Undervisning i nye læreplaner i naturfag. Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Transkript

1 Undervisning i nye læreplaner i naturfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1

2 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende ferdigheter i praksis Naturvitenskapelige sjangre Sjangerbegrepet Tidsklemmen 2

3 Kompetansebegrepet funksjonell kunnskap Kultur for læring Funksjonell kunnskap Literacy-begrepet Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger Hvilke sammenhenger? Hvordan? Tradisjonelt (i naturfag?) Vekt på å forstå Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta? 3

4 Kompetansemål faglige- vs. grunnleggende ferdigheter Kvalitetsutvalget kap 8: Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder. Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse Uklart? Vi må tenke selv! 4

5 Grunnleggende ferdigheter å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne uttrykke seg muntlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy på fagenes premisser 5

6 Kompetanser og situasjoner OECD-prosjektet DeSeCo Kompetanse er knyttet til situasjoner Vanskelig å skille teori og praksis Vanskelig å undervise generelt først, så anvende Grunnleggende kompetanser en internasjonal trend Ref. Knain

7 Læring og bruk av kunnskap Påstander fra sosio-kulturell læringsteori Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger 7

8 Læringssyn og undervisning Konklusjon Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget? 8

9 å kunne lese Hva skal elevene bli gode på? tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster hvordan aktuelle fagtekster bør leses. -> Kunne lese naturfaglige tekster/sjangre som forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger? 9

10 10

11 11

12 12

13 å kunne uttrykke seg skriftlig Hva skal elevene bli gode på? Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag -> Kunne uttrykke seg skriftlig i naturfaglige sjangre: Forklaring, rapport og utredning? 13

14 14

15 15

16 å kunne uttrykke seg muntlig Hva skal elevene bli gode på? å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, -> Kunne delta med naturvitenskapelige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker? 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 Grunnleggende ferdighetsverb i høringsutkastet for naturfag Muntlig Samtale, fortelle, diskutere Skriftlig skrive logg forstå og/eller delta (skrive, muntlig) Fortelle, forklare, beskrive, gjøre rede for Digital danning Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte 22

23 Ferdighetsverb om forsøk i høringsutkastet Kunne eksperimentere_ - Håndtere, formulere spørsmål,, bruke utstyr, planlegge og gjennomføre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og måle, foreta analyser En 6. grunnleggende ferdighet? Tilsvarende kompetansemål om faglig metode i andre fag? 23

24 24

25 25

26 26

27 Min hovedpåstand Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangre Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen -> Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangre Elever må arbeide med flere faglige sjangre enn før? Eksperiment, Rapport, Forklaring, Utredning, Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder? 27

28 Hva med regning og digitale ferdigheter? Regning som verktøy i faglig komminikasjon Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv. Digitale verktøy også et verktøy i faglig kommunikasjon Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide digitalt, utvikle digitale multimodale tekster Faglige tekster med bilder, animasjoner, lemker, 28

29 å kunne regne Hva skal elevene bli gode på? kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller, samt selve modellbegrepet? Hvordan tilrettelegge for læring? Kommer aldri alene, men inngår når naturvitenskapelige sjangre brukes 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 Regning i naturvitenskapelige sjangre Dette er vi gode på allerede? Multimodalitet som naturvitenskapenes varemerke Bygge, tolke og forklare modeller (matematisk modellering) Beregne usikkerhet, estimat, Presentere data: Tabeller, grafer, 35

36 å kunne bruke digitale verktøy Hva skal elevene bli gode på? kunne velge, vurdere og bruke informasjon. kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> Kunne bruke IKT i arbeid med naturvitenskapelige sjangre -> Kunne søke opp naturfaglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk? 36

37 Kritisk holdning Kultur for læring Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro på fremtiden. (kap. 4.2) 37

38 Kunnskaper om natur-vitenskap elevene møter i samfunnet Kunnskaper om naturvitenskaplig metode Tydeligere i den nye læreplanen? Allmenndannende Ekspertuenighet i kontroverser Lese forskningsrapporter med forståelse Dynamiske aspektet ved vitenskap Både foreløpige modeller og pålitelig kunnskap 38

39 Kompetanse Kunne passivt lese med forståelse (stille spørsmål for å oppnå forståelse) Kunne delta? Diskutere for å forstå (jf forklaringer) Kunne argumentere (jf. Utrede) 39

40 Kunne vurdere informasjon 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 Litt om undervisning i noen aktuelle sjangre Eller Sjangerbegrepet? Eller Tidsklemmen? 46

47 Forklaring Forklaring Dette er mange naturfaglærere gode på å vektlegge Svar på prøver, men også muntlig fremføring av forklaringer er viktig Kunne lese forklaringer i media, blader og bøker, ikke bare lærebok Hvordan utvikle kompetansen? Lese forklaringer, lage forklaringer Lage aktuelle eller stimulerende kontekster rundt oppgavene (Virkelighetsnære oppgaver?) 47

48 48

49 Forklaring Leserbrev Hjemmeforsøk? Lese en bok, populærvitenskapelig artikkel, så fremføre (forklare) innholdet muntlig? Lage naturfagleksikon på skolens vevsider?? 49

50 Eksperiment Jf verb i kompetansemålene: Eksperiment som 6. basisferdighet for naturfag? Åpne forsøk Kunne planlegge og gjennomføre Observere systematisk Skrive logg/journal (samt rapport) Tolke data Konkludere 50

51 En dag i dyrehagen Oppgave Skriv ned oppførselen til dyrene du observerer minst hvert minutt i løpet av en halv time." Direktøren for dyrehagen trenger en skriftlig detaljert rapport om oppførsel du observerte når du studerte dyrene. Husk å bruke notatene dine slik at rapporten blir nøyaktig." Ref: Keys, C. W. (1997). 51

52 En dag i dyrehagen Funn En tredjedel inkluderte meningsfulle slutninger basert på data. [...] den voksne gikk ofte bort til gjerde og 'sniffet'. Vi tror den luktet etter mat. Den også rullet ørene bakover og stakk fram nakken. Vi tror den altid var på vakt klar til å beskytte familien mot farer. To tredjedeler holdt seg til å berette om observasjoner og fakta. 52

53 Eksperiment som åpent forsøk - Skriving i denne sjangeren kan bli brukt effektivt ved to typer naturfaglige undersøkelser: Hvor elevene utvikler hele eller deler av undersøkelsesmetoden Hvor elevene samler inn data som på en autentisk måte skiller seg fra andres (Se ZOO eksempelet) 53

54 Åpent forsøk Generelt forskningsspørsmål : Kvifor går vi i ring i tåke eller på isbre?" 1. Informasjon 3. Planlegging 4. Gjennomføring 5. Rapportskriving 4. Diskusjoner Krever tid! Klassediskusjon om metoder Naturvitenskap som prosess 54

55 Rapport Aktualitet: Forskningsartikler på Internett, kortversjoner i media Lære gjennom egne åpne forsøk? Rapportere utgangspunkt, metode, hva skjedde, tolkning, konklusjon og diskusjon av konsekvenser? IMRaD? 55

56 Utredning Aktualitet for yrkesliv og demokrati: Konsekvensutredninger før større beslutninger i industri og i det offentlige Sette elevene til å skaffe, presentere og vurdere både for- og motargumenter i en sak Rotenonbehandling av vassdrag Forvaltning av Ulv i Norge 56

57 Sjangerbegrepet Eller Tidsklemmen? 57

58 Sjangre og formål Kommunikative sjangre Har et fokus på en mottaker Eks. fortelling, rapport, dikt, utredning Eks Lære å skrive Uformelle sjangre Til invortes bruk Eks dagbok, disposisjoner, skrive for å lære Eks Skrive for å lære 58

59 Sjangre og faglighet Sjangre er utviklet i fagene gjennom lang tid Sjangerkravene inneholder normer, verdier og tenkemåter i faget Standardiserte OG fleksible! 59

60 Sjangre og utdanningsmål Allmenndanning Deltagelse i demokrati samt livslang læring Da må fagets sjangre være tilgjenglige for eleven Danningsmål Arbeid med sjangre innebærer å møte fagets kultur, verdier og tenkemåter Studieforberedende Sjangre er den profesjonelle fagpersons verktøy 60

61 Læring og sjangre I det barnet lærer å kontrollere sjangeren, tar sjangeren santidig kontroll over barnet. Det er sosio-kulturelle skillelinjer mellom hvilke elever som knekker kodene inn mot naturfagets skriftkultur det å la sjangre være implisitte og usynlige for elevene systematisk disfavoriserer underpriviligerte elever Eks. lab.rapport i naturfag Ref. Knain

62 Avsluttende kommentarer 62

63 Grunnleggende ferdigheter - som tillegg? Byggestensmodell (kognitivt perspektiv) 1. Introdusere 2. Forstå 3. Anvende til å arbeide med sjangre som inkluderer grunnleggende ferdigheter Praktiseringsmodell (situert læringsperspektiv) 1. Introdusere 2. Lære gjennom å arbeide med sjangre 63

64 Skrive for å lære vs. Lære å skrive En kunstig motsetning? I vitenskapsfagene Uformelle diskusjoner under arbeid med artikler Underveisutkast for felles diskusjon Skrive for å lære å skrive Ref Erik Knain 64

65 Lære å lære Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag. Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og er verve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. [s36] En 7. grunnleggende ferdighet? Livslang læring gj. tilgang til sjangre? 65

66 Fiksjonsskriving: Dagbok Galileis dagbok 20. april 1583 Jeg satt en dag i Pisa domkirke og må med skam bekjenne at min oppmerksomhet ble avledet fra Guds hellige ord, da jeg med en nesten kildrende opplevelse av gru iaktok to lysekroner over hodet mitt. De hadde ganske ulik størrelse, men deres oppheng var like lange. De svingte i takt! Jeg følte at jorden åpnet seg under mine føtter da det gikk opp for meg hva dette måtte bety.... (skriv videre i Galileis dagbok) Oversatt fra Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). 66

67 Fiksjonsskriving: Leserbrev Besvare nedenstående leserbrev Kjære leserbrevkasse Min kjæreste og jeg ble fryktelig uvenner i går. Det endte med at han gikk fra meg i sinne. Vi kom til å krangle om noe så åndsvakt som hva som ville falle fortest ned på plassen utenfor vinduet mitt - en vase jeg hadde stående der eller en bolle som lå i vinduskarmen. Min kjæreste var helt sikker på at vasen vill falle fortest, for den er tyngst. Men jeg er ganske sikker på at alle ting faller like fort. Kan ikke du hjelpe oss med å bli gode venner igjen, - og oppklare dette for oss? Vennlig hilsen Berit 67

68 Oppsummering Fra hovedvekt på å forstå Til å inkludere Kommunisere gjennom bruk av fagets sjangre Bruk betyr delta gjennom å lese, samtale, skrive Og her bruke redskaper fra matematikk Samt IKT gjennom Kritisk vurdering Nye digitale sangre IKT som artefakt 68

69 Takk for oppmerksomheten! Støtteark på 69

70 Referanser Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, Side 119 og 124 hhv. Kain, Erik (2005) Oversatt fra Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. In A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur. 70