Kortkurs påp. Skolelaboratoriet i realfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Transkript

1 Nye læreplaner l i naturfag Kortkurs påp Skolelaboratoriet i realfag Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1

2 Oversikt Føringer Utfordringer Naturfag som prosess Rekruttering, holdningsmål l m.m. Læreplangruppens forslag for Vg1 2

3 FØRINGER 3

4 1NA førf Kompetansebegrepet Elevene skal kjenne til strålingskilder i vårt v miljø, Vg1 i høringsutkast Elevene skal kunne forklare hovedkjennetegn påp ulike typer ioniserende stråling Nye verb! Verbene synliggjør r tolkning av kompetanser! 4

5 Grunnleggende ferdigheter skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag på fagets premisser I naturfag: Hva innebærer dette? Hva skal de nån bli god på? p Noen nye muligheter? Se etter hvilke verb som er valgt brukt! 5

6 Kompetansemål verb eks. Grunnleggende ferdigheter i faget Eks. Bærekraftig B utvikling Vårt forslag Greie ut om, anvende, planlegge, gjennomføre, identifisere, vurdere, beskrive, Høringsutkast Forklare, vurdere, beskrive 6

7 Gitt struktur Formål l med faget Fagets struktur Hovedområderder Trinn Trinn kompetansemål l påp 4., 7., 10, 11., 12. og 13. trinn TimetallTimetall Kompetansemål 7

8 UTFORDRINGER 8

9 Satsing? Timetall i naturfag Ingen økning i timetall Ferre uketimer totalt enn andre PISA-land Teknologi og design inn i naturfag Ett hovedmål l påp hvert kompetansetrinn En time flyttes fra US til BS Elevene lærer l mindre pr. time i BS vs. US Allmennlærere har generelt lavere kompetanse i naturfag påp BS enn påp US 9

10 Tydelig og mindre detaljert De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer er. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner i fag,, s.3 10

11 Klart eller kortfattet? 15. januar gjøre greie for stråling fra sola og hva som er grunnlaget for denne strålingen (fusjon), forklare hvilken funksjon ozonlaget har i atmosfæren, årsaken til svekket ozonlag og hvorfor soling både b kan være v helsebringende og skadelig Høringsutkastet forklare stråling fra sola og ozonlagets funksjon i atmosfæren Bra for PISA og TIMMS prestasjoner? Less is more? Åpent for fordypning? Åpent for fortolkning? 11

12 Uklart men kortfattet? Elevene skal etter endt 7. trinn være v i stand til å sammenlikne og måle m været v og framstille resultatene grafisk Læreplangruppens forslag forklare de vanligste værsymbolene som brukes i fjernsynskanalene og i avisene bygge en enkel værstasjon, v måle m temperatur, trykk, nedbør r og vind, framstille resultatene grafisk og sammenlikne egne resultater med værinformasjon i mediene 12

13 Konsekvenser av korte og åpne målformuleringer Hvem skal definere lærestoffet? l Ønsker lokal frihet til lærere, l og elever? Antar faglærer vet hvilke delemner hvert emne innebærer? Gir lærebokforfatterne l definisjonsmakten? Utfordring Forutsetter høy h y faglig kompetanse hos lærere l i naturfag i hele løpetl 13

14 Utfordring: Evaluerbarhet Kultur for læring En forutsetning [for å fortsette med standardbasert vurdering] er at målene m i læreplanene l er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering. (s39) forklare hvordan nordlys oppstår Eksamensoppgave eller læreplanml replanmål? l? kritisk vurdere informasjon om genteknologi Åpne og virkelighetsnære re oppgaver Åpne og virkelighetsnære re oppgaver i nasjonale prøver i matematikk? 14

15 Utfordring: Teknologi og design Kultur for læring, kap 4. Departementet mener at å legge teknologi og design inn i de ordinære re fagene vil være v et bidrag til å fremheve fagenes praktiske forankring og nytteverdi. Teknologi og design som eget fag eller Learning by doing i naturfag? 15

16 Learning by doing = lære l å bruke Etter 4. trinn observere og beskrive sammenhengen mellom solas posisjon og tid påp dagen, forklare hvordan jorda, månen m og sola beveger seg og hvorfor vi har ulike månefaser m og årstider Etter 7. trinn eksperimentere med magneter og forklare de observasjonene som gjøres ved hjelp av magnetiske krefter og magnetiske felt og lage, bruke og forklare virkemåten til et kompass i jordas magnetfelt gjøre forsøk k med magnetisme og elektrisitet 16

17 NATURFAG SOM PROSESS 17

18 Utfordring: Praktiske arbeidsmåter avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner l I fag,, s.3 Ønskelig å vektlegge praktisk arbeid? Bevare fagets praktiske profil Tydeligere påp målsettinger med praktisk arbeid For eksempel kunne demonstrere og forklare naturfenomen, utforske, samle informasjon, identifisere, Økonomi til utstyr? 18

19 Utfordring: Kunnskaper om naturvitenskap elevene møter m i samfunnet Kunnskaper om naturvitenskaplig metode Allmenndannende naturfag Ekspertuenighet i kontroverser Lese forskningsrapporter med forståelse Dynamiske aspektet ved vitenskap Ekspertuenighet Både foreløpige modeller og pålitelig p kunnskap Naturvitenskap som prosess! 19

20 Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplanerl 25% av læringsml ringsmål l og av karakteren Eks: Key stage 4 ( år) Knowledge,, skills and understanding Ideas and evidence in science 1) Pupils should be taught: how scientific ideas are presented, evaluated and disseminated [for example,, by publication, review by other scientists] how scientific controversies can arise from different ways of interpreting empirical evidence [for example, Darwin's theory of evolution] 20

21 Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplanerl 1) Pupils should be taught: ways in which scientific work may be affected by the contexts in which it takes place [for example, social, historical,, moral, spiritual], and how these contexts may affect whether or not ideas are accepted to consider the power and limitations of science in addressing industrial, social and environmental questions, including the kinds of questions science can and cannot answer, uncertainties in scientific knowledge,, and the ethical issues involved. 21

22 Naturvitenskapenes kjennetegn i På Internett Engelske læreplanerl

23 Progresjon i Forskerspiren Forskerspire til Naturvitenskapnes kjennetegn Ikke alle skal bli forskere 4: Forskerspiren nysgjerrighet og observasjon 7: Forskerspiren kreativitet og testing 10: Naturvitenskapens kjennetegn - utforskning og vurdering (Forskerspiren( Forskerspiren) Sosiale aspekt: publisering og argumentering vekk! 11: Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet (Forskerspiren( Forskerspiren) Konstruktivistisk vitenskapssyn, tilbake til positivistisk Vårt forslag vs Høringsutkast 23

24 REKRUTTERING, HOLDNINGER M.M. 24

25 Utfordring: Rekruttering Aktuell eller historisk naturvitenskap? Inkludere aktuell forskning, ekspertuenighet? 10. trinn: liv andre steder i universet og hvor forskningen påp dette området står r i dag (vekk) Vg1: brenselsceller og hydrogenlagring Vitenskapshistorie, dynamisk bilde av naturvitenskap? Kontekstualisere, personifisere teoristoffet? Eksemplifisere at vitenskap innebærer kreativitet, konstruksjon av modeller, utprøving og diskusjon forklare hovedtrekkene i utviklingsteorien, noen av ideene og observasjonene Darwin bygget på p (vekk) hvordan elektromagnetiske spektre gir informasjon om verdensrommet 25

26 Utfordring: Rekruttering Hva er elever interessert i? Ikke det hverdagslige? Gjerne forskningsfront? forklare hvordan jorda skiller seg fra andre planeter i solsystemet med hensyn til forutsetninger for liv og finne fram til og vurdere informasjon om muligheter for liv andre steder i universet ernæringsfysiologi ringsfysiologi Teknologiske anvendelser? beskrive hvordan bakterier og sopp inngår r i prosesser i naturen og industrien Tradisjonell kunnskap om naturen Respektere kulturer og lokal kunnskap 26

27 Utfordring: Holdningsmål Kultur for læringl Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro påp fremtiden. (kap( kap.. 4.2) Vektlegge kritisk tenkning Om GF: Å argumentere for egne vurderinger er viktig i naturfag usikkerhet og feilkilder i målinger m og resultater kritisk vurdere informasjon om genteknologi Læreplangruppen vurdere argumenter for viktigheten av biologisk mangfold beskrive fordeler og ulemper knyttet til bruk av antibiotika mot noen vanlige sykdommer finne fram til informasjon om allergier og noen vanlige sykdommer, lese og vurdere informasjonen og presentere resultatet 27

28 Utfordring: Holdningsmål Naturvitenskap verdifullt og viktig? Friluftsliv og naturglede? (jf. ) Bærekraftig utvikling samt risikovurdering? Kunnskapsbasert holdningsendring? Dikutere etiske utfordringer? Holdningsmål l bare indirekte mellom linjene? ENØK? 28

29 Holdningsmål l og presisjon Vg1 greie ut om (forklare( forklare) føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig b utvikling og anvende dem i diskusjoner om lokale og globale (i( i forhold til) miljøutfordringer og i forhold til urfolk identifisere (vurdere( vurdere) miljøaspekt ved forbruksvalg og energibruk og vurdere argumenter knyttet til kjøp, bruk, avfall og gjenbruk av noen vanlige forbruksvarer 29

30 Andre utfordringer Bedre balanse mellom biologi, fysikk og kjemi og humanbiologi Geofagene: : Noe med, men eget programfag? Allmenndannede vs. Studieforberedende Nye emner vs. LærekompetanseL Ikke relevant? Skal alt kunne stå i læreboken? l Søke oppdatert informasjon om liv i universet, hydrogenlagring, 30

31 Progresjon i planen Ikke spiralprinsipp Unntak for trinn Grunnleggende ferdigheter Progresjon i beskrivelsen fjernet i HøringsutkastH trinn Naturglede, observerbare naturfenomener, navnsetting og fakta (noe vekt påp biologi) Sorter tema påp trinn etter abstraksjonsnivå: : Redoks opp til Vg1 Øke faglige forventninger? 31

32 LÆREPLANGRUPPENS FORSLAG FOR VG1 32

33 Studieinspirerende 5t kurs Fem obligatoriske målomrm lområder Velge tre av et seks valgbare målomrm lområder Dra veksler påp læres kompetanser og engasjement Kunne velge målomrm lområder egne elever er interessert i La skolene fåf profilere seg faglig 33

34 Yrkesfaglige studieretninger 2t kurs: yrkesrettet Helse, miljø og sikkerhet? Måling og usikkerhet? Valgfrie fordypningsemner? Resultat Bare faste tema 2t kurs ekte delmengde av 5t kurs 34

35 35