Oppland Energi AS FORORD

Transkript

1 Rosten kraftverk, Sel kommune Konsekvensutredning Tema: Hydrologi, vanntemperatur, isforhold, erosjon, vannkvalitet m.m Utarbeidet av: 30. mars 2009

2 FORORD Utbygging av vannkraftverk med en årlig produksjon på over 40 GWh skal i henhold til planog bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift av alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Oppland Energi AS har Multiconsult AS gjennomført en konsekvensutredning for temaene hydrologi, vanntemperatur, isforhold, erosjon, vannkvalitet og skredfare i forbindelse med den planlagte utbyggingen av Rosten kraftverk i Sel kommune. Rapporten skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Side i

3 INNHOLD 1 UTBYGGINGSPLANENE Planløsning Reguleringer og overføringer Vannveger og inntak Kraftstasjon og adkomsttunnel Veger og tipper Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfasene. Nedlegging METODE OG DATAGRUNNLAG Utredningsprogrammet OVERFLATEHYDROLOGI, FLOM Grunnlagsdata Alminnelig lavvannføring, persentiler og minstevannføring Vannutnyttelse i Rosten kraftverk Flom VANNTEMPERATUR, ISFORHOLD, LOKALKLIMA Datagrunnlag Statusbeskrivelse Isleggingsmekanisme Konsekvenser i driftsfasen Konsekvenser i anleggsfasen EROSJON, SEDIMENTASJON, SKREDFARE Parametre som gjelder nedbørfeltet til inntaksdam for Rosten kraftverk Fallforhold Erosjon Konsekvenser i driftsfasen Konsekvenser i anleggsfasen Skred VANNKVALITET, VANNFORSYNING OG VANNFORURENSNING Datagrunnlag Statusbeskrivelse Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser REFERANSELISTE Side ii

4 KART/FIGURER Figur 1-1. Oversiktskart som viser utbyggingsplanene....4 Figur 3-1. Middelvannføring til inntak til Rosten kraftverk (svart heltrukket linje), median vannføring (rød stiplet linje) og minimumsvannføring (grønn heltrukket linje). Periode: Figur 3-2. Varighetskurver for inntak til Rosten kraftverk. Svart heltrukket linje: helårsdata; rød punktert linje: sommerperiode (1. mai 30. september), grønn stiplet linje: vinterperioden (1.oktober 30. april)....8 Figur 3-3. Månedsmidler for vannføring ved inntaket til Rosten kraftverk (svart, heltrukket linje) og maksimalvannføringer i perioden Figur 4-1. Lokaliseringen av målestasjoner hvor vanntemperatur måles...10 Figur 4-2. Vanntemperatur i Lågen etter samløp med Otta. Kilde: NVE...11 Figur 4-3. Vanntemperatur i Lågen. Kilde: NVE...11 Figur 4-4. Vanntemperatur i Lågen og Otta. Kilde: NINA...12 Figur 4-5 Kritisk vannhastighet for islegging på en vannflate...13 Figur 4-6. Illustrasjonsbilde av åpen råk i Lågen. Bildet er tatt medstrøms fra veibrua, ca 100 m nedstrøms planlagt utløpskanal Figur 5-1. Konsentrasjon av uorganisk materiale...17 Figur 5-2. Årlig mengde uorganisk suspendert materiale (røde søyler) sml. med årlig vannføring Figur 5-3. Kvartærgeologisk kart i målestokk 1: , 1419 II Dombås Figur 5-4. Sand- og grusressurskart, Dombås Figur 6-1. Vannkvaliteten i Gudbrandsdalslågen i TABELLER Tabell 1-1. Uttakssted av masser og deponering i tipp Tabell 3-1. Nedbørfelt og avrenning... 7 Tabell 4-1. Karakteristiske verdier for planlagt inntaksmagasin Tabell 5-1. Karakteristika for Rosten vannmerke. Kilde: HYSOPP, NVE Tabell 6-1. Tilstandsklasser. Kilde. SFT Side iii

5 SAMMENDRAG Utbyggingsplanene Oppland Energi AS planlegger utbygging av Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Dovre og Sel kommuner. Kraftstasjonen med vannveger bygges i fjell og vil utnytte et fall på ca. 115,5 m fra inntaket i Lågen (hvor HRV vil ligge på ca. kote 415,5) til utløpet like ovenfor Laurgård bru (ca. kote 300). Tilløpstunnelen vil bli ca m, mens avløpstunnelen blir ca m lang. Fagerliåe som nå renner ut i Lågen like nord for krysset mellom E6 og Høvringsveien er forutsatt ført inn på tilløpstunnelen via et bekkeinntak. Kraftstasjonen vil få en installert effekt på 80 MW med slukeevne på 85 m³/s. Årlig middelproduksjon er beregnet til 205 GWh. Utbyggingsprisen er på 3,32 kr/kwh. Sprengningsmassene skal deponeres utenfor påhuggene i to tipper: Rostenlia ( m 3 ) og like sør for Sandbakken camping ( m 3 ). Sistnevnte tipp planlegges som en utvidelse av campingplassen. Tippen i Rostenlia skal revegeteres etter anleggsfasen. Utbygger har foreslått en minstevannføring på 3,0 m 3 /s i sommerhalvåret og 1,5 m 3 /s i vinterhalvåret. Dette ligger inne som en del av utbyggingsplanene, og konsekvensvurderingene tar da hensyn til dette. Det vil være nødvendig å bygge en ny 132 kv kraftlinje mellom Rosten og Vågåmo. Denne kraftlinjen er omsøkt separat (egen konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger). Overflatehydrologi Inntaket til kraftverket representeres meget godt av vannmerke Rosten som er lokalisert umiddelbart nedstrøms Rosten-gjelet og har en lang observasjonsserie, fra 1917 til dags dato. Tilløpet til Rosten kraftverk kan regnes som 98,8% av tilløpet til Rosten vannmerke. Midlere vannføring ved inntaket til kraftverket er beregnet til 32,7 m³/s mens alminnelig lavvannføring er beregnet til 2,4 m³/s. Vanntemperatur og isforhold, lokalklima Generelt vil utbyggingen medføre meget små endringer for disse temaene. Det forventes en marginal økning av vanntemperaturen om vinteren etter utbygging. Dette gjelder alle delstrekninger; både i magasinet, i gjelet og nedstrøms avløpskanalen. Virkningen av den økte vanntemperaturen vil gi seg utslag i større råkdannelse i elva nedstrøms utløpstunnelen enn hva som er tilfellet i dagens situasjon. Her vil man få hyppigere forekomst av frostrøyk på kalde dager; noe som kan påvirke lokalklimaet. Virkningen vil imidlertid bli svært lokal. På de andre delstrekningene vurderes virkningene som meget små: I inntaksmagasinet regner vi med stabil islegging og lite frostrøyk. I gjelet regner vi med liten og stabil vannføring som medfører liten isproduksjon, mindre omfang av åpne vannflater og mindre forekomst av frostrøyk. Vanntemperaturen om sommeren vil kunne bli for det meste uendret nedstrøms avløpstunnelen, men i perioder med varmt sommervær marginalt lavere enn før utbygging. I selve gjelet vil nok temperaturen på den sterkt reduserte vannmengden som slippes forbi inntaksdammen kunne bli noe høyere enn før på grunn av oppvarmingseffekten av omgivelsene og solstråling på mindre dypt vann og lengre oppholdstid. Side iv

6 Erosjon, sedimentasjon og skredfare Den foreslåtte utbyggingen vil ha meget liten innflytelse på de prosessene som foregår i vassdraget. Lokalt vil vi i et lengre tidsperspektiv forvente en gradvis utvasking av elvebunnen i gjelet og en gradvis og langsom oppfylling av inntaksmagasinet med bunntransportert materiale, dvs. sand, grus og stein. I anleggsperioden vil de finere fraksjoner (silt og sand) vaskes vekk fra anleggsområdet og sedimenteres på de flate områdene nedstrøms, for eksempel ved Selsmyrene. Det er registrert to uspesifiserte løsmasseskred innenfor influensområdet til kraftverket. Det ene er ved Stuguflotten nord for Storruste bru (nord for den øverste enden av inntaksmagasinet) og det andre er nord for tippområdet ved Rosten svingen. Sannsynligheten for nye ras i influensområdet anses ikke påvirket i negativ retning av utbyggingen. Store ras ned i inntaksmagasinet vurderes som lite sannsynlig. Derimot vil man kunne oppleve mindre, lokale utglidninger av løsmasseskråningene inne i magasinområdet, spesielt hvis magasinet tappes ned fort. Endelig tipplassering forutsettes utført slik at fare for nye ras initiert av anleggsvirksomheten blir minimal. Vannkvalitet / vannforurensning I følge rapporten Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2008 er det i i øvre deler av Gudbrandsdalslågen i første rekke i tilknytning til de større tettstedene (Otta, Vågå, Dombås) at vannkvaliteten i vassdraget kan sies å være moderat påvirket av utslipp fra bl.a. bebyggelse og landbruk. På øvrige elvestrekninger, inkl. den aktuelle strekningen i Rostengjelet, er vassdraget vurdert å være lite påvirket av utslipp, og vannkvaliteten vurderes som god med hensyn på de fleste vannkvalitetsparametrene. Når det gjelder situasjonen i Høvringsåe/Fagerliåe, så er den omtalt og vurdert i rapporten Lokal overvåking av sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen i I følge denne rapporten er vannkvaliteten i Høvringsåe klassifisert som meget god (1) for parametrene nitrogen, fosfor, organisk stoff, partikler og forsuring, mens den er vurdert som god (2) for tarmbakterier. I anleggsfasen vil vannkvaliteten i vassdraget kunne påvirkes gjennom 1) anleggsarbeid på inntak/dam (økte tilførsler av organisk og uorganisk materiale > økt turbiditet), 2) fjellarbeid (tilførsler av avløpsvann fra boring og sprengning), 3) søl som følge av transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier og 4) avfall fra rigg og drift inkl. sanitæravløp fra brakkerigg og vaskeplass. Flere av disse faktorene vil kunne ha negativ negativ påvirkning på vannkvaliteten i Lågen, men erfaringsmessig vil relativt enkle avbøtende tiltak kunne minimere risikoen for dette. Avløpsvann fra tunnelboring inneholder ofte sprengsteinstøv og giftige nitrogenforbindelser, og kan medføre fiskedød. Faren for forurensning av vassdraget / redusert vannkvalitet kan minimeres gjennom avbøtende tiltak som etablering av sedimenteringsbasseng med retensjon der vannet luftes og sprengsteinstøv sedimenteres (se kap. 6.5). Et slikt basseng / oppsamlingsgrøft bør etableres mellom massetippen ved Sandbakken og Lågen. Avstanden mellom øvre massedeponi og Lågen er såpass stor at behovet for tilsvarende basseng i dette området vurderes som lite. Søl som følge av anleggstransport-/arbeid vil kunne skje, men det stilles normalt strenge krav til håndtering av drivstoff og kjemikalier ved denne typen arbeid. Med de skisserte avbøtende tiltakene vurderes faren for forurensning av Lågen med denne typen stoff som liten. Det samme gjelder for avfall/avløp fra riggområder og vaskeplass (alt avløpsvann samles enten i tett tank eller renses før det går til vassdraget). Side v

7 Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for vannkvaliteten i Lågen knyttet til selve driften av Rosten kraftverk. Dette kan begrunnes med at vannkvaliteten i dag er god, at det legges opp til en minstevannføring på henholdsvis 3,0 m 3 /s i sommerhalvåret og 1,5 m 3 /s i vinterhalvåret og at det ikke er forurensningskilder av betydning langs den berørte delen av vassdraget. Totalt sett vurderes konsekvensene av en utbygging for vannkvaliteten i denne delen av vassdraget som liten negativ i anleggsfasen og ubetydelig/ingen i driftsfasen. Side vi

8 1 UTBYGGINGSPLANENE 1.1 Planløsning Kraftstasjonen med vannveger bygges i fjell og vil utnytte et fall på ca. 115,5 m fra inntaket i Lågen hvor oppdemmet vannstand er ca. kote 415,5 til elvevannstand ca. kote 300 oppstrøms Laurgård bru i Nord-Sel. Tilløpstunnelen er 4130 m og avløpstunnelen 1260 m lang. Fagerliåe som nå renner ut i Lågen like nord for krysset mellom E6 og Høvringsveien er forutsatt ført inn på tilløpstunnelen via et bekkeinntak, se oversiktskart figur Reguleringer og overføringer Inntaksbassenget i Lågen blir regulert med HRV på kote 415,5 og LRV på kote 412,5. Reguleringshøyden kan bli benyttet til start og stoppkjøring når det er for lite tilsig til det minste aggregatet om vinteren. Om sommeren og høsten holdes normalt en høy vannstand men i og med at nedbørfeltet ovenfor inntaket er stort (1796 km 2 ) vil det i perioder med variabelt tilsig gi vannstandsvariasjoner i inntaksbassenget. 1.2 Vannveger og inntak Hovedinntaket etableres i Lågen nedenfor gårdene ved Rosten. Endelig plassering av inntaksdam og/eller inntakskonstruksjon kan bli noe justert i forhold til foreløpige planer (flytting m), avhengig av grunnforholdene. Dette vil ikke virke inn på HRV eller LRV. Inntaksdammen utføres som en massiv betongdam med to manøvrerbare flomløp, hvert med ca. 15 m bredde og to faste overløp. Dammen blir ca. 93 m lang og ca. 20,5 m høy på det høyeste, avhengig av grunnforholdene. Det vil bli bygget kjørebru over dammen på ca. kote 419,5. Flomløpene utstyres med segmentluker, B x H = 15,0 x 6,0 m. I tillegg forutsettes ett bunntappeløp med tappeluke med areal 6 m 2 og utstyr for vannstandsmåling. Det er utført flomberegning av Gudbrandsdalslågen for Glommens og Lågens Brukseierforening og flomberegningen er godkjent av NVE. Ifølge disse beregningene er momentanverdien for 1000-års flom 1076 m 3 /s. Dimensjonerende flomvannstand er bestemt til 416,0 moh. når begge lukene er i funksjon. Dersom en har full svikt på en luke er dimensjonerende flomvannstand beregnet til 418,2 moh. Inntaket bygges i skjæring oppstrøms venstre (østre) damfeste der tilløpstunnelen starter og utføres som en betongomramming med luke og varegrind med grindrensker i forkant. Behov for revisjonsluke vurderes på et senere tidspunkt. Inntaksluka skal kunne fjernstyres. Bekkeinntaket i Fagerliåe er plassert på ca. kote 430 m og vannet tas inn i tilløpstunnelen via en kort sjakt. Det er planlagt en 150 m lang adkomstveg fra eksisterende veg til bekkeinntaket. Tilløpstunnelen vil bli lagt i på nordøstsiden av Lågen. Den blir ca m lang regnet fra sandfanget foran stasjonen til inntaket. Tunnelen utføres som råsprengt tunnel med ca. 60 m lang stålforing nederst mot stasjonen med avgreninger til de tre aggregatene. Tilløpstunnelen fra inntaket til kraftstasjonen drives fra et tverrslag i Rostenlia, ca. 800 m nord for Sandbakkenkrysset. Fra tverrslaget drives tunnelen om lag 3580 m på svak stigning, 4-5, til inntakskonstruksjonen oppstrøms inntaksdammen. Tverrslaget er Side 1

9 forutsatt å fungere som svingekammer og drives på fall mot krysset. Påhugget blir på ca. kote 440 av hensyn til øvre svingegrense. Lengden på tverrslaget er ca. 500 m. Tunnelnivået i tverrslagskrysset er bestemt av hensyn til nedre svingegrense. Fra krysset med tverrslaget drives ca. 550 m på synk til ca. kote 280 i kraftstasjonen. Norconsults beregningsverktøy TOMAG har en egen rutine for beregning av økonomisk tverrsnitt for driftstunnelen som funksjon av marginale strossekostnader. På bakgrunn av valgt slukeevne, aktuelle utbyggingskostnader og kraftpriser er 50 m 2 beregnet til å være optimalt tverrsnitt for vannveien. Avløpstunnelen på ca. 50 m 2 drives via en avgrening fra adkomsttunnelen til kraftstasjonen og blir ca m lang fra utløpet av sugerøret til utslaget ved utløpet. Det er gunstige forhold for utslag med fjell i dagen, men der er en del bebyggelse som det må tas hensyn til. Utløpet forsynes med føringer for bjelkestengsel. Avløpstunnelen har utløp i Lågen oppstrøms Laurgård bru i Nord-Sel, ca. 13 km nord for Otta. 1.3 Kraftstasjon og adkomsttunnel Stasjonsplasseringen er bestemt av nødvendig lengde på adkomsttunnelen for å komme ned med akseptabel stigning og dessuten av hensyn til fjelloverdekningen for det aktuelle vanntrykket. Det er gjennomført beregning av marginale energikostnader for flere slukeevner og aggregatkombinasjoner. Beregningene har vist at en utbygging mellom m 3 /s vil være mest lønnsomt og det søkes derfor om 85 m 3 /s slukeevne. Kraftstasjonen er planlagt med tre aggregater, med forskjellig slukeevne, slik at kraftverket kan kjøres ved alle turbinvannføringer større enn ca. 2 m 3 /s. Hvis kravet til forbislipping av minstevannføring om vinteren blir 1,5 m³/s som omsøkt, vil det medføre at start/stoppkjøring begynner først etter at vintertilsiget til magasinet faller under ca. 3,5 m³/s. Analyse av vannføringsdata indikerer at slik kjøring vil skje i snitt 37 dager per år med årsvariasjoner mellom 0 og ca. 60 dager sammenhengende, og gjerne i de kaldeste vinterperiodene, desember-mars. Transformatorene plasseres i en trafohall adskilt fra maskinsalen. Hver transformator står i en egen celle. Adkomsttunnelen er planlagt med 35 m 2 tverrsnitt og ca. 470 m lengde. Påhugget til adkomstvegen er planlagt ovenfor campingplassen nord for Brenna, ca. på kote Veger og tipper Hovedinntaket ligger like ved E6. Det er planlagt en ca. 210 m lang adkomstveg som grener av fra E6. Utbygger har et mål om å beholde mest mulig av vegetasjonen mellom tiltaksområdet og E6 for hindre innsyn. Sprengningsmassene skal deponeres utenfor påhuggene på to tipper: Rostenlia ( m 3 løsmasse) og campingplassen ( m 3 ). Sistnevnte tipp vil delvis være en utvidelse av campingplassen og planlegges i samarbeid med landskapsarkitekt. Tippen i Rostenlia skal revegeteres etter anleggsfasen. Det vil bli tatt ut faste masser i størrelsesorden m 3. Avhengig av utvidelseskoeffisienten beregnes løsmassevolumet til m 3 til deponering. Tippene er planlagt for m 3 løsmasse og antas å være planlagt med en romslig margin, som antageligvis ikke utnyttes fullt. Side 2

10 Tabell 1-1. Uttakssted av masser og deponering i tipp. Uttakssted Faste masser [m 3 ] Påhugg atkomsttunnel Løse masser til deponering [m 3 ] Deponering ved tipp Campingplass Rostenlia (ved behov) Tverrslag Rostenlia Sum Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfasene. Nedlegging. I anleggsfasen vil et område ved siden av adkomstvegen til hovedinntaket benyttes som riggplass for dam og inntaksarbeider. Riggplassen er foreløpig planlagt på 1900 m 2. I tillegg vil det være nødvendig med en midlertidig adkomstveg til elveleiet ved inntaksdammen. Denne vegen vil grene av fra E6 på samme sted som den permanente adkomstvegen og gå i skråningen ned til foten av inntaksdammen. Hovedriggen planlegges lokalisert ved adkomstområdet/sandbakken camping. Området vil etter anleggsfasen settes i stand og campingplassen planlegges utvidet ved bruk av tippmasser. I anleggsfasen vil det også være en mindre anleggsrigg i området ved tverrslaget. Riggområdet dekkes over med tippmasser mot slutten av anleggsfasen. Det foreligger ingen planer utover normal drift og vedlikehold av kraftverket. Side 3

11 Figur 1-1. Oversiktskart som viser utbyggingsplanene. Side 4

12 2 METODE OG DATAGRUNNLAG 2.1 Utredningsprogrammet Det fastsatte utredningsprogrammet fra NVE, datert 10. juli 2008, inneholder følgende momenter under hovedtemaet hydrologi: Overflatehydrologi Overflatehydrologiske forhold, som vannførings- og vannstandsendringer, restvannføringer, flomforhold m.m. samt grunnlagsdata, skal utredes og beskrives i samsvar med NVEs veileder 1/98, så langt det er relevant, jmf. pkt 4.a.3 i del V. Beregning av alminnelig lavvannføring skal inngå som en del av dette. I tillegg gjøres beregning av typiske lave vannføringer for vinterhalvåret og sommerhalvåret hver for seg. Vannføringen i Gudbrandsdalslågen og i sidevassdraget Høvringsåe/Fagerliåe før og etter utbygging skal fremstilles på kurveform for reelle år (vått, middels og tørt). Det skal tas foto av vassdragene ved best mulig tallfestet vannføring, for så langt som mulig å illustrere landskapsmessige virkninger, herunder virkninger på vanndekt areal av endringer i vannstanden, og av aktuelle minstevannføringer. Grunnvann Mulige konsekvenser for grunnvannet i området omtales med vekt på fare for drenering som følge av tunneldrift og redusert vannføring i Gudbrandsdalslågen og Høvringsåe/Fagerliåe. Vanntemperatur, isforhold Det skal gis en vurdering av virkningene for is- og vanntemperaturforhold i Gudbrandsdalslågen (inkl. Høvringsåe/Fagerliåe), sammenholdt med den planlagte driften av kraftverket. Isforholdenes varighet skal kartlegges. Fokus skal særlig rettes mot mulighetene for dannelse av råker/åpent vann og effekter for friluftsliv og fisk. Temaet sees i sammenheng med lokalklima. Flom, sedimentasjon, erosjon, skredfare Det skal gjøres en vurdering av flomforholdene i Gudbrandsdalslågen og Høvringsåe/Fagerliåe. Det skal gis en omtale av løsmasser i nedbørfeltet, spesielt løsmasser i tilknytning til elveløpet. Massetransporten i vassdraget skal beregnes, i sammenheng med den hydrologiske utredningen, og konsekvenser av eventuelle endringer i erosjons- og sedimentasjonsprosesser som følge av utbyggingsplanene skal vurderes. Risiko for ras/skred i områder med arealinngrep og fremtidige anleggsområder skal vurderes og omtales. Lokalklima Lokalklimatiske forhold i tiltaks- og influensområdet skal beskrives. Endringer i frostrøyk og tåkedannelse som følge av tiltaket skal vurderes og omtales (se også punkt om vanntemperatur og isforhold). Vannkvalitet, vannforsyning og vannforurensning Vannkvaliteten i vassdraget skal undersøkes (målinger av viktige/aktuelle vannkvalitetsparametre på bakgrunn av antatte tilførsler) og eventuelle forurensningstilførsler og -kilder skal kartlegges. Undersøkelsen skal avklare om de endrede vannføringsforholdene vil påvirke vannkvaliteten og forurensningsforholdene. Side 5

13 Risiko for utslipp, og planlagte avbøtende tiltak i anleggsperioden skal beskrives. Videre skal eventuelle virkninger for vannforsyning for bosetning og hytter i området vurderes og omtales. Eventuelle vannuttak kartlegges og aktuelle avbøtende tiltak vurderes. Det skal redegjøres for hvilke typer og mengder av avfall og avløp som vil bli generert i anleggs- og driftsfasen, og hvordan dette vil bli håndtert. Det skal også redegjøres for håndtering og alternativ bruk av overskuddsmasser/tippmasser. Noen kommentarer til utredningsprogrammet: Grunnvann: Temaet er kort vurdert i kapittel 5, Ferskvannsressurser og grunnvann, i fagrapporten for Naturressurser (Multiconsult 2009). Temaet er derfor ikke omtalt i denne rapporten (Hydrologi). Vanntemperatur/isforhold: I denne rapporten er kun de forventede endringene i vanntemperatur og isforhold omtalt, ikke hvilke konsekvenser endringene får for andre interesser i vassdraget. Effekten av endret vanntemperatur / isforhold for friluftsliv og fisk er omtalt i de respektive fagrapportene på Friluftsliv (Multiconsult, 2009) og Fisk/ferskvannsbiologi (Museth m.fl., 2009). Vannforsyning og vannforurensning: Temaet er omtalt og utredet i kapittel 5, Ferskvannsressurser og grunnvann, i fagrapporten for Naturressurser (Multiconsult 2009). Denne rapporten (Hydrologi) tar kun for seg vannkvalitet og oppsummerer kort forventede endringer som følge av en utbygging. Alternativ bruk av tippmasser: Statens vegvesen har blitt kontaktet med tanke på bruk av tunnelmasser til utbedring av E6. De har ikke signalisert noe behov for masse de nærmeste årene. Temaet er kort omtalt i konsesjonssøknaden og ikke videre utredet i denne fagrapporten. 3 OVERFLATEHYDROLOGI, FLOM 3.1 Grunnlagsdata En beskrivelse av hydrologien, tilsigsserier benyttet og flomforhold er gitt i selve søknadsdokumentet (Norconsult, 2009). I det etterfølgende gjengis korte utdrag av denne beskrivelsen i den grad det er relevant for vurdering av konsekvensene av utbyggingen. NVEs tilsigsdatabase som er publisert på internett, REGINE, er benyttet for å beregne normalavløp for kraftverket, se Tabell 3-1. Det finnes her ferdig beregnede data for det meste av det aktuelle nedbørfeltet. Det har vært målt vannføring ved vannmerke Rosten fra 1917 og frem til dags dato. Vannmerket dekker praktisk talt det aktuelle nedbørfeltet til kraftverket og benyttes som beskrivende serie for å karakterisere avløpets variasjon fra døgn til døgn og fra år til år. I forbindelse med hydrologiske utredninger og produksjonsberegningene er dataene fra benyttet. For vannmerke Rosten er det nesten ingen forskjell mellom normalverdiene for periodene og Det synes derfor ikke å ha vært noen nevneverdig endring i avrenning fra den første til den siste normalperioden. Serien for vannmerket Rosten er benyttet som referanse for å beskrive avrenningens fordeling over året. Kraftverkets tilløp døgn for døgn beregnes ved å skalere vannmerkets døgnavløp i forholdet mellom normalavløpene for kraftverks- og vannmerkefeltet. Side 6

14 Nedbørfelt og avrenning Feltstørrelsen fra Regine samsvarer godt med GIS-feltareal som angitt i NVE s database Hysopp 1. Verdier for nedbørfelt og tilsig er vist i nedenstående tabell. Tabell 3-1 Nedbørfelt og avrenning. Felt Lågen kote 320 (ved vannmerke Rosten) Areal Delfelt Lågen Delfelt Fagerliåe Nedbørfelt Rosten kraftverk 1796 Spes. avrenning Vannføring Tilsig [km 2 ] [l/s/km 2 ] [m 3 /s] [mill. m 3 /år] % , ,6 30,64 966, ,25 39,4 4 17,7 ( ) 31,89 ( ) Andel tilsig 1005,7 ( ) 100 Kilde Vannmerke Rosten ( ); feltareal fra GIS 1, Hysopp, NVE Regine ( ) Regine ( ) Regine ( ) For å beregne totaltilsig til kraftverket som benyttes videre i produksjonsberegning er måleserien for vannmerket Rosten ganget med en faktor (966,3+39,4)/1017,9 = 0,9880 Kraftverkets slukeevne Det søkes om 85 m 3 /s slukeevne. Tre aggregater skal utnytte vannet og den minste utnyttbare vannføring er forutsatt å være ca 2 m 3 /s. Minste utnyttbare vannføring vil være avhenging av endelig aggregatvalg og det er derfor knyttet noe usikkerhet til verdien. 3.2 Alminnelig lavvannføring, persentiler og minstevannføring Alminnelig lavvannføring for inntaket til Rosten kraftverk er 2,36 m 3 /s og median lavvannføring er 2,8 m³/s. 5-persentilen for vannføringen til inntaket til Rosten kraftverk er 2,45 m 3 /s (sommersesong: 13,45 m 3 /s; vintersesong: 2,1 m 3 /s) Persentiler Vannføring (helår) [m 3 /s] Sommervannføring [m 3 /s] Vintervannføring [m 3 /s] 5 % 2,5 13,5 2,1 25 % 5,1 25,3 3,5 50 % (median) 13,5 45,2 5,9 75 % 38,7 87,9 10,3 95 % 134,7 187,3 25,5 Minstevannføringen er foreslått i samråd med Norsk Institutt for Naturforskning, NINA som har utredet konsekvensene av planlagt Rosten kraftverk for fisk. Minstevannføringen foreslås som prøveordning i 6 år. Det er da planlagt å revurdere minstevannføringen. 1 Hysopp viser stor forskjell mellom feltareal fra GIS = 1828 km 2 og feltareal = 1755 km 2. Side 7

15 Periode Sommer 3 m 3 /s Vinter 1,5 m 3 /s Minstevannføring Følgende median- og middelverdier er beregnet av Norconsult: Flerårs middelvannføring er 32,7 m 3 /s. Flerårs medianvannføring er 13,5 m 3 /s. Vassføring i m 3 /s År Figur 3-1. Middelvannføring til inntak til Rosten kraftverk (svart heltrukket linje), median vannføring (rød stiplet linje) og minimumsvannføring (grønn heltrukket linje). Periode: Figur 3-2. Varighetskurver for inntak til Rosten kraftverk. Svart heltrukket linje: helårsdata; rød punktert linje: sommerperiode (1. mai 30. september), grønn stiplet linje: vinterperioden (1.oktober 30. april). Side 8

16 3.3 Vannutnyttelse i Rosten kraftverk Tilsiget til Rosten kraftverk er 1031 mill. m 3 /år. 73 % av denne vannmengden kan utnyttes i kraftverket, mens 27% ikke kan utnyttes pga flomtap, slipping av minstevannføring og pga at vannføringen i perioder er for lav for å drive det minste aggregatet. Vannmengde [mill. m 3 /år] Andel Tilsig 1030,9 100 % Turbinvann 759,1 73 % Flomtap 204,8 20 % Minstevannslipp 67,1 7 % Vannutnyttelsen i kraftverket er simulert for tre karakteristiske år. Simuleringen viser at det må regnes med et betydelig antall døgn med naturlig vannføring lavere en utnyttbar vannføring. Dette gjelder særlig for månedene februar og mars, men det kan også være tilfelle i januar og frem til midten av april. Det må hvert år regnes med perioder med overløp. I årene 1995, 1996 og 1999 varte perioden med overløp fra midten av mai til slutten av juni. 600 Vassføring i m 3 /s 300 År Figur 3-3. Månedsmidler for vannføring ved inntaket til Rosten kraftverk (svart, heltrukket linje) og maksimalvannføringer i perioden Flom Med referanse til forprosjektrapporten av mai 2007 kan vi opplyse om at beregnet midlere flomverdi for vårflommer (døgnverdi = 305 m³/s) er ca 2,5 ganger så stor som midlere høstflom. Vårflommene er derfor dominerende i vassdraget. Største observert flom i nyere tid ( ) hadde et døgnmiddel på 663 m³/s. Beregnet tusenårsflom har ifølge flomberegning for Gudbrandsdalslågen 2008 en momentanverdi på 1076 m³/s. Flomforholdene i Fagerliåe er ikke behandlet i forprosjektrapporten. Generell kjennskap til flomforholdene i små felt sier oss at en tusenårsflom i Fagerliåe kan ha en momentanverdi Side 9

17 på ca 90 m³/s. Normalavrenningen fra Fagerliåe er på 4% av Lågens verdi mens vannføringen i Fagerliåe under ekstrem flom kan altså være så høy som 8-10% av Lågens flomvannføring. 4 VANNTEMPERATUR, ISFORHOLD, LOKALKLIMA 4.1 Datagrunnlag Det foreligger målinger av vanntemperatur i NVEs database Hydra for tre målestasjoner i Lågen. Disse stasjonene er nr Lågen ovenfor Sjoa, Lågen ovenfor Otta og nr Lågen ved Lesjaskog (nedstrøms samløpet med Lora). Plassering er vist i figur 4-1. Figur 4-1. Lokaliseringen av målestasjoner hvor vanntemperatur måles. Side 10

18 Stasjonen i Lågen ovenfor Sjoa har observasjonsdata for perioden Som vi ser av nedenstående figur er det lite data fra vintersesongen. I NVEs database ser det ut til at stasjonen skulle være i drift også i perioden , men ingen data for siste periode er funnet. Denne stasjonen ligger i Lågen nedstrøms Otta, så her har vannet fra Otta blandet seg med vannet fra Lågen Vanntemperatur i Lågen ovf. Sjoa Figur 4-2. Vanntemperatur i Lågen etter samløp med Otta. Kilde: NVE De to andre stasjonene i Lågen ble satt i drift sommeren 1994 som helårsstasjoner. Begge stasjonene burde være representative for vanntemperaturen i Lågen ved Rosten. Observasjonsdata finnes for perioden Det er også her betydelige hull i observasjonsseriene, men vi ser at minst en av stasjonene har observasjonsdata for ethvert tidspunkt i observasjonsperioden. Begge stasjonene er plottet i nedenstående figur. 20 Vanntemperatur i Lågen Lågen ovf Otta Lågen v Lesjaskog Figur 4-3. Vanntemperatur i Lågen. Kilde: NVE I tillegg til disse stasjonene utplasserte NINA en stasjon i Otta og tre målestasjoner i Lågen våren Disse stasjonene har kun logget data gjennom sommerhalvåret, se figur 4-4. Dataene fra NINA viser at vanntemperaturen i Lågen varierer noe mer over sommersesongen enn i Otta. For øvrig ser 2008-observasjonene fra NINA ut til å være i samsvar med NVEs observasjoner. Vi velger derfor å benytte stasjonene som er vist i figur 4-3 som grunnlag for våre videre vurderinger i denne rapporten. Side 11

19 Temperature Variations Temperature Otta Lågen, Tallerås (Dovre) Lågen, Hågåbrua (Sel) Lågen v. Vegstasjon (nedstrøms samløp) Dato Figur 4-4. Vanntemperatur i Lågen og Otta. Kilde: NINA 4.2 Statusbeskrivelse Lågen ved Rosten er i dag uregulert. Den aktuelle elvestrekningen som blir berørt av den planlagte utbyggingen ligger ca 30 km nedstrøms tettstedet Dombås, som er sentralt plassert i nedbørfeltet. Nedbørfeltet strekker seg i hovedsak vestover og nordover fra Dombås. Vanntilførselen til Rosten kommer således fra fjellområder, og fra lavereliggende jordbruksområder på strekningen Lesja-Dombås-Dovre-Rosten. Vanntemperaturen for de øvre deler av nedbørfeltet kan leses ut av grafen for stasjon i Figur 4-3. Islagt periode ser ut til å være fra midten av november til midten av april. Isleggingsdatoen kan variere fra midt i oktober til begynnelsen av desember, mens isløsningen synes å være ganske nær midten av april hvert år. Ser vi på den andre klimastasjonen, lokalisert i Lågen rett oppstrøms samløp med elva Otta (og derved ikke påvirket av Otta), ser vi at vanntemperaturen er ganske lik den ved Lesjaskog. Det kan se ut til at de høyeste sommertemperaturene ligger et par grader høyere ved Otta enn ved Lesjaskog. Dette gjelder også vår og høst, mens de kalde periodene synes å være like. Vi tolker temperaturdataene dithen at islagt periode er fra begynnelsen av november til midten av april. Isleggingsdatoen varierer ikke mye her, og isløsningen synes å være i midten av april hvert år. 4.3 Isleggingsmekanisme Hvorvidt isen legger seg på vannflaten eller ikke, vil være avhengig av strømningssituasjonen (laminær eller turbulent) og på temperaturen i vannet og i luften. I nasjonalatlas for Norge finner vi en figur som illustrerer forholdene ved islegging i vassdragene (se figur 4-5). Vi ser av figuren at det finnes en slags kritisk hastighet for islegging: selv om vanntemperaturen er meget nær null, må vannhastigheten være lavere enn ca 1 m/s for at et isdekke skal kunne dannes på overflaten. For at dette isdekket skal kunne bli stabilt og noenlunde sikkert å ferdes på, må vannhastigheten være lavere enn 0,7 m/s. Dette forholdet vil gjelde ved laminær strømning, f. eks. i inntaksmagasinet i vinterhalvåret. Side 12

20 Der hvor turbulensnivået er høyt, f. eks. inne i gjelet der elva har stort fall, vil dannelse av sarr og bunnis være fremtredende mekanismer. Dette skjer når avkjølingen er så kraftig at hele vannmassen avkjøles til frysepunktet. Figur 4-5 Kritisk vannhastighet for islegging på en vannflate 4.4 Konsekvenser i driftsfasen I magasinet ved inntaksdammen Beregning av vannhastigheter (setabell 4-1) viser at dannelse av kravis (stålis) burde ha gode betingelser i hele inntaksmagasinet siden midlere vannhastighet i de beregnede tverrsnitt vil være 0,2 m/s eller mindre midt i november, dvs. på det tidspunkt vi kan regne med at isleggingen starter for alvor. Vannhastigheten vil avta utover vinteren. Det er nok heving av vanntemperaturen utover våren som forårsaker at isen på elva brytes ned. Økning i vannføring (og dermed vannhastighet) på våren/forsommeren kommer først etter at det faste isdekket er brutt ned. Det forventes ingen betydelig endring i isleggingsdato. Under gunstige betingelser vil isen kunne legge seg noe tidligere på magasinet enn hva som skjer i elveleiet i dag. Dette begrunnes med at kravis-dannelsen starter ved noe høyere vanntemperatur dersom vannhastigheten blir redusert. Side 13

21 Tabell 4-1. Karakteristiske verdier for planlagt inntaksmagasin. Beregning av midlere vannhastighet og oppholdstid i inntaksmagasinet HRV= 416 profil nr Bunnkote Vanndybde Bunnbredde sidehelning:= Vannspeilbredde strømningsareal Qelv Vmidlere Strekning Vmidl profilavstand gangtid gangtid [m] A [m2] [m/s] mellom snitt m s timer medio nov Qelv= dam oppholdstid ~ sum= 8.5 profil nr Bunnkote Vanndybde Bunnbredde sidehelning:= Vannspeilbredde strømningsareal Qelv Vmidlere Strekning Vmidl profilavstand gangtid gangtid A [m2] i snittet mellom snitt m s timer desember Qelv= dam oppholdstid ~ sum= 24.3 profil nr Bunnkote Vanndybde Bunnbredde sidehelning:= Vannspeilbredde strømningsareal Qelv Vmidlere Strekning Vmidl profilavstand gangtid gangtid A [m2] i snittet mellom snitt m s timer juni Qelv= dam oppholdstid ~ sum= 1.2 Isforholdene må forventes å endre seg i negativ retning i tilfelle ujevn kjøring av kraftverket i perioder med lite tilsig om vinteren. Da vil magasinvannstanden kunne pendle noe, og isen kan bli brutt opp langs kantene av magasinet I Lågen umiddelbart nedstrøms inntaket (Rosten-gjelet) Her vil vintervannføringen i elva bli bestemt av minstevannføringen. Denne er foreslått å være 1,5 m 3 /s om vinteren, som blir sluppet kontinuerlig forbi dammen i vintermånedene. Når tilgjengelig turbinvannføring blir lavere enn ca 2 m³/s, vil kraftverket gå over til start/ stopp-drift. Denne situasjonen oppstår midt på vinteren når vannføringen i Lågen er lavere enn ca 3,5 m³/s og større enn 1,5 m³/s. Varigheten av slike perioder kan typisk være 1-2 måneder i perioden januar-mars, og magasinet vil da gradvis kunne bli nedtappet over flere døgn før kraftverket stenges i flere døgn for oppfylling til HRV. Umiddelbart nedenfor dammen vil vannføringen være konstant 1,5 m³/s så lenge tilløpet er såpass stort. Vår analyse viser at tilløpet er mindre enn 1,5 m³/s kun i 2 dager pr år i gjennomsnitt, så det er helt unntaksvis at den omtalte minstevannføringen ikke kan holdes. Når det gjelder isforhold vil forholdene nedstrøms dammen raskt stabilisere seg, med dannelse av stabil overflateis på de roligste partiene, og en relativt smal strømningskanal med turbulent strømning der det dannes bunnis og sarr tilpasset en konstant vannføring på 1,5 m3/s. Det burde således bli mindre isproduksjon i elveleiet, og mindre områder med åpne råker. Forekomst av frostrøyk antas dermed å bli et mer sjeldent fenomen etter utbygging. I den grad frostrøyk kan være et problem (for eksempel for kjøreforholdene på E6 langs denne strekningen) vil utbyggingen medføre en bedring av forholdene. Inntaket av Fagerliåe på driftstunnelen vil sørge for at betydelig mindre lokalt vann tilføres Rosten-gjelet etter utbygging. Om vinteren vil dette bidra i positiv retning, dvs. til relativt liten isproduksjon og stabile isforhold på den aktuelle elvestrekningen I Lågen nedstrøms utløpet av kraftverket Siden inntaksdammen lager et magasin som er langt fra stort nok til å kunne mellomlagre vannføringen i Lågen fra en sesong til en annen, regnes det ikke med endret vanntemperatur i inntaksmagasinet annet enn en marginal heving av temperaturen dersom inntaksmagasinet opplever et stabilt isdekke over lengre perioder. Da vil nedkjølingen av overflatevannet bli noe mindre enn før. Temperaturen i avløpsvannet vinterstid antas å bli marginalt høyere enn hva som er tilfellet i dagens situasjon. Årsaken vil som nevnt kunne Side 14

22 være redusert nedkjøling på grunn av mer stabilt isdekke i inntaksmagasinet og at driftsvannet skjermes mot nedkjøling inne i tunnelen, sammenlignet med at vannet under dagens forhold passerer gjennom gjelet. I tillegg kommer effekten av at driftsvannet mottar noe varme fra omgivelsene i kraftstasjonen og fra hydrauliske tap i turbinene. Denne temperaturhevingen vil føre til at det dannes et område med åpent vannspeil umiddelbart nedstrøms utløpet. Dette åpne området vil bli preget av råker og mulig dannelse av frostrøyk når lufttemperaturen synker mer enn ca. 15 ºC under vanntemperaturen (lav vannføring i vinterhalvåret vil sannsynligvis medføre at effekten blir svært lokal). Vannføringen nedenfor utløpet av kraftstasjonen vil pendle mellom 1,5 m³/s og ca 4 m³/s når kraftverket opererer i start/stopp-modus. For kalde perioder i dagens situasjon avtar vannføringen gradvis fra 3,5 m³/s. Altså vil middelvannføring nedenfor kraftverket på ukebasis være uendret etter utbygging, men man kan merke en liten endring fra dager med stopp (1,5 m³/s) til dager med drift (ca 4 m³/s). Som man ser fra figur 4-6 forekommer råkdannelse i dette partiet av elva også i dagens situasjon, og en liten fallstrekning forbi Nord Sel sentrum skaper noe åpen råk. Under ekstrem kulde kan denne forårsake frostrøyk i dag, uten at dette blir ansett som problematisk. På grunn av litt økt vanntemperatur etter utbygging, kombinert med litt vannstandsvariasjon under start/stopp-kjøring midtvinters er det rimelig å forvente at både hyppighet og omfang av åpne råker vil øke noe, og omfang av frostrøyk kan forventes å øke tilsvarende uten at dette regnes å skape nye problemer av betydning i forhold til dagens situasjon. Figur 4-6. Illustrasjonsbilde av åpen råk i Lågen. Bildet er tatt medstrøms fra veibrua, ca 100 m nedstrøms planlagt utløpskanal. 4.5 Konsekvenser i anleggsfasen Bygging av fangdam og omløpskanal ved inntaksdammen kan forårsake endringer i vannstand og isforhold helt lokalt. Ellers forventes ikke betydelige endringer sammenlignet med dagens situasjon. Side 15

23 5 EROSJON, SEDIMENTASJON, SKREDFARE 5.1 Parametre som gjelder nedbørfeltet til inntaksdam for Rosten kraftverk Tabell 5-1 Karakteristika for Rosten vannmerke. Kilde: HYSOPP, NVE. Areal 1735 km 2 Andel sjø 1,5 % Andel snaufjell 68 % Andel bre 0,2 % Andel skog 22 % Andel myr 2 % Q midlere 30,6 m 3 /s Fagerliåe har et areal på 61 km² og Q midlere =1,25 m³/s. 5.2 Fallforhold Ut fra nivellementer som viser fallforholdene i Lågen i Rostengjelet og umiddelbart oppstrøms gjelet (nivellement nr 54) og nedstrøms gjelet (nivellement nr 53) ser vi at bunnen i Lågen har et moderat fall på 2-4 oppstrøms Rosten, mens fallet på den ca 9 km lange elvestrekningen nedstrøms utløpstunnelen er såpass lite som 0,1. Gjennom selve gjelet går elva i stryk flere steder, og fallet varierer mellom 8 og Erosjon Mekanismer for erodering og transport Erosjon og sedimenttransport opptrer når vannmassene river med seg stein, sand og finere partikler fra terrenget. Når partiklene først er på vandring, kan transporten klassifiseres i to hovedgrupper, nemlig transport som skjer ved at steiner av forskjellig størrelse ruller på bunnen (bunntransport) og ved at finere partikler greier å holde seg oppløst i vannmassene (suspensjon). Måling av bunntransport krever et måleopplegg med installasjoner på bunnen, og kan være krevende å gjennomføre. Måling av suspendert materiale måles via vannprøver, og er enklere å gjennomføre. Vi har søkt etter rapporter om temaet erosjon i Gudbrandsdalen, men ikke funnet noen som gir oss svar på hvor det skjer og i hvilket omfang det skjer. Vi velger derfor å se litt nærmere på et nedbørfelt i et nabovassdrag der vi kjenner til at studier av erosjons- og sedimentasjonsprosesser har blitt foretatt. Vi tenker her på en studie for området Atna i Østerdalen som ligger noenlunde rett øst for Rosten. Uten å ta stilling til hvor representativt Atna-området vil være for Gudbrandsdalen, har vi oppsummert funnene i Atna-studien. Det henvises til artikkelen Erosion and sediment yield in the Atna basin skrevet av Jim Bogen, NVE (1993). Nevnte artikkel tar kun for seg suspendert materiale. Vi går ikke i detalj her, men trekker fram generelle og typiske trekk ved de studerte prosesser. For det første finner man at det ikke er noen direkte sammenheng mellom vannføring og sedimentinnhold i vannet. Det synes ganske klart at store flommer initierer prosesser som forårsaker økt erosjon og sedimenttransport de nærmeste år. Det er store variasjoner i suspendert sedimenttransport, både i et korttidsperspektiv (timer og dager) og over lang tid (fra år til år). Side 16

24 Variasjonene tilskrives endring i tilgang til eroderbare masser, og ikke endring i vannføring. Eroderbare masser skaffes tilveie ved at bekken/elva undergraver morener og glasifluviale avsetninger. Langtids mønster for erosjon og massetransport henger sammen med at elveløpet flytter seg som følge av påkjenningene under store flommer. Det fremgår av dette at tilgangen på masser som lar seg erodere er en viktig parameter for å bestemme fremtidig massetransport. Dette temaet blir omhandlet i neste kapittel. Som en illustrasjon på at det også i Gudbrandsdalslågen kan være vanskelig å finne en direkte sammenheng mellom vannføring og sedimentinnhold i vannet, ser vi på data fra en målestasjon som ligger litt lenger ned i vassdraget: I Gudbrandsdalslågen har NVE siden 1996 foretatt målinger av suspendert materialtransport ved Harpefoss. På dette stedet har Lågen fått tilførsel av sedimenter fra Otta, så forholdene kan ikke direkte overføres til Rosten. Men, de foreliggende målinger ser ut til å støtte opp under konklusjonene som ble trukket etter studien av Atna. Eksempelvis kan vi i nedenstående figur se hvordan sammenhengen mellom vannføring og innholdet av uorganisk materiale i vannet er. Figur 5-1. Konsentrasjon av uorganisk materiale. Korrelasjonskoeffisienten er på 0,53. På norsk betyr vel dette noe sånt som en svak forbindelse mellom målt konsentrasjon og vannføring. Vi ser av figuren over at det er nytteløst å forsøke å beregne transport av suspendert materiale direkte på bakgrunn av vannføringsdata. Figuren sannsynliggjør at momentene som er nevnt i ekstraktet fra Atna-artikkelen også vil gjelde i Lågen. Dette betyr at enkelthendelser som flom og ras vil være utslagsgivende for hvor stor massetransporten i Lågen faktisk blir. Dermed blir det ikke mulig å kvantifisere massetransporten med bakgrunn i de historiske observasjoner av vannføring i Lågen. Tidligere oversendte sedimentdata fra NVE viser beregnede årlige mengder suspendert materiale i Lågen ved Harpefoss. Nedenstående figur viser transportert uorganisk materiale. Mengden av transportert organisk materiale er noe mindre; anslagsvis 15-25% av uorganisk materiale. De nevnte sedimentdata gir ikke grunnlag for å anslå hvor stor bunntransporten i Lågen er. Side 17

25 Figur 5-2. Årlig mengde uorganisk suspendert materiale (røde søyler) sml. med årlig vannføring Kilder for erosjon Som nevnt vil tilgangen på masser som lar seg erodere være en viktig parameter for å kunne estimere fremtidig massetransport. I Atna utgjøres hovedkomponenten av eroderbare masser av glasifluviale avsetninger som undergraves av bekker. Har vi tilsvarende avsetninger i nedbørfeltet til Rosten kraftverk? Geologisk kartmateriale (se figur 5.5) gir svar på dette spørsmålet: Figur 5-3. Kvartærgeologisk kart i målestokk 1: , 1419 II Dombås. Side 18

26 Ut fra Kvartærgeologisk kart over Norge i målestokk 1: kan man se at det finnes glasifluviale avsetninger langs hele elvestrekningen fra Rosten og oppover mot Dombås, og videre vestover mot Lesjaskog. De kvartærgeologiske kartene 1419 II Dombås og 1419 III Lesjaskog er såpass detaljert at det går an å si noe om løsmassenes utbredelse, men ikke mektighet. På kartet vist i figur 5.5 er de glasifluviale avsetningene (breelvavsetninger) vist med oransje farge mens brekammer/bresjø-avsetningene er vist med noe blekere farge. Rene fluviale avsetninger (elve- og bekkeavsetninger) er vist med kraftig gul farge. Vi må studere sand- og grusressurskartet i 1:50 000, se figur 5.6, for å kunne vite noe om volumet på løsmasseforekomstene i området. På disse kartene er nemlig noen forekomster undersøkt nærmere, med grov angivelse av kornstørrelse og et anslag på forekomstens volum. Breelvavsetningene i området kan sees som eskere i hoveddalen og avsetninger i tilknytning til sideelver. En markert avsetning er en vifteformet breelvavsetning langs elva Jore nord for samløpet med Lågen. Avsetningen ligger på begge sider av Jore. Elva har gravd seg ned på fjell i dagens elveleie ned mot E136 ved Dombås. Her finnes fortrinnsvis grusig sand. Anslått volum er på > 5 mill m 3. Her finnes altså et betydelig volum som kan eroderes og transporteres med elva. 2-3 km sør for det nevnte området ligger en annen forekomst (Hjellhågån) tett inntil elva. Materialet her har et noe større innhold av grus enn ved Jore. Anslått volum er også her > 5 mill m 3. Beveger vi oss ca 20 km vestover fra Dombås, finner vi en vifteformet avsetning der elva Lora munner ut i Lågen. Lora går midt gjennom området av sand og grus, og vil trolig kunne erodere vekk betydelige mengder. Anslått volum er her > 5 mill m 3. Videre vestover, helt opp til vannskillet ved Lesjaskogsvatnet, er det registrert flere sand- og grusforekomster på nordsiden av Lågen. Volumanslaget på de fleste av disse ligger på 1-5 mill m 3. Ifølge NGU er det registrert ca 40 mill m 3 nyttbare sand- og grusforekomster på strekningen Rosten-Dombås, og ca 90 mill m 3 langs Lågen vest for Dombås. Hittil er kun de grovere massene nevnt, siden sand- og grusressurskartet kun tar for seg disse fraksjonene av kornstørrelse. Når det gjelder de mer finkornige avsetningene med stort innslag av fin sand og silt (kvabb), finnes disse typisk i varierende mektighet langs hele dalbunnen fra Lesjaskogsvatnet til Rosten og opp til en terrenghøyde på ca 650 moh. Dette er bresjøavsetninger som stammer fra istiden. Typisk bredde på bresjøavsetningen langs elva kan være 1,5 km. Arealet som dekkes av disse avsetningene er dermed ca 30 km 2 fra Lora til Dombås. Ifølge kvartærgeologisk kart i 1: kan det være anslagsvis like stort areal dekket av slike avsetninger på strekningen Dombås-Rosten. Mektigheten på bresjøavsetningen er ukjent, men midlere tykkelse kan nok være noen få meter. Volumet er dermed ukjent, men ganske sikkert enormt. Vi kan konkludere med at det finnes betydelige mengder av løsmasse som kan eroderes og transporteres med Lågen på strekningen oppstrøms Rosten. Disse massene ligger i dag relativt godt sikret under en erosjonshud som har dannet seg over lang tid. Dersom løsmassene blir eksponert for strømmende vann, enten ved at erosjonshuden blir fjernet eller ved at elva tar nytt løp, vil betydelige mengder løsmasse bli fraktet med elva. Denne transporten vil kunne dreie seg om grovt materiale som transporteres (ruller) langs bunnen, og om finere masse som holdes oppløst (suspendert) i vannmassene. Generelt vil erosjonen kunne øke inntil situasjonen stabiliserer seg ved at de eroderbare masser har blitt transportert vekk, eller at en form for erosjonshud har dannet seg i elveleiet. Side 19