Læreplaner for Kunnskapsløftet Høringsutkast fra Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 NATURFAG Formål med faget Barn og unge opplever undring og glede over naturens og dagliglivets utallige mysterier. Naturvitenskapens beskrivelser kan berike denne opplevelsen. Kunnskap og forståelse kan fremme viljen til å verne om naturressursene på jorda og bidra til en bærekraftig utvikling. I denne sammenheng er det også viktig med respekt for den kunnskap urfolk besitter. Tradisjonelt er det her i landet en positiv holdning til friluftsliv og fornuftig bruk av våre store naturområder. Denne holdningen er det viktig å støtte opp under i skolen. Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers behov for å finne svar på spørsmål om egen eksistens, liv og livsformer, deres plass i naturen og i universet. Gjennom naturvitenskapelige teorier og modeller forsøker mennesker å beskrive en komplisert verden. Sammen med teknologi legger naturvitenskapen det materielle grunnlaget for vår velferd og levestandard. Samtidig har teknologien resultert i nye utfordringer og trusler mot helse og naturmiljø. Naturvitenskapens metoder kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne og aktiv deltakelse i situasjoner hvor naturvitenskapelig kunnskap og ekspertise inngår. Slik deltakelse vil innebære å lytte til, se, lese og vurdere naturvitenskapelig informasjon og argumentasjon fra ulike kilder og medier. Skolen kan la elevene få bruke naturvitenskapelig kunnskap på kreative måter, blant annet til å utforme forskjellige former for teknologiske løsninger i det flerfaglige temaet teknologi og design. Varierte læringsmiljøer i samarbeid med museer, vitensentre og bedrifter vil også kunne berike opplæringen i naturfaget. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster er viktig som grunnlag for videre studier og livslang læring i yrke og fritid. 70

2 Struktur i faget Årstrinn Forskerspiren Forskerspiren Forsker- Spiren Vg 1 Forsker- Spiren Hovedområder Mangfold i naturen Mangfold i naturen Mangfold i naturen Bærekraftig Utvikling Kropp og helse Kropp og Helse Kropp og helse Kosthold og ernæringsfysiologi Fenomener og stoffer Fenomener og stoffer Fenomener og stoffer Batterier og brenselsceller Teknologi og design Teknologi og design Teknologi og design Bioteknologi Radioaktivitet og stråling Timetall i faget BARNETRINNET årstrinn: 437 timer UNGDOMSTRINNET årstrinn: 304 timer STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 187 timer YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Vg1Y: 75 timer Yrkesfagelever skal ha to femdeler av læreplanen for Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Hovedområdene: Forskerspiren (kompetansemål 1) Radioaktiv stråling (kompetansemål 1 og 2 ) Kosthold og ernæringsfysiologi (kompetansemål 1, 2, 3 og 4) Bærekraftig utvikling (kompetansemål 1 og 2) PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM 112 timer Yrkesfagelever som ønsker generell studiekompetanse, følger resten av læreplanen for Vg1 studieforberedende utdanningsprogram. Læreplanen i naturfag har kompetansemål etter 4. årstrinn, 7. årstrinn, og 10. årstrinn i grunnskolen, og etter Vg1 i studieforberedende og yrkesfaglige studieprogrammer i videregående opplæring. 71

3 Hovedområder i faget Forskerspiren Hovedområdet dreier seg om at naturvitenskap framstår på to måter i naturfagundervisningen: som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som handler om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene handler om hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering og begrunnelser for konklusjoner. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Mangfold i naturen Hovedområdet dreier seg om naturen og dens mangfold. Sentralt står utvikling av kunnskap om og respekt for dette mangfoldet. For å kunne snakke sammen om denne mangfoldigheten, må man kunne navn på noen planter og dyr og på de delene som inngår i samspillet. Hovedområdet handler videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret naturmiljøet lokalt og globalt. Kropp og helse Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, hvordan kroppen påvirkes og endres over tid og i ulike situasjoner og hvordan kosthold og livsstil påvirker kroppen vår. Dette hovedområdet handler om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrommet. Vi får stadig ny kunnskap om fenomener i verdensrommet gjennom teknologiske nyvinninger, og mediene bringer mye av denne kunnskapen videre til allmennheten. Sentralt står utvikling av grunnleggende kunnskaper om disse temaene, og også om hvordan vi skaffer oss kunnskap om verdensrommet. Fenomener og stoffer Hovedområdet handler i hovedsak om hvordan ulike observerbare fenomener og stoffer i vårt daglige liv kan være en kilde til glede og nytte. Det handler videre om sammenhenger mellom fenomener og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Energi og dens sentrale plass i natur og samfunn hører med til disse fenomenene. Teknologi og design Arbeidet med teknologi og design kan beskrives som en prosess knyttet til det å planlegge og å framstille produkter. Teknologi og design er flerfaglig med tyngdepunkt i fagene Naturfag, Matematikk og Kunst og håndverk. 72

4 Om grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen, fra eksperiment, fra ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser. Å formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer, inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å trekke ut, tolke og reflektere over den informasjonen som finnes i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler og krevende fagspesifikke tekster. Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller av virkeligheten, og å bearbeide og tolke ulike typer data. Å kunne bruke digitale verktøy til spill, animasjoner og simuleringer kan bidra til å levendegjøre og utdype naturfaglig stoff. Å bruke digitale verktøy til utforskning, måling, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og feltarbeid, er relevant i faget. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. Digitale verktøy gir mulighet for å simulere forsøk. 73

5 Kompetansemål i Naturfag BARNETRINNET Etter 4. årstrinn Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen og beskrive egne observasjoner håndtere enkle måleinstrumenter til undersøkelser bruke enkle naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner Mangfold i naturen gjenkjenne og beskrive noen planter og dyr og samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter fortelle om noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde observere og beskrive sentrale kjennetegn i naturen gjennom de fire årstidene Kropp og helse beskrive ytre og indre deler av menneskekroppen samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen fortelle om noen vanlige barnesykdommer og om hva vaksinering er utforske og måle hvordan fysisk aktivitet fører til endringer i kroppen forklare hvordan jorda, månen og sola beveger seg og hvorfor vi har ulike månefaser og årstider samtale om naturfenomen og gjenkjenne noen stjernebilder, myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys 74

6 Fenomener og stoffer sortere ulike materialer etter lett observerbare egenskaper og fortelle om egenskapene fortelle om hvordan vi kildesorterer og hva en kan gjøre for å redusere mengden av avfall beskrive observasjoner av luft, vann, vær og skyer og måle temperatur og nedbør Teknologi og design planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og mekaniske leker og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt gjenkjenne bærende strukturer og bruke vektstangprinsippet Etter 7. årstrinn Forskerspiren forklare hvorfor det er viktig å teste ideer ved systematiske observasjoner og forsøk og sammenligne resultater med hva andre har funnet formulere naturvitenskapelige spørsmål og lage en plan for å undersøke en selvlaget hypotese bruke naturfaglig utstyr i eksperimentelt arbeid og publisere resultater Mangfold i naturen planlegge og gjennomføre undersøkelser i en biotop og beskrive et økosystem undersøke og beskrive faktorer som påvirker spiring og vekst hos planter beskrive kjennetegn ved arter og hvordan noen av disse brukes i ulike tradisjoner Kropp og helse beskrive organer i menneskekroppen og hvilke funksjoner de har forklare hva som skjer under puberteten, og samtale om variasjon i seksuell kjønnsidentitet finne informasjon om tobakk, alkohol og narkotika og diskutere ulike sider ved bruk av disse stoffene 75

7 Fenomener og stoffer forklare hva som kjennetegner en kjemisk reaksjon undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter forklare hvordan øyet og øret er bygd opp, og hvordan disse organene virker gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet forklare hvordan ulike energikilder brukes og hvilke konsekvenser kan få for miljøet lokalt og globalt sammenligne og måle været og framstille resultatene grafisk forklare sentrale egenskaper ved gasser, væsker og fast stoff ved hjelp partikkelmodellen Teknologi og design planlegge, bygge og teste enkle modeller av elektriske og elektroniske produkter som benyttes til transport og i hjemmet, og gjøre rede for prosessen fra idé til ferdig laget produkt UNGDOMSTRINNET Etter 10. årstrinn Forskerspiren forklare betydningen av å finne sammenhenger mellom årsak og virkning foreslå og begrunne egne hypoteser planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til hypoteser skrive logg og presentere prosess og resultater Mangfold i naturen forklare hovedtrekkene i utviklingsteorien om livet på jorda og grunnlaget for denne teorien forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding beskrive hvordan bakterier og sopp inngår i prosesser i naturen og industrien gjøre rede for hvordan parasitter kan påvirke norsk fauna 76

8 Kropp og helse bruke mikroskop og beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller forklare celledeling, kjønnsceller, genetisk variasjon, DNA-molekylet og gen beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen beskrive fosterets utvikling og hvordan en fødsel foregår diskutere problemstillinger knyttet til prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og abort gjøre rede for folkemedisin, blant annet den samiske, og alternativ medisin i forhold til bruk av skolemedisin forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom og hvordan man utvikler vaksiner beskrive universet og hvordan det har utviklet seg gjøre rede for teknologiske oppfinnelser som brukes i utforskning av verdensrommet forklare hvordan elektromagnetiske spektre gir informasjon om verdensrommet forklare drivhuseffekten og dens betydning for livet på jorda Fenomener og stoffer forklare hvordan grunnstoff og periodesystemet er bygd opp planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av en blanding og analyse av ukjent stoff klassifisere sure og basiske stoffer og forklare hva som menes med organiske og uorganiske syrer forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til og hvordan disse råstoffene anvendes bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon i forsøk med strømkretser gjøre rede for fornybare og ikke-fornybare energikilder og ENØK bruke begrepene arbeid, energi, effekt, kinetisk og potensiell energi til enkle beregninger av situasjoner i dagliglivet Teknologi og design utvikle egne produkter etter kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet kartlegge egenskaper hos materialer som skal brukes i egen produksjonsprosess gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike vurdere hvordan teknologi og design kan bidra til entreprenørskap og verdiskaping 77

9 Etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere problemer knyttet til usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater planlegge og gjennomføre enkle forskningsoppgaver i samarbeid med andre og med utgangspunkt i egenformulerte hypoteser Radioaktivitet og stråling forklare stråling fra sola og ozonlagets funksjon i atmosfæren forklare hvordan nordlys oppstår forklare fenomenene radioaktivitet, isotop, halveringstid og bakgrunnsstråling og hovedkjennetegn på ulike typer ioniserende stråling beskrive hvordan ulik stråling utnyttes i forskning og til medisinsk bruk Batterier og brenselceller gjøre rede for utvikling av brenselsceller og hydrogenlagring forklare redoksreaksjoner og lage et galvanisk element måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning vurdere miljøproblemer knyttet til bruk av ulike batterier Bioteknologi forklare genetisk kode og proteinsyntese og diskutere betydningen av arv og miljø forklare begrepene krysning og genspleising og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr kritisk vurdere informasjon om genteknologi drøfte etiske spørsmål knyttet til kloning Kosthold og ernæringsfysiologi beskrive kjemiske og ernæringsmessige forskjeller på de viktigste næringsstoffene forklare prosessene som fører til at fett lagres og forbrukes i kroppen foreta enkle kjemiske analyser av dagligvarer diskutere spørsmål knyttet til ernæring, trening og slanking 78

10 Bærekraftig utvikling forklare føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig utvikling i forhold til miljøutfordringer og urfolk vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk beskrive hvordan mennesker påvirker økosystemet presentere hovedtrekk i romfartens historie og beregne avstander i verdensrommet forklare gravitasjonsloven og begrepene unnslippelseshastighet, G-kraft, vektløshet og geostasjonære baner redegjøre for metoder for å påvise mulige planeter i andre solsystem og for forskning om muligheter for liv andre steder i universet 79

11 Vurdering i Naturfag De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. Det gis avsluttende vurdering med karakter på følgende trinn: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter. Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal ha én standpunktkarakter. Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået i videregående opplæring som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. Eksamen for elever Årstrinn 10. årstrinn Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Ordning Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning 10. årstrinn Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Privatister går opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Privatister går opp til én eksamen som består Påbygning til generell studiekompetanse av skriftlig og muntlig del. Den skriftlige delen blir utarbeidet sentralt. Den muntlige delen blir utarbeidet lokalt. Sensuren er lokal. 80