Læreplananalyse. Kjelle videregående skole 2008

Transkript

1 Læreplananalyse Kjelle videregående skole

2 Læreplananalyse ved Kjelle vgs. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har Kjelle som alle andre skoler hatt behov for å analysere de nye styringsdokumentene. Læreplanene er skolens viktigste styringsdokumenter, der skolens mandat er tydeliggjort. Læreplanene er målstyrte, og kompetansemålene skal tydeliggjøre hva elevene skal lære. Kompetansemålene skal være så tydelig formulert at de kan danne grunnlag for dialog med elever, foresatte og samfunnet rundt skolen. Vår erfaring er at dette ikke uten videre stemmer, og at skolen selv må gjøre et omfattende arbeid for å tydeliggjøre målene. Det viktigste redskapet til dette arbeidet er bruk av taksonomi. Hvordan lese læreplananalysen? Utdanningsdirektoratet har fastsatt læreplanene, med kompetansemål med ulike vanskelighetsgrad. Vi har valgt å gradere målene i tre kategorier som er kodet med ; Lette mål er merket, middels vanskelige mål er merket og vanskelige mål er merket med. Denne analysen er gjort med utgangspunkt i målets verb (taksonomi) og i kompleksiteten i målbeskrivelsen (innhold og omfang). Dette er viktig for at vi skal kunne justere opplæringen inn mot det nivået Direktoratet faktisk har fastsatt; ikke høyere og ikke lavere. Hvis læreplanen for eksempel sier at eleven skal kjenne til er dette et lavt mål, og følgelig er det ikke behov for at eleven skal kunne analysere eller redegjøre på dette området for å oppnå en karakter i øverste sjiktet av karakterskalaen. Vi har valgt å gradere karakterskalaen i tre samlenivåer med 1 og 2 som lav kompetanse, 3 og 4 som middels kompetanse og 5 og 6 som høy kompetanse. Under hvert av disse samlenivåene har vi vurdert den kompetansen av nivået vi mener er riktig å forvente i forhold til kompetansemålet. Målene i kunnskapsløftet er omfattende, og det er lagt til den profesjonelle lærer å foreta den riktige utvelgelse både når det gjelde innhold og metodikk. Det er noe ulikt hvordan vi har valgt å synliggjøre vårt innholdsvalg. Noen lærere har bakt dette inn under samlenivåene, noen har laget en egen kolonne for å synliggjøre vår praksis og andre har valgt å lage et eget dokument som synliggjør dette. Det nasjonale nivået Hensikten med denne læreplananalysen er å sikre at vi driver en opplæring i tråd med Direktoratets signaler slik de er fastsatt i læreplanen. Det er selvsagt også viktig å sikre at en 5-er på Kjelle vgs. er like lett eller like vanskelig å oppnå som en 5-er på for eksempel Eidsvoll videregående skole. For å sikre dette har vi samarbeidet med de videregående skolene på Romerike innenfor de ulike læreplanene. En læreplananalyse er ikke et statisk produkt, men skal være en levende prosess slik at opplæringen og tolkningen av læreplanen tilpasser seg skiftende elevgrupper og skiftninger i samfunnet rundt oss Per Grahn rektor

3 Innhold: Fellesfag side Engelsk 4 Kroppsøving 9 Matematikk 14 Naturfag 18 Norsk 33 Samfunnsfag 37 Programfag Vg1 Bygg og anleggsteknikk 42 Vg2 Byggteknikk 45 Vg1 Naturbruk 49 Vg2 Landbruk og gartnernæring 53 Vg1 Naturbruk med vekt på gartneri 58 Vg1 Naturbruk med vekt på grøntanlegg 63 Vg1 Restaurant og matfag 68 Vg1 Service og samferdsel 76 Vg1 Teknikk og industriell produksjon mekanisk 84 Vg1 Teknologisk industriell produksjon trearbeid 89 Vg2 Transport og logestikk 94 3

4 Vurderingskriterier for læreplan Engelsk - kompetansemål etter vg2 yrkesfaglig studieprogram Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Hovedområde: Språklæring 1:Utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk 2:Drøfte likheter og forskjeller mellom engelsk og andre fremmedspråk og utnytte dette i egen språklæring 3:Bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer 4:Beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk 5:Bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler, inkludert ettspråklige ordbøker, på en selvstendig måte Eleven kan prøve ut forskjellige arbeidsmåter og læringsstrategier for å lære seg engelsk. Eleven kan vurdere egen fremgang Vg2: Eleven kan delta i diskusjon om likheter og forskjeller mellom engelsk og norsk. Eleven kan engelske tallord og de engelske navnene på ordklassene. Eleven kan fortelle hva han/hun har lært Eleven kan bruke informasjon fra internett og benytte både digital og tradisjonell ordbok under veiledning Eleven kan velge de arbeidsmåtene og læringsstrategiene som passer for egen læring. Eleven kan vurdere egen fremgang Vg2: Eleven kan delta i diskusjon om likheter og ulikheter mellom engelsk og andre fremmedspråk, som for eksempel tysk. Eleven viser noe forståelse for språkets oppbygging. Eleven kan bruke engelske ord og uttrykk for ulike grammatiske begreper. Eleven kan beskrive sin egen fremgang i arbeidet med å lære engelsk Eleven kan bruke for eksempel word til tekstbehandling, lage digitale presentasjoner, bruke digital ordbok, ettspråklig ordbok, internett og andre oppslagsverk. Eleven kan tilpasse arbeidsmåte og læringsstrategi etter situasjonen. Eleven kan beskrive og vurdere sin fremgang i å lære seg engelsk Vg2: Eleven kan diskutere og gjøre sammenligninger mellom engelsk og andre fremmedspråk, for eksempel tysk. Eleven viser god forståelse for språkets oppbygging. Eleven bruker relevante engelske ord og uttrykk når han/hun jobber med grammatikk og tekstanalyse. Eleven kan beskrive sin egen fremgang og vurdere sitt arbeid med engelskfaget. Eleven kan bruke for eksempel word til tekstbehandling, lage digitale presentasjoner, bruke ettspråklig ordbok, og finne frem til relevante og pålitelige kilder, digitale og andre, på en selvstendig måte. Hovedområde: Kommunikasjon 1:Beherske et bredt ordforråd Eleven kan oversette ord og enkle Eleven kan forstå når lærerne Eleven kan diskutere på engelsk 4

5 2:Bruke språkets formverk og tekststrukturer i skriftlige og muntlige framstillinger 3:Forstå lengre framstillinger i skrift og tale om ulike personlige, litterære, tverrfaglige og samfunnsmessige emner tekster fra engelsk til norsk og omvendt. Eleven kan delta i enkel og uhøytidelig samtale. Eleven kan skrive formelt brev og fortelling. Eleven kan presentere et tema muntlig. Eleven kan oversette og skrive referat fra korte tekster, som for eksempel dikt og fortelling. snakker engelsk og kan gjøre seg forstått i samtaler rundt valgte temaer på engelsk. Eleven kan gjøre seg forstått gjennom muntlig og skriftlig arbeid. Eleven kan snakke fritt om forskjellige temaer og skrive tekster i ulike sammenhenger på engelsk. Eleven kan forstå og diskutere lengre tekster, som for eksempel roman. og argumentere for sitt syn både skriftlig og muntlig. Eleven kan tilpasse språket til situasjonen. Eleven kan tilpasse det skriftlige og muntlige språket etter situasjonen og viser god forståelse for språket generelt. Eleven viser forståelse for og kan reflektere over tekstene det jobbes med, bl.a. roman, artikkel, noveller og film. 4:Trekke ut vesentlige opplysninger fra muntlige og skriftlige tekster og drøfte forfatterens synspunkt og holdninger 5:Uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og sammenheng 6:Velge hensiktsmessige lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger Eleven kan skrive referat fra teksten han/hun har lest eller hørt, og/ eller gjenfortelle. Eleven kan stille spørsmål og svare på enkle spørsmål, ha muntlig fremføring og skrive enkle tekster som fortelling og brev. Eleven kan lytte når andre snakker, kan svare på spørsmål og stille spørsmål, kan oversette enkle tekster og skrive korte referat. Eleven kan diskutere tekster, skrive referat og foreta enkel analyse av tekster. Eleven kan diskutere forskjellige temaer og holde en samtale i gang, samt skrive tekster innenfor ulike sjangere. Eleven kan lese og skrive tekster i ulike sjangere, forstå muntlig gitt informasjon, og delta i samtale om temaer som tas opp i engelskøktene. Eleven kan trekke ut det viktigste fra en tekst, analysere ulike tekster og diskutere og drøfte tema og budskap på selvstendig basis. Eleven kan tilpasse det skriftlige og muntlige språket etter situasjonen. Eleven kan skrive sammenhengende innenfor forskjellige sjangere og har god sammenheng mellom setningene og avsnittene. Eleven kan velge ut og benytte ulike strategier når det gjelder lesing, skriving og samtaler. Eleven kan kommunisere på engelsk i ulike sammenhenger, også knyttet opp mot eget 5

6 7: Ta initiativ til å begynne, avslutte og holde en samtale i gang 8:Lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og med ulike formål 9:Skrive formelle og uformelle tekster med god struktur og sammenheng om personlige, tverrfaglige og samfunnsmessige temaer 10:Velge og bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig, kritisk og ansvarlig måte 11:Bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon 12:Produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier 13:Velge et tverrfaglig fordypningsemne innenfor eget Eleven kan svare på spørsmål, og fortelle om et forberedt emne. Eleven kan lese og forstå enkle korte tekster på engelsk. Eleven kan skrive enkle referat, formelt brev og fortelling. Eleven kan bruke kilder fra internett og andre kilder med veiledning Eleven kan noen grunnleggende matematiske termer. Eleven kan sette inn bilde til tekst han/hun har skrevet Eleven kan fortelle om utdanningsgruppen eller Eleven kan stille og svare på spørsmål, og delta i samtale og diskusjon. Eleven kan snakke fritt om et forberedt emne. Eleven kan lese og forstå tekster i forskjellige sjangere, som dikt, noveller, fortellinger og artikler. Eleven kan skrive formelle tekster, som søknad og uformelle tekster, som fortelling, samt tekster med god sammenheng mellom setninger og avsnitt. Eleven kan finne og bruke kilder fra internett og bøker på en selvstendig måte Eleven kan de grunnleggende tekniske termene i forbindelse med statistikk. Eleven kan lage power point - presentasjon med bakgrunn og bilder. Eleven kan presentere og forklare et valgt tema innenfor eget programfag. Eleven kan delta i diskusjoner og gjennomgang, og snakke fritt om ulike emner. Eleven kan også bidra med kommentarer og spørsmål for å holde en samtale i gang. Eleven kan lese og forstå tekster i ulike sjangere med høyere vanskelighetsgrad. Eleven kan forklare særtrekk innenfor ulike sjangere, også innenfor eget programområde. Eleven kan skrive i alle skolesjangrene, med innledning, hoveddel og avslutning, og med god sammenheng mellom setninger og avsnitt. Eleven kan argumentere for og imot temaer både når eleven skriver formelle og uformelle tekster. Eleven er kildekritisk og kan vurdere hvilke kilder som passer til hvert enkelt tema Eleven kan bruke et bredt spekter av tekniske termer i forbindelse med statistikk. Eleven kan lage power point presentasjon med lyd, filmsnutt og andre effekter Eleven kan presentere et valgt tema fra eget programområde, og 6

7 programområde og presentere dette programfaget sitt programområde. kan svare på spørsmål knyttet til presentasjonen. Hovedområde: Kultur, samfunn og litteratur 1:Drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i ulike kulturer i flere engelskspråklige land 2:Presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser 3:Gjøre rede for hovedtrekk i utvikling av engelsk fra et anglosaksisk språk til et internasjonalt verdensspråk 4:Analysere og drøfte en film og et representativt utvalg engelskspråklige litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og skuespill Eleven kan delta i samtale om Storbritannia og Usa. Eleven kan presentere en dagsaktuell nyhet på engelsk. Vg1: Eleven kan si noe om utbredelsen av engelsk språk i verden. Vg2: Eleven kan beskrive hvordan engelsk startet opp og ble til et verdensspråk Vg1: Eleven kan gjenfortelle fra film, dikt, og lest eller hørt novelle, og foreta enkel analyse under veiledning. Vg2: Eleven kan gjenfortelle fra film/skuespill, dikt, et utvalg noveller og en roman (lest eller Eleven kan delta i diskusjoner om forskjeller og likheter mellom Storbritannia, Australia og Usa når det gjelder det politiske systemet og utdanning. Eleven kan presentere nyheter fra den engelskspråklige verden og delta i samtale om dagsaktuelle hendelser på engelsk. Vg1: Eleven kan i korte trekk forklare utviklingen av engelsk som et verdensspråk Vg2: Eleven kan i korte trekk forklare at engelsk startet opp som et anglosaksisk språk og senere ble et verdensspråk Vg1: Eleven kan diskutere film, dikt og lest eller hørt novelle og skrive enkel analyse. Vg2: Eleven kan diskutere film, dikt, skuespill, en roman og skrive enkel analyse. Eleven kan diskutere og sammenligne forskjeller og likheter om for eksempel utdanning og politikk i Storbritannia, Usa og Australia Eleven kan presentere og diskutere internasjonale nyheter og dagsaktuelle hendelser i den engelskspråklige verden på engelsk. Vg1: Eleven kan forklare og gi en fyldig oversikt over utviklingen av engelsk som et verdensspråk Vg2: Eleven kan forklare og gi en fyldig oversikt over hvordan engelsk startet opp som et anglosaksisk språk og senere ble et verdensspråk Vg1: Eleven kan analysere og drøfte film, dikt og lest eller hørt novelle. Eleven kan gjøre rede for ulike virkemidler i analysen. Vg2: Eleven kan drøfte og analysere film, skuespill, dikt, noveller og en roman, samt gjøre 7

8 5:Drøfte et utvalg engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden og ulike tidsepoker, fra 1500-tallet til moderne tid 6:Drøfte litteratur av og om urfolk i den engelskspråklige verden 7:Lage og vurdere egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst hørt), og foreta enkel analyse under veiledning. Vg1: Eleven kan lese og lytte til nyere litteratur fra ulike deler av den engelskspråklige verden. Vg2: Eleven kan lese og lytte til eldre litteratur og noe nyere litteratur fra ulike deler av den engelskspråklige verden. Eleven kan lese og høre om ulike urbefolkninger og delta i samtaler om disse. Eleven kan lage en enkel tekst basert på et bilde. Vg1: Eleven kan diskutere nyere litteratur fra den engelskspråklige del av verden. Vg2: Eleven kan diskutere eldre litteratur og noe nyere litteratur fra den engelskspråklige del av verden. Eleven kan delta i diskusjon om litteratur av og om ulike urbefolkninger og kjenner til særtrekk fra ulike perioder og steder. Eleven kan lage egne tekster, muntlig og/eller skriftlig, inspirert av litteratur og kunst. rede for bruk av ulike virkemidler i film og litteratur. Vg1: Eleven kan diskutere, drøfte og gjøre sammenligninger av nyere litteratur fra den engelskspråklige del av verden. Vg2: Eleven kan diskutere, drøfte og gjøre sammenligninger av eldre litteratur og noe nyere litteratur fra den engelskspråklige del av verden. Eleven kan delta i diskusjon om litteratur av og om urbefolkninger, samt gjøre sammenligninger og drøfte særegenheter hos kulturene. Eleven kan lage sine egne tekster, muntlig og/eller skriftlig, inspirert av litteratur og kunst, samt vurdere sitt eget arbeid. 8

9 Vurderingskriterier for læreplan Kroppsøving VG1 Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Aktiviteter Idrett og dans utvikle ferdigheter i individuelle idretter og lagidretter forklare og praktisere sentrale regler i utvalgte idretter praktisere danseformer fra ulike kulturer skape dansekomposisjoner og være med i dans som andre har laget Prøve ut forskjellige individuelle idretter og lagidretter Kan ved veiledning gjengi og følge sentrale regler i utvalgte idretter Delta i danseformer fra ulike kulturer Delta i dansekomposisjoner og delta i dans som andre har laget Kunne vedlikeholde sine ferdigheter i individuelle idretter og lagidretter Kunne gjengi og følger stort sett sentrale regler i utvalgte idretter Etterligne danseformer fra ulike kulturer Etterligne dansekomposisjoner og utføre dans som andre har laget utvikle ferdigheter i individuelle idretter og lagidretter Kan forklare og følger de sentrale regler i utvalgte idretter praktisere danseformer fra ulike kulturer skape dansekomposisjoner og være med i dans som andre har laget Volleyball, fotball, innebandy og basketball Orientering, friidrett (idrettsmerke) og bordtennis Volleyball, fotball, innebandy og basketball Orientering, friidrett (idrettsmerke) og bordtennis gjøre rede for og praktisere forebygging av og førstehjelp ved idrettsskader Kunne gjengi og utføre med hjelp forbygging av og førstehjelp ved idrettsskader Kunne velge ut og utføre forbygging av og førstehjelp ved idrettsskader gjøre rede for og praktisere forebygging av og førstehjelp ved idrettsskader Førstehjelpskurs på alle utdanningsgrupper. Supplering av idrettsskader i kroppsøvingstimene Friluftsliv 9

10 praktisere friluftsliv med naturen som matkilde Deltar i planlegging og utførelse av friluftsliv med naturen som matkilde Deltar aktivt og bidrar i planlegging og deltar i utførelse av friluftsliv med naturen som matkilde Planlegger, deltar og viser initiativ i utførelse av friluftsliv med naturen som matkilde Kano, fiske og turer Trening og livsstil planlegge og gjennomføre oppvarming i samband med ulike treningsaktivitetar bruke treningsmetoder og øvinger innenfor treningsformene utholdenhet, styrke og bevegelighet Delta i oppvarming i tilknytning til ulike treningsaktiviteter Forsøke ulike treningsmetoder og øvinger innenfor treningsformene utholdenhet, styrke og bevegelighet Forklare oppvarming og foreta oppvarming i tilknytning til ulike treningsaktiviteter Delta i treningsmetoder og øvinger innenfor treningsformene utholdenhet, styrke og bevegelighet planlegge og gjennomføre oppvarming i tilknytning til ulike treningsaktiviteter bruke treningsmetoder og øvinger innanfor treningsformene utholdenhet, styrke og bevegelighet Eleven velger selv aktivitet Styrke, basistrening, utholdenhet (intervaller/langkjøring) Bevegelighet forklare viktige faktorer som virker inn på treningsformene utholdenhet, styrke og bevegelighet Kan med veiledning forklare prinsipper for trening av styrke og utholdenhet. Kan ved veiledning beskrive hva som kjennetegner kortintervall, langintervall, naturlig intervall og fartslek med hensyn til pulsfrekvens Kan forklare prinsipper for trening av utholdenhet og styrke. Kan beskrive hovedtrekkene for hva som kjennetegner kortintervall, langintervall, naturlig intervall og fartslek med hensyn til pulsfrekvens og varighet. Kan gjøre rede for prinsipper for trening av utholdenhet og styrke og hvordan en best kan trene. Kan beskrive detaljert hva som kjennetegner kortintervall, langintervall, naturlig intervall og fartslek med hensyn til pulsfrekvens 10

11 forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikker og -stillinger og varighet. Kan med veiledning liste opp og prøve ut gode arbeidsteknikker og -stillinger Kan beskrive hovedtrekkene for og utføre gode arbeidsteknikker og - stillinger og varighet. Kan forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikker og -stillinger Tar utgangspunkt i utdanningsgruppene Se de 2 neste sidene for kjennetegn 11

12 12

13 13

14 Vurderingskriterier for læreplan Matematikk praktisk, Vg1P yrkesfag Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Tall og algebra Du kan anslå svar, regne praktisk oppgaver med og uten tekniske hjelpemidler, og vurdere hvor rimelige resultatene er Du kan navngi tilfeller hvor overslag brukes Du kan regne enkle oppgaver med og uten kalkulator Du kan tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger Du kan tolke og bruke formler som gjelder dagligliv, yrkesliv og programområde Du kan regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor Du kan beskrive det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger Du kan sette inn tall i en enkel formel Du kan regne ut prosent av et tall Du kan finne prosenttallet. Du kan regne ut forholdstall. Du kan løse oppgaver med og uten tekniske hjelpemidler, og undersøke om svaret er rimelig Du kan forklare hvordan et overslag er foretatt. Du kan forklare det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger Du kan velge ut og bruke rett formel i praktiske sammenhenger. Du kan bruke forholdstall til å løse praktiske oppgaver Du kan finne endring i prosent Du kan finne prosentgrunnlaget Du kan forklare forskjellen på prosent og prosentpoeng Du kan finne vekstfaktor når prosenttallet er kjent Du kan gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver med og uten tekniske hjelpemidler, og vurdere hvor rimelige resultatene er. Du kan tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger Du kan løse likninger i praktiske sammenhenger ved hjelp av formler. Du kan regne med forhold, prosent og prosentpoeng i sammensatte oppgaver og andre sammenhenger. Du kan finne ny verdi og gammel verdi ved hjelp av vekstfaktor. Du kan finne vekstfaktor og prosentvis endring ved hjelp av ny verdi og gammel verdi. 14

15 Du kan behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser i praktiske sammenhenger Geometri Du kan bruke formlikhet og pytagoras` setning til beregninger og i praktisk arbeid Du kan løse praktiske problemer som gjelder lengde, vinkel, areal og volum Du kan bruke varierte måleenheter og måleredskaper, og analysere og drøfte presisjon og målenøyaktighet Du kan tolke og fremstille arbeidstegninger, kart, skisser og perspektivtegninger knyttet til yrkesliv, kunst og arkitektur Du kan gjenkjenne grafisk om to størrelser er proporsjonale, omvendt proporsjonale eller ingen av delene. Du kan gjenkjenne formlike figurer Du kan gjengi i hvilke trekanter Pytagoras`setning kan brukes Du kan regne ut hypotenusen i en rettvinklet trekant Du kan regne ut lengde, vinkel, areal og volum av enkle geometriske figurer Du kan velge rett måleenhet og måleredskap ved praktiske oppgaver Du kan finne horisontlinje og forsvinningspunkter i perspektivtegninger og bilder Du kan beregne målestokken på kart og tegninger. Du kan avgjøre grafisk og ved regning om to størrelser er proporsjonale, omvendt proporsjonale størrelser eller ingen av delene. Du kan regne ut sider i formlike trekanter Du kan regne ut enhver side i en rettvinklet trekant Du kan regne ut lengde, vinkel, areal og volum av sammensatte geometriske figurer Du kan regne mellom ulike måleenheter Du kan vurdere presisjon og målenøyaktighet Du kan regne fra kart til virkelighet, og fra virkelighet til kart Du kan bruke proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet til å løse praktiske problemer Du kan regne ut forholdet mellom arealer av formlike figurer Du kan bruke formlikhet og Pytagoras` setning til beregninger Du kan løse sammensatte, praktiske problemer som gjelder lengde, vinkel, areal, overflate og volum Du kan bruke varierte måleenheter og måleredskaper Du kan analysere og drøfte presisjon og målenøyaktighet Du kan tolke og fremstille arbeidstegninger, kart, skisser og perspektivtegninger knyttet til yrkesliv, kunst og arkitektur 15

16 Du kan lage og gjenkjenne mønster av like eller ulike former som kan fylle hele planet Økonomi Du kan regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn Du kan definere en regulær mangekant og lage mønster av like former. Du kan regne ut kroneverdi Du kan finne indeks ut fra tabell Du kan forklare hva som menes med basisår Du kan lage mønster av like og ulike former og Du kan regne ut vinkler i regulære mangekanter. Du kan beregne pris eller indeks Du kan beregne nominell lønn, reallønn eller indeks Du kan lage og gjenkjenne mønster av like eller ulike former som kan fylle hele planet Du kan påvise hvilke kombinasjoner av mangekanter som fyller hele planet. Du kan løse sammensatte oppgaver med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn Du kan gjøre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy Du kan sette opp budsjett Du kan regne ut ukelønn, månedslønn, ferielønn og provisjonslønn Du kan finne skattetrekket når trekkgrunnlaget er kjent Du kan beregne skatt og avgifter Du kan beregne skatt ved hjelp av skatteberegningsprogram Du kan sette opp regnskap og budsjettavvik Du kan beregne overtidsbetaling og brutto lønn med og uten regneark Du kan finne feriepengegrunnlaget Du kan beregne inntekstskatt, trygdeavgift og toppskatt med og uten regneark Du kan beregne merverdiavgift Du kan sette opp budsjett, regnskap og budsjettavvik i regneark Du kan beregne trekkgrunnlaget for skatt, skattetrekket og netto lønn, og utføre sammensatte lønnsberegninger med og uten regneark. Du kan finne grunnlaget for og beregne inntektsskatt, trygdeavgift, toppskatt og bruke dette til å kontrollere en forhåndsutfylt selvangivelse. 16

17 Du kan undersøke og vurdere forbruk og ulike muligheter til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukskalkulatorer Du kan gjengi hvordan muligheter for kredittkjøp, sparing og lån kan undersøkes med nettbaserte forbrukerkalkulatorer Du kan vise ulike muligheter for kredittkjøp, lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukskalkulatorer Du kan vurdere ulike muligheter for kredittkjøp, lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukskalkulatorer 17

18 Vurderingskriterier for læreplan Naturfag Vg1 Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Forskerspiren Du kan planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere Du kan planlegge å gjennomføre utvalgte undersøkelser der parametere identifiseres og varieres under Du kan planlegge å gjennomføre utvalgte undersøkelser der parametere identifiseres og varieres med noe hjelp. Du kan forklare andre hvordan du har planlagt utvalgte undersøkelser hvor parametere identifiseres og varieres. Du kan vise andre hvordan Du kan gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser Du kan forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater Du kan vurdere å argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Bærekraftig utvikling Du kan beskrive suksesjonsprosesser i et veiledning. Du kan gjengi hva datasimuleringer er Du kan gi eksempler på naturfaglige fenomener Du kan gjengi hva hypoteser er Du kan liste opp usikkerheter og feilkilder i konkrete målinger og resultater Du kan påvise observasjonsdata i konkrete situasjoner Du kan gjengi hva et økosystem er Du kan gjengi hva en Du kan formulere en hypotese Du kan gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener Du kan teste hypoteser under veiledning Du kan påpeke usikkerheter og feilkilder i konkrete målinger og resultater Du kan gjøre rede for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Du kan beskrive utvalgte økosystem Du kan navngi arter knyttet undersøkelsene gjennomføres. Du kan gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser selvstendig Du kan forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater Du kan vurdere å argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Du kan beskrive suksesjonsprosesser i utvalgte økosystem 18

19 økosystem suksesjonsprosess er Du kan liste opp suksesjonsprosesser knyttet til utvalgte økosystem Du kan gi eksempler på næringskjeder til de ulike suksesjonsprosessene i utvalgte økosystem Du kan undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen Du kan gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon Du kan forklare hva som ligger i føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på dette Du kan vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg Du kan under veiledning undersøke utvalgte økosystem Du kan med utgangspunkt i egne undersøkelser navngi hvor økosystemene er i suksesjonsprosessen. Du kan definere populasjon Du kan liste opp faktorer som påvirker størrelsen til en populasjon. Du kan definere føre-varprinsippet Du kan definere usikker kunnskap Du kan definere bærekraftig utvikling. Du kan beskrive gjenbruk, gjenvinning, Du kan med noe hjelp undersøke et økosystem Du kan med utgangspunkt i egne undersøkelser forklare hvor økosystemene er i suksesjonsprosessen. Du kan gi eksempler på hvordan de ulike faktorene påvirker populasjonsstørrelsen Du kan gjengi modeller for populasjonsvekst. Du kan definere og gi eksempler på føre-varprinsippet Du kan definere og gi eksempler på usikker kunnskap Du kan definere og gi eksempler på bærekraftig utvikling Du kan forklare hvorfor vi kildesorterer Du kan undersøke utvalgte økosystem selvstendig Du kan med utgangspunkt i egne undersøkelser vurdere hvor økosystemene er i suksesjonsprosessen. Du kan gjøre rede for faktorene som påvirker størrelsen til en populasjon Du kan gjøre rede for ulike modeller for populasjonsvekst Du kan forklare hva som ligger i føre-var-prinsippet og gi eksempler på dette Du kan forklare hva som ligger i usikker kunnskap og gi eksempler på dette Du kan forklare hva som ligger i begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på dette Du kan vurdere miljøaspekter ved ulike forbruksvalg 19

20 og energibruk kompostering og energigjenvinning Du kan definere fornybare og ikke-fornybare energikilder og gi to eksempler på hver Du kan definere og gi tre eksempler på energisparing Du kan velge ut energikilder og forklare om de er fornybare eller ikke, og påvise om de bidrar til utslipp av drivhusgasser Du kan begrunne at energisparing er nødvendig Du kan vurdere hva slags energikilder Norge og resten av verden bør satse på i fremtiden Du kan velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet Du kan gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Du kan gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land Du kan liste opp to globale interessekonflikter og du kan gjengi følgene disse kan få for lokalbefolkning og verdenssamfunnet. Du kan definere global miljøutfordring Du kan gi ett eksempel på internasjonalt arbeid med globale miljøutfordringer Du kan gi to eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk Du kan velge ut og beskrive to globale interessekonflikter Du kan påvise hvilke følger disse kan få for lokalbefolkningen og for verdenssamfunnet. Du kan gjengi hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Du kan gi to eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk Du kan påvise konsekvensene dette har for urfolkene Du kan velge ut og beskrive tre globale interessekonflikter Du kan vurdere hvilke følger disse kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet. Du kan gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Du kan gi tre eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land Du kan forklare hvilke konsekvenser dette har for urfolkene Energi for framtida Du kan gjøre forsøk med Du kan gjøre forsøk med Du kan gjøre forsøk med Du kan vise andre hvordan 20

21 solceller og solfangere og forklare virkemåten solceller under veiledning og påvise resultatene Du kan gjøre forsøk med solfanger under veiledning og påvise resultatene solceller selvstendig Du kan gjøre forsøk med solfanger selvstendig Du kan angi årsaken til at en solcelle lager strøm Du kan forklare hvordan en solfanger virker forsøk med solceller gjennomføres Du kan vise andre hvordan forsøk med solfangere gjennomføres Du kan forklare hvorfor elektronforflytningen i solceller skjer og hva som gjør at solcellen lager strøm Du kan forklare hvordan man best mulig kan bruke solfangere til oppvarming av vann Du kan gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes Du kan forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene Du kan definere hva en varmepumpe er Du kan liste opp i hvilke sammenhenger varmepumper brukes Du kan forklare hvordan et atom er bygd opp Du kan forklare hvordan periodesystemet er bygd opp Du kan forklare hva reduksjon og oksidasjon er Du kan gi to eksempler på Du kan forklare hvordan fordampning og kondensasjon virker i kjøleskap og en luft-tilluft-varmepumpe Du kan liste opp ulike typer varmepumper og påvise i hvilke sammenhenger de brukes Du kan forklare hvordan redoksreaksjoner foregår Du kan liste opp reaksjonslikninger for utvalgte redoksreaksjoner. Du kan gjøre forsøk med forbrenning og galvanisk element selvstendig og gjøre greie for resultatene Du kan gjøre rede for hvordan fordampning, kompresjon, kondensasjon og trykkreduksjon fører til at varmepumper fungerer Du kan gjøre rede for i hvilke sammenhenger de ulike typene varmepumper brukes Du kan vise andre hvordan forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse gjennomføres Du kan gjøre greie for resultatene fra forsøkene ved å beskrive redoksreaksjonen og reaksjonslikningene 21

22 Du kan beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og brenselceller redoksreaksjoner Du kan gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse under veiledning, og du kan påvise resultatene Du kan liste opp to ladbare og to ikke-ladbare batterier og gjengi hvor disse batteriene brukes Du kan gi ett eksempel på bruk av brenselcelle Du kan gjengi hva drivstoffet i en brenselcelle er og hvilke utslipp brenselcellen gir Du kan gjøre forsøk med elektrolyse selvstendig og påvise resultatet Du kan beskrive bruksområdet til to ladbare og to ikke-ladbare batterier Du kan beskrive bruksområdet til brenselceller Du kan begrunne at bruk av brenselceller reduserer utslipp av drivhuseffekter Du kan beskrive virkemåten og bruksområdet til tre ladbare og tre ikke-ladbare batterier Du kan beskrive bruksområdet og virkemåten til brenselceller Du kan gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde Du kan definere biomasse Du kan gjengi ulike typer av biomasse Du kan gjengi hvordan biomasse kan brukes som energikilde Du kan gjengi hvorfor biomasse er CO 2 -nøytralt Du kan gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde Du kan gjøre rede for hvorfor biomasse er CO 2 -nøytralt Du kan gjøre rede for hydrogen som energibærer Du kan liste opp eksempler på hydrogen som energibærer Du kan velge ut tilfeller hvor hydrogen brukes som energibærer Du kan begrunne at Du kan gjøre rede for i hvilke sammenhenger hydrogen kan brukes som energibærer Du kan gjøre rede for at hydrogen 22

23 hydrogen som energibærer reduserer utslipp av drivhusgasser som energibærer reduserer utslipp av drivhusgasser Ernæring og helse Du kan beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene Du kan gjengi de tre hovedtypene næringsstoffer Du kan definere hva proteiner er Du kan definere hva fett er Du kan definere hva karbohydrater er. Du kan gjengi hvilke grunnstoffer karbohydrater, fett og proteiner er bygd opp av. Du kan gjengi hvordan proteiner er bygd opp av ulike aminosyrer Du kan gjengi hvordan fett er bygd opp av glyserol og ulike fettsyrer. Du kan gjengi forskjellen på mettede og umettede fett Du kan gjengi hva monoog disakkarider er Du kan gjengi hva polysakkarider er Du kan beskrive hvilke grunnstoffer karbohydrater, fett og proteiner er bygd opp av. Du kan beskrive hvordan proteiner er bygd opp av 20 ulike aminosyrer Du kan beskrive forskjellen på essensielle og ikkeessensielle aminosyrer. Du kan beskrive hvordan fett er en ester bygd opp av glyserol og ulike fettsyrer. Du kan beskrive forskjellen på mettede og umettede fett Du kan beskrive hva som kjennetegner de tre ulike omega-oljene Du kan beskrive ulike typer av mono- og 23

24 disakkarider Du kan beskrive ulike typer av polysakkarider Du kan gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen Du kan gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer Du kan gjengi ett fettløslig og to vannløselige vitaminer. Du kan gjengi gode kilder for de samme vitaminene Du kan gjengi to mineraler. Du kan gjengi gode kilder for de samme mineralene Du kan gjengi to sporstoffer. Du kan gjengi to gode kilder for de samme sporstoffene. Du kan påvise hvilke grunnstoffer karbohydrater er bygd opp av under veiledning. Du kan påvise proteiner Du kan gjengi de viktigste fettløselige og vannløselige vitaminene. vitaminer. Du kan enkelt og generelt gjengi funksjonen i kroppen for ett fettløselig og to vannløselige Du kan gjengi gode kilder for disse vitaminene. Du kan enkelt og generelt beskrive funksjoner to mineraler har i kroppen. Du kan beskrive gode kilder for disse mineralene. Du kan definere hva sporstoffer er og du kan gjengi ett sporstoff og beskrive hvilken funksjon det har i kroppen. Du kan påvise hvilke grunnstoffer karbohydrater er bygd opp av selvstendig. Du kan påvise proteiner på en måte selvstendig. Du kan beskrive de viktigste fettløslige (A, D, E og K) og vannløselige (generelt om B-komplekset og C) vitaminene. Du kan enkelt og generelt gjøre rede for funksjonen i kroppen Du kan beskrive gode kilder for disse vitaminene. Du kan enkelt og generelt gjøre rede for hvilke funksjoner kalsium, jern, fosfor, natrium og kalium har i kroppen. Du kan beskrive gode kilder for disse mineralene. Du kan beskrive hva sporstoffer er og du kan beskrive 3 ulike sporstoffer og hvilken funksjon de har i kroppen. Du kan påvise hvilke grunnstoffer karbohydrater er bygd opp selvstendig. Du kan påvise proteiner på flere måter selvstendig og 24

25 Du kan forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene på en måte under veiledning. Du kan gjengi hovedtrekkene i fordøyelsen. Du kan gjengi hovedtrekkene i transport av de viktigste næringsstoffene fra tarmen og til kroppen. Du kan beskrive hovedtrekkene i fordøyelsen for karbohydrater, fett og proteiner. Du kan gjengi hovedtrekkene i transport av for karbohydrater, fett og proteiner fra tarmen og til kroppen. du kan vise andre hvordan påvisningene utføres. Du kan forklare hovedtrekkene i fordøyelsen for karbohydrater, fett og proteiner. Du kan forklare hovedtrekkene i transport av for karbohydrater, fett og proteiner fra tarmen og til kroppen. Du kan gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon Du kan gjengi hovedtrekkene i omsettingen av de viktigste næringsstoffene i kroppen. Du kan gjengi hovedbestanddelene i kosmetiske produkter Du kan lage et kosmetisk produkt under veiledning Du kan lage en varedeklarasjon for dette kosmetiske produktet under veiledning Du kan gjengi de vanligste skadevirkningene av kosmetikk. Du kan gjengi hovedtrekkene i omsettingen av for karbohydrater, fett og proteiner i kroppen. Du kan beskrive hovedbestanddelene olje og fett, løsningsmidler, tykningsmidler, emulgatorer, konserveringsmidler, lukt og fargestoffer i kosmetiske produkter Du kan lage et kosmetisk produkt med noe veiledning Du kan lage en varedeklarasjon for dette kosmetiske produktet med Du kan forklare hovedtrekkene i omsettingen av for karbohydrater, fett og proteiner i kroppen. Du kan gjøre rede for hovedbestanddelene olje og fett, løsningsmidler, tykningsmidler, emulgatorer, konserveringsmidler, lukt og fargestoffer i kosmetiske produkter Du kan lage et kosmetisk produkt selvstendig Du kan lage en varedeklarasjon for et kosmetisk produkt selvstendig 25

26 noe veiledning. Du kan beskrive de vanligste skadevirkningene av kosmetikk. Du kan beskrive de vanligste skadevirkningene av kosmetikk. Du kan drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling Du kan gjengi sammenhengen mellom trening og helse. Du kan på en enkel måte gjengi sammenhengen mellom kosthold, manglende fysisk aktivitet og hjerte/karsykdommer og noen former for kreft. Du kan på en enkel måte gjengi sammenhengen mellom karbohydratrikt kosthold, fedme, manglende fysisk aktivt og diabetes to. Du kan gjengi hvilken rolle kosthold, trening og søvn betyr for å være opplagt for læring og arbeide og for god helse. Du kan gjengi ulike former for spiseforstyrrelser. Du beskrive sammenhengen mellom trening og helse. Du kan på en enkel måte beskrive sammenhengen mellom kosthold, manglende fysisk aktivitet og hjerte/karsykdommer og noen former for kreft. Du kan på en enkel måte beskrive sammenhengen mellom karbohydratrikt kosthold, fedme, manglende fysisk aktivt og diabetes to. Du kan beskrive hvilken rolle kosthold, trening og søvn betyr for å være opplagt for læring og arbeide og for god helse. Du kan beskrive ulike former for spiseforstyrrelser. Du kan forklare sammenhengen mellom trening og helse. Du kan forklare sammenhengen mellom kosthold, manglende fysisk aktivitet og hjerte/karsykdommer og noen former for kreft. Du kan forklare sammenhengen mellom karbohydratrikt kosthold, fedme, manglende fysisk aktivt og diabetes to. Du kan forklare hvilken rolle kosthold, trening og søvn betyr for å være opplagt for læring og arbeide og for god helse. Du kan beskrive ulike former for spiseforstyrrelser. Du kan forklare hvilke skader overdreven soling kan føre til og hvordan 26

27 Du kan gjengi hvilke skader overdreven soling kan føre til og hvordan man kan beskyte seg mot slike skader. Du kan beskrive hvilke skader overdreven soling kan føre til og hvordan man kan beskytte seg mot skader. man kan beskytte seg mot skader. Stråling og radioaktivitet Du kan beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet Du kan gjengi hvordan nordlys oppstår ut i fra solvind, jordens magnetfelt og atmosfæren. Du kan gjengi hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet Du kan beskrive hvordan nordlys oppstår ut i fra ladde partikler som kommer i solvinden, jordens magnetfelt og atmosfæren. Du kan gjengi hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet. Du kan beskrive hvordan nordlys oppstår ut i fra hvilke ladde partikler som kommer i solvinden, jordens magnetfelt og hvordan ulike gasser i atmosfæren eksiterer. Du kan beskrive hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet. Du kan forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola Du kan gjengi hva Ozon er. Du kan gjengi hva Ozonlaget er. Du kan gjengi hva UVstråling er. Du kan gjengi hvordan Ozonlaget delvis stopper UV-stråling fra sola. Du kan beskrive hva Ozon er. Du kan beskrive hva Ozonlaget er. Du kan beskrive de tre typene av UV-stråling. Du kan beskrive hvordan Ozonet i Ozonlaget delvis stopper de tre typene UVstråling fra sola. Du kan forklare hva Ozon er. Du kan forklare hva Ozonlaget er. Du kan forklare hva de tre typene av UV-stråling er. Du kan forklare hvordan Ozonet i Ozonlaget delvis stopper de tre typene UVstråling fra sola. Du kan forklare hva Du kan gjengi den naturlige Du kan beskrive hva den Du kan forklare hva den 27

28 drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren drivhuseffekten Du kan gjengi hva den menneskeskapte drivhuseffekten er Du kan gjengi utviklingen av den globale middeltemperaturen de siste hundre år. Du kan gjengi utviklingen for innholdet av drivhusgasser de siste hundre år. Du kan gjengi de tre viktigste drivhusgassene naturlige drivhuseffekten er Du kan beskrive hva den menneskeskapte drivhuseffekten er Du kan beskrive de tre viktigste drivhusgassene Du kan beskrive utviklingen for innholdet av drivhusgasser i atmosfæren de siste hundre år i forhold til bruk av fossile energikilder og annen menneskelig aktivitet Du kan beskrive utviklingen av den globale middeltemperaturen de siste hundre år. naturlige drivhuseffekten er Du kan forklare hva den menneskeskapte drivhuseffekten er Du kan gjøre rede for de tre viktigste drivhusgassene Du kan forklare utviklingen for innholdet av drivhusgasser i atmosfæren de siste hundre år i forhold til bruk av fossile energikilder og annen menneskelig aktivitet Du kan forklare utviklingen av den globale middeltemperaturen de siste hundre år. Du kan gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten Du kan definere selvforsterkende effekter i polare strøk som nedsmelting av havisen sommerstid og opptiningen av tundraen. Du kan definere sammenhengen mellom nedsmelting av Grønlandsisen og Antarktis og at havet stiger. Du kan gjengi vesentlige klimaendringer ved global oppvarming Du kan beskrive selvforsterkende effekter i polare strøk som nedsmelting av havisen sommerstid og opptiningen av tundraen. Du kan beskrive sammenhengen mellom nedsmelting av Grønlandsisen og Antarktis og at havet stiger. Du kan beskrive vesentlige klimaendringer ved global oppvarming Du kan beskrive hva som Du kan forklare selvforsterkende effekter i polare strøk som nedsmelting av havisen sommerstid og opptiningen av tundraen. Du kan forklare sammenhengen mellom nedsmelting av Grønlandsisen og Antarktis og at havet stiger. Du kan forklare vesentlige klimaendringer ved global oppvarming Du kan forklare hva som 28

29 Du kan gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling og forklare fenomenene Du kan gjengi hva som skjer med det biologiske mangfoldet ved global oppvarming Du kan gjengi hva som skjer med verdens matvareforsyning ved global oppvarming Du kan gjengi hva som skjer med utbredelsen av noen alvorlige sykdommer ved global Du kan gjengi hva det internasjonale samfunnet gjør for å avtale reduksjon avutslipp av drivhusgasser. Du kan gjengi konkrete tiltak en gjør internasjonalt og lokalt for å redusere utslipp av drivhusgasser. Du kan under veiledning gjennomføre et forsøk for å se hva som skal til for å stoppe, alfa-, beta- og gammastråling. Du kan gjengi hva radioaktivitet er. Du kan gjengi hva halveringstid for radioaktive stoffer er. skjer med det biologiske mangfoldet ved global oppvarming Du kan beskrive hva som skjer med verdens matvareforsyning ved global oppvarming Du kan beskrive hva som skjer med utbredelsen av noen alvorlige sykdommer ved global Du kan beskrive hva det internasjonale samfunnet gjør for å avtale reduksjon avutslipp av drivhusgasser. Du kan beskrive konkrete tiltak en gjør internasjonalt og lokalt for å redusere utslipp av drivhusgasser. Du med noe veiledning gjennomføre et forsøk for å se hva som skal til for å stoppe, alfa-, beta- og gammastråling. Du kan beskrive hva radioaktivitet er. Du kan beksrive hva halveringstid for radioaktive stoffer er. skjer med det biologiske mangfoldet ved global oppvarming Du kan forklare hva som skjer med verdens matvareforsyning ved global oppvarming Du kan forklare hva som skjer med utbredelsen av noen alvorlige sykdommer ved global Du kan forklare hva det internasjonale samfunnet gjør for å avtale reduksjon avutslipp av drivhusgasser. Du kan forklare konkrete tiltak en gjør internasjonalt og lokalt for å redusere utslipp av drivhusgasser. Du kan gjennomføre et forsøk for å se hva som skal til for å stoppe, alfa-, beta- og gammastråling. Du kan forklare hva radioaktivitet er. Du kan forklare hva halveringstid for radioaktive stoffer er. Du kan forklare hva 29

30 Du kan gjengi hva bakgrunnstråling er med ett eksempel. Du kan beskrive hva bakgrunnstråling er med minst ett eksempel. bakgrunnstråling er. Du kan beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk Du kan gjengi hva ioniserende stråling er. Du kan gjengi kjennetegn for minst en radioaktiv strålingstype. Du kan gjengi kjennetegn for UV-stråling. Du kan gjengi kjennetegn for røntgenstråling. Du kan liste opp to eksempler på medisinsk bruk av ioniserende stråling. Du kan liste opp ett eksempel på teknisk bruk av ioniserende stråling. Du kan definere hva ioniserende stråling er. Du kan gjengi kjennetegn for de tre radioaktive trålingstypene Du kan gjengi kjennetegn for de tre typene UV-stråling. Du kan gjengi kjennetegn for røntgenstråling. Du kan beskrive minst to eksempler på medisinsk bruk av ioniserende stråling. Du kan beskrive minst ett eksempel på teknisk bruk av ioniserende stråling. Du kan beskrive hva ioniserende stråling er. Du kan beskrive kjennetegn for de tre radioaktive trålingstypene Du kan beskrive kjennetegn for de tre typene UV-stråling. Du kan beskrive kjennetegn for røntgenstråling. Du kan eksemplifisere og forklare medisinsk bruk av ioniserende stråling. Du kan eksemplifisere og forklare teknisk bruk av ioniserende stråling. Du kan forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet Du kan gjengi sammenhengen mellom mikrobølger fra universet og Big Bang. Du kan gjengi sammenhengen mellom infrarød stråling fra universet og dannelse av stjerne- og planetsystemer. Du kan gjengi sammenhengen mellom Du kan beskrive sammenhengen mellom mikrobølger fra universet og Big Bang. Du kan beskrive sammenhengen mellom infrarød stråling fra universet og dannelse av stjerne- og planetsystemer. Du kan beskrive sammenhengen mellom rødforskyving av EM- Du kan forklare sammenhengen mellom mikrobølger fra universet og Big Bang. Du kan forklare sammenhengen mellom infrarød stråling fra universet og dannelse av stjerne- og planetsystemer. Du kan forklare sammenhengen mellom rødforskyving av EM- 30

31 Bioteknologi Du kan forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø Du kan forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til rødforskyving av EMspektrene for synlig lys og universets utvidelse Du kan gjengi hva den genetiske koden er. Du kan gjengi hovedtrekkene i proteinsyntesen. Du kan gjengi de enkle hovedtrekkene for hva som skjer under vanlig celledeling Du kan gjengi de enkle hovedtrekkene for hva som skjer ved dannelse av kjønnsceller. Du kan gjengi de enkle hovedtrekkene for normal nedarving av dominante og recessive gener. Du kan gjengi hvordan både arvelige egenskaper og miljøpåvirkninger er viktige for hvordan et individ utvikler seg. Du kan definere begrepet krysning. Du kan definere begrepet spektrene for synlig lys og universets utvidelse Du kan beskrive hva den genetiske koden er. Du kan beskrive hovedtrekkene i proteinsyntesen. Du kan beskrive de enkle hovedtrekkene for hva som skjer under vanlig celledeling Du kan beskrive de enkle hovedtrekkene for hva som skjer ved dannelse av kjønnsceller og hvorfor dannelse av kjønnsceller er viktig for genetisk variasjon. Du kan beskrive de enkle hovedtrekkene for normal nedarving av dominante og recessive gener. Du kan beskrive hvordan både arvelige egenskaper og miljøpåvirkninger er viktige for hvordan et individ utvikler seg. Du kan beskrive begrepet krysning. Du kan beskrive begrepet spektrene for synlig lys og universets utvidelse Du kan forklare hva den genetiske koden er. Du kan forklare i proteinsyntesen. Du kan forklare de enkle hovedtrekkene for hva som skjer under vanlig celledeling Du kan forklare de enkle hovedtrekkene for hva som skjer ved dannelse av kjønnsceller og hvorfor dannelse av kjønnsceller er viktig for genetisk variasjon. Du kan forklare de enkle hovedtrekkene for normal nedarving av dominante og recessive gener. Du kan forklare hvordan både arvelige egenskaper og miljøpåvirkninger er viktige for hvordan et individ utvikler seg. Du kan forklare begrepet krysning. Du kan forklare begrepet 31