Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger.

Transkript

1 Rosten kraftverk, Sel og Dovre kommuner Konsekvensutredning Tema: Utarbeidet av: 30. mars 2009

2 FORORD Utbygging av vannkraftverk med en årlig produksjon på over 40 GWh skal i henhold til planog bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift av alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Oppland Energi AS har Multiconsult AS gjennomført en tematisk konsekvensutredning for temaene friluftsliv, reiseliv, jakt og fiske i forbindelse med den planlagte utbyggingen av Rosten kraftverk. Rapporten skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning på om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Alle fotografier, kartfigurer og illustrasjoner er utarbeidet av Multiconsult om ikke annet vises. Skøyen, mars Side i -

3 INNHOLD 1 INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE Planløsning Reguleringer og overføringer Vannveger og inntak Kraftstasjon og adkomsttunnel Veger og tipper Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfasene. Nedlegging METODE OG DATAGRUNNLAG Datainnsamling / datagrunnlag Vurdering av verdier og konsekvenser AVGRENSNING AV OMRÅDET Tiltaksområdet Influensområdet REGISTRERINGER OG BESKRIVELSE Forholdet til eksisterende planer Områdets funksjonelle kvaliteter Eksisterende bruk og brukere Alternative områder VERDI- OG KONSEKVENSVURDERINGER OPPSUMMERING KART, FIGURER M.M. Figur 1. Oversiktskart som viser utbyggingsplanene... 9 Figur 2. Lågen oppstrøms det planlagte inntaket. Bildet er tatt fra Storrusti bru Figur 3. Planlagt lokaliseringen av utløpet fra kraftstasjonen er indikert med rød firkant Figur 4. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, høringsutgave mars 2005) Figur 5. Inndelingen av influensområdet i delområder Figur 6. Gården Ulheim ligger i Dovre kommune rett nord for det planlagte inntaksmagasinet Figur 7. Landskapet rundt det planlagte inntaksområdet ved Rosten Figur 8. Lågen (venstre) og Fagerliåe (høyre). Bildet er tatt ved samløpet mellom de to elvene Figur 9. Rostengjelet mot nord fra rasteplassen ved E6. Vannføring er estimert til ca 37 m3/s Figur 10. Massetippen er tenkt plassert i lia ovenfor E6. Rasteplassen til høyre. Tett skog vil dempe synsinntrykkene for bilistene Figur 11. Lågen sett nordover ved Sandbakken Camping. Vannføringen er estimert til ca 37 m 3 /s TABELLER Tabell 1. Uttakssted av masser og deponering i tipp... 8 Tabell 2. Verdikriterier for friluftsliv, jakt og fiske Tabell 3. Konsekvensvurdering for friluftsliv, jakt, fiske, reiseliv Side ii -

4 SAMMENDRAG Utbyggingsplanene Oppland Energi AS planlegger utbygging av Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Dovre og Sel kommuner. Kraftstasjonen med vannveger bygges i fjell og vil utnytte et fall på ca. 115,5 m fra inntaket i Lågen (hvor HRV vil ligge på ca. kote 415,5) til utløpet like ovenfor Laurgård bru (ca. kote 300). Tilløpstunnelen vil bli ca m, mens avløpstunnelen blir ca m lang. Fagerliåe/Høvringsåe som nå renner ut i Lågen like nord for krysset mellom E6 og Høvringsveien er forutsatt ført inn på tilløpstunnelen via et bekkeinntak. Sprengningsmassene skal deponeres utenfor påhuggene i to tipper: Rostenlia ( m 3 ) og like sør for Sandbakken camping ( m 3 ). Sistnevnte tipp planlegges som en utvidelse av campingplassen. Tippen i Rostenlia skal revegeteres etter anleggsfasen. Utbygger har foreslått en minstevannføring på 3,0 m 3 /s i sommerhalvåret og 1,5 m 3 /s i vinterhalvåret. Dette ligger inne som en del av utbyggingsplanene, og konsekvensvurderingene tar da hensyn til dette. Det vil være nødvendig å bygge en ny 132 kv kraftlinje mellom Rosten og Vågåmo. Denne kraftlinjen er omsøkt separat (egen konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger). Områdebeskrivelse og dagens bruk Friluftslivet og reiselivet i influensområdet er i stor grad knyttet til fiskemulighetene i Lågen, og til kulturelle arrangementer i Nord-Sel om sommeren. Det er generelt liten bruk av Rostengjelet, og noe mer bruk av områdene nord og sør for dette i Dovre kommune og Nord- Sel. Fiske Lågen har et attraktivt ørret- og harrfiske. En sentral brukergruppe er lokale og tilreisende fritidsfiskere som benytter seg av de lettest tilgjengelige fiskeplassene i Lågen. En del av disse er overnattingsgjester på campingplassene. Hølene ved Sandbakken camping er lett tilgjengelige og områdene herfra og nedover mot Selsvollene er mye brukt til fiske. Det samme er elvestrekningen fra Stuguflotten og videre oppover vassdraget. Rostengjelet mellom inntaket og Sandbakken er lite brukt til fiske. Jakt Det er jaktbare populasjoner av både elg og hjort i influensområdet. Det er også rådyr i området. Det er en god rypebestand i området Horge, og det jaktes skogsfugl i liene nord for Sel. Grunneierlagene i Høvringen og Horgen forvalter jakt langs Lågen og mot Horgen. Turer til fots og på ski De berørte områdene er hovedsakelig egnet for kortere turer i nærområdene, og korte dagsturer i de høyereliggende partiene. Store deler av dalsidene i influensområdet er relativt bratte og krevende å ferdes i der det ikke er tilrettelagte stier. Områdene er derfor best egnet til turaktiviteter sommerstid. Vannsport Det har forekommet sporadisk bruk av Rostengjelet til utfordrende elvepadling. Det foregår - Side iii -

5 ingen kommersiell eller organisert aktivitet av denne typen i juvet, og på grunn av vanskelighetsgraden det er lite sannsynlig at kommersiell virksomhet vil bli satt i gang her. Annet Det er ingen fritidsboliger eller reiselivsbedrifter mellom Rosten og Sandbakken. Verdi og konsekvensvurdering Området er befart i flere omganger. I tillegg er det innhentet informasjon fra de berørte kommunene, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, grunneierlag og ulike foreninger, samt via samtaler med lokalbefolkningen. Til støtte for vurderingen av konsekvensene en utbygging av Rosten kraftverk kan ha for friluftsliv, reiseliv, jakt og fiske har vi vurdert verdi og konsekvenser innenfor delområder av influensområdet. Det er identifisert tre ulike delområder innenfor influensområdet: 1. Stuguflotten - Inntaksdam 2. Inntaksdam Sandbakken Camping 3. Sandbakken Camping - Selsvollene Samlet konsekvensvurdering Tabellen nedenfor oppsummerer verdi og konsekvensvurderingene for de tre ulike delområdene. Det er til slutt foretatt en samlet konsekvensvurdering for anleggsfasen og driftsfasen. Til grunn for den samlede vurderingen ligger de fastsatte konsekvensene innenfor hvert delområde. Den samlede vurderingen gjøres i forhold til alternativ 0, som ikke vil medføre noen utbygging i området, og dermed har ingen konsekvens for dagens friluftsliv og reiselivsaktiviteter. Delområde Verdi Anleggsfasen Konsekvensgrad Driftsfasen Delområde 1 Middels Middels negativ ( - - ) Middels til liten negativ ( - - /-) Delområde 2 Liten Liten til middels negativ ( - / - - ) Liten negativ ( - ) Delområde 3 Middels Samlet konsekvens - Middels negativ ( - - ) Middels negativ ( - - ) Middels negativ ( - - ) Middels til liten negativ ( - - / - ) - Side iv -

6 1 INNLEDNING Offentlig forvaltning definerer friluftsliv på følgende måte: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Miljøverndepartementet 1987, 2001). Denne utredningens fokus fra et friluftslivssynspunkt er derfor på forhold rundt aktiviteter og opplevelser, og konsekvenser knyttet til dette. Jakt og fiske kan tidvis ha andre motiver enn kun naturopplevelser og miljøforandring, men omtales også i denne rapporten siden jakt og fiske kun for mattilgangen sin del knapt eksisterer lenger. For de fleste som driver med jakt og fiske i dag, har disse aktivitetene betydelig verdi med tanke på naturopplevelse og miljøforandring. Samfunnsutviklingen med mye fritid og god økonomi blant befolkningen har ført til at allmenne interesser knyttet til rekreasjon og fritidsaktiviteter er kommet sterkere i fokus når ulike brukerinteresser i/ved vassdrag blir vurdert. Konsekvensene av en slik utbygging for friluftslivet er mangfoldige og nyanserte i forhold til ulike bruksgrupper og -typer. Hovedvekten i vurderingene er lagt på det tradisjonelle friluftslivet i området (f.eks. tur- og skigåing) og aktiviteter med høstingspreg (bær, sopp, jakt, fiske). Reiselivet i området er nært knyttet opp mot disse aktivitetene, og det er også denne typen friluftslivsbasert reiseliv som i første omgang kan bli berørt ved en utbygging, og som omtales i denne rapporten.. Det er viktig å understreke at det ikke finnes metoder eller faglige fremgangsmåter som kan gi objektive, riktige eller allmenngyldige vurderinger av friluftsmessig verdi og omfang av konsekvenser. Man kan betrakte friluftsliv fra ulike synsvinkler, og ulike deler av befolkningen vil legge vekt på ulike aspekter og verdier ved naturopplevelse og miljøforandring. For eksempel søker noen bevisst uberørte områder for lite tilrettelagt friluftsliv, mens andre ønsker betydelig grad av tilrettelegging av bekvemmelighetshensyn. Slik tilrettelegging innebærer ofte tekniske inngrep som reduserer graden av urørthet. I denne rapporten søker vi å diskutere ulike brukergrupper og vurdere konsekvenser alt etter hvilke ønsker disse brukergruppene har. Hensikten med denne fagrapporten er å oppsummere områdets verdier og kvaliteter knyttet til friluftsliv, reiseliv, jakt og fiske. Samtidig vil det planlagte prosjektets virkning på disse kvalitetene bli belyst, og det er redegjort for aktuelle tiltak som bør iverksettes for å avbøte eventuelle skader og ulemper. Denne informasjonen vil bidra til at hensynet til temaene innarbeides i den videre prosessen, og at man i størst mulig grad velger løsninger som tar vare på områdets kvaliteter for ettertiden. - Side 5 -

7 2 UTBYGGINGSPLANENE 2.1 Planløsning Kraftstasjonen med vannveger bygges i fjell og vil utnytte et fall på ca. 115,5 m fra inntaket i Lågen hvor oppdemmet vannstand er ca. kote 415,5 til elvevannstand ca. kote 300 oppstrøms Laurgard bru i Nord-Sel. Tilløpstunnelen er 4130 m og avløpstunnelen 1260 m lang. Fagerliåe som nå renner ut i Lågen like nord for krysset mellom E6 og Høvringsveien er forutsatt ført inn på tilløpstunnelen via et bekkeinntak. 2.2 Reguleringer og overføringer Inntaksbassenget i Lågen blir regulert med HRV på kote 415,5 og LRV på kote 412,5. Reguleringshøyden kan bli benyttet til start og stoppkjøring når det er for lite tilsig til det minste aggregatet om vinteren. Om sommeren og høsten holdes normalt en høy vannstand men i og med at nedbørfeltet ovenfor inntaket er stort (1796 km 2 ) vil det i perioder med variabelt tilsig gi vannstandsvariasjoner i inntaksbassenget. 2.3 Vannveger og inntak Hovedinntaket etableres i Lågen nedenfor gårdene ved Rosten. Endelig plassering av inntaksdam og/eller inntakskonstruksjon kan bli noe justert i forhold til foreløpige planer (flytting m), avhengig av grunnforholdene. Dette vil ikke virke inn på HRV eller LRV. Inntaksdammen utføres som en massiv betongdam med to manøvrerbare flomløp, hvert med ca. 15 m bredde og to faste overløp. Dammen blir ca. 93 m lang og ca. 20,5 m høy på det høyeste, avhengig av grunnforholdene. Det vil bli bygget kjørebru over dammen på ca. kote 419,5. Flomløpene utstyres med segmentluker, B x H = 15,0 x 6,0 m. I tillegg forutsettes ett bunntappeløp med tappeluke med areal 6 m 2 og utstyr for vannstandsmåling. Det er utført flomberegning av Gudbrandsdalslågen for Glommens og Lågens Brukseierforening og flomberegningen er godkjent av NVE. Ifølge disse beregningene er momentanverdien for 1000-års flom 1076 m 3 /s. Dimensjonerende flomvannstand er bestemt til 416,0 moh. når begge lukene er i funksjon. Dersom en har full svikt på en luke er dimensjonerende flomvannstand beregnet til 418,2 moh. Inntaket bygges i skjæring oppstrøms venstre (østre) damfeste der tilløpstunnelen starter og utføres som en betongomramming med luke og varegrind med grindrensker i forkant. Behov for revisjonsluke vurderes på et senere tidspunkt. Inntaksluka skal kunne fjernstyres. Bekkeinntaket i Fagerliåe er plassert på ca. kote 430 m og vannet tas inn i tilløpstunnelen via en kort sjakt. Det er planlagt en 150 m lang adkomstveg fra eksisterende veg til bekkeinntaket. Tilløpstunnelen vil bli lagt i på nordøstsiden av Lågen. Den blir ca m lang regnet fra sandfanget foran stasjonen til inntaket. Tunnelen utføres som råsprengt tunnel med ca. 60 m lang stålforing nederst mot stasjonen med avgreninger til de tre aggregatene. Tilløpstunnelen fra inntaket til kraftstasjonen drives fra et tverrslag i Rostenlia, ca. 800 m nord for Sandbakkenkrysset. Fra tverrslaget drives tunnelen om lag 3580 m på svak stigning, 4- - Side 6 -

8 5, til inntakskonstruksjonen oppstrøms inntaksdammen. Tverrslaget er forutsatt å fungere som svingekammer og drives på fall mot krysset. Påhugget blir på ca. kote 440 av hensyn til øvre svingegrense. Lengden på tverrslaget er ca. 500 m. Tunnelnivået i tverrslagskrysset er bestemt av hensyn til nedre svingegrense. Fra krysset med tverrslaget drives ca. 550 m på synk til ca. kote 280 i kraftstasjonen. Norconsults beregningsverktøy TOMAG har en egen rutine for beregning av økonomisk tverrsnitt for driftstunnelen som funksjon av marginale strossekostnader. På bakgrunn av valgt slukevne, aktuelle utbyggingskostnader og kraftpriser er 50 m 2 beregnet til å være optimalt tverrsnitt for vannveien. Avløpstunnelen på ca. 50 m 2 drives via en avgrening fra adkomsttunnelen til kraftstasjonen og blir ca m lang fra utløpet av sugerøret til utslaget ved utløpet. Det er gunstige forhold for utslag med fjell i dagen, men der er en del bebyggelse som det må tas hensyn til. Utløpet forsynes med føringer for bjelkestengsel. Avløpstunnelen har utløp i Lågen oppstrøms Laurgard bru i Nord-Sel, ca. 13 km nord for Otta. 2.4 Kraftstasjon og adkomsttunnel Stasjonsplasseringen er bestemt av nødvendig lengde på adkomsttunnelen for å komme ned med akseptabel stigning og dessuten av hensyn til fjelloverdekningen for det aktuelle vanntrykket. Det er gjennomført beregning av marginale energikostnader for flere slukevner og aggregatkombinasjoner. Beregningene har vist at en utbygging mellom m 3 /s vil være mest lønnsomt og det søkes derfor om 85 m 3 /s slukevne. Kraftstasjonen er planlagt med tre aggregater, med forskjellig slukevne, slik at kraftverket kan kjøres ved alle vannføringer større enn ca. 2-3 m 3 /s. Transformatorene plasseres i en trafohall adskilt fra maskinsalen. Hver transformator står i en egen celle. Adkomsttunnelen er planlagt med 35 m 2 tverrsnitt og ca. 470 m lengde. Påhugget til adkomstvegen er planlagt ovenfor campingplassen nord for Brenna, ca. på kote Veger og tipper Hovedinntaket ligger like ved E6. Det er planlagt en ca. 210 m lang adkomstveg som grener av fra E6. Utbygger har et mål om å beholde mest mulig av vegetasjonen mellom tiltaksområdet og E6 for hindre innsyn. Sprengningsmassene skal deponeres utenfor påhuggene på to tipper: Rostenlia ( m 3 løsmasse) og campingplassen ( m 3 ). Sistnevnte tipp vil delvis være en utvidelse av campingplassen og planlegges i samarbeid med landskapsarkitekt. Tippen i Rostenlia skal revegeteres etter anleggsfasen. Det vil bli tatt ut faste masser i størrelsesorden m 3. Avhengig av utvidelseskoeffisienten beregnes løsmassevolumet til m 3 til deponering. Tippene er planlagt for m 3 løsmasse og antas å være planlagt med en romslig margin, som antageligvis ikke utnyttes fullt. - Side 7 -

9 Tabell 1. Uttakssted av masser og deponering i tipp. Uttakssted Faste masser [m 3 ] Påhugg atkomsttunnel Løse masser til deponering [m 3 ] Deponering ved tipp Campingplass Rostenlia (ved behov) Tverrslag Rostenlia Sum Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfasene. Nedlegging. I anleggsfasen vil et område ved siden av adkomstvegen til hovedinntaket benyttes som riggplass for dam og inntaksarbeider. Riggplassen er foreløpig planlagt på 1900 m 2. I tillegg vil det være nødvendig med en midlertidig adkomstveg til elveleiet ved inntaksdammen. Denne vegen vil grene av fra E6 på samme sted som den permanente adkomstvegen og gå i skråningen ned til foten av inntaksdammen. Hovedriggen planlegges lokalisert ved adkomstområdet/sandbakken camping. Området vil etter anleggsfasen settes i stand og campingplassen planlegges utvidet ved bruk av tippmasser. I anleggsfasen vil det også være en mindre anleggsrigg i området ved tverrslaget. Riggområdet dekkes over med tippmasser mot slutten av anleggsfasen. Det foreligger ingen planer utover normal drift og vedlikehold av kraftverket. - Side 8 -

10 Figur 1. Oversiktskart som viser utbyggingsplanene. - Side 9 -

11 Figur 2. Lågen oppstrøms det planlagte inntaket. Bildet er tatt fra Storrusti bru. Figur 3. Planlagt lokaliseringen av utløpet fra kraftstasjonen er indikert med rød firkant. - Side 10 -

12 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Datainnsamling / datagrunnlag Denne utredningen er basert på følgende informasjon: Fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv (Oppland Fylkeskommune) Kontakt med Sel og Dovre kommuner. Kontakt med lokale avdelinger av Norges Jeger og Fiskeforening (NJFF) i Sel og Dovre. Kontakt med lokale lag og foreninger 3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser Denne konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk prosedyre for å gjøre analyser og konklusjoner mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (DN 2001). Det første trinnet i konsekvensutredningen består i å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier med tanke på ulike naturressurser. Verdien blir fastsett langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempelet under). Lokalt: Regionalt: Nasjonalt: Verdivurdering Liten Middels Stor Verdisettingen av influensområdet for temaet friluftsliv er basert på kriteriene i Tabell 2. Tabell 2. Verdikriterier for friluftsliv, jakt og fiske. Verdi nasjonalt, regionalt, lokalt Kriterier Svært stor verdi Området er svært mye brukt i dag. Området er ikke svært mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av svært stor betydning. Området er spesielt godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. Området har et svært stort mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av svært stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike områder. Området har svært stor symbolverdi. Stor verdi Området er mye brukt i dag. Området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning. Området er godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. - Side 11 -

13 Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike områder. Området har stor symbolverdi. Middels verdi Området har en del bruk i dag. Området er lite brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter. Området er egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til. Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike områder. Området har en viss symbolverdi. Liten verdi Området er lite brukt i dag. Området har heller ingen opplevelsesverdier eller symbolverdier av betydning. Det har liten betydning i forhold til den overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områder. Ubetydelig/ ingen verdi Ingen kjente friluftsinteresser (tiltaket er f.eks. foreslått i et industriområde, og vil ikke ha virkninger utover tiltaksområdet). Trinn 2 består i å beskrive og vurdere utbyggingen sitt omfang. Konsekvensomfanget blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at konsekvensene skal oppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempelet under). Fase Anleggsfasen Driftsfasen Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Det tredje og siste trinnet i konsekvensutredningen består i å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se figur 6). - Side 12 -

14 Figur 4. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, høringsutgave mars 2005). For reiseliv er det ikke utviklet egne kriterier eller en standardisert metodikk, vi har derfor valgt å benytte kriteriene for verdivurdering av friluftsområder. - Side 13 -

15 4 AVGRENSNING AV OMRÅDET 4.1 Tiltaksområdet Tiltaksområdet omfatter alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende aktiviteter. Dette inkluderer berørte areal ved inntaksmagasin, dam, inntak, utløp, tverrslag, anleggsveier, massedeponier, riggområder, og ellers andre områder som blir fysisk påvirket. 4.2 Influensområdet Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området der man kan forvente fysiske og/eller visuelle effekter ved en eventuell utbygging. Denne sonen inkluderer bl.a. området rundt inntaksmagasin, elvestrekningen med redusert vannføring nedenfor inntaket, og områder rundt massetipper og adkomst- og anleggsveier. Størrelsen på influensområdet vil avhenge av en rekke faktorer: Terrengformer og landskapsrom Standpunkt, avstand Lysforhold, årstider og vær Eksisterende og planlagt bruk I forbindelse med utredningen for Rosten kraftverk har vi delt inn influensområdet i følgende tre delområder (se figur 7): 1. Stuguflotten - Inntaksdam 2. Inntaksdam Sandbakken Camping 3. Sandbakken Camping Selsvollene - Side 14 -

16 Figur 5. Inndelingen av influensområdet i delområder. - Side 15 -

17 5 REGISTRERINGER OG BESKRIVELSE 5.1 Forholdet til eksisterende planer Kommuneplan Sel kommune har utarbeidet et planprogram for revidering av kommunedelplanen for Sel. Til grunn for arbeidet er gjeldende kommuneplan for Sel kommune, vedtatt av kommunestyret , og gjeldende kommunedelplan for Nord-Sel vedtatt av kommunestyre Det er utarbeidet ny kommuneplan, med samfunnsdelen, for Sel for Plandokumentet Stedsutvikling Nord-Sel er resultatet av et arbeid som ble startet opp i Arbeidet ble gjort i forkant av oppbygningen av Jørundgård som arena for filmatisering av romanen Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Utredningen angir som hovedmålsetning: Å lage en rammeplan for utviklingen på Nord-Sel, der kulturlandskapet ivaretas og det legges vekt på estetisk utforming i bebyggelsesplanen. Inngangen til Rustdalen, Sagdalen, og området rundt Laurgård, Romundgård og kirken betegnes som spesielt verdifullt kulturlandskap i planen Forholdet til andre planer Oppland Fylkeskommunes fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv gir føringene og hovedlinjene for målsettingene og satsingen på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Oppland i planperioden. Visjonen for planen er: Fysisk aktivitet for alle. Planen konsentrerer seg om aktiviteter innenfor kategorien som rommer idrett, mosjon, trim, lek, trening, friluftsliv, kroppsøving, fysisk fostring. Fire sentrale områder for arbeid med fysisk aktivitet er beskrevet i planen: Friluftsliv og naturopplevelser Den organiserte idretten FYSAK Oppland Det frivillige skyttervesen Sel, Vågå og Dovre kommuner er FYSAK kommuner. FYSAK er et modellprogram som ønsker å integrere bruk av fysisk aktivitet i helseforebyggende arbeid. FYSAK er initiert av staten v / Sosial- og helsedirektoratet og koordinert av Oppland fylkeskommune. Fylkesplanen for friluftsliv tar også for seg målsetninger for økt friluftsliv og foreslår blant andre følgende punkter: Sikring av areal til friluftsformål Stimulering til friluftsaktiviteter Turfylket Oppland, arbeid for å fremme turstier som virkemiddel Friluftsliv i den kulturelle skolesekken Side 16

18 5.1.3 Nasjonale planer St.meld nr 39 ( ) Friluftsliv «Ein veg til høgare livskvalitet» slår fast at friluftslivet er et velferdsgode som skal sikres og fordeles jamt i befolkningen som et bidrag til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og en bærekraftig utvikling. 5.2 Områdets funksjonelle kvaliteter Landskap Landskapet i influensområdet har viktige landskapsmessige kvaliteter. Det er stor variasjon mellom det småskala kulturlandskapet i Dovre, Nord-Sel og Vågåmo, det omkringliggende storskala landskapet fra dalbunn til fjell, og endringene i Lågens elveløp fra en bred og rolig elv til partier med skummende fosser og dramatiske landformer i et trangt juv. Det trange Rostengjelet er ett av de få av denne typen i Lågen på strekningen fra Dovre til Lillehammer. Hovedvassdragets uregulerte vannføring bidrar til at synsinntrykket endres raskt i takt med nedbør, snøsmelting, og årstider. Inngrep som vei og jernbane har tross en del skjæringer og utfyllinger, en god linjeføring som understreker landformene Naturmiljø Området er blant de mest nedbørfattige i Norge, og dette sammen med mye grunnlendt mark gjør at vegetasjonen i området er relativt ensartet. Lavproduktiv furuskog dominerer i store deler, med noe bjørk og osp i fuktigere partier og randsoner, og et bjørkebelte opp mot tregrensen. De høyereliggende partiene domineres av lavflyer. Geologisk består området av Rostenformasjonen i nord, bestående av konglomerat med boller av ulike bergarter og noe sandstein. Sør for Rosten finnes lysgrå, finkornet kvartsitt. Tolstadkampen består av omdannede sedimentære bergarter av usikker alder med blant annet glimmerskifer, kvartsitt, amfibolitt og konglomerat. I de flatere partiene i dalen mot Selsmyrene finnens store elveavsetninger, med morene av varierende tykkelse i randen. Ved Sel sentrum finnes en del breelvavsetninger. Tykkere lag morene finnes ved kommunegrensen Dovre og Sel. Ellers finnes store partier med ur øst for Sel. Det er jaktbare bestander av både elg, hjort og rådyr i influensområdet Kulturminner/kulturmiljø Det finnes spor etter tidlig bosetning i form av dyregraver og kokegroper flere steder i området. Det er registrert slike funn i området for det planlagte tverrslaget. På Steinberget i Nord-Sel ligger ruiner av en bygdeborg. Kulturlandskapet er preget av større gårdsbruk i dalbunnen og på elveslettene, men mindre småbruk og sætre høyere oppe i liene i bratt terreng. Det er et høyt antall SEFRAK-registrerte bygninger i Nord Sel, mange av disse utgjør godt bevarte gårdstun med en variert bygningsmasse typisk for regionen. I Nord-Sel er Laurgård, Romundgård, og Gammel Skårå vernet etter plan og bygningsloven. Ulsvold, Øygarden og Sel stasjon er fredede bygg. Kulturlandskapet og gamle bygningsmiljøer utgjør en del av opplevelseskvalitetene i tiltaksområdet for dette prosjektet. Side 17

19 5.2.4 Tilgjengelighet og egnethet for ulike aktiviteter Generelt betraktet kan det sies at friluftslivsaktiviteter, jakt og reiselivsbasert virksomhet i hovedsak er knyttet til de høyereliggende partiene på denne strekningen (spesielt Høvringen og området rundt), og i mindre grad til selve elvedalen. Unntaket er hovedsakelig elvefiske i Lågen. Området er hovedsakelig egnet for tradisjonelle friluftsaktiviteter i barmarkssesongen. Tilgjengelighet og egnethet varierer mye innenfor influensområdet og mellom delområdene. Delområde 1 har en åpen landskapsform som inviterer til ulike typer ferdsel og friluftsliv så vel høyere oppe i liene som langs hovedvassdragets øvre deler. Elvedalen smalner etter hvert av og selve elveløpet får brattere dalsider ned mot midtre del av det planlagte inntaksmagasinet/ damstedet, noe som gjør ferdsel og bruk vanskeligere. Delområde 2 smalner kraftig av og blir brattere fra damstedet og sørover, med Rostengjelet som spesielt ulendt og meget vanskelig tilgjengelig. Lågen gjennom Rostengjelet er lite egnet til allment friluftsliv eller vannsport. På vestsiden av E6 ved avkjøringen til Høvringsveien ligger en enkel rasteplass med informasjonsskilt. Herfra er det utsikt ned i elveløpet i begge retninger. Lenger ned mot Sel finnes en større rasteplass på en gammel veistrekning, med tilrettelegging og mulighet for å spasere ut til utsiktspunkt mot elveløpet. Terrenget er for bratt til at det er mulig å gå ned til elven. Delområde 3 kan sies å utgjøre nærområdet for Nord-Sel, og har også tilstrømning av besøkende i forbindelse kulturarrangement på Jørundgård, og besøkende med base på Sandbakken Camping. Nord for Laurgård, i området ved Sandbakken Camping er det flere høler med gode fiskeplasser, og ned mot Selsvollene er det også attraktive fiskemuligheter. Dette er relativt lett tilgjengelige områder egnet for variert bruk i sommerhalvåret. 5.3 Eksisterende bruk og brukere Brukere Delområde 1 og 2, fra inntaksdammen til Sandbakken Camping, brukes til ulike formål av ulike brukergrupper. En viktig brukergruppe i området er basert på tilreisende som benytter seg av campingplassene Sandbakken camping nord for Laurgård bro og Vollheim camping og Dovreskogen camping på Dovreskogen. Overnattingsgjester på disse stedene oppsøker ofte Lågen for å fiske, bade eller oppleve storslagen natur. I tillegg benytter andre tilreisende og fastboende elva til de samme aktivitetene. En annen viktig brukergruppe er tilreisende i forbindelse med ulike arrangementer (bl.a. Kristin-dagene og Dansefestivalen) i Nord-Sel. Kristin-dagene varer i fem dager før 1. søndag i juli. Dansefestivalen varer i seks dager og holdes vanligvis i uke 27. Spesielt i forbindelse med Dansefestivalen får Nord-Sel besøk av et stort antall tilreisende som overnatter i telt og campingvogner på jordene rundt Jørundgård i hele festivalperioden. Det er usikkert i hvilken grad besøkende i disse gruppene benytter seg av friluftsmulighetene elvemiljøet kan by på. Det har forekommet sporadisk bruk av Rostengjelet til utfordrende elvepadling. Det foregår ingen kommersiell eller organisert aktivitet av denne typen i juvet, og på grunn av vanskelighetsgraden det er lite sannsynlig at kommersiell virksomhet vil bli satt i gang her. Når det gjelder vanskelighetsgrad for padling har Rostengjelet følgende gradering på en skala med romertall I - VI: Grad V: Ekstremt vanskelig. Voldsomme stryk med brytende bølger og store valser, høye terskler og trange blokkeringer. Synfaring alltid nødvendig (Nils Flakstad og Leif Ongstad (1987): "Elvepadling"), fra nettsiden til Norges Padleforbund; Side 18

20 kriterier for gradering. Selv for meget erfarne padlere er gjelet kun farbart på lav vannstand tidlig om våren eller på høsten. Ved rafting vil det være påkrevet å føre flåten i line forbi strykpartier. Adkomstmulighetene ved behov for assistanse eller en redningsaksjon er svært vanskelige (personlig meddelelse, Sjoa Kajakksenter Rescue 3 Norge AS). Det svært vanskelige terrenget i elvejuvet gjør det uegnet for familiebaserte aktiviteter og vanlig friluftsliv. De øvre delene av Høvringsåe benyttes til juving av enkelte av reiselivsbedriftene på Høvringen, men det er ikke kjent at denne aktiviteten utøves i de nedre delene av Fagerliåe. Nord-Sel skole bruker Lågen til undervisningsformål innen naturfag, forming og til rekreasjon. Elevene benytter områder på begge sider av elven, hovedsakelig sør for Laurgård bro. Skolen bruker også sti-nettet mot Horgen og Roståe, og Gamlelia mot Høvringen. Skolen bruker ikke områdene langs elvebredden oppover mot Rostengjelet, og elven benyttes ikke til vannaktiviteter. Den nærmeste hytteområdet er Høvringen i øst og Horgesætrin i vest, men disse ligger meter opp fra elvedalen slik at dalen ikke er et naturlig bruksområde Dagens bruk Fiske En sentral brukergruppe som benytter seg mye av de lettest tilgjengelige fiskeplassene i Lågen er overnattingsgjester på campingplassene. Enkelte benytter deler av Lågen fra Dovre og ned mot Rostengjelet, og fra Sandbakken Camping nedover mot Selsvollene. Hølene ved Sandbakken camping er lett tilgjengelige og områdene her og nedover mot Selsvollene er mye brukt til fiske etter ørret og harr. Selsvollene har stor verdi som fiskeområde, og fisken her er også større. Selve Rostengjelet benyttes bare i liten grad av enkelte fiskeentusiaster, og den vanskelige tilgjengeligheten setter store begrensinger på vanlig ferdsel. Lågen fiskeelv selger fiskekort til alle disse strekningene. Elven er delt opp i kortsoner, og de aktuelle strekningene dekkes av kortsone 5 og 6. Grensen mellom sone 5 og 6 går ved kommunegrensen mellom Sel og Dovre. Det selges ulike typer kort, både kort som kun dekker en sone, og kort som gir rett til fiske i hele Lågen Fiskeelv sitt område. Det er derfor vanskelig å anslå hvor mange kortkjøpere som fisker i influensområdet ved bare å se på kortsalg. I 2006 ble det solgt 203 kort i delområde 5, og i 2007 ble det solgt noe over 400 kort i sone 6, men andre soner selger også kort som dekker alle soner. Det fiskes hovedsakelig etter ørret, men også noe harr. Det er ikke kjent at Fagerliåe benyttes til fiske i særlig grad, selv om det skal være ørret i kulpene. Folk på gården Fagerli har tidligere drevet fiske i elva på strekningen nærmest gården. Jakt Jaktterrenget i delområdene 1, 2 og 3 forvaltes av Høvringen og Horgen grunneierlag som forvalter jaktrettighetene på hver sin side av Lågen. På østsiden har Høvringen grunneierlag kvoter på 1-2 elg, 1 hjort, og noe rådyr. Det jaktes også noe skogsfugl. Det jaktes ned mot E6, men mest i de høyereliggende områdene i terrenget. Ved Brenna brukes en skogsvei oppover lia som adkomstvei til terrenget og til jaktposter. Det jaktes mindre ned mot E6 og selve elveløpet. Horgen grunneierlag oppgir at området vest for jernbanelinjen og opp på snaufjellet helt til kommunegrensene mot Dovre og Vågå benyttes til jakt. Området omfatter Horgesæter og Side 19

21 Rustdalen til kommunegrensen mot Vågå. Kvotene i dette området har vært ca 4 elg og 2 hjort. I tilegg selges det småviltkort, hvorav ett med hund. Turer til fots og på ski De berørte områdene er hovedsakelig egnet for kortere turer i nærområdene, der folk bor, og ikke langs selve Rostengjelet Store deler av dalsidene i influensområdet er relativt bratte og krevende å ferdes i der det ikke er tilrettelagte stier. Det gjelder både i dalsidene og langs Lågen. Områdene er derfor generelt lite egnet til friluftsliv, og da primært til turaktiviteter sommerstid. Sel kommune profilerer sti-nettet i kommunen som en attraksjon. Nord for Sel er det stier opp mot Steinkyrkja og Horgen. Som en del av Pilgrimsleden er det merket og tilrettelagt en gammel sti fra Sel nordover mot Roståe, til husmannsplassen Ringen, og videre over Storrusti bru mot Dovre. Det finnes lite data om omfanget av bruken av Pilgrimsleden på denne strekningen. I samarbeid med reiselivsnæringen på Høvringen er det tilrettelagt en sti, Gammellia, fra Sel østover til Høvringen. Fra denne har det også tidligere vært sti opp Smørbakken til Hårrtjønnin/Brenntjønn, men den kan i dag være vanskelig å finne. Dette stinettet blir ikke direkte berørt av en utbygging, men synsinntrykket av elveløpet vil endres vesentlig ved en utbygging. Turstien opp fra Sel til Horge er en av flere gode turmuligheter, og et utgangspunkt for mål som Tordkampen, Trondalen og Blåhøe. Fra Sel er det også mulig å benytte stien til Høvringen som et utgangspunkt for turer videre innover mot Rondane nasjonalpark. Bading Den aktuelle elvestrekningen benyttes i liten grad til bading, vannet oppfattes som kaldt og strømmen sterk. Ved Sandbakken camping bruker enkelte campingjester elven til bading, men strøm og temperatur gjør at dette ikke er en utbredt aktivitet. Reiseliv Reiselivsbedrifter i området er i stor grad rettet mot aktiviteter i fjellet. Enkelte reiselivsbedrifter er likevel mer rettet mot friluftslivsbasert aktivitet i dalen. De omfatter campingplassene på Sandbakken i Nord-Sel, og Vollheim og Dovreskogen camping, samt Dovreskogen Gjestegård i Dovre kommune. Campingplassene informerer om at ca 10% av deres besøkende har fiske i Lågen som mål, hovedsakelig i områdene ovenfor de planlagte damstedet og nedstrøms Rostengjelet. Fiske foregår hovedsakelig i sommermånedene. Kristindagene og Dansefestivalen er to store kulturarrangement som foregår over hver sin uke i juli og som trekker mange tusen besøkende. Det opprettes store, midlertidige camping fasiliteter i Nord-Sel med plass til campinggjester i forbindelse med Dansefestivalen. Jørundgård, bygget opp rundt innspillingen av filmen om Kristin Lavransdatter trekker årlig flere tusen besøkende, også utenom selve Kristindagene. En del av de besøkende til disse kulturaktivitetene må regnes å benytte seg av friluftslivs- og fiskemulighetene i området, men det finnes ikke tallmateriale som kan si mer om dette. Både Dovrebanen og E6 mellom Oslo og Trondheim og passerer gjennom Rostengjelet. I følge Nasjonal Vegdatabank har denne strekningen av E6 en trafikkbelastning på biler i døgnet. Ca 750 m nord for avkjøringen til Sandbakken Camping ligger en større, tilrettelagt rasteplass vest for E6. Herfra er det mulig å gå ut på kanten av stupet mot Lågen Side 20

22 og få spennende glimt av strykene i elva. Det ligger en liten rasteplass med informasjonsskilt ved avkjøringen til Høvringsveien. Utsikten for togpassasjerer som ferdes gjennom Rostengjelet gir også dramatisk og glimtvis utsikt ned mot elveløpet, og har stor opplevelsesverdi for togpassasjerer som passerer Rosten på dagtid. Jerbanelinjen ligger noe høyere i terrenget en E6, og utsikten fra toget ned i juvet er derfor bedre enn fra veien. På dagtid passerer fire tog i hver retning gjennom Rostengjelet. Tall fra NSB viser at det i 2008 ble registrert kunder som benyttet regiontoget mellom Oslo og Trondheim, men disse tallene er ikke brutt ned på de enkelte reisetrekningene. Andre aktiviteter Det er ikke kjent om det er utarbeidet nyere orienteringskart i området, men sportsforretninger i området opplyser at det ikke er noe stort miljø for orientering i områdene som berøres av dette prosjektet. 5.4 Alternative områder Tilgang på alternative områder er viktig dersom en utbygging innebærer store inngrep i områder som er mye brukt til friluftsformål. Ved en utbygging i Lågen ved Rosten er det selve elvestrekningen fra inntaksmagasinets høyeste regulerte vannstand til utløpet ved Laurgård bro som blir sterkest berørt. Dette inkluderer områdene ved Stuguflotten og ved Sandbakken Camping. Det er aktiviteter knyttet til fiske som i størst grad påvirkes negativt. Områdene ovenfor og nedenfor Rostengjelet byr på gode fiskemuligheter. Fortsatt fiske i disse områdene avhenger også av at en utbygging ikke dramatisk endrer reproduksjon/rekruttering og fiskevandring i vassdraget. Dersom fiskebestanden i Dovre kommune og der Lågen renner gjennom Selsmyrene ikke påvirkes negativt, vil disse områdene fortsatt fungere som attraktive fiskeplasser i fremtiden. En utbygging kan føre til endret adferd blant dem som oppsøker området for å fiske, enten på grunn av de fysiske inngrepene eller på grunn av endringer i fisket, eller begge deler. Blant enkelte brukere vil et område som er berørt av kraftutbygging kunne oppfattes å være mindre attraktivt, selv om det opprettholdes et godt fiske. Både fastboende og tilreisende vil kunne endre sin adferd, og heller oppsøke alternative områder i Lågen, eller velge å besøke andre vassdrag. Tilreisende utenlandske turister vil også kunne velge andre områder. Andre vannbaserte aktiviteter i Lågen vil bli påvirket. En reduksjon i vannføringen på den berørte strekningen vil utelukke muligheten for aktiviteter som padling og rafting. Dette er imidlertid en aktivitet med liten betydning i området i dag. Det kan med andre ord konkluderes med at det foregår begrenset bruk av områdene til friluftsliv og jakt, og noe bruk av området til fiske. For de fleste friluftsaktiviteter som utøves i influensområdet i dag er det god tilgang til alternativer til de berørte områdene. Side 21

23 6 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERINGER Delområde 1: Stuguflotten Inntaksdam På denne strekningen endres elvelandskapet fra en åpen elveslette i de øvre deler til et smalere elveløp som har gravet seg ned i v-form i forhold til det omkringliggende landskapet. Delområde 1 er preget av en mosaikk av kulturlandskap og naturlandskap. Det er spredt gårdsbebyggelse og dyrket mark i dalbunnen i nord og høyere opp i liene på vestsiden av Lågen. Vegetasjonen dekker store sammenhengende flater fra dalbunn til fjellrygg, og sammen med kulturlandskap og bebyggelse har området karakteristisk preg for regionen. Verdi Landskapet et helhetlig preg og stor variasjon, med mulighet for ulike aktiviteter som turgåing, jakt og fiske. Selve elvedalen har størst verdi som friluftsområde i barmarkssesongen. Området er en del brukt i dag, og landskap og naturmiljø har gode opplevelseskvaliteter, og vurderes å ha middels verdi lokalt og regionalt, og liten til middels verdi nasjonalt. Lokalt: Regionalt: Nasjonalt: Verdivurdering Liten Middels Stor Figur 6. Gården Ulheim ligger i Dovre kommune rett nord for det planlagte inntaksmagasinet. Figur 7. Landskapet rundt det planlagte inntaksområdet ved Rosten. Side 22

24 Omfang Den planlagte damkonstruksjonen vil, i følge tegninger, bli 20,5 meter høy, men vil ligge nede i elvedalen noe lavere enn det omkringliggende landskapet. Dammens plassering blir ca 20 meter øst for, og 8-10 meter lavere i terrenget enn E6. Bygging av en inntaksdam i Lågen vil heve vannspeilet i elva til HRV 415,5. Det må forventes en sone med utvaskning og erosjon langs elvebredden i hele magasinets lengde, men denne vil bli lite synlig pga at inntaksbassenget i stor grad vil ha en stabil vannstand opp mot HRV. Ved bygging av dammen vil elveløpet slik det er i dag, stykkes opp av dammen, med et atskilt inntaksbasseng oppstrøms dammen, og et elveløp med sterkt redusert vannføring nedstrøms. Innsyn kan reduseres ved å beholde et skjermende vegetasjonsbelte. Det er planlagt en anleggsvei fra E6 nedenfor Rostbakken og ned til damstedet. Anleggsveien vil være 3,5 5, 5 meter bred og ca 210 meter lang. Storrusti bro krysser Lågen mellom eiendommene Solfos og Elvestad og fungerer også som gårdsvei. Veien er en del av Pilgrimsleden. Inntaksbassenget vil strekke seg fra dammen og ca 250 meter oppstrøms Storrusti bru. En utbygging vil omfatte betydelig anleggsaktivitet som vil gjøre ferdsel og bruk av området lite attraktivt i anleggsfasen. Med unntak av neddemte områder langs elveløpet vil muligheten til å benytte området til jakt ikke påvirkes negativt. Tiltakte vurderes å ha begrenset omfang i forhold til å endre mulighetene for friluftsliv i delområdet. Mulighetene for elvefiske nedstrøms dammen vil kunne bli negativt påvirket. Kombineres områdets verdi med forventet omfang, blir konklusjonen at utbyggingen vil ha et middels negativt omfang i anleggsfasen, og middels til lite negativ omfang i driftsfasen. Fase Anleggsfasen Driftsfasen Tiltakets omfang Intet Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt Konsekvens Samlet konsekvensvurdering for anleggsfasen: Middels negativ konsekvens ( - - ) Samlet konsekvensvurdering for driftsfasen: Middels til liten negativ konsekvens ( - - / - ) Delområde 2 Inntaksdam Sandbakken Camping Delområde 2 har lite bebyggelse men flere eldre inngrep som vei og jernbane. Lågen renner i strykpartier og med skummende fosser i et trangt gjel med bratte sider. Fra damstedet og ned til broen over E6 er elveløpet relativt bredt med stein og småstryk, og noen vei- og jernbanefyllinger langs elvebredden. Fra avkjøringen til Høvringen og videre nedover smalner elveløpet av gjennom en trang kløft med nesten loddrette klippevegger i bunnen og med flere stryk. Fra Roståe er elveløpet noe åpnere, men dalsidene fremdeles bratte og elven vanskelig tilgjengelig. Nærmere Sandbakken Camping blir elveløpet relativt åpent, og tilgjengeligheten bedre. Her er det også flere store høler og fiskeplasser. Fra Høvringen i øst renner Fagerliåe i et trangt juv med små, fosser, kulper og stryk, og ut i Lågen helt inntil broen over E6. Bekken er godt skjult av tett skog og har et urørt preg i de nedre partiene. Kun de nederste 75 meterne av bekken kan skimtes av forbipasserende biltrafikk i et kort glimt. Fra Høvringveien er det mulig å komme til Fagerliåe for fiske i de mange små kulpene i de nedre delene, selv om terrenget er bratt. Side 23

25 Roståe renner ut i Lågen vestfra ca 1 km lenger sør. I influensområdet er bekkene lite synlige i landskapet. Det at Lågens nedbørfelt er uregulert gir store variasjoner i vannføringen avhengig av årstid og nedbør. I flomperioden på forsommeren har elva et mektig og vilt preg. Midtsommers og høst er strykpartiene fremtredende, men roligere, mens det på vinterstid er liten vannføring og strekninger med isdekke. Målinger fra GLB over en 10 dagers periode i begynnelsen av september 2007 viste en variasjon i vannføringen i Lågen fra 19 til 45 m 3 /s, hovedsakelig grunnet variasjoner i nedbør. Dette illustrerer at elven kan by på svært varierende muligheter for adkomst og fiske, selv over en kort periode innenfor samme årstid. Figur 8. Lågen (venstre) og Fagerliåe (høyre). Bildet er tatt ved samløpet mellom de to elvene. Figur 9. Rostengjelet mot nord fra rasteplassen ved E6. Vannføring er estimert til ca 37 m3/s. Side 24

26 Rostengjelet er et av de smaleste og mest dramatiske partiene i Gudbrandsdalen. Her ligger gårdsbrukene hovedsakelig høyt og fritt på vestsiden av dalen meter høyere enn elveløpet, mens det på østsiden er lite dyrket mark. I selve Rostengjelet er dalsidene bratte, og det er ikke noe dyrket mark eller bebyggelse før man når ned til Sel. Vegetasjonen har et sammenhengende preg, mens selve elvegjelet har sparsomt med vegetasjon og mye bart fjell. I den vestre dalsiden går en 22 kv kraftlinje mot Sel. E6 krysser Lågen på en betongbro ved Fagerliåes utløp. Ca 300 meter lenger sør står den gamle, nedlagte fagverksbroen. På vestsiden av E6 ligger en større tilrettelagt rasteplass med adkomst til utsikt ned mot Lågen. Dovrebanen går gjennom dalen vest for Lågens i tilnærmet samme høyde i terrenget som E6. Andre inngrep er fylkesvei 437 fra E6 og opp til Høvringen og en del gårdsveier og skogsbilveier. Figur 10. Massetippen er tenkt plassert i lia ovenfor E6. Rasteplassen til høyre. Tett skog vil dempe synsinntrykkene for bilistene. Verdi Terrenget langs elven er for det meste bratt og vanskelig å ferdes i, med inngrep som vei og jernbane og tilhørende skjæringer, fyllinger og støttemurer i dalbunnen. Elveløpet sørover fra der E6 krysser Lågen og gjennom Rostengjelet egner seg i svært liten grad til friluftsliv og vannbaserte aktiviteter. Fra vei, og i sterkere grad fra tog fremstår imidlertid Rostengjelet som et spennende landskapselement som gir en god opplevelsesverdi for reisende gjennom området. Området er ellers lite brukt i dag, og da mest områdene ovenfor og nedenfor Rostengjelet, og på oversiden av E6 og jernbanesporet. Selve gjelet er lite brukt. Området vurderes derfor å ha liten verdi til friluftsformål regionalt og nasjonalt, og liten til middels verdi på lokalt nivå, selv om opplevelseskvalitetene for de som ferdes gjennom området er forholdsvis store. Side 25

27 Lokalt: Regionalt: Nasjonalt: Verdivurdering Liten Middels Stor Omfang Ved en regulering vil dagens vannføring reduseres til en foreslått minstevannføring på 3 m 3 /s i sommermånedene og 1,0 m 3 /s i vintermånedene. Det er ikke fastslått hvordan dette vil påvirke vandre- og gytingsmuligheter og dermed fiskebestand, og hvordan det vil påvirke muligheten til fiske i elven. Bekkeinntaket for Fagerliåi med tilhørende anleggsvei vil ikke ugjøre et stort inngrep. Utbyggingsplanene omfatter plassering av ca m 3 utsprengt masse i Rostenlia øst for rasteplassen ved E6 og i høyde med tverrslaget. Dagens vegetasjon består av åpen furuskog. Massedeponiet vil medføre en endring av terrengformene. Utfyllingen vil medføre stor anleggstrafikk, og redusert opplevelseskvalitet for turgåere eller brukere av rasteplassen i anleggsfasen. Med god tildekking og revegetering vil ferdsel kunne opprettholdes som i dag. Anleggsarbeider ved dam, tverrslag, og massetipper vil prege området langs elva i anleggsfasen og gjøre det mindre attraktivt for friluftsliv. Omfanget i denne fasen vurderes som middels negativt. For andre aktiviteter enn vannrelatert aktivitet, vil muligheten til å drive disse ikke påvirkes varig negativt. På bakgrunn av liten bruk og liten verdi til friluftsformål vurderes omfanget i Delområde 2 som middels negativt i anleggsfasen og lite negativt i driftsfasen. Fase Anleggsfasen Driftsfasen Tiltakets omfang Intet Middels Stort negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt negativt Konsekvens Samlet konsekvensvurdering i anleggsfasen: Liten til middels negativ konsekvens (- / - - ) Samlet konsekvensvurdering for driftsfasen: Liten negativ konsekvens ( - ) Delområde 3: Sandbakken Camping Selsvollene Like ovenfor Sandbakken camping blir elveløpet igjen åpnere og roligere med kulper og mindre stryk. Fra Sandbakken Camping er det forholdsvis god tilgang til elven et stykke oppstrøms og nedstrøms, med gode muligheter for fiske for besøkende på campingplassen, tilreisende turister og lokale brukere. Ned mot Laurgård bro finnes flere skogkledde øyer i elveløpet, men tilgjengeligheten avhenger av vannføringen. Totalt sett er det likevel et relativt lite areal som er lett tilgjengelig for alminnelig ferdsel. Hovedveien fra E6 inn til Sel går over Laurgård bro, og fra broen er det fri sikt et par hundre meter oppstrøms og nedstrøms elveløpet. Side 26