Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
|
|
- Jorun Mathisen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nye læreplaner l i naturfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1
2 Oversikt Føringer Utfordringer Høringsforslaget Læreplangruppens forslag for Vg1 2
3 FØRINGER 3
4 1NA førf Kompetansebegrepet Elevene skal kjenne til strålingskilder i vårt v miljø, Vg1 i høringsutkast Elevene skal kunne forklare hovedkjennetegn påp ulike typer ioniserende stråling Nye verb! Verbene synliggjør r tolkning av grunnleggende ferdigheter! 4
5 Grunnleggende ferdigheter skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag på fagets premisser I naturfag: Hva innebærer dette? Noen nye muligheter? 5
6 å kunne uttrykke seg muntlig Utdrag: Det sentrale i en opplæringssammenheng er å lære elevene å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, I noen faglige sammenhenger er presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, i andre sammenhenger står r den muntlige fortellingen eller opplesingen sentralt. Vår r tolking: -> > Kunne delta med naturvitenskapelige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker? 6
7 å kunne lese tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster - fra dikt sås vel som fra rutetabeller. Leseferdighet er en grunnleggende ferdighet i alle fag, noe som betyr at lærere l i alle fag og på alle trinn måm tydeliggjøre hvordan aktuelle fagtekster bør b r leses. -> > Kunne lese autentiske naturfaglige tekster/sjangre sjangre som forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger? 7
8 å kunne uttrykke seg skriftlig I skriftlig meningsskaping kommuniserer vi for ulike formål l i ulike situasjoner Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag -> > Kunne uttrykke seg skriftlig i naturfaglige sjangre: : Forklaring, rapport og utredning? 8
9 å kunne regne Grunnleggende regneferdigheter har mange sider og omhandler det å kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> > Beregne påp grunnlag av matematisk formulerte modeller, men også modellbegrepet og grafisk representasjon? 9
10 å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. Elevene skal settes i stand til å søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> > Ikke verktøy y / arbeidsmåter men -> > Kunne søke s opp naturfaglig informasjon og vurdere påliteligheten p kritisk? -> > Produsere naturvitenskapelig kunnskap? 10
11 Kompetansemål verb Grunnleggende ferdigheter i faget Eks. Bærekraftig B utvikling Vårt forslag Greie ut om, anvende, planlegge, gjennomføre, identifisere, vurdere, beskrive, Høringsutkast Forklare, vurdere, beskrive 11
12 Kompetansemål bruke Elevene skal etter endt 10. trinn være v i stand til å bruke begrepet gravitasjonskraft til å gi en enkel forklaring påp hvordan stjerner og planeter blir til beskrive universet og hvordan det har utviklet seg Signalisere bruke av kunnskap, eller tankemessig forståelse? 12
13 Gitt struktur Formål l med faget Fagets struktur Hovedområderder Trinn Trinn kompetansemål l påp 4., 7., 10, 11., 12. og 13. trinn TimetallTimetall Kompetansemål 13
14 Føringer påp de nye læreplanenel Grunnleggende ferdigheter Kompetanser Struktur Tydelig og klart samt mer kortfattet Evaluerbart Teknologi og design inn 14
15 UTFORDRINGER 15
16 Tydelig og mindre detaljert De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer er. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner i fag, s.3 16
17 Klart eller kortfattet? 15. januar gjøre greie for stråling fra sola og hva som er grunnlaget for denne strålingen (fusjon), forklare hvilken funksjon ozonlaget har i atmosfæren, årsaken til svekket ozonlag og hvorfor soling både b kan være v helsebringende og skadelig Høringsutkastet forklare stråling fra sola og ozonlagets funksjon i atmosfæren Bra for PISA og TIMMS prestasjoner? Less is more? Åpent for fordypning? Åpent for fortolkning? 17
18 Uklart men kortfattet? Elevene skal etter endt 7. trinn være v i stand til å sammenlikne og måle m været v og framstille resultatene grafisk Læreplangruppens forslag c) forklare de vanligste værsymbolene som brukes i fjernsynskanalene og i avisene d) bygge en enkel værstasjon, v måle m temperatur, trykk, nedbør r og vind, framstille resultatene grafisk og sammenlikne egne resultater med værinformasjon i mediene 18
19 Utfordring: Evaluerbarhet Kultur for læring En forutsetning [for å fortsette med standardbasert vurdering] er at målene m i læreplanene l er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering. (s39) forklare hvordan nordlys oppstår Eksamensoppgave eller læreplanml replanmål? l? kritisk vurdere informasjon om genteknologi Åpne og virkelighetsnære re oppgaver Åpne og virkelighetsnære re oppgaver i nasjonale prøver i matematikk? 19
20 Konsekvenser av korte og åpne målformuleringer Hvem skal definere lærestoffet? l Lokal frihet til lærere, l og elever? Faglærer vet hvilke delemner hvert emne innebærer? Lærebokforfatterne får f r definisjonsmakten? Utfordring Forutsetter høy h y faglig kompetanse hos lærere l i naturfag i hele løpetl 20
21 Utfordring: Teknologi og design Kultur for læring, kap 4. Departementet mener at å legge teknologi og design inn i de ordinære re fagene vil være v et bidrag til å fremheve fagenes praktiske forankring og nytteverdi. Teknologi og design som eget fag eller Learning by doing i naturfag? 21
22 Learning by doing = lære l å bruke Etter 4. trinn observere og beskrive sammenhengen mellom solas posisjon og tid påp dagen, forklare hvordan jorda, månen m og sola beveger seg og hvorfor vi har ulike månefaser m og årstider Etter 7. trinn forklare hva som kjennetegner en kjemisk reaksjon og gjennomføre forsøk k som viser hvordan oppvarming av stoff og stoffblandinger kan føre f til fysiske forandringer eller kjemiske reaksjoner forklare hva som kjennetegner en kjemisk reaksjon eksperimentere med magneter og forklare de observasjonene som gjøres ved hjelp av magnetiske krefter og magnetiske felt og lage, bruke og forklare virkemåten til et kompass i jordas magnetfelt gjøre forsøk k med magnetisme og elektrisitet 22
23 Utfordring: Praktiske arbeidsmåter avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3 Ønskelig å vektlegge praktisk arbeid? Bevare fagets praktiske profil Tydeligere påp målsettinger med praktisk arbeid For eksempel kunne demonstrere og forklare, utforske, samle informasjon, identifisere, Økonomi til utstyr? 23
24 Utfordring: Kunnskaper om natur- vitenskap elevene møter m i samfunnet Kunnskaper om naturvitenskaplig metode Allmenndannende Ekspertuenighet i kontroverser Lese forskningsrapporter med forståelse Dynamiske aspektet ved vitenskap Ekspertuenighet Både foreløpige modeller og pålitelig p kunnskap 24
25 Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplanerl 25% av læringsml ringsmål l og av karakteren Eks: Key stage 4 ( år) Knowledge,, skills and understanding Ideas and evidence in science 1) Pupils should be taught: how scientific ideas are presented, evaluated and disseminated [for example,, by publication, review by other scientists] how scientific controversies can arise from different ways of interpreting empirical evidence [for example, Darwin's theory of evolution] 25
26 Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplanerl 1) Pupils should be taught: ways in which scientific work may be affected by the contexts in which it takes place [for example, social, historical,, moral, spiritual], and how these contexts may affect whether or not ideas are accepted to consider the power and limitations of science in addressing industrial, social and environmental questions, including the kinds of questions science can and cannot answer, uncertainties in scientific knowledge,, and the ethical issues involved. 26
27 Naturvitenskapenes kjennetegn i På Internett Engelske læreplanerl
28 Progresjon i Forskerspiren Forskerspire til Naturvitenskapnes kjennetegn Ikke alle skal bli forskere 4: Forskerspiren nysgjerrighet og observasjon 7: Forskerspiren kreativitet og testing 10: Naturvitenskapens kjennetegn - utforskning og vurdering (Forskerspiren( Forskerspiren) Sosiale aspekt: publisering og argumentering vekk! 11: Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet (Forskerspiren( Forskerspiren) Konstruktivistisk vitenskapssyn, tilbake til positivistisk Vårt forslag vs Høringsutkast 28
29 Utfordring: Rekruttering Aktuell eller historisk naturvitenskap? Inkludere aktuell forskning, ekspertuenighet? 10. trinn: liv andre steder i universet og hvor forskningen påp dette området står r i dag (vekk) Vg1: brenselsceller og hydrogenlagring Vitenskapshistorie, dynamisk bilde av naturvitenskap? Kontekstualisere, personifisere Eksemplifisere at vitenskap innebærer kreativitet, konstruksjon av modeller, utprøving og diskusjon forklare hovedtrekkene i utviklingsteorien, noen av ideene og observasjonene Darwin bygget på p (vekk) hvordan elektromagnetiske spektre gir informasjon om verdensrommet 29
30 Utfordring: Rekruttering Hva er elever interessert i? Ikke det hverdagslige? Gjerne forskningsfront? forklare hvordan jorda skiller seg fra andre planeter i solsystemet med hensyn til forutsetninger for liv og finne fram til og vurdere informasjon om muligheter for liv andre steder i universet ernæringsfysiologi ringsfysiologi Teknologiske anvendelser? beskrive hvordan bakterier og sopp inngår r i prosesser i naturen og industrien Tradisjonell kunnskap om naturen Respektere kulturer og lokal kunnskap 30
31 Utfordring: Holdningsmål Kultur for læringl Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro påp fremtiden. (kap( kap.. 4.2) 31
32 Utfordring: Holdningsmål Naturvitenskap verdifullt og viktig? Friluftsliv og naturglede? Bærekraftig utvikling samt risikovurdering? Kunnskapsbasert holdningsendring? Dikutere etiske utfordringer? Holdningsmål l bare indirekte mellom linjene? ENØK? 32
33 Eks 1: Presisjon og holdningsmål Naturfag grunnkurs greie ut om (forklare( forklare) føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig b utvikling og anvende dem i diskusjoner om lokale og globale (i( i forhold til) miljøutfordringer og i forhold til urfolk identifisere (vurdere( vurdere) miljøaspekt ved forbruksvalg og energibruk og vurdere argumenter knyttet til kjøp, bruk, avfall og gjenbruk av noen vanlige forbruksvarer 33
34 Utfordring: Andre Bedre balanse mellom biologi, fysikk og kjemi og humanbiologi Geofagene: : Noe med, men eget programfag? Kjønnsperspektivet for mye humanbiologi? Allmenndannede vs. Studieforberedende Nye emner vs. LærekompetanseL Ikke relevant? Skal alt kunne stå i læreboken? l Søke oppdatert informasjon om liv i universet, hydrogenlagring, 34
35 Progresjon i planen Ikke spiralprinsipp Unntak for trinn Grunnleggende ferdigheter Progresjon i beskrivelsen fjernet i HøringsutkastH trinn Naturglede, observerbare naturfenomener, navnsetting og fakta (noe vekt påp biologi) Sorter tema påp trinn etter abstraksjonsnivå: : Redoks opp til Vg1 Øke faglige forventninger 35
36 LÆREPLANGRUPPENS FORSLAG FOR VG1 36
37 Studieinspirerende 5t kurs Fem obligatoriske målomrm lområder Velge tre av et seks valgbare målomrm lområder Dra veksler påp læres kompetanser og engasjement Kunne velge målomrm lområder egne elever er interessert i La skolene fåf profilere seg faglig 37
38 Yrkesfaglige studieretninger 5t kurs Studieinspirerende 2t kurs: yrkesrettet Helse, miljø og sikkerhet? Måling og usikkerhet? Valgfrie fordypningsemner? Resultat Bare faste tema 2t kurs ekte delmengde av 5t kurs 38
39 Studieinspirerende 5t kurs Fellesemner Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet Bærekraftig utvikling Radioaktivitet og stråling Batterier og brenselceller Bioteknologi 39
40 Studieinspirerende 5t kurs Valgfrie emner Vannkvalitet Økologi og naturforvaltning Fysikken i musikken Utforskning av verdensrommet * Kosthold og ernæringsfysiologi ringsfysiologi * Elevgruppas eget valg * Inkludert i høringsutkasteth 40
41 Resulterende Naturfag grunnkurs Målområder Forskerspiren Radioaktivitet og stråling (Fy+) Batterier og brenselceller (Kj( Kj+) Bioteknologi (Bi+) Kosthold og ernæringsfysiologi ringsfysiologi Bi+) Bærekraftig utvikling Bi+) Verdensrommet (Fy+) 41
42 YMSE 42
43 Presist og forstålig vårt forsøk Batterier og brenselceller Elevene skal etter endt Vg1 være v i stand til å finne fram til informasjon om og presentere utfordringer innen forskning f på brenselsceller, hydrogenlagring og oppladbare batterier forklare redoksreaksjoner beskrevet ved elektronoverføring ring og balansere enkle likninger for readoksreaksjoner gjøre greie for prosessene i en brenselcelle, diskutere energisyklusen sen for brenselcellen og gi eksempler påp praktisk bruk av brenselceller beskrive ulike prosesser for framstilling av hydrogen, diskutere og vurdere hvilke miljøproblemer og miljøfordeler bruk av hydrogen som energibærer rer kan medføre lage et galvanisk element, måle m elementets elektromotoriske spenning (ems) og polspenning, kunne vurdere usikkerheten i resultatene og o greie ut om redoksreaksjonene ved elektrodene gjennomføre forsøk k med elektrolyse, beskrive reaksjonene ved elektrodene og gjøre rede for forskjeller og likheter mellom elektrolyse og galvanisk element beskrive forskjellen påp engangsbatterier og oppladbare batterier og innhente og vurdere informasjon om miljøproblemer og bruk knyttet til de ulike batteriene 43
44 Presist og forstålig høringsutkast Vg1: Batterier og brenselceller Mål l for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for utvikling av brenselsceller og hydrogenlagring forklare redoksreaksjoner og lage et galvanisk element måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning vurdere miljøproblemer knyttet til bruk av ulike batterier Totalt 337 ord med kompetanseformuleringer i Vg1! 44
45 Teknologi og design Grunnskolen i høringsutkasteth utvikle egne produkter etter kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen Vg1 i høringsutkasteth Bioteknologi! 45
46 46
Nye læreplaner l føringer og konsekvenser
Nye læreplaner l føringer og konsekvenser Danielsen skole 29. april 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Føringer Utfordringer Holdningsmål Høring
DetaljerStein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Nye læreplaner l i naturfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Hvorfor? Føringer Utfordringer Våre forslag Departementets forslag Innspill 2 HVORFOR?
DetaljerNye læreplaner Noen utfordringer for lærerne
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen
DetaljerKortkurs påp. Skolelaboratoriet i realfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Nye læreplaner l i naturfag Kortkurs påp Skolelaboratoriet i realfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Føringer Utfordringer Naturfag som prosess
DetaljerNye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter
Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Sørlandsk lærerstevne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet
DetaljerNye læreplaner Føringer og nye muligheter
Nye læreplaner Føringer og nye muligheter Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende ferdigheter på fagenes premisser Evaluerbarhet? Rå skole 11. september 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk
DetaljerNye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter
Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerÅrsplan, 8. trinn, 2012-2013
Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 1 2 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke
DetaljerOPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram
OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerNye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor?
LÆREPLANUTVIKLING ANDERS ISNES Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Universitetet i Oslo anders.isnes@naturfagsenteret.no Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor? I august i år ble nye læreplaner
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerREVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013
REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013 Plan for dagen: Bakgrunn hvorfor, hva og av hvem? Grep gjort for å styrke og tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter Grep gjort for å bedre progresjon Endringer verdt å
DetaljerLæreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23.juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerNaturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9
Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare
DetaljerLæreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016
Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk
Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerObj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER
Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2014/15 34-37 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Naturfag og vitenskap formulere testbare hypoteser, planlegge
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerRevidert læreplan og GRF i naturfag
Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerLæreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
DetaljerReviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012
Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Lærebøker : Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap10, Geografi10 og Historie 10 Målene for faget er i henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerMÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning.
Samfunnsfag 10. trinn LÆREBOK: Nomedal mfl, Kosmos 10, Fag og Kultur, 2008 (Gulbrandsen mfl: MEGA 10 A - NKS-forlaget 1997) Andre verk kan tas i bruk for enkelte elever MÅL FOR FAGET: I henhold til mål
DetaljerÅrsplan i naturfag 2015/16
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerReviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?
Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser
DetaljerLÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget
LÆREPLAN I NATURFAG Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass
DetaljerArbeidsplan. Lokale læreplaner forslag til verktøy. Kompetansebegrepet. Kompetansebegrepet
Bygg- og anleggsteknikk lokale læreplaner og vurderingskriterier 7. november 2008 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Arbeidsplan 09.00 Lokale læreplaner forslag
DetaljerÅrsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.
Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.
DetaljerÅrsplan i naturfag for 8. klasse
Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerSKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2017/2018 FAG: Naturfag Uke Tema og kompetansemål læringsresurser Eureka 8 FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland Grunnleggende ferdigheter TRINN: 8. VFL og
DetaljerStudieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerLæreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr6-01 Formål Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig
DetaljerFra læreplan til praksis
Fra læreplan til praksis Loen november 2007 Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Hvorfor nye læreplaner? Tydelige kompetansemål; fra aktivitet og prosess til læringsutbytte Større lokal frihet til valg av lærestoff,
DetaljerForord, logg, informasjon og oppgaver
Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)
Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter. Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende ferdigheter i praksis
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER
RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig
DetaljerLæreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
Detaljer5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering
5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest
DetaljerUndervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte
Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 15001630 Opplæring
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerLæreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010
OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor
DetaljerLÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING
LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING Utdanningsdirektoratet ønsket høringsinstansenes syn på : Forslag til revidert formål Sammenheng mellom formål, hovedområder
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerSpråklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk
Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Språklæring utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel
Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 17. desember 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters
Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har
DetaljerUndervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring
DetaljerLæreplan i naturfag, samisk plan
Læreplan i naturfag, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2011 http://www.udir.no/kl06/nat2-01 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for
DetaljerVurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen
Vurdering og vurderingskriterier 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Mål for verkstedet Diskutere konsekvenser for vurdering og undervisning i lys av ny læreplan og nye rammer;
DetaljerNaturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9
Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der
DetaljerDesign/redesign våren 2016. Faglærer: Linda Stangenes
UKE KOMPETANSEMÅL TEMA OG OPPLEGG VURDERINGS 1 STØPER I BETONG: LYSESTAKER TIL TE LYS 2 PLANLEGGER Å STØPE LAMPER 3 bruke egnede Støper lamper 4 teknikker, materialer PUSSER LAMPER GRUNNLAG FELLESVURDERING
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN
Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
Detaljer8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Tema: Naturfag Prosjektoppgave om universet Trinn: 6 Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM
VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerBakgrunn for Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller
DetaljerLæreplan i naturfag samisk
Læreplan i naturfag samisk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 01.07.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nat2-03 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
DetaljerUke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerÅrsplan i naturfag 9.klasse 2016-2017
i naturfag 9.klasse 2016-2017 Heile året formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving
DetaljerLæreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag
Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerSKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.
Eksempel på utfylling av skjema for undervisningsplanlegging og innsending av eksempler på konkrete vurderingsopplegg. Eksemplene er et UNDERVEISPRODUKT og er ikke tenkt som fasit verken på hva som er
DetaljerUtdanningsvalg. Minilæreplan i Musikk, dans og drama
Minilæreplan i Musikk, dans og drama Utprøving av Utdanningsprogram Innledning: Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen
DetaljerLæreplaner for Kunnskapsløftet Høringsutkast fra Utdanningsdirektoratet 15.02.05
NATURFAG Formål med faget Barn og unge opplever undring og glede over naturens og dagliglivets utallige mysterier. Naturvitenskapens beskrivelser kan berike denne opplevelsen. Kunnskap og forståelse kan
DetaljerVedlegg - emnebeskrivelser fagdidaktikk i integrert lektor- og adjunktutdanning.
Vedlegg - emnebeskrivelser fagdidaktikk i integrert lektor- og adjunktutdanning. Læringsutbyttebeskrivelser er lagt inn og innholdet i de tidligere punktene Mål og Innhold er slått sammen i kategorien
DetaljerHalvårsplan for 8. trinn høst 2015
Halvårsplan for 8. trinn høst 2015 Uke Norsk /Ellen Matematikk/ Ellen Engelsk/ Samfunnsfag/ Rle/ Kine Naturfag/ ICW Musikk/ Kroppsøving/ Annet 34 35 Kapittel 1 lærer du best? Studieteknikk Kompetansem
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018
ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2017/2018 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse
DetaljerLÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Fastsatt 01.07.2013
LÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Fastsatt 01.07.2013 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv
Detaljer