Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter. Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Transkript

1 Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1

2 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende ferdigheter i praksis Naturvitenskapelige sjangre Sjangerbegrepet Tidsklemmen 2

3 Kompetansebegrepet funksjonell kunnskap Kultur for læring Funksjonell kunnskap Literacy-begrepet Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger Hvilke sammenhenger? Hvordan? Tradisjonelt (i naturfag?) Vekt på å forstå Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta? 3

4 Kompetansemål faglige- vs. grunnleggende ferdigheter Kvalitetsutvalget kap 8: Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder. Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse Uklart? Vi må tenke selv! 4

5 Grunnleggende ferdigheter (= grunnleggende kompetanser!) å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne uttrykke seg muntlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy på fagenes premisser 5

6 Kompetanser og situasjoner OECD-prosjektet DeSeCo Kompetanse er knyttet til situasjoner Vanskelig å skille teori og praksis Vanskelig å undervise generelt først, så anvende Grunnleggende kompetanser en internasjonal trend Ref. Knain

7 Læring og bruk av kunnskap Påstander fra sosio-kulturell læringsteori Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger 7

8 Læringssyn og undervisning Konklusjon Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget? 8

9 å kunne lese Hva skal elevene bli gode på? tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster hvordan aktuelle fagtekster bør leses. -> Kunne lese faglige tekster/sjangre Naturfag: forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger? 9

10 10

11 11

12 12

13 å kunne uttrykke seg skriftlig Hva skal elevene bli gode på? Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag -> Kunne uttrykke seg skriftlig i fagets sjangre Naturfag: Forklaring, rapport og utredning? 13

14 14

15 15

16 å kunne uttrykke seg muntlig Hva skal elevene bli gode på? å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, -> Kunne delta med faglige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker? 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 Grunnleggende ferdighetsverb i høringsutkastet for naturfag Muntlig Samtale, fortelle, diskutere Skriftlig skrive logg forstå og/eller delta (skrive, muntlig) Fortelle, forklare, beskrive, gjøre rede for Digital danning Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte 21

22 Ferdighetsverb om forsøk i høringsutkastet for naturfag Kunne eksperimentere_ - Håndtere, formulere spørsmål,, bruke utstyr, planlegge og gjennomføre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og måle, foreta analyser En 6. grunnleggende ferdighet? Tilsvarende kompetansemål om faglig metode i andre fag? 22

23 23

24 Min hovedpåstand Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangre Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen -> Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangre Elever må arbeide med flere faglige sjangre enn før? Eksperiment, Rapport, Forklaring, Utredning, Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder? 24

25 Hva med regning og digitale ferdigheter? Regning som verktøy i faglig komminikasjon Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv. Digitale verktøy også et verktøy i faglig kommunikasjon Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide digitalt, utvikle digitale multimodale tekster Faglige tekster med bilder, animasjoner, lemker, 25

26 å kunne regne Hva skal elevene bli gode på? kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller, samt selve modellbegrepet? Hvordan tilrettelegge for læring? Kommer aldri alene, men inngår når naturvitenskapelige sjangre brukes 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 å kunne bruke digitale verktøy Hva skal elevene bli gode på? kunne velge, vurdere og bruke informasjon. kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> Kunne bruke IKT i arbeid med faglige sjangre -> Kunne søke opp faglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk? 32

33 Kunne vurdere informasjon 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 Sjangerbegrepet Eller Tidsklemmen? 38

39 Sjangre og formål Kommunikative sjangre Har et fokus på en mottaker Eks. fortelling, rapport, dikt, utredning Eks Lære å skrive Uformelle sjangre Til invortes bruk Eks dagbok, disposisjoner, skrive for å lære Eks Skrive for å lære 39

40 Sjangre og faglighet Sjangre er utviklet i fagene gjennom lang tid Sjangerkravene inneholder normer, verdier og tenkemåter i faget Standardiserte OG fleksible! 40

41 Sjangre og utdanningsmål Allmenndanning Deltagelse i demokrati samt livslang læring Da må fagets sjangre være tilgjenglige for eleven Danningsmål Arbeid med sjangre innebærer å møte fagets kultur, verdier og tenkemåter Studieforberedende Sjangre er den profesjonelle fagpersons verktøy 41

42 Læring og sjangre I det barnet lærer å kontrollere sjangeren, tar sjangeren santidig kontroll over barnet. Det er sosio-kulturelle skillelinjer mellom hvilke elever som knekker kodene inn mot naturfagets skriftkultur det å la sjangre være implisitte og usynlige for elevene systematisk disfavoriserer underpriviligerte elever Eks. lab.rapport i naturfag Ref. Knain

43 Avsluttende kommentarer 43

44 Grunnleggende ferdigheter - som tillegg? Byggestensmodell (kognitivt perspektiv) 1. Introdusere 2. Forstå 3. Anvende til å arbeide med sjangre som inkluderer grunnleggende ferdigheter Praktiseringsmodell (situert læringsperspektiv) 1. Introdusere 2. Lære gjennom å arbeide med sjangre 44

45 Skrive for å lære vs. Lære å skrive En kunstig motsetning? I vitenskapsfagene Uformelle diskusjoner under arbeid med artikler Underveisutkast for felles diskusjon Skrive for å lære å skrive Ref Erik Knain 45

46 Lære å lære Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag. Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og er verve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. [s36] En 7. grunnleggende ferdighet? Livslang læring gj. tilgang til sjangre? 46

47 Fiksjonsskriving: Dagbok Galileis dagbok 20. april 1583 Jeg satt en dag i Pisa domkirke og må med skam bekjenne at min oppmerksomhet ble avledet fra Guds hellige ord, da jeg med en nesten kildrende opplevelse av gru iaktok to lysekroner over hodet mitt. De hadde ganske ulik størrelse, men deres oppheng var like lange. De svingte i takt! Jeg følte at jorden åpnet seg under mine føtter da det gikk opp for meg hva dette måtte bety.... (skriv videre i Galileis dagbok) Oversatt fra Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). 47

48 Fiksjonsskriving: Leserbrev Besvare nedenstående leserbrev Kjære leserbrevkasse Min kjæreste og jeg ble fryktelig uvenner i går. Det endte med at han gikk fra meg i sinne. Vi kom til å krangle om noe så åndsvakt som hva som ville falle fortest ned på plassen utenfor vinduet mitt - en vase jeg hadde stående der eller en bolle som lå i vinduskarmen. Min kjæreste var helt sikker på at vasen vill falle fortest, for den er tyngst. Men jeg er ganske sikker på at alle ting faller like fort. Kan ikke du hjelpe oss med å bli gode venner igjen, - og oppklare dette for oss? Vennlig hilsen Berit 48

49 Oppsummering Fra hovedvekt på å forstå Til å kommunisere gjennom bruk av fagets sjangre Bruk betyr delta gjennom å lese, samtale, skrive Og her bruke redskaper fra matematikk Samt IKT gjennom Kritisk vurdering Nye digitale sangre IKT som artefakt 49

50 Takk for oppmerksomheten! Støtteark på 50

51 Referanser Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, Side 119 og 124 hhv. Kain, Erik (2005). Definering og valg av kompetanser DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr.1 Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. I A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur. 51