektor: 74 Energileverandører 7 Offshore/olje tech 10 Elektronikk 5 IT 6 Solcelle tech 4 Div tech 33 Nontech 9
23 Omfang av lektor 2 aktiviteter (ii) Antall skoler med antall undervisningsopplegg skoler Undervisningsopplegg
24 Hva kan et lektor II opplegg inneholde? Matematikk Vg3 Naturfag Vg1
25 Oversikt over antall undervisningsopplegg per fag Nat. fag Vgs Mat te Vgs Fysi kk Kje mi Biol ogi IT Geo fag ToF Nat. fag ung dsk Mat te ung dsk
26 Kvalitetssikring av undervisningsoppleggene Har skolen samarbeidet med lektor II personene om undervisningsopplegg utover å definere hvilke kompetansemål som ønskes dekket? Har faglærer blitt presentert for undervisningsopplegget innen det gjennomføres med elevene? Har faglærer vært til stede under gjennomføringen av undervisningsoppleggene? Har skolene etablert rutine om at skolen gir tilbakemelding til lektor 2 om det gjennomførte undervisningsopplegget? Ja Nei Delvis
27 Elevenes utbytte Møte fagpersoner i deres miljø Erfare fagets anvendelse utenfor skolen Arbeide med faget i det eksterne miljøet Foreløpig skolens tilbakemelding Elektronisk spørreundersøkelse i videreføringen
28 Videreføring Vil vise resursbruk for allerede etablerte opplegg Vil vise hvor bærekraftig oppleggene er Spørreundersøkelser vil gi økt informasjon om partenes syn på ordningen og grunnlag for avgjørelse om opptrapping Videre utvikling av allerede etablerte opplegg Utvikling av nye samarbeid/opplegg
29 Partnere Viktig at skolen definerer oppdraget presist Viktig at skolene gir tilbakemelding på gjennomført undervisningsopplegg Aktiviteter hos partner er særlig krevende med store elevgrupper og stor geografisk avstand Ikke rapportert behov for pedagogisk oppfølging
30 Aktiviteter under videreføringen Spørreundersøkelser Regionale møter
31 Opptrapping Grad av opptrapping avgjøres i løpet av høsten 2010 Utlysning for nye skoler høsten 2010 Nye skoler starter forberedelser ved å velge kompetanseområder og partnere våren Gjennomføring av undervisningsopplegg skoleåret 2011/12.
Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012
Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Norge har underskudd på realfagskompetanse Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare
DetaljerÅrsplan i naturfag 2015/16
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerUke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,
DetaljerVelkommen til Kosmos naturfagkurs
Velkommen til Kosmos naturfagkurs Program 10 10.35: Arbeidet med justerte læreplaner og ny utgave av Kosmos SF v/ Per Audun Heskestad 10.35 10.55: Ny utgave av Kosmos YF v/siri Halvorsen 11-11.30: Bærekraftig
DetaljerRealfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene
Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er
DetaljerNye læreplaner Noen utfordringer for lærerne
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen
DetaljerUtprøving av en lektor II ordning. oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet
Utprøving av en lektor II ordning oppstartmøte 27.10.09 Ellen Marie Bech Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet Bakgrunn for lektor II utprøvingen Forslag fra Nasjonalt forum for realfag i Kunnskapsdepartementet
DetaljerNye læreplaner l føringer og konsekvenser
Nye læreplaner l føringer og konsekvenser Danielsen skole 29. april 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Føringer Utfordringer Holdningsmål Høring
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerTiltak for å bedre naturfagopplæringen
Tiltak for å bedre naturfagopplæringen Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Utfordringer.. Kompetansen i naturfag i skolen? Faglig og/eller fagdidaktisk? Utstyret og gode forslag til
DetaljerForslag til årsplan påbygging, NDLA naturfag
Forslag til årsplan påbygging, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av fler muligheter. Hovedområdet
DetaljerLÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget
LÆREPLAN I NATURFAG Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass
DetaljerLæreplan i naturfag samisk
Læreplan i naturfag samisk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 01.07.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nat2-03 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken og skolehager 27.1.2012 Eldri Scheie 1 Den naturlige skolesekken (DNS) Organisering Hva kjennetegner DNS Relasjoner til strategiplaner og læreplan Skolehager og DNS 2 Organisering
DetaljerLÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Fastsatt 01.07.2013
LÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Fastsatt 01.07.2013 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv
DetaljerLæreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-02. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra
Læreplan i naturfag Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra 01.08.2010 Gjelder til 31.07.2013 http://www.udir.no/kl06/nat1-02 Formål Naturvitenskapen har vokst fram
DetaljerForslag til årsplan i naturfag for yrkesfag
Forslag til årsplan i naturfag for yrkesfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerDu har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige:
Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Bokmål Engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder
Detaljeri grunnskoleopplæring
1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten
DetaljerNye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor?
LÆREPLANUTVIKLING ANDERS ISNES Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Universitetet i Oslo anders.isnes@naturfagsenteret.no Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor? I august i år ble nye læreplaner
DetaljerLæreplan i naturfag, samisk plan
Læreplan i naturfag, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2011 http://www.udir.no/kl06/nat2-01 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for
DetaljerKompetansemål og Kraftskolen 2.0
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter
DetaljerLæreplanmål 10. klasse og Vg1
Læreplanmål 10. klasse og Vg1 Overordnede læremål - impuls: Utdrag fra læreplanverket i naturfag: Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer,
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerKjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
DetaljerI kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete
Grunnleggende ferdigheter NNN: Grunnleggende ferdigheter er mer tydelige og presist formulert, og det er positivt at dette er linket sterkere til Forskerspiren. De grunnleggende ferdigheter har blitt tydeligere
DetaljerEnergiskolen Veiledningshefte
Energiskolen Innhold Dette heftet er laget for lærere som er fagansvarlige for Energiskolen. Formålet med veiledningsheftet er at materialet lettere skal kunne benyttes av lærere og elever. Statnetts Energiskole
DetaljerBakgrunn. Jobb i Østfold. Universitet Norge/Utland. Ungdomsskole VGS
Bakgrunn Norge har underskudd på realfagskompetanse Østfold har underskudd på kunnskapsarbeidsplasser Hvordan kan vi øke antall studenter somgjennomfører realfaglig høyere utdanning? Flere elever fra ungdomsskolen
DetaljerOPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram
OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven
DetaljerLæreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016
Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport
DetaljerÅrsplan, 8. trinn, 2012-2013
Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor
DetaljerMinoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)
2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom
DetaljerForslag til læreplan i naturfag
Forslag til læreplan i naturfag Utkast fra læreplangruppe. Mai/juni 2012 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294
Saksframlegg LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Formannskapet ber rådmannen fortsette å utvikle leksehjelptilbudet
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerKompetansetiltak for barnehagemyndighetene 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold
Kompetansetiltak for 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomføre kompetanseutviklingstiltak innen
DetaljerINFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21
Vår saksbehandler: Anne Turid Veigaard Direkte tlf: 23302791 atv@udir.no Vår dato: 28.01.2010 Deres dato: Vår referanse: 2008/3645 Deres referanse: Fylkesmannsembetet v/utdanningsdirektøren INFORMASJON
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerVariabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren. Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret
Variabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret Plan for denne sesjonen Vise eksempler på aktiviteter der elever kan trene på å identifisere variabler,
DetaljerLæreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013
Læreplan i naturfag Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nat1-03 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet
DetaljerNye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter
Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Sørlandsk lærerstevne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,
Detaljerbeskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen
VEDLEGG 1 LÆREPLAN I NATURFAG Etter 7.trinn Kropp og helse beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen forklare hva som skjer under puberteten, drøfte betydningen av respekt for
DetaljerLæreplananalyse. Kjelle videregående skole 2008
Læreplananalyse Kjelle videregående skole 2008 1 Læreplananalyse ved Kjelle vgs. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har Kjelle som alle andre skoler hatt behov for å analysere de nye styringsdokumentene.
DetaljerRevidert læreplan og GRF i naturfag
Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av
DetaljerRegional samling Oslo, Akershus, Østfold
Regional samling Oslo, Akershus, Østfold 21. nov 2013 Eldri Scheie Majken Korsager Program 21. nov 10-16 10:00-11:00 Introduksjon, rapportering Hva er og hvordan undervise bærekraftig utvikling 11:15 12:00
Detaljerwww.parat.com Din forsikring i arbeidslivet
Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,
DetaljerLÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013
LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål
DetaljerBREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og
DetaljerFastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010
LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerLæreplankode: NAT1-01. Læreplan i naturfag. Gjelder fra Gjelder til
Læreplan i naturfag Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2010 http://www.udir.no/kl06/nat1-01 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar
Detaljer5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering
5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest
DetaljerLektor 2 ordningen i Agder
Lektor 2 ordningen i Agder Koordinator Lektor 2 Agder Anne Vegusdal Nettsted http://www.lektor2.no/ 2 1 Lektor 2-ordningen Forankret i den nasjonale satsingen på realfag Utdanningsforbundet, NITO, TEKNA,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem
DetaljerLÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt XX.XX.2013
LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt XX.XX.2013 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, om liv og
DetaljerDu har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige:
Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Bokmål Læreplan i naturfag Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2010 http://www.udir.no/kl06/nat1-01
DetaljerLæreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra
Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nat1-03 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 1 2 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerVi mistet skolen vår: Gjemnes-skolen.
Gjemnes og nynorsk Vi mistet skolen vår: Gjemnes-skolen. skolen. Samtidig mistet vi også bokmålsskolen vår. Vi hører nå under den nye kretsen, Batnfjord Skule som er en Nynorsk-skole skole. Hjemlet i Opplæringslovens
DetaljerModul nr. 1422 Naturfag i brann
Modul nr. 1422 Naturfag i brann Tilknyttet rom: Midt Norsk Realfag- og Teknologisenter 1422 Newton håndbok - Naturfag i brann Side 2 Kort om denne modulen Et mål med modulen er å stimulere elevenes interesse
DetaljerSammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - Dato: 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings-
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerElgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS
Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal
DetaljerKlinisk Fagstige. Etterutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS
Klinisk Fagstige Etterutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS etterutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 2 Klinisk fagstige er et etterutdanningstilbud
DetaljerFOS-rundskriv 9-2013 Utlysning av opplæringstilbudet 2014/2015
Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler Vår ref.: 201200044-35 Lillehammer, 12. juni 2013 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 14.06.2013 A-07 Fylkesrådmannen gis
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerFremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk
1 Endelig stor Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk Trude Lappegård, seniorforsker Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå KS Barnehagekonferansen 01.02.2011, Oslo 1 Gratulerer!
DetaljerRAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL
Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Rapport Dato Januar 2012 UTDANNINGSDIREKTORATET SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING 2010 UTDANNINGSDIREKTORATET
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268
Saksframlegg SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Forslag til innstilling: 1. Skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerLektor II-ordningen. Beskrivelse av ordningen og planene for prosjektet. Oppstartmøte 27/ Egil Olsen, Naturfagsenteret
Lektor II-ordningen Beskrivelse av ordningen og planene for prosjektet Oppstartmøte 27/8-2009 Egil Olsen, Naturfagsenteret Lektor II pilotprosjektet Målsetningen for Lektor II ordningen Pilotprosjektets
DetaljerFremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010
Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2010 (31.05.2010) 1 v/ Gerard Doetjes og Eva Thue Vold Innledning I dette notatet ser vi på elevenes
DetaljerLæringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3.
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her.
DetaljerBudsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000
Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Deres ref Vår ref Dato 11/3193 21.02.13 Oppdragsbrev om oppfølging av samfunnskontrakten Oppdragsbrev nr: 04-13 Tillegg nr. Oppdrag: Følge opp samfunnskontrakten
DetaljerVelkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014
Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerRapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer
Rapport 3 Solgangsvind Fenomener og stoffer Kurskode: NA154L Dato: 12.04.12 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i 1 Innledning... 2 2 Teori... 2 3 Materiell
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig
DetaljerUngt Entreprenørskap. Rådgiversamling 8. november Marianne Lundanes
Ungt Entreprenørskap Rådgiversamling 8. november Marianne Lundanes Hvorfor entreprenørskap? 70 % av dagens bedrifter er borte om 10 år 30 % av framtidens yrker er ukjente for oss Østlandsforskning Fra
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE
Levanger kommune Verdal kommune KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER 2006-2008 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst
Detaljer