Oppland Energi AS Konsekvensutredning for Rosten kraftverk FORORD

Transkript

1 Rosten kraftverk, Sel og Dovre kommuner Konsekvensutredning Tema: mars 2009

2

3 FORORD Utbygging av vannkraftverk med en årleg produksjon på over 40 GWh skal i henhold til plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift av alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Oppland Energi AS har Link landskap i samarbeid med Multiconsult AS gjennomført en konsekvensutredning for temaet landskap i forbindelse med den planlagte utbyggingen av Rosten kraftverk i Sel kommune. Rapporten skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Ansvarlig for fagrapporten har vært landskapsarkitekt Mari-Ann Ekern og landskapsarkitekt Hilde Bruheim Johnsborg har kvalitetssikret rapporten. Kjetil Mork (Multiconsult AS) har laget kartfigurer og Norconsult har utført illustrasjonene. Alle fotografier er tatt av Link landskap/multiconsult om ikke annet vises. Skøyen, 30. mars 2009 Side i

4 INNHOLD 1 INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE METODE OG DATAGRUNNLAG Utredningsprogrammet Influensområde Metode og datagrunnlag - landskap OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING ets hovedkarakter Beskrivelse av delområder OMFANG OG KONSEKVENSER Referansesituasjonen alternativ Inngrepsfrie naturområder (INON) Delområde 1 Sel Delområde 2 Rostengjelet Delområde 3 Stuguflotten Sammenstilling konsekvensvurdering landskap AVBØTENDE TILTAK Vann og vassdrag Veger og massetipp Tekniske anlegg OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER...38 Side ii

5 KART/FIGURER Figur 1. Foreløpig tegning av dam, inntak, anleggsvei, atkomstvei og riggområde (Norconsult)... 8 Figur 2. Utbyggingsplanene Rosten kraftverk Figur 3. Utbyggingsplanene vist på ortofoto Figur 4. Konsekvensvifte (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006) Figur 5. Inndeling av influensområdet i delområder Figur 6. Gudbrandsdalen med Selsvollene sett sørøstover fra Sagdalen Figur 7. Bilder fra campingplassen sett mot nord (t.v.) og mot sør og planlagt tunnelpåhugg (t.h.) Figur 8. Lågen (venstre) og Fagerliåe (høyre). Bildet er tatt ved samløpet mellom de to elvene Figur 9.Rostengjelet sett nordover fra rasteplassen ved E6. Vannføring er estimert til ca 37 m3/s Figur 10. Lågen sett nordover ved Sandbakken Camping. Vannføringen er estimert til ca. 37 m3/s Figur 11. Gudbrandsdalslågen gjennom Rostengjelet sett fra brua der E6 krysser Lågen Figur 12. et rundt det planlagte inntaksområdet ved Rosten Figur 13. Gården Ulheim ligger i Dovre kommune rett nord for det planlagte inntaksmagasinet Figur 14. Storruste bro Figur 15. Oversiktsbilde dagens situasjon (Norconsult) Figur 16. Illustrasjon av massetipp ved campingplass, med dagens vannføring i Gudbrandsdalslågen (Norconsult) Figur 17. Illustrasjon av massetipp ved campingplass etter tilplanting og revegetering, med dagens vannføring i Gudbrandsdalslågen(Norconsult) Figur 18. Dagens situasjon med bebyggelse ved oppstrøms Laurgard bru som vil få nærføring til utløpstunnelen Figur 19. Dagens situasjon Rostenlia sett fra nord (Norconsult) Figur 20. Illustrasjon av massetipp i Rostenlia sett fra nord. OBS! Illustrasjonen viser m 3 og ikke m 3 som det skal være, tippen vil dermed få større omfang enn vist (Norconsult) Figur 21. Illustrasjon av massetipp i Rostenlia sett fra sør. OBS! Illustrasjonen viser m 3 og ikke m 3 som det skal være, tippen vil dermed få større omfang enn vist (Norconsult) Figur 22. Gudbrandsdalslågen vil miste sitt viltre, skummende preg ved den gamle fagverksbrua Figur 23. Eksisterende situasjon Lågen ved damstedet (Norconsult) Figur 24. Illustrasjon av oppdemming sett fra dammen (Norconsult) Figur 25. Kartfiguren viser inntaksdammen og oppdemming til høyeste regulerte vannstand 415,5 m.o.h. (Multiconsult) Figur 26. Eksempel på bygging av terskler, fra Finna, Vågåmo TABELLER Tabell 1 Uttakssted av masser og deponering i tipp Tabell 2. Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi Tabell 3. Kriterier for vurderinger tiltakets omfang for landskapsbildet Tabell 4. Sammenstilling av konsekvenser for landskap i driftsfasen Side iii

6 SAMMENDRAG Utbyggingsplanene Kraftstasjonen med vannveger bygges i fjell og vil utnytte et fall på ca. 115,5 m fra inntaket i Lågen hvor oppdemmet vannstand er ca. kote 415,5 til elvevannstand ca. kote 300 oppstrøms Laurgard bru i Nord-Sel. Inntaksbassenget i Lågen blir regulert med høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 415,5 og laveste regulerte vannstand (LRV) på kote 412,5. Hovedinntaket etableres i Lågen nær Rosti. Inntaksdammen utføres som en massiv betongdam med to manøvrerbare flomløp, hvert med ca. 15 m bredde og to faste overløp. Dammen blir ca. 93 m lang og ca. 20,5 m høy på det høyeste, avhengig av grunnforholdene. Det forutsettes bygget kjørebru over dammen på ca. kote 419,5. Inntaket bygges i skjæring like oppstrøms østre damfeste der tilløpstunnelen starter. Bekkeinntaket i Fagerliåe er plassert på ca. kote 430 m og vannet tas inn i tilløpstunnelen via en kort sjakt. Det er planlagt en 150 m lang atkomstveg fra eksisterende veg til bekkeinntaket. Tilløpstunnelen vil bli lagt i på nordøstsiden av Lågen. Den blir ca m lang. Avløpstunnelen blir ca m lang og har utløp i Lågen oppstrøms Laurgard bru i Nord-Sel. Hovedinntaket ligger like ved E6. Det er planlagt en ca. 210 m lang atkomstveg som grener av fra E6. Et område ved siden av atkomstvegen benyttes som riggplass for dam og inntaksarbeider. Riggplassen er foreløpig planlagt på 1900 m 2. I tillegg vil det være nødvendig med en midlertidig atkomstveg som grener av fra E6 på samme sted som den permanente atkomstvegen og går i skråningen ned til foten av inntaksdammen. Kraftstasjonen plasseres i fjell med atkomst fra en tunnel med ca. 470 m lengde. Påhugget til atkomsttunnelen er planlagt ovenfor campingplassen nord for Brenna, ca. på kote 345. Hovedriggen er planlagt ved påhugg til atkomsttunnelen. Riggområdet vil dekkes over med tippmasser mot slutten av anleggsfasen. En del av riggen vil muligens være lokalisert på campingplassen. Området vil etter anleggsfasen settes i stand og oppgraderes som utvidelse av campingplassen. Det vil bli tatt ut faste masser i størrelsesorden m 3. Tippene er planlagt for m 3 løsmasse. Sprengningsmassene skal deponeres utenfor påhuggene på to tipper: Rostenlia ( m 3 løsmasse) og campingplassen ( m 3 ). I anleggsfasen vil det være en mindre anleggsrigg i området ved tverrslaget i Rostenlia. Riggområdet dekkes over med tippmasser mot slutten av anleggsfasen. Tippen ved atkomsttunnelen til kraftstasjonen planlegges som en utvidelse av campingplassen og skal utformes med hjelp av en landskapsarkitekt i samarbeid med grunneier. Tippen i Rostenlia skal revegeteres etter anleggsfasen. Utbygger har foreslått en minstevannføring på 3,0 m 3 /s i sommerhalvåret og 1,5 m 3 /s i vinterhalvåret. Dette ligger inne som en del av utbyggingsplanene, og konsekvens-vurderingene tar da hensyn til dette. Områdebeskrivelse og verdivurdering ets hovedform er preget av Gudbrandsdalens U-profil, et utpreget eksempel på en slik dalform. et er særegent og storslått. Småformene er dannet av tykke morenedekker, og delvis av breelv- og elveavsetninger i dalbunnen. En mosaikk med skrinn morene med flekker av bart fjell og ur er vanlig. Der dalsiden snevres inn finnes terskler og juv, og vassdragene har en variasjon mellom raske, skummende partier og rolig vannføring i dalbunnen. Rosten-gjelet er et klassisk eksempel på en dalinnsnevring/terskel i en slik dal. Delområde 1 Sel sbildet er lettlest og oversiktlig med klare former og tydelige landskapselementer. Det gir et helhetlig og harmonisk preg. sbildet i delområdet er sammensatt, fra den flate oppdyrkede, dalbunnen via grønne, skogkledte lier som ved Sagdalen, til de bratte fjellsidene med rasmark som omkranser deler av området. Eksisterende kraftlinje i dalsiden vest for Sel skaper en kunstig linje i skogvegetasjonen og reduserer verdien av landskapsbildet noe. Landbruksarealene veksler i størrelse og form, mens bebyggelsen er sammensatt og fra ulike tidsepoker, særpreget av enkelte større Side iv

7 gårdsanlegg som er fredet. Samspillet mellom kulturlandskap og naturlandskap gir området et harmonisk preg. Delområdet er typisk for regionen og vurderes å ha middels verdi. Delområde 2 Rostengjelet Rostengjelet er et av de smaleste partiene i Gudbrandsdalen og er med sine dramatiske stryk uvanlige for Lågen. På grunn av skog og bratt terreng er elva ikke så lett å oppfatte langs hovedveien, og terrenget gjør den vanskelig tilgjengelig. Likevel er Lågen et særlig viktig landskapselement i delområdet og gir liv, dramatikk og opplevelseskvaliteter i et ellers noe ensidig landskapsbilde. sbildet er preget av de bratte, skogkledde dalsidene der Gudbrandsdalslågens løp gir retning og form til dalen. E6 og jernbanetraséen følger landskapsformene og elva, og understreker denne. Disse gjennomfartsårene, særlig E6, får unødig stort fokus i det trange landskapsrommet. Sammen med fylkesveien og skogsbilveiene reduserer dette de visuelle kvlitetene noe. Likevel er det nettopp herfra det er mulig å få visuell kontakt og oppleve elva på en av sine villeste strekninger. Delområde 2 vurderes å ha middels verdi. Delområde 3 Stuguflotten Delområde 3 karakteriseres av et samspill mellom kulturlandskap og naturlandskap. sbildet er lettlest og oversiktlig med en tydelig retning i rommet. De skogkledde dalsidene preger landskapet der Gudbrandsdalslågen er et viktig element som gir dynamikk og fokus i landskapsbildet. Gårdsbebyggelsen med jordbruksmarka skaper variasjon og gir en harmonisk helhet karakteristisk for landskapsregionen. Eksisterende inngrep som vei og jernbane er fremstredende i det smale landskapsrommet, men overskygger ikke helhetsinntrykket av landskapet. et vurderes å ha middels verdi. Mulige konsekvenser Delområde 1 Sel Nord for Laurgard bru vil Gudbrandsdalslågens karakter endres betraktelig, den vil miste sin rolle som sentralt landskapselement og landskapets visuelle verdier reduseres. Tiltaksområdet for anleggsvei, deponi, riggområde og portalbygg ligger nær bebyggelsen, og inngrepene vil redusere de visuelle kvalitetene i landskapsbildet vesentlig, særlig i anleggsfasen. For landskapet vil tiltaket innebære en middels til stor negativ konsekvens ( - - / ) i anleggsfasen og middels negativ konsekvens ( - - ) i driftsfasen. Delområde 2 Rostengjelet Gjennom hele delområdet vil Gudbrandsdalslågen i stor grad miste sin visuelle verdi og et landskapselement som tilfører landskapsbildet dynamikk og variasjon gjennom årstidene vil forsvinne. Arbeidene i Rostenlia vil være fremtredende i anleggsfasen og massetippen innebærer et omfattende inngrep i terrengformen. For landskapet vil tiltaket innebære middels negativ konsekvens ( - - ) i anleggsfasen og middels negativ konsekvens ( - - ) i driftsfasen. Delområde 3 Stuguflotten Ved bygging av dammen vil landskapselementet som elveløpet utgjør i dag stykkes opp av dammen, med et atskilt inntaksmagasin oppstrøms dammen, og et elveløp med sterkt redusert vannføring nedstrøms. Lågens dynamikk og variasjon gjennom årstidene vil reduseres. Selve inntaksmagasinet vil likevel kunne oppfattes som et harmonisk landskapselement med god visuell forankring i landskapet. Damkonstruksjonen vil ligge nede i elvedalen noe lavere enn det omkringliggende landskapet. I anleggsperioden vil riggområde og anleggsveier virke forstyrrende på landskapsbildet. For landskapet vil tiltaket innebære middels negativ konsekvens ( - - ) i anleggsfasen og liten negativ konsekvens ( - ) i driftsfasen. Side v

8 Konsekvenser for landskapet i driftsfasen: Verdi Omfang Konsekvens Delområde 1 Sel Middels verdi Middels negativt omfang Middels negativ konsekvens ( - - ) Delområde 2 Rostengjelet Middels verdi Middels negativt omfang Middels negativ konsekvens ( - - ) Delområde 3 Stuguflotten Middels verdi Lite til middels negativt omfang Samlet Middels verdi Middels negativt omfang Liten negativ konsekvens ( - ) Middels negativ konsekvens ( - - ) Avbøtende tiltak Ved utbygginger i vassdrag vil minstevannføring være et sentralt avbøtende tiltak. Ut fra landskapsmessige hensyn vil behovet for minstevannføring i Lågen være størst i perioden juli - oktober Det er i sommerhalvåret at elven er mest synlig i landskapet og området blir mest brukt til friluftsliv/rekreasjon. Om vinteren er vassdragene jevnt over tilfrosset og dekt av snø, og den landskapsmessige effekten av minstevannføring vil da være begrenset. Bygging av terskler på strekningen fra Laurgård bru mot Sandbakken Camping og til Roståe kunne ha en positiv effekt. Dammen, inntak, tunnelportal og utløp med kanal må få en utforming med høy kvalitet tilpasset stedet. Både strukturene og utearealene bør ha en arkitektonisk utforming som tar hensyn til terrenget, stedet, og omgivelsene, og som kan tilføre stedet kvalitet. Veger, riggområder og massedeponier må i størst mulig grad tilpasses og underordnes terrengformene. Ved etablering av veier og massetipper må en unngå fylling i Lågen. Utforming av tipp kan bidra til å tilføre landskapet noe nytt, men må gjøres med varsomhet og hensyn til naturlandskapet. Dette er spesielt viktig ved massetippen som er foreslått sør for Sandbakken camping, siden den vil bli liggende svært nær Lågen og bebyggelsen i Sel. Bevaring av vegetasjon for skjerming vil redusere negative visuelle effekter av konstruksjoner, rigg og tippområder. Naturlig revegetering av massetipper, riggområder, veiskråninger og andre områder som er blitt påvirket i anleggsfasen vil være et viktig bidrag til å ivareta estetikken i natur- og kulturlandskapet. Det øverste jordsmonnet fjernes, lagres mest mulig uforstyrret og legges tilbake på områder som skal revegeteres. Jorda vil da virke som en naturlig frøbank og bidra til spiring av stedegne arter, som igjen vil øke sjansen for at de nye terrengformene underordner seg eksisterende landskap. Oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen videre undersøkelser og overvåking av hensyn til fagområdet landskap utover en overvåkning av minstevannføring og kontroll av at avbøtende tiltak gjennomføres som fastsatt i en eventuell konsesjon. Side vi

9 1 INNLEDNING 1.1 betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskeskapte faktorer. (Begrepsdefinisjoner fra den europeiske landskapskonvensjonen, 2000). et er de fysiske omgivelsene vi lever og beveger oss i. Det omfatter alt fra naturlandskap til bylandskapet, og alt fra hverdagslandskapet til opplevelsesrike reisemål. et kan være en viktig identitetsskaper eller skape ramme for opplevelser. Det er mange ulike interesser og brukergrupper knyttet til et landskap, og like mange ulike måter å oppleve landskapet på. et påvirkes både av menneskelig aktivitet og av naturprosesser, og det er i stadig endring. et har en egenkvalitet. Derfor er det viktig å beskrive kvalitetene i og verdiene av et landskap for å kunne forvalte det som en ressurs. I tillegg kan landskap stå overfor trusler som forringer kvalitetene dersom ingenting gjøres aktivt for å motvirke dette. Begrepet landskapsbilde favner landskapets visuelle dimensjon og understreker betydningen av denne i folks opplevelse av landskapet og i vårt forhold til landskapskvalitet. (Nordens landskap, 2003 /4/ ). sbildet brukes i denne sammenhengen som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet. Statens vegvesen bruker følgende definisjon på begrepet landskapsbilde: sbildet dannes av de ulike mønstrene i landskapet med landformen/ terrengformen som ramme. Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse, elver og vann. Sammen danner disse mønstrene visuelle kvaliteter som synliggjøres i form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthet og retninger. Kombinasjon og samspill mellom mønster og enkeltelementer avgjør den visuelle og landskapsestetiske kvaliteten på området. (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006 /3/ ). I denne rapporten redegjøres det for landskapet som blir påvirket av utbyggingen av Rosten kraftverk i Sel kommune. Kvalitetene i landskapet og dets visuelle egenskaper omtales. I tillegg vurderes landskapets verdi. Til slutt vurderes hvilke konsekvenser utbyggingen vil få for det berørte landskapet, og hvordan man kan redusere eventuelle negative konsekvenser beskrives. Side 7

10 2 UTBYGGINGSPLANENE Planløsning Kraftstasjonen med vannveger bygges i fjell og vil utnytte et fall på ca. 115,5 m fra inntaket i Lågen hvor oppdemmet vannstand er ca. kote 415,5 til elvevannstand ca. kote 300 oppstrøms Laurgard bru i Nord-Sel. Tilløpstunnelen er 4130 m og avløpstunnelen 1260 m lang. Fagerliåe som nå renner ut i Lågen like nord for krysset mellom E6 og Høvringsveien er forutsatt ført inn på tilløpstunnelen via et bekkeinntak Reguleringer og overføringer Inntaksbassenget i Lågen blir regulert med HRV på kote 415,5 og LRV på kote 412,5. Reguleringshøyden kan bli benyttet til start og stoppkjøring når det er for lite tilsig til det minste aggregatet om vinteren. Om sommeren og høsten holdes normalt en høy vannstand men i og med at nedbørfeltet ovenfor inntaket er stort (1796 km 2 ) vil det i perioder med variabelt tilsig gi vannstandsvariasjoner i inntaksbassenget. Figur 1. Foreløpig tegning av dam, inntak, anleggsvei, atkomstvei og riggområde (Norconsult) Vannveger og inntak Hovedinntaket etableres i Lågen nedenfor gårdene ved Rosten. Endelig plassering av inntaksdam og/eller inntakskonstruksjon kan bli noe justert i forhold til foreløpige planer (flytting m), avhengig av grunnforholdene. Dette vil ikke virke inn på HRV eller LRV. Side 8

11 Inntaksdammen utføres som en massiv betongdam med to manøvrerbare flomløp, hvert med ca. 15 m bredde og to faste overløp. Dammen blir ca. 93 m lang og ca. 20,5 m høy på det høyeste, avhengig av grunnforholdene. Det vil bli bygget kjørebru over dammen på ca. kote 419,5. Flomløpene utstyres med segmentluker, B x H = 15,0 x 6,0 m. I tillegg forutsettes ett bunntappeløp med tappeluke med areal 6 m 2 og utstyr for vannstandsmåling. Det er utført flomberegning av Gudbrandsdalslågen for Glommens og Lågens Brukseierforening og flomberegningen er godkjent av NVE. Ifølge disse beregningene er momentanverdien for 1000-års flom 1076 m 3 /s. Dimensjonerende flomvannstand er bestemt til 416,0 moh. når begge lukene er i funksjon. Dersom en har full svikt på en luke er dimensjonerende flomvannstand beregnet til 418,2 moh. Inntaket bygges i skjæring oppstrøms venstre (østre) damfeste der tilløpstunnelen starter og utføres som en betongomramming med luke og varegrind med grindrensker i forkant. Behov for revisjonsluke vurderes på et senere tidspunkt. Inntaksluka skal kunne fjernstyres. Bekkeinntaket i Fagerliåe er plassert på ca. kote 430 m og vannet tas inn i tilløpstunnelen via en kort sjakt. Det er planlagt en 150 m lang adkomstveg fra eksisterende veg til bekkeinntaket. Tilløpstunnelen vil bli lagt i på nordøstsiden av Lågen. Den blir ca m lang regnet fra sandfanget foran stasjonen til inntaket. Tunnelen utføres som råsprengt tunnel med ca. 60 m lang stålforing nederst mot stasjonen med avgreninger til de tre aggregatene. Tilløpstunnelen fra inntaket til kraftstasjonen drives fra et tverrslag i Rostenlia, ca. 800 m nord for Sandbakkenkrysset. Fra tverrslaget drives tunnelen om lag 3580 m på svak stigning, 4-5, til inntakskonstruksjonen oppstrøms inntaksdammen. Tverrslaget er forutsatt å fungere som svingekammer og drives på fall mot krysset. Påhugget blir på ca. kote 440 av hensyn til øvre svingegrense. Lengden på tverrslaget er ca. 500 m. Tunnelnivået i tverrslagskrysset er bestemt av hensyn til nedre svingegrense. Fra krysset med tverrslaget drives ca. 550 m på synk til ca. kote 280 i kraftstasjonen. Norconsults beregningsverktøy TOMAG har en egen rutine for beregning av økonomisk tverrsnitt for driftstunnelen som funksjon av marginale strossekostnader. På bakgrunn av valgt slukevne, aktuelle utbyggingskostnader og kraftpriser er 50 m 2 beregnet til å være optimalt tverrsnitt for vannveien. Avløpstunnelen på ca. 50 m 2 drives via en avgrening fra adkomsttunnelen til kraftstasjonen og blir ca m lang fra utløpet av sugerøret til utslaget ved utløpet. Det er gunstige forhold for utslag med fjell i dagen, men der er en del bebyggelse som det må tas hensyn til. Utløpet forsynes med føringer for bjelkestengsel. Avløpstunnelen har utløp i Lågen oppstrøms Laurgard bru i Nord-Sel, ca. 13 km nord for Otta Kraftstasjon og atkomsttunnel Stasjonsplasseringen er bestemt av nødvendig lengde på adkomsttunnelen for å komme ned med akseptabel stigning og dessuten av hensyn til fjelloverdekningen for det aktuelle vanntrykket. Det er gjennomført beregning av marginale energikostnader for flere slukevner og aggregatkombinasjoner. Beregningene har vist at en utbygging mellom m 3 /s vil være mest lønnsomt og det søkes derfor om 85 m 3 /s slukevne. Kraftstasjonen er planlagt med tre aggregater, med forskjellig slukevne, slik at kraftverket kan kjøres ved alle vannføringer større enn ca. 2-3 m 3 /s. Transformatorene plasseres i en trafohall adskilt fra maskinsalen. Hver transformator står i en egen celle. Adkomsttunnelen er planlagt med 35 m 2 tverrsnitt og ca. 470 m lengde. Påhugget til adkomstvegen er planlagt ovenfor campingplassen nord for Brenna, ca. på kote 345. Side 9

12 Figur 2. Utbyggingsplanene Rosten kraftverk Side 10

13 2.1.5 Veger og tipper Hovedinntaket ligger like ved E6. Det er planlagt en ca. 210 m lang adkomstveg som grener av fra E6. Utbygger har et mål om å beholde mest mulig av vegetasjonen mellom tiltaksområdet og E6 for hindre innsyn. Sprengningsmassene skal deponeres utenfor påhuggene på to tipper: Rostenlia ( m 3 løsmasse) og campingplassen ( m 3 ). Sistnevnte tipp vil delvis være en utvidelse av campingplassen og planlegges i samarbeid med landskapsarkitekt. Tippen i Rostenlia skal revegeteres etter anleggsfasen. Det vil bli tatt ut faste masser i størrelsesorden m 3. Avhengig av utvidelseskoeffisienten beregnes løsmassevolumet til m 3 til deponering. Tippene er planlagt for m 3 løsmasse og antas å være planlagt med en romslig margin, som antageligvis ikke utnyttes fullt. Tabell 1 Uttakssted av masser og deponering i tipp Uttakssted Faste masser Løse masser til [m 3 ] deponering [m 3 ] Deponering ved tipp Påhugg atkomsttunnel Campingplass Rostenlia (ved behov) Tverrslag Rostenlia Sum Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfasene. Nedlegging. I anleggsfasen vil et område ved siden av adkomstvegen til hovedinntaket benyttes som riggplass for dam og inntaksarbeider. Riggplassen er foreløpig planlagt på 1900 m 2. I tillegg vil det være nødvendig med en midlertidig adkomstveg til elveleiet ved inntaksdammen. Denne vegen vil grene av fra E6 på samme sted som den permanente adkomstvegen og gå i skråningen ned til foten av inntaksdammen. Hovedriggen planlegges lokalisert ved adkomstområdet/sandbakken camping. Området vil etter anleggsfasen settes i stand og campingplassen planlegges utvidet ved bruk av tippmasser. I anleggsfasen vil det også være en mindre anleggsrigg i området ved tverrslaget. Riggområdet dekkes over med tippmasser mot slutten av anleggsfasen. Det foreligger ingen planer utover normal drift og vedlikehold av kraftverket. Side 11

14 Figur 3. Utbyggingsplanene vist på ortofoto Side 12

15 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Utredningsprogrammet Det fastsatte utredningsprogrammet fra NVE, datert 8. juli 2008, sier følgende om utredningen av temaet landskap: og inngrepsfrie områder Virkningene for landskapet skal utredes. ets historiske utvikling i området skal innledningsvis kort beskrives. strekk og landskapselementer som er viktige for opplevelsen av landskapet skal fremheves. Det gjelder også viktige landskapselementer i friluftsliv- og reiselivsammenheng. Ved kartlegging og klassifisering av landskapet må det også legges vekt på landskapsverdier knyttet til landskapsformene, biologisk mangfold, kulturpåvirkning og kulturspor, natur- og kulturhistorie. Analysen av de landskapsmessige virkningene skal ha fokus på inngrep i vannstrengen og endret vannføring, men også virkninger av andre inngrep som veier, dammer, bygninger (portaler), avløpskanal, deponier for tunnelmasser skal vurderes. De sannsynlige endringene skal illustreres med skisser/fotomontasjer og/eller kartutsnitt i egnet målestokk. Virkninger på landskapet som følge av endringer i vannføring skal dokumenteres ved hjelp av foto tatt ved ulike representative vannføringer fra ulike ståsteder ift. Bosetning, ferdsel og friluftsliv/reiseliv. Utredningen skal legge til grunn tilgjengelig veiledning og anerkjente metoder for landskapsanalyse, for eksempel NIJOS metode. Eventuelle konsekvenser av tiltaket med hensyn til omfang av inngrepsfrie områder (INON) skal omtales og vises på kart. svurderingen skal samordnes med utredningene på friluftsliv og kulturhistorie. Side 13

16 3.2 Influensområde Tiltaksområdet Tiltaksområdet omfatter alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende aktiviteter. Dette inkluderer berørte areal ved inntaksmagasin, dam, inntak, utløp, tverrslag, anleggsveier, massedeponier, riggområder og ellers andre områder som blir fysisk påvirket. Tiltaksområdet for dam, inntak, kraftverk og massedeponier ligger hovedsakelig i Sel kommune i Nord - Gudbrandsdalen, mens inntaksmagasinets nordlige del strekker seg noen hundre meter innover Dovre kommune Influensområdet Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området der man kan forvente fysiske og visuelle effekter ved en eventuell utbygging. Denne sonen inkluderer bl.a. elvestrekningen nedenfor inntaket (strekningen med redusert vannføring) og fjernvirkning av for eksempel massetipp og anleggsveier. Størrelsen på influensområdet vil avhenge av synligheten av tiltaket, som igjen er avhengig av en rekke faktorer: Utforming og fargesetting av bygninger og konstruksjoner Terrengformer og landskapsrom Standpunkt, avstand Lysforhold, årstider og vær Bakgrunn kontrast eller silhuettvirkning Delområder I forbindelse med utredningen for kraftlinje Rosten-Vågåmo har vi delt inn influensområdet i følgende tre delområder (se figur 5): Delområde 1 Sel Delområde 2 Rostengjelet Delområde 3 Stuguflotten Side 14

17 3.3 Metode og datagrunnlag - landskap Verdikriterier Denne konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk prosedyre for å gjøre analyser og konklusjoner mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006). Det første trinnet i konsekvensutredningen består i å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier med tanke på landskapsbilde. Verdisettingen av tiltaks- og influensområdet for temaet landskap er basert på følgende kriterier: Tabell 2. Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006). Verdi Kriterier Naturlandskapet L - Med reduserte visuelle kvaliteter M S - Med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region - med visuelle kvaliteter som utgjør et vanlig godt totalinntrykk - Med spesielt gode visuelle kvaliteter enn det som er vanlig i et større område/region - der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Spredtbygde strøk By og tettbygde strøk L M S L M S - Med reduserte visuelle kvaliteter - hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et mindre godt totalinntrykk - Med visuelle kvaliteter og som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region - hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et vanlig godt totalinntrykk - med spesielt gode visuelle kvaliteter enn det som er vanlig i et større område/region - hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et spesielt godt eller unikt totalinntrykk - bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - med reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk. - som er tilpasset byformen og utgjør et vanlig godt totalinntrykk - med visuelle kvaliteter som er vanlige eller utgjør et vanlig godt totalinntrykk - som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - om har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk et vurderes i forhold til et sett kriterier som gir grunnlag for en verdifastsetting, vurderingene må derfor begrunnes. Det skal gis en skriftlig begrunnelse som bygger logisk opp under kriteriebruken. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel under). Verdivurdering Liten Middels Stor Side 15

18 3.3.2 Vurdering av omfang og konsekvenser Neste trinn består i å beskrive og vurdere utbyggingen sitt omfang. Dersom det er avgjørende for beslutningstaking blir omfanget vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Vurderingen av omfanget for tiltaket er basert på følgende kriterier: Tabell 3. Kriterier for vurderinger tiltakets omfang for landskapsbildet (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006). Omfang Tiltaket vil: stor positiv - neppe aktuell Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/skala middels positiv - framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter lite eller intet - stort sett være tilpasset/ha visuell forankring middels negativt - stedvis dårlig tilpasset/har stedvis dårlig visuell forankring stort negativt - dårlig tilpasset til/forankret stor positiv - erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at disse vil stå i et harmonisk forhold middels positiv - erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at disse vil stå i et noe mer harmonisk forhold lite eller intet - stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets skala middels negativt - Stå i et lite harmonisk forhold til landskapets skala stort negativt - sprenge landskapets og omgivelsenes skala Stor positiv - framheve omgivelsenes kvaliteter og særpreg Tiltakets utforming middels positiv - styrke omgivelsenes kvaliteter og særpreg lite eller intet - stort sett være tilpasset omgivelsene middels negativt - stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene stort negativt - dårlig tilpasset omgivelsene Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempelet under). Fase Anleggsfasen Driftsfasen Tiltakets omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Det siste trinnet i konsekvensutredningen består i å kombinere verdien av området og omfanget av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se Figur 4. Konsekvensvifte (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006).). Side 16

19 Figur 4. Konsekvensvifte (Statens vegvesen Håndbok 140, 2006) Datagrunnlag og registreringer Det ble foretatt befaring av influensområdene til fots og i bil. Registreringene består hovedsakelig i fotografier, delvis koordinatfestede ved hjelp av GPS. Været var vekslende med til dels lavt skydekke og regn. Befaringen ga likevel et tilfredsstillende inntrykk av områdene, men noen av fotografiene fra befaringen ble dårlige og måtte suppleres senere. Det er innhentet data fra ulike kilder som beskriver eller gir informasjon om landskap og landskapselementer. Disse kildene er blant annet: Fastsatt utredningsprogram for Rosten kraftverk, NVE 10.juli 2008 Oppland Energi sin melding for Rosten Kraftverk, datert juni NIJOS beskrivelse av landskapsregionene 10 og 11. Naturbase informasjon om kulturlandskap, friluftsområder, naturvernområder mm. Sel og Vågå kommunes kartløsning på internett FKB kartdata for influensområdet Digitalt kartgrunnlag geodata N50 NIJOS inndeling i sregioner og underregioner Norge i 3D, satellitt og ortofoto på 3D terreng I konsekvensutredningen inngår også en vurdering av hvor godt datagrunnlaget er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper: Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag I dette prosjektet vurderes datagrunnlaget å være godt. Side 17

20 4 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 4.1 ets hovedkarakter Influensområdet strekker seg over to landskapsregioner som beskrevet Norsk institutt for jord og landskap (tidligere NIJOS) nasjonale referansesystem for landskap /8/. sregion 10, Nedre dalbygder på Østlandet (underregion 10.7 Gudbrandsdalen) og region 11 Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud (Underregion Dovre og Lesja). Beskrivelsene under dekker store områder, men gir allikevel et innblikk i de områder utredningen behandler. sregion 10 og 11 blir begge karakterisert av dalformer som veksler fra brede U-daler til trange V-daler. Dalene har en elv i dalbunnen som er et viktig visuelt og fysisk landskapselement. Dalsidene kan være bratte og markerte med rasurer og nakne bergflater, eller slakere lier med skogvegetasjon. I dalbunnen er det ofte vide dalpartier med store, sammenhengende flater med oppdyrka løsmasser som elve- eller bresjøavsetinger. Her renner elven gjerne rolig i store elveslynger. Der dalsiden snevres inn finnes terskler og juv, og elvene renner hastig mellom raske, skummende partier. Vegetasjonen i regionene er gjerne preget av bartrær, mens løvtrærne er mest iøynefallende i jordbruksområder som ramme rundt innmark, smale krattbelter og randsoner i eiendomsgrenser og mellom jordlapper, eller omkranser elver, bekker, veier og tun. Region 11 ligger høyere i terrenget enn region 10 og grenser mot lav- eller høyfjellsområder. Vegetasjonen er mer sonert, her er furuskog vanlig i lavere dalpartier og fjellbjørkeskog i øvre deler. Her finner vi også langsmale dalsjøer (for eksempel Vågåvatnet) med turkisfargede elver og sjøer fra bresmelting, og flere sidebekker fra dalsidene enn i region 10. sregion 10 omfatter sentrale dalfører med jernbane og hovedfartsvei i dalbunnen. Bebyggelsesmønsteret i de to regionene kjennetegnes ved små og store tettsteder og kommunesentre ved kommuneikasjonsknutepunkt, pluss mindre, spredtliggende tettsteder og grender. Ofte er det boligfelt med eneboliger som utgjør den største bygningsgruppen, men gårdsbebyggelsen er mest iøynefallende. I underregion 10.7 Gudbrandsdalen ligger de fleste gårdene i dalbunnen, ellers er de oftest plassert i slake, solvendte lier, og de eldste gårdene er gjerne midtligårder. Gamle tømmerhus særpreger gårdsbebyggelsen og laftearkitekturen har sitt kjerneområde i region 11 som betydelig nasjonal kulturskatt. sregionene er utsatt for utbyggingpress i arealene nær dalbunnene, mens oppover liene er tidligere bratte eng- og åkerarealer truet av gjengroing. I influensområdet finnes et stort antall SEFRAK registrerte bygg (nyere tids kulturminner), og flere større, fredede gårdsanlegg. Disse er omtalt i rapporten som omhandler temaet kulturminner/ kulturmiljø (Oppland Fylkeskommune, 2008). Side 18

21 Figur 5. Inndeling av influensområdet i delområder Side 19

22 4.2 Beskrivelse av delområder Delområde 1 Sel et i Gudbrandsdalen er preget av stor skala og dybde med relativt høye dalsider og avrundete rygger. Isens eroderende virkning har gitt Gudbrandsdalen en typisk U-profil. Dalbunnen har varierende bredde, men innenfor delområdet er bunnen vid og flat. Her finner vi store flater dyrket areal på elveavsetninger. Dalsidene er til dels rolige, og grenser til avrundete høyfjellspartier opp mot m.o.h. Delområde 1 omfatter den åpne delen av Gudbrandsdalen ved Sel. Elvesletten som utgjør Selsvollene gir et vidt inntrykk, og utgjør gulvet i et tydelig og lettleselig landskapsrom. Veggene i rommet er jevne dalsider bevokst med gran- og fururskog mellom store partier grå urer under nakne bergnabber. I nord-enden av Selsvollene deler dalen seg i to dalløp, dette er særlig tydelig når man kommer sørfra og har åpne siktlinjer oppover begge dalene: Hovedløpet i Gudbrandsdalen dreier nordover og smalner markert av fra Sel (delområde 2). I vest fortsetter Rustdalen i forlengelsen av hovedløpet. Jordbruksarealet i delområde 1 ligger hovedsakelig på en breelvavsetning som dekker området fra Sandbakken Camping, ned gjennom Sel sentrum, noe opp i Sagdalen og et stykke inn Rustdalen. E6 følger østsida av dalføret, mens jernbanen går på vestsida. Man har stedvis visuell kontakt med Gudbrandsdalslågen. Pilgrimsleden er en merket turvei mellom Oslo og Trondheim som går gjennom Sel på vestsiden av Lågen i delområde 1. I forbindelse med den ligger Steinberget, et markert landskapselement med en tidligere bygdeborg. Hovedveien inn til Sel går over Laurgård bro, som er det punktet hvor tettstedet har sterkest visuell forankring til Lågen. Nordover mot Sandbakken camping er elveløpet variert med kulper og småstryk, mens sørover blir elveløpet åpnere og elva renner rolig videre over elvelettene langs Selsvollene. Fra Laurgård bro er det fri sikt et par hundre meter oppstrøms og nedstrøms elven, og variasjoner i vannføringen og gjenfrysning av elven om vinteren er umiddelbart synlig for den som ferdes her. Elven er med på å definere Sel som tettsted. Figur 6. Gudbrandsdalen med Selsvollene sett sørøstover fra Sagdalen. Side 20

23 I og rundt Sel er det mange eldre, intakte bygningsmiljøer hvor tilhørende kulturlandskap og dyrket mark i stor grad er bevart. Mange av bygningene er typiske for den tradisjonelle bebyggelsen i regionen med bygninger i laftet tømmer, samlet i større tun eller som enkle stuer og uthus. Bortsett fra spredte gårder på elveslettene er det meste av bebyggelsen plassert nederst i liene langs dalsidene, trukket vekk fra dyrka mark. Hovedtyngden av tettbebyggelsen i Sel ligger vest for Lågen, ved foten av Hamaråsen i Skåråjordet boligfelt, sammen med skole, samfunnshus, idrettsplass, kirke og grøntområdet Fåtjønn. Noe bebyggelse ligger langs Lågen ved Laurgard bru og en del boliger ligger i boligområdet Strand øst for Lågen langs E6. Flere gårder som Laurgård, Romundgård og Gammel Skårå, og Nord-Sel kirke preger denne delen av bygda. Gårdene har tradisjonell bebyggelse, ofte i tømmer, karakteristisk for regionen. Tiltaksområdet ved Sandbakken Camping ligger mellom E6 og Lågen. Campingplassen har grønne plenflater i flere nivåer, bygget i terrasser og omkranset av skoghegn. Det er ikke visuell kontakt med Lågen fra campingplassen, men en sti fører gjennom skogen ned til elvebredden. Figur 7. Bilder fra campingplassen sett mot nord (t.v.) og mot sør og planlagt tunnelpåhugg (t.h.) Verdi sbildet er lettlest og oversiktlig med klare former og tydelige landskapselementer. Det gir et helhetlig og harmonisk preg. sbildet i delområdet er sammensatt, fra den flate oppdyrkede, dalbunnen via grønne, skogkledte lier som ved Sagdalen, til de bratte fjellsidene med rasmark som omkranser deler av området. Eksisterende kraftlinje i dalsiden vest for Sel skaper en kunstig linje i skogvegetasjonen og reduserer verdien av landskapsbildet noe. Landbruksarealene veksler i størrelse og form, mens bebyggelsen er sammensatt og fra ulike tidsepoker, særpreget av enkelte større gårdsanlegg som er fredet. Samspillet mellom kulturlandskap og naturlandskap gir området et harmonisk preg. Delområdet er typisk for regionen og vurderes å ha middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor Side 21

24 4.2.2 Delområde 2 Rostengjelet Delområde 2 omfatter Gudbrandsdalen der den snevres inn og fortsetter nordover fra Sel. Dette er den delen av influensområdet som har sterkest preg av naturlandskap med liten grad av bebyggelse. Her har Gudbrandsdalslågen erodert seg ned og skapt en V-profil i selve dalbunnen. Lågen renner i strykpartier og med skummende fosser i et trangt gjel med bratte sider. Elveløpet med vannføringen bidrar til å definere dalen og tilfører liv, dramatikk og opplevelseskvaliteter for dem som ferdes i dalen. Rosten-gjelet utgjør det smaleste partiet i Gudbrandsdalen og her er løsmassene for det meste spylt ut lenger ned i dalen. Dalsidene er bratte og tett bevokst av skog hvor gran og furu dominerer. I dette landskapet har vegetasjonen et sammenhengende og lunt preg, mens selve elvegjelet har sparsomt med vegetasjon og mye bart fjell i elvas bratteste partier. Gjennom gjelet renner Lågen hastig og skummende ned terskler, fosser og stryk, omgitt av steinblokker og bratte skrenter. Denne dramatiske delen av elven er på grunn av skog og bratt terreng likevel ikke så lett å oppfatte langs hovedveien og terrenget gjør den vanskelig tilgjengelig. Flere krappe svinger deler dalen inn i mindre avgrensede landskapsrom som begrenser siktlinjene og gir ulike visuelle opplevelser av retning, form og skala etter som man beveger seg i landskapet. Fra damstedet og ned til broen over E6 er elveløpet relativt bredt med stein og småstryk. Fra avkjøringen til Høvringen og videre nedover smalner elveløpet av gjennom en trang kløft med nesten loddrette klippevegger i bunnen og med flere stryk. Fra Roståe mot Sandbakken Camping er elveløpet igjen noe åpnere, men dalsidene fremdeles bratte og elven lite tilgjengelig. Det at Lågens nedbørfelt er uregulert gir store variasjoner i vannføringen avhengig av årstid og nedbør. I flomperioden på våren og forsommeren har elva et mektig og vilt preg. Midtsommers og høst er strykpartiene fremtredende, men roligere, mens det på vinterstid er liten vannføring og strekninger med isdekke. Den visuelle opplevelsen av elvedalen vil derfor variere mye avhengig av årstidene og vannføringen. Variasjoner i nedbør kan gi elven et variert uttrykk selv over en kort periode innenfor samme årstid. Fra Høvringen i øst renner Fagerliåe i et trangt juv preget av små, fosser, kulper og stryk, og ut i Lågen ved broen over E6. Bekken er godt skjult av tett skog og har et urørt preg i de nedre partiene. Fagerliåe renner ut helt inntil E6 broen, men kun de siste 75 meterne av bekken kan skimtes av forbipasserende i et kort glimt. Roståe renner ut i Lågen vestfra ca 1 km lenger sør. I influensområdet er bekkene lite synlige i landskapet. Figur 8. Lågen (venstre) og Fagerliåe (høyre). Bildet er tatt ved samløpet mellom de to elvene. Side 22

25 Delområdet preget av lite bebyggelse. Langs veien opp mot Horgesæter ligger noen spredte gårder, her ligger gårdsbrukene hovedsakelig høyt og fritt på vestsiden av dalen, mens det på østsiden er lite dyrket mark. I selve Rostengjelet er dalsidene bratte, og det er ikke noe dyrket mark eller bebyggelse før man når ned til Sel. Den tette vegetasjonen langs vei og jernbane hindrer fri sikt til elveløpet over store deler av strekningen, men elven kan likevel sees glimtvis. E6 gjennom Gubrandsdalen passerer Sel sentrum på østsiden av Lågen og fortsetter langs elven litt forbi avkjøringen til Høvringen. Her krysser E6-en over til vestsiden av Lågen og man får et hastig glimt av elven. Dagens E6 krysser Lågen på en betongbro ved Fagerliåes utløp i Lågen, mens ca. 300 meter lenger sør står den gamle, nedlagte fagverksbroen. Oppover dalsidene på begge sider slynger det seg skogsbilveier og veier opp mot fjellområdene og er godt synlige på avstand. Fylkesvei 437 opp til Høvringen tar av fra E6 på østsiden av Gudbrandsdalen. Dovrebanen går gjennom dalen på Lågens vestside i tilnærmet samme høyde i terrenget som E6. Jernbanen følger tett inntil Lågens løp, og en eksisterende 22 kv kraftlinje følger den vestlige dalsiden. Pilegrimsleden går også på vestsida av Lågen gjennom delområde 2. Figur 9.Rostengjelet sett nordover fra rasteplassen ved E6. Vannføring er estimert til ca 37 m3/s Figur 10. Lågen sett nordover ved Sandbakken Camping. Vannføringen er estimert til ca. 37 m3/s Verdi Rostengjelet er et av de smaleste partiene i Gudbrandsdalen og er med sine dramatiske stryk uvanlige for Lågen. På grunn av skog og bratt terreng er elva ikke så lett å oppfatte langs hovedveien, og terrenget gjør den vanskelig tilgjengelig. Likevel er Lågen et særlig viktig landskapselement i delområdet og gir liv, dramatikk og opplevelseskvaliteter i et ellers noe ensidig landskapsbilde. sbildet er preget av de bratte, skogkledde dalsidene der Gudbrandsdalslågens løp gir retning og form til dalen. E6 og jernbanetraséen følger landskapsformene og elva, og understreker denne. Disse gjennomfartsårene, særlig E6, får unødig stort fokus i det trange landskapsrommet. Sammen med fylkesveien og skogsbilveiene reduserer dette de visuelle kvlitetene noe. Likevel er det nettopp herfra det er mulig å få visuell kontakt og oppleve elva på en av sine villeste strekninger. Delområde 2 vurderes å ha middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor Side 23

26 Figur 11. Gudbrandsdalslågen gjennom Rostengjelet sett fra brua der E6 krysser Lågen. Side 24

27 4.2.3 Delområde 3 Stuguflotten Nord for Rosten-gjelet åpner elvedalen seg igjen mot Dovre-bygdene. Her endres elvedalen fra et smalt, v-formet elveløp til en mer åpen elveslette. Fortsatt er de skogvokste dalsidene bratte og skaper et smalt og intimt landskapsrom. Det langsmale landskapsrommet har tydelig retning sørøst-nordvest og dette gir en bevegelse som understrekes både av Lågen og av gjennomfartsårene. Gudbrandsdalslågen er også i dette delområdet et særlig viktig landskapselement, men stedvis vanskelig tilgjengelig. Der landskapet åpner seg har man visuell kontakt med elva i større grad enn gjennom Rostengjelet. Elva renner hastig mellom små stryk, mens helt nord i delområdet er elva roligere og bredere. Det er spredt gårdsbebyggelse og dyrket mark i dalbunnen i en smal stripe mellom Lågen, E6/jernbanen og dalsidene. Oppover østre dalside finner vi en mosaikk av jordbruksmark og skog. E6- en og jernbanen følger hverandre tett langs den vestre dalsiden. I vestlia dekker skogen store, sammenhengende flater fra dalbunn til fjellrygg, stedvis brutt opp av skogbilveier og en 22kV kraftlinje som krysser dalen ved Rostbakken. Ved Storruste bru krysser pilegrimsleden Gudbrandsdalslågen og fortsetter nordover langs østsiden av elva. Bruas fundamenter er i naturstein med rekkverk i tre, og broen tilfører landskapet visuelle kvaliteter. Figur 12. et rundt det planlagte inntaksområdet ved Rosten. Figur 13. Gården Ulheim ligger i Dovre kommune rett nord for det planlagte inntaksmagasinet. Side 25

28 Figur 14. Storruste bro Verdi Delområde 3 karakteriseres av et samspill mellom kulturlandskap og naturlandskap. sbildet er lettlest og oversiktlig med en tydelig retning i rommet. De skogkledde dalsidene preger landskapet der Gudbrandsdalslågen er et viktig element som gir dynamikk og fokus i landskapsbildet. Gårdsbebyggelsen med jordbruksmarka skaper variasjon og gir en harmonisk helhet karakteristisk for landskapsregionen. Eksisterende inngrep som vei og jernbane er fremtredende i det smale landskapsrommet, men overskygger ikke helhetsinntrykket av landskapet. et vurderes å ha middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor Side 26

29 5 OMFANG OG KONSEKVENSER 5.1 Referansesituasjonen alternativ 0 Referansesituasjonen alternativ 0 innebærer ingen utbygging av Rosten kraftverk og dermed ingen forandring av dagens situasjon. 5.2 Inngrepsfrie naturområder (INON) Utbygging av Rosten kraftverk berører ingen inngrepsfrie naturområder (INON-områder. 5.3 Delområde 1 Sel Delområde 1 berøres både av reguleringen av vassdraget og kraftlinjen. Virkningene av kraftlinjene blir beskrevet i konsekvensutredningen for 132 kv kraftlinje Rosten-Vågåmo Omfang Tiltaket innebærer en kraftig reduksjon i vannføringen i Lågen fram til utløpet rett nord for Laurgård bro. I områder der elven i dag viser en variasjon av brusende stryk og kulper, som ved Sandbakken Camping, vil dette uttrykket i stor grad forsvinne. Selve elveløpet vil få en minstevannføring som vil være 5-10 % av dagens middelvannføring, med unntak av perioder med flom og høy restvannføring i elven. Utløpet med utløpskanalen vil være godt synlig fra Laurgård bro, som er hovedinnfartsvei til Sel, og oppstrøms broen vil vannføringen fra utløpet ut i det nærmest tørre elveløpet understreke inntrykket av Lågen som et regulert vassdrag. Avløpstunnelen har utløp i Lågen oppstrøms Laurgard bru i Nord-Sel. Avløpstunnelen på ca. 50 m 2 drives via en avgrening fra atkomsttunnelen til kraftstasjonen og blir ca m lang fra utløpet av sugerøret til utslaget ved utløpet. Det er gunstige forhold for utslag med fjell i dagen, men der er en del bebyggelse som det må tas hensyn til. Nedstrøms Laurgård bro vil vannføringen forbli tilnærmet lik dagens situasjon, men med muligheter for mindre gjenfrysning og noe mer åpent vann om vinteren. Atkomsttunnelen til kraftstasjonen er planlagt med 35 m 2 tverrsnitt og ca. 470 m lengde. Påhugget til atkomsttunnelen er planlagt ovenfor campingplassen nord for Brenna, ca. på kote 345. I det samme området, ved avkjøringen fra E6 mot veien Strand, er det planlagt anleggsvei til atkomsttunnelen, portalbygg, og hovedriggområde for anlegget. Hovedriggen er planlagt ved påhugg til atkomsttunnelen. Riggområdet vil dekkes over med tippmasser mot slutten av anleggsfasen. En del av riggen vil muligens være lokalisert på campingplassen. Området vil etter anleggsfasen settes i stand og oppgraderes som utvidelse av campingplassen. Den planlagte massetippen på ca m 3 som er foreslått lagt sør for Sandbakken Camping vil være omfattende inngrep i området. Tippen planlegges som en utvidelse av campingplassen og utformes med hjelp av en landskapsarkitekt i samarbeid med grunneier. Illustrasjonen viser massetippen formet i terrasser som på eksisterende campingplass. Skråningene ned mot elva vil bli store og foten av massetippen kommer relativt nær bredden av Gudbrandsdalslågen. I anleggsfasen vil utbyggingen skape store sår i landskapet, mengder med trær må hogges og tunnelmasser og riggområder gir store grå flater og volumer. Revegetering vil raskt kunne gi et grønt uttrykk de første årene etter anleggsslutt, men det vil ta tid før busk- og tresjikt vil skape volumer og skjerming lik dagens situasjon. Både reduksjon av vannføringen og det store massedeponiet vil påvirke landskapsbildet negativt i nærsonen. Elveleiet og avløpstunnelen vil oppleves fra bebyggelse langs Lågen og ved Laurgard bru. Deponiet vil bli godt synlig fra vest, som jernbanen, pilegrimsleden og gårdene Eglum og Laurgård på motsatt side av Lågen. Deponiet vil også kunne gi fjernvirkning og bli synlig fra E6, boligene langs Strand og fra høyereliggende fjellpartier. Deponiet i Rostenlia (delområde 2) vil være synlig fra delområde 1, særlig langs E6. Side 27