I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete"

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter NNN: Grunnleggende ferdigheter er mer tydelige og presist formulert, og det er positivt at dette er linket sterkere til Forskerspiren. De grunnleggende ferdigheter har blitt tydeligere i forslaget til justert plan, og progresjonen er tydeligere. I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete Opprinnelig tekst Forslag til ny tekst Kommentarer Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

2 Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, bl.a.

3 Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. gjennom å kunne skille mellom data, antagelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing, evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for om beregninger, resultater og framstillinger er gyldige. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon.

4 Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon. Hovedområder Opprinnelig tekst Forslag til ny tekst Kommentarer Forskerspiren: Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren: I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling.

5 Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Mangfold i naturen: Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Kropp og helse: Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og knyttes til emner i de andre hovedområdene. Mangfold i naturen: Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Kropp og helse: Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering

6 viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Verdensrommet: Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon. I Vg1 er dette hovedområdet kalt stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Fenomener og stoffer: Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lært seg av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Fenomener og stoffer: Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er oppbygd og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. Vårt eget

7 å utnytte ulike fenomener og stoffer. I Vg1 er dette hovedområdet kalt energi for framtiden som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Teknologi og design: Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Teknologi og design: Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. NNN: Teknologi og design burde og vært et emne i samfunnsfag. Ikke tatt hensyn til

8 Kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Mangfold i naturen opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig bruke observasjoner til å beskrive noen kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper NNN: noen er tatt bort Vedtatt Kropp og helse opprinnelig plan Justert plan Kommentarer:

9 sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne Verdensrommet opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året Fenomener og stoffer opprinnelig plan sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Justert plan beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og forklare årstider, døgn og månefaser beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn og gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer gjøre forsøk med vann og lys, samtale om observasjonene og gjenkjenne faresymbol for farlig lys Kommentarer: NNN: forklare er erstattet med fortelle Vedtatt Teknologi og design opprinnelig plan Justert plan Kommentarer:

10 lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget Kompetansemål etter 4. årstrinn lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker Forskerspiren opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det en har observert bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene NNN: Anbefaler at dette kompetansemålet blir flyttet til 7.trinn Ikke tatt hensyn til Mangfold i naturen opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter observere og notere hva som skjer med et samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter observere, registrere og beskrive

11 tre eller en annen flerårig plante over tid samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er argumentere for forsvarlig framferd i naturen endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid beskrive leveviset til noen utdødde dyregrupper ved å samle og systematisere informasjon fra ulike kilder fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd og skille mellom meninger og fakta undersøke biologisk nedbryting og beskrive et kretsløp i naturen praktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen Kropp og helse opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og form og funksjon til fordøyelsessystemet beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg forklare hvorfor vi vaksinerer mot noen sykdommer, bruke informasjon fra brosjyrer NNN anbefaler at det nye punktet splittes i to: - Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp - Beskrive form og funksjon til fordøyelsessystemet Vedtatt

12 observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og digitale tekster til å beskrive en vanlig sykdom, og hvordan den kan forebygges observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Verdensrommet opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon NNN: Kompetansemålet «og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen» er tatt bort. Dette er et tema som elevene er opptatt av, og dermed synes vi det er uheldig at det er tatt bort. Vår erfaring er at det er mer interessant enn myter og sagn. Ikke tatt hensyn til Fenomener og stoff opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi lage en digital sammensatt tekst om noen

13 kildesorterer gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør av planetene i vårt solsystem ved å finne informasjon og oppgi kilder gjenkjenne og utpeke noen stjernebilder, gjengi og samtale om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i samisk og norsk tradisjon gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk Teknologi og design opprinnelig plan Justert plan: planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner, dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt med tekst og illustrasjoner beskrive konstruksjoner og diskutere hvorfor noen konstruksjoner er mer stabile og tåler større belastning enn andre gjenkjenne og beskrive bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet Kommentarer:

14 Kompetansemål etter 7. årstrinn Forskerspiren opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter Mangfold i naturen opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre planlegge og gjennomføre undersøkelser i et naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene NNN: planlegge og gjennomføre undersøkelser i to naturområder, registrere observasjoner og systematisere og sammenlikne resultatene..minst et.. er vedtatt

15 undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon beskrive kjennetegn på noen grupper virveldyr og sammenligne dem undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter beskrive og gjenkjenne noen plante-, soppog dyrearter og ordne dem systematisk fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig NNN: -beskrive hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (mens FORKLARINGENE kommer etter 10.trinn). Ikke tatt hensyn til «og ordne dem systematisk etter slektskap.» NNN: etter slektskap er føyd til Ikke tatt hensyn til Kropp og helse opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen forklare hva som skjer under puberteten, og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering beskrive i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet, og hvilken funksjon det har i kroppen forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og NNN foreslår flytting av dette punktet til etter 10.trinn Da kan en gå mer i detalj.

16 rusmidler behandler infeksjonssykdommer Ikke tatt hensyn til samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Verdensrommet opprinnelig plan Justert plan: Kommentarer: beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen Fenomener og stoffer opprinnelig plan undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet Justert plan bruke animasjoner til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår Kommentarer: NNN foreslår følgende formulering: bruke modeller og animasjoner til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår Følgende er vedtatt: bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår NNN: Føye til eller som eget punkt: Beskrive og gi en enkel forklaring på fenomenet nordlys.

17 Ikke tatt hensyn til gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet gjøre greie for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt forklare begrepet klima og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær NNN foreslår følgende formulering: forklare begrepet klima og innhente informasjon om konsekvenser av ekstremvær Følgende er vedtatt: forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene, og forklare hvordan lyd kan skade hørselen gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet, forklare og presentere resultatene beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved

18 begrepene atomer og molekyler gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem Teknologi og design opprinnelig plan Justert plan planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer planlegge, designe og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt Kommentarer: NNN foreslår følgende formulering: planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og presentere ferdig framstilt produkt gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet tar hensyn til bærekraftig utvikling Ikke tatt hensyn til NNN foreslår følgende formulering: i hvilken grad produktet er forenlig med bærekraftig utvikling Vedtatt Kompetansemål etter 10. årstrinn Frode: Formuleringene er bedre enn i den opprinnelige planen, og grunnleggende ferdigheter kommer tydeligere fram. Forskerspiren opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: planlegge og gjennomføre undersøkelser for formulere testbare hypoteser, planlegge og

19 å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvalitet ved egne og andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning, og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger NNN: innhente og bearbeide naturfaglige data ved bruk av logg, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk Ikke tatt hensyn til Mangfold i naturen opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien beskrive oppbygningen av dyre- og

20 variasjon og arv forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling og for genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet, og forklare sammenhenger mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen NNN foreslår følgende formulering: gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Vedtatt Kropp og helse opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de

21 prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin styrer prosesser i kroppen formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell legning, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fosterutvikling og fødsel er tatt ut fra ungdomstrinn. Det er ikke noe annet sted heller. NNN foreslår av dette punktet kommer inn igjen. Vedtatt på 10.trinn gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler

22 kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer Verdensrommet opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av animasjoner og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår Fenomener og stoffer opprinnelig plan vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer Justert plan beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, sammenstille og presentere Kommentarer:

23 undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker informasjon fra ulike kilder vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger, etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på fremstillingsmåter og bruksområder forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon

24 gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene Teknologi og design opprinnelig plan Justert plan ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp Kommentarer: NNN foreslår at elektronikk kommer inn igjen: utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp Ikke tatt hensyn til teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike NNN foreslår av punktet kommer inn igjen med følgende formulering: beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan

25 informasjon overføres fra avsender til mottaker og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Vedtatt Kompetansemål etter Vg1. Forskerspiren opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer variabler, anslår måleusikkerhet og vurderer mulige feilkilder gjennomføre og tolke animasjoner og enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere måleusikkerhet og unngå mulige feilkilder i målingar og resultater vurdere kvalitet på fremstilling av egne og andres observasjonsdata og tolkninger planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data, og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og fremstilling av egne og andres data og tolkninger drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser

26 Bærekraftig utvikling opprinnelig plan beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem Justert plan drøfte begrepet bærekraftig utvikling og prinsippene i Norges nasjonale strategi for bærekraftig utvikling Kommentarer: NNN foreslår følgende formulering: -gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling og drøfte prinsippene i Norges Følgende er vedtatt: gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon forklare hva som ligger i begrepene føre-varprinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg, avfallshåndtering og energibruk velge ut og beskrive noen globale gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon, og diskutere utfordringer knyttet til befolkningsveksten sett i lys av bærekraftig utvikling argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg NNN foreslår følgende formulering: - diskutere hva et bærekraftig forbruksmønster innebærer og relatere egne forbruksvalg til dette. Følgende er vedtatt: kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster

27 interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land Ernæring og helse opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen gi eksempler på vitaminer, mineraler og sporstoffer kroppen trenger, og hvordan man kan sikre variert kosthold gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og forklare resultatene forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av energigivende næringsstoffer i kroppen gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan digital livsstil påvirker helsen

28 Stråling og radioaktivitet opprinnelig plan beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren Justert plan forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren Kommentarer: gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstrålingog forklare fenomenene beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

29 Energi for framtiden opprinnelig plan gjøre forsøk med solceller og solfangere og gjøre rede for hovedtrekkene i virkemåten gjøre rede for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene Justert plan gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten, og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller Kommentarer: beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde gjøre rede for hydrogen som energibærer gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden Bioteknologi opprinnelig plan Justert plan Kommentarer: forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller forklare begrepene krysning og forklare begrepene krysning og NNN foreslår følgende formulering:

30 genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi -.. hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr. Vedtatt Hva menes med en aktuell type bioteknologi? NNN foreslår følgende formulering: gjøre rede for ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og drøfte ulike synspunkter og etiske spørsmål knyttet til disse (gjennom å sammenlikne tekster) Følgende er vedtatt: gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget LÆREPLAN I NATURFAG Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016 Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

Detaljer

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet) Timetall Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret 2016-2017 som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet) 1.-4. årstrinn: 187 timer 5.-7. årstrinn:

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Fastsatt 01.07.2013

LÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Fastsatt 01.07.2013 LÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Fastsatt 01.07.2013 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv

Detaljer

Læreplan i naturfag samisk

Læreplan i naturfag samisk Læreplan i naturfag samisk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 01.07.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nat2-03 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Læreplan i naturfag, samisk plan

Læreplan i naturfag, samisk plan Læreplan i naturfag, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2011 http://www.udir.no/kl06/nat2-01 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2018-2019 FAG: Naturfag Uke Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Kompetansemål 34 Kap. 1 Celler og Celler, fotosyntese, Tavleundervisning, TELLUS 10, 2 b og c 35

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter NATURFAG Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter FORSKERSPIREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8. SKOLEÅR: 2017/2018 FAG: Naturfag Uke Tema og kompetansemål læringsresurser Eureka 8 FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland Grunnleggende ferdigheter TRINN: 8. VFL og

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn 2017-2018 FAG: Naturfag NB! På 10. trinn undervises det etter kompetansemålene angitt nedenfor. De andre kompetansemålene i faget er det undervist etter på 8. og

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse Kompetansemål Forskerspiren Praktisk eksperimentelt arbeid. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Årsplan i naturfag 2015/16

Årsplan i naturfag 2015/16 Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige:

Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Bokmål Læreplan i naturfag Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2010 http://www.udir.no/kl06/nat1-01

Detaljer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene

Detaljer

Læreplankode: NAT1-01. Læreplan i naturfag. Gjelder fra Gjelder til

Læreplankode: NAT1-01. Læreplan i naturfag. Gjelder fra Gjelder til Læreplan i naturfag Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2010 http://www.udir.no/kl06/nat1-01 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar

Detaljer

Læreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-02. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra

Læreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-02. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra Læreplan i naturfag Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra 01.08.2010 Gjelder til 31.07.2013 http://www.udir.no/kl06/nat1-02 Formål Naturvitenskapen har vokst fram

Detaljer

Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige:

Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Bokmål Engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Steffen Håkonsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2015-16. Knut Herland og Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 6 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Læreplanmål 10. klasse og Vg1

Læreplanmål 10. klasse og Vg1 Læreplanmål 10. klasse og Vg1 Overordnede læremål - impuls: Utdrag fra læreplanverket i naturfag: Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer,

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt XX.XX.2013

LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt XX.XX.2013 LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt XX.XX.2013 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, om liv og

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

Læreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra

Læreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nat1-03 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser,

Detaljer

Læreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013

Læreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 Læreplan i naturfag Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nat1-03 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet

Detaljer

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013

LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål

Detaljer

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG Høringsutkast 05.12.2012

LÆREPLAN I NATURFAG Høringsutkast 05.12.2012 LÆREPLAN I NATURFAG Høringsutkast 05.12.2012 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, om liv

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget.

Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget. Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget. Av 129 kompetansemål kan 34 behandles med utgangspunkt i mat/kjøkken.

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Forslag til læreplan i naturfag

Forslag til læreplan i naturfag Forslag til læreplan i naturfag Utkast fra læreplangruppe. Mai/juni 2012 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: Lærer: Michael Solem Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.

Detaljer

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om: ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: Naturfag Klasse: 10.trinn Lærer: Mari Hestvik, Asgaut Vidnes, Kristina Klausen Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte

Detaljer

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Trond Rasmussen og Bjørn Helge Søvde Trinn: 10. Skoleår: 201819 Periode Kompetansemål Grunnleggende Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Detaljer

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo Fag: Naturfag høsten 2019. Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive

Detaljer

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Naturfag 10 16-17 Karsten Grytnes Læreverk: Eureka 10 Opplysninger om organisering av eksamen Vi kan komme opp til muntlig eksamen våren 2017.

Detaljer

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler SEP OKT ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Cumulus Faglærer: Elin Blikra MANGFOLD I NATUREN Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske

Detaljer

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om: ÅRSPLAN 2017-18 Fag: Naturfag Klasse: 10.trinn Lærer: Ingrid Elin Austbø og Eva Kristine Revheim Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte

Detaljer

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016 i naturfag 9.klasse 2015-2016 Heile året formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving

Detaljer

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia Årsplan for 3. trinn 2018-2019 Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia Kompetansemål etter 4. klasse Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Forskerspiren bruke naturfaglige

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018. Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018. Knut Herland og Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 10, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-36 Kapittel 1 Arv og Miljø. Omhandler: Å lage nye celler. Formering. Mendels

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare

Detaljer

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Forskerspiren: 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2.

Detaljer

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45 Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2016] FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. TALET PÅ ELEVAR: 45 SKULE: Lye ungdomsskule FAGLÆRAR: Jørn Serigstad For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Energi Kompetansemål:

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: Heile året 34-38 Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter

Detaljer

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C 2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til

Detaljer

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne

Detaljer

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget

Detaljer