Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome
|
|
|
- Halfdan Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome Stipendiat/spesialist i klinisk gerontopsykologi Jørgen Wagle, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse; Geriatrisk avdeling, Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål, jowagle@gmail.com
2 2 List of papers I. Wagle J, Farner L, Flekkøy K, Wyller TB, Sandvik L, Eiklid K, Fure B, Stensrød S, Engedal K. Association between ApoE ε4 and cognitive impairment after stroke. Dement Geriatr Cogn Disord 2009; 27: II. Wagle J, Farner L, Flekkøy K, Wyller TB, Sandvik L, Eiklid K, Fure B, Stensrød S, Engedal K. Cognitive impairment and the role of the ApoE ε4-allele after stroke a 13 months follow-up study. Int J Geriatric Psychiatry 2010; 25: III. Wagle J, Farner L, Flekkøy K, Wyller TB, Sandvik L, Fure B, Stensrød S, Engedal K. Early post-stroke cognition in stroke rehabilitation patients independently predicts functional outcome at 13 months. Dement Geriatr Cogn Disord (accepted). IV. Farner L, Wagle J, Engedal K, Flekkøy K, Wyller TB, Fure B. Depressive symptoms in stroke patients a 13 month follow-up study of patients referred to a rehabilitation unit. Journal of Affective Disorders, 2010; 217:
3 3 Forekomst kognitiv svikt og demens etter hjerneslag Ca personer rammes av hjerneslag i Norge årlig % av pasienter med førstegangsslag utviser kognitiv svikt i tidlig fase (Rasquin et al. 2004; Nys et al. 2007, Lesniak et al. 2008) % oppfyller diagnostiske kriteria for demens tre måneder etter slaget (Barba et al. 2000; Tatemichi et al. 1993, Pendlebury & Rothwell 2009). Av pasienter med kognitiv svikt som ikke oppfyller demensdiagnose ( Vascular Cognitive Impairment No Dementia ) utvikler anslagsvis 40-50% demens over en 5-års periode (Wentzel et al. 2001; Ingles et al. 2002; Serrano et al.2007). Kognitiv svikt i tidlig fase er assosiert med: - Kognitiv svikt senere i forløpet (van Zandvoort et al. 2005) - Avhengighet i ADL-funksjoner (Larson et al. 2005) - Depressive symptomer og redusert livskvalitet (Nys et al. 2006) -Død (Patel et al. 2002) - Psykososial belastning på omsorgsgiver (Thommessen et al. 2001)
4 Risikofaktorer for kognitiv svikt og demens etter hjerneslag 4 Sosiodemografiske faktorer (alder, utdannelse) Slagkarakteristika (lokalisasjon, størrelse) Vaskulære risikofaktorer (inkl tidligere slag, diabetes mellitus, atrieflimmer) Kognitiv reduksjon forut for slaget Genetisk sårbarhet - ApoE ε4???
5 5 Lokalisert påkromosom 19. Apolipoprotein E-genet (ApoE) Genet koder for plasmaproteinet apolipoprotein E (APOE), som bl.a.regulerer omsetningen av fettstoffer i kroppen og er viktig for reparasjon, regenerasjon og vekst av celler (Mahley & Rall 2000). Genet er polymorft, og opptrer vanligvis i tre ulike alleler (former): ApoE2, ApoE3og ApoE4. ApoE4er en sterk risikofaktor for Alzheimer s sykdom med sen debut (Corder et al 1993), og er assosiert med redusert kognitivt funksjonsnivåetter traumatisk hodeskade og muligens ved normal aldring (Waters and Nicoll 2005).
6 The distribution of APOE genotypes in a meta-analysis of 45 studies from 17 countries (n=14799) (Dallongeville et al. 1992) 6 Allele ε2 ε3 ε4 ε2 0,6% 10,7% 1,6% ε3 62,4% 22,3% ε4 2,3%
7 7 ApoE ε4 og kognitiv svikt etter hjerneslag Lite studert og resultatene er ikke entydige: Ballard et al. (2004): APOE epsilon4 and cognitive decline in older stroke patients with early cognitive impairment: The ApoE e4-carriers were 2.5 times more likely to have cognitive impairment no dementia Rowan et al. (2005): Impact of ApoE e4 on Poststroke Cognition in Subjects over75 Years of Age: No outcomes significantly associated with ApoE e4 Baum et al. (2007): No association between ApoE e4 and post stroke cognitive impairment (measured by the MMSE).
8 8 Hypotese Hjerneslagpasienter med ett eller to ApoE ε4-alleler vil utvise en større forekomst av kognitiv svikt etter slaget.
9 9 Forsøkspersoner 152 pasienter innlagt påslagrehabiliteringsposten, OUS, Ullevål, med diagnostisert iskemisk eller hemorragisk hjerneslag. Eksklusjonskriterier: - pasienter uten norsk som morsmål - alvorlig syns- eller hørselssvekkelse - alvorlig psykiatrisk lidelse/rusmisbruk Antall dager mellom sykehusinnleggelse og testing: Mean 18.3 dager (SD 13.4)
10 10 Metode 1. Måling av kognitiv svikt etter hjerneslaget: The Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status (RBANS) 2. Foreslåtte risikofaktorer for kognitiv svikt etter slaget: a) Sosiodemografiske (alder, utdannelse,kjønn) e) Nevrologisk svekkelse: b) ApoE-genotype -National Institute of Health Stroke c) Kognitiv svikt før slaget Scale (NIHSS) -The Informant Questionnaire on Cognitive f) Topografisk lokalisasjon og Decline in the Elderly (IQCODE) alvorlighetsgrad: d) Vaskulære risikofaktorer: - The Oxfordshire Community Stroke Inklusive hypertensjon, hyperlipidemi, Project Classification (OCSP) diabetes mellitus, angina pectoris, atrieflimmer, myokardialt infarkt, tidligere slag, tidligere TIA, sigarett røyking.
11 Sosiodemografiske og kliniske data (n = 152) 11 Alder, mean (SD) 76.8 år (10.5) Kjønn 47% kvinner / 53% menn Type slag: - Infarkt 84% - Intracerebral blødning 15% - Infarkt med blødning 1% Slaglokalisasjon: -Høyre hemisfære 41% - Venstre hemisfære 43% - Annet (bilateralt, hjernestamme, 16% lillehjerne) Nevrologisk utfall: Total NIHSS-skåre, mean (SD) 6.8 (6.7) Tidligere slag 29% Kognitivt reduserte før slaget: IQCODE-skåre %
12 Forekomst av kognitiv svikt målt med RBANS (n=152) 12 RBANS-indeks Ingen svikt (>10.prosentil) Mild svikt ( prosentil) Alvorlig svikt (<2.3 prosentil) Innlæring 69% 3% 28% Visuopersepsjon/ konstruksjon 62% 4% 34% Språk 51% 16% 33% Oppmerksomhet 30% 9% 61% Utsatt hukommelse 53% 17% 30% Total Skala 39% 12% 49% (MMSE-SKÅRE) 26.8 (2.4 SD) 22.9 (3.6 SD) 16.7 (8.4 SD)
13 Sammenhenger mellom foreslåtte risikofaktorer og tilstedeværelse av kognitiv svikt etter hjerneslaget (n = 152) Ingen kognitiv svikt (RBANS Total Index 77.5) n = 60 Kognitiv svikt (RBANS Total Index < 77.5) n = 92 p-verdi 13 Sosiodemografiske variabler: - Alder, år - Utdannelse, år - Kjønn, kvinner 76.4 (10.6) 11.5 (3.7) 26 (43) 77.1 (10.5) 11.1 (3.5) 45 (49) Genetisk disposisjon: - ApoE ε4 positive 6 (10) 29 (32) 0.003** Kognitiv reduksjon forut for slaget: - IQCODE (n= ) 3.11 (0.20) 3.30 (0.38) 0.006** Vaskulære risikofaktorer: - Hypertensjon (behandlet) - Hyperlipidemi (behandlet) - Diabetes mellitus (behandlet) - Sigarett røyking - Angina pectoris (behandlet) - Atrieflimmer - Tidligere myokardialt infarkt - Tidligere slag - Tidligere TIA 26 (43) 3 (5) 11(18) 13 (22) 9 (15) 19 (32) 10 (17) 12 (20) 8 (13) 42 (46) 12 (13) 17 (19) 24 (26) 15 (16) 21 (23) 17 (19) 32 (35) 20 (22) Slagkarakteristika: Type - Infarkt - Blødning -Infarkt med blødning 53 (88) 7 (12) 0 (0) 75 (82) 15 (16) 2 (2) OCSP-klassifikasjon - TACS - PACS - LACS - POCS Lokalisasjon - Høyre - Venstre - Annet (bilateral, hjernestamme, lillehjerne) Nevrologisk svekkelse - NIHSS Total skåre 1 (2) 22 (37) 28 (47) 9 (15) 28 (47) 21 (35) 11 (18) 3.3 (3.1) 24 (26) 47 (51) 18 (20) 3 (3) 35 (38) 45 (49) 12 (13) 9.1 (7.4) <0.001** <0.001**
14 Uavhengige risikofaktorer for kognitiv svikt etter hjerneslag (RBANS Total Index 77.5) 14 Kognitiv svikt n (%) Ingen kognitiv svikt n (%) Odds Ratio (OR) for kognitiv svikt med 95% konfidensintervall (KI) Ujustert p-verdi Justert p-verdi ApoE ε4- positiv 29 (32) 6 (10) 4.1 (1.6 to 10.7) (1.2 to 11.6) IQCODE (26) 3 (6) 5.7 (1.6 to 20.5) (2.3 to 37.2) Total or partial anterior stroke syndromes NIHSS Total Skåre > 5 71 (77) 23 (38) 5.4 (2.7 to 11.1) < (1.3 to 8.0) (62) 9 (15) 9.2 (4.0 to 21.0) < (2.7 to 19.7) <0.001
15 ApoEog relasjon til kognitiv svikt målt ved IQCODE (før slaget) og RBANS Total Index (etter slaget) % av pasienter med kognitiv svikt før slaget ε3/ε2 (n=16) ε3/ε3 (n=84) ε4/ε3 (n=27) ε4/ε4 10 (n=4) 0 % av pasienter med kognitiv svikt etter slaget ε3/ε2 (n=21) ε3/ε3 (n=96) ε4/ε3 (n=30) ε4/ε4 (n=5)
16 Sammenligning av kognitive profiler etter slaget (ApoE ε4 positive vs ApoE ε4 negative) 16 ApoE ε4-negative (n = 117) ApoE ε4-positive (n = 35) p-verdi RBANS Indeks-skårer: - Innlæring - Visuospersepsjon/konstruksjon - Språk - Oppmerksomhet - Utsatt hukommelse - Total skåre 89.0 (19.7) 83.5 (18.7) 79.6 (13.7) 71.7 (11.2) 82.8 (15.3) 76.3 (14.7) 80.6 (13.8) 81.1 (17.8) 73.1 (9.8) 68.2 (9.0) 76.7 (10.0) 68.7 (7.5) 0.006** ** ** <0.001** - Svekket motorisk funksjon i dominant hånd (NIHSS 5b > 0) - Afasi (NIHSS item 9 > 0) 28 (24) 39 (33) 6 (17) 8 (23) Mini Mental Status Examination 22.3 (6.9) 20.3 (8.4) 0.234
17 17 Konklusjon studie 1 Tilstedeværelse av ett eller to ApoE ε4-alleler kan være en signifikant uavhengig risikofaktor for kognitiv svikt etter et hjerneslag, og spesielt innenfor funksjoner knyttet til episodisk innlæring/utsatt hukommelse og språk.
18 18 Studie 2 Kritikk mot studie 1: Den påviste assosiasjonen mellom ApoE ε4og kognitiv svikt i tidlig fase etter slag kan skyldes at ApoE ε4-positive kommer seg saktere enn ε4-negative, og at det således ikke er uttrykk for en irreversibel kognitiv svikt. Dersom det er tale om en irreversibel kognitiv svikt,vil ytterligere kognitiv svekkelse over tid kunne forventes blant ApoE ε4-positive sammenlignet med ApoE ε4-negative. Målsetning med studie 2 var åteste ut denne hypotesen i et 13 måneders longitudinelt oppfølgingsstudie.
19 19 Forsøkspersoner Ved 13 måneders oppfølgingsundersøkelse: - 76 pasienter (50%) bodde hjemme - 28 pasienter (18%) i sykehjem -24 pasienter (16%) var døde - 24 pasienter (16%) hadde trukket seg dvs. av 152 pasienter inkluderte ved baseline, gjennomførte 104 pasienter oppfølgingsundersøkelse etter 13 måneder. Antall dager mellom sykehusinnleggelse og oppfølgingsundersøkelse: -Mean dager (SD 41.2)
20 20 Metode 1. Måling av kognitiv svikt etter hjerneslaget: The Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status (RBANS) 2. Foreslåtte risikofaktorer for kognitiv svikt etter slaget: a) Sosiodemografiske (alder, utdannelse, kjønn) e) Nevrologisk svekkelse: b) ApoE-genotyping - National Institute of Health Stroke c) Kognitiv svikt før slaget Scale (NIHSS) -The Informant Questionnaire on Cognitive f) Topografisk lokalisasjon og Decline in the Elderly (IQCODE) alvorlighetsgrad: d) Vaskulære risikofaktorer: - The Oxfordshire Community Stroke Inklusive hypertensjon, hyperlipidemi, Project Classification (OCSP) diabetes mellitus, angina pectoris, atrieflimmer, myokardialt infarkt, tidligere hjerneslag, tidligere TIA, sigarett røyking.
21 Kognitive prestasjoner, ADL fungering, og depressive symptomer ved baseline og 13 måneder etter slaget (n =104) 21 Kognitive prestasjoner: RBANS Index Skårer -Innlæring -Visuopersepsjon/konstruksjon -Språk -Oppmerksomhet - Utsatt hukommelse -Total Skåre Baseline 13 måneder p-verdi 89 (25) 82 (34) 76 (22) 70 (18) 82 (22) 73 (20) 89 (39) 94 (45) 82 (25) 65 (18) 83 (29) 78 (29) <0.001** * 0.001** MMSE Total skåre 25 (7) 25 (9) ADL-fungering: - Barthel Index -mrs 16 (9) 3 (3) 18 (7) 3 (3) 0.001** Depressive symptomer: - MADRS skåre 7 (9) 6 (9) 0.540
22 Risikofaktorer for kognitiv svikt 13 måneder etter slaget (RBANS Total Index 77.5) 22 Kognitiv Svikt n (%) Ingen kognitiv svikt n (%) Ujustert OR (95% CI) p-verdi Justert OR (95% KI) p-verdi ApoE ε4-positiv 18 (35) 7 (14) 3.4 (1.3 to 9.1) (1.1 to 12.1) Alder 80 yrs 33 (64) 22 (42) 2.4 (1.1 to 5.2) (1.0 to 7.8) IQCODE (28) 4 (8) 4.5 (1.4 to 15.1) (1.1 to 17.6) Tidligere slag 23 (44) 8 (15) 4.4 (1.7 to 11.1) (2.4 to 23.9) Total or partial anterior stroke syndromes 36 (69) 23 (44) 2.8 (1.3 to 6.3) (0.7 to 6.3) NIHSS Total Skåre > 5 26 (50) 12 (23) 3.3 (1.4 to 7.7) (1.3 to 13.7) OR (95% KI) = Odds Ratio med 95% konfidensintervall
23 ApoE-genotype og kognitiv fungering målt ved IQCODE (før slaget) og RBANS Total Index (ved baseline og 13 mnd etter slaget) 23 IQCODE (før slaget) (n= 96) RBANS Total Index ved baseline (n= 104) RBANS Total Index etter 13 mnd (n= 104) ApoEallele No. subjects (%) Median (IQR) p-value No. subjects (%) Median (IQR) p-value Median (IQR) p-value ε3/ε2 12 (13) 3.06 (0.25) 14 (13) 81.0 (27.0) 87.0 (28.8) ε3/ε3 61 (63) 3.04 (0.33) 65 (63) 75.0 (21.0) 82.0 (31.5) ε4/ε3 19 (20) 3.19 (0.58) 21 (20) 70.0 (12.0) 65.0 (18.5) ε4/ε4 4 (4) 3.31 (0.41) 4 (4) 62.0 (2.3) 62.0 (0.0)
24 Sammenligning av kognitive profiler ved baseline og 13 måneder (ApoE ε4-positive vs ApoE ε4-negative) 24 Baseline 13 måneder ApoE ε4- negative ApoE ε4- positive p-verdi ApoE ε4- negative ApoE ε4- positive p-verdi (n= 79) (n= 25) (n= 79) (n= 25) RBANS Index skårer: -Innlæring 94.0 (23.0) 83.0 (25.0) 0.012* 91.0 (36.0) 77.0 (27.0) 0.001** - Visuopersepsjon/ konstruksjon 82.0 (33.0) 78.0 (27.5) (46.0) 85.0 (44.5) Språk 82.0 (23.0) 71.0 (16.5) 0.024* 84.0 (25.0) 71.0 (25.0) Oppmerksomhet 70.0 (18.0) 65.0 (11.5) (21.0) 62.0 (8.0) 0.035* - Utsatt hukommelse 85.0 (23.0) 76.0 (14.5) 0.031* 91.0 (29.0) 71.0 (16.5) 0.002** - Total skåre 77.0 (21.0) 65.0 (11.5) 0.007** 83.0 (32.0) 62.0 (17.0) 0.003** Mini Mental Status: Total skåre (0-30) 25.0 (7.0) 26.0 (8.0) (8.0) 22.0 (12.3) Orientering tid (0-5) 4.0 (2.0) 4.0 (2.0) 0.021* 5.0 (2.0) 2.5 (4.0) 0.004** Orientering sted (0-5) 5.0 (1.0) 5.0 (2.0) (1.0) 5.0 (1.0) 0.556
25 25 ApoE ε4 og andre utfallsmål Ingen assosiasjon mellom ApoE ε4 og andre utfallsmål ved baseline eller 13 mnd, inklusive: -død - institusjonalisering - ADL-fungering (Barthel Index and Frenchay Social Activity Index) - nevrologisk svekkelse (NIHSS) - depressive symptomer (MADRS)
26 Potential mechanisms by which there are APOE ε4 genotype differences in response to acute brain injury (Horsburgh et al. 2001) 26
27 27 Konklusjoner ApoE ε4representerer en uavhengig, signifikant risikofaktor for kognitiv svikt både ved baseline og 13 måneder etter hjerneslaget ApoE ε4 er gjennom oppfølgingsperioden assosiert med progresjon i kognitiv svekkelse, spesielt påoppgaver relatert til episodisk innlæring og hukommelse.
28 28 Wulffmorgenthaler TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
Kognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
Kognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
Storkarsykdom hos gamle
Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål
Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.
Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.
Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive
Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.
Depresjoner ved demens Sanderud 21.09.17 PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Disposisjon: Depresjon Samvirke mellom depresjon og demens Er depresjon ved
Summary of findings (SoF) tabell
Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske
Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder
Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem
Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus
Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue
Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015
Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Karin Hesseberg Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Fysioterapeut
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?
Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle
Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
Ergoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer
Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort
Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet
Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte
WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus
Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.
Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.april 2013 Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hvordan påvirker
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
Sammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
Demens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data
Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014
Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Anne Hokstad Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD-stipendiat Institutt for nevromedisin NTNU og Slagenheten, St.Olavs Hospital
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin
Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet
Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Bakgrunn for oppgaven Presentasjon av prosjektet Resultater / funn Oppsummering Studere praksis ved
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad
TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav
Akutt behandling av hjerneslag hos eldre
Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
ICF anvendt i forskning
ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller
Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+
Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+ Primærforebyggende behandlinggevinst og risiko- med utgangspunkt Expert Opinion fra EUGMS/ESH Geir Rørbakken, Sørlandet sykehus, Arendal GERIT Hypertensjon hos
Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål
Akuttbehandling av hjerneslag Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Hva er hjerneslag? Subaraknoidalblødning (rumpert aneurysme, AV malfomasjon,hodetraume) Intracerebral blødning (hypertensjon)
Homocysteinnivå og volumetrifunn ved MR-undersøkelse av hjernen hos gamle med MCI stratifisert på demensutbredelse i familien
Homocysteinnivå og volumetrifunn ved MR-undersøkelse av hjernen hos gamle med MCI stratifisert på demensutbredelse i Tromsø Demensstudie: - Nøstet kasus-kontrollstudie under Tromsøundersøkelsen Bidragsytere:
vi kognitiv funksjon ett år etter sykehusinnleggelsen
Anne-Sofie Helvik (1) (2) (3) Geir Selbæk (4) (5) Knut Engedal (4) (6) (7) Kognitiv reduksjon ett år etter sykehusinnleggelse hos eldre uten demens En tredel av de eldre ( 65 år) pasientene som ble innlagt
Verken syk eller helt frisk
Verken syk eller helt frisk Mobilitet og skjulte utfall En delstudie til Skjulte utfall etter hjerneslag Charlotta Hamre, fysio, phd-stud. Seksjon for fysioterapi, Avd. for klinisk service/ Seksjon for
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi
Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, HELSAM,
Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
Hjertekarregisteret videre planer
Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR
Demens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
Mental svikt etter hjerneslag. Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling
Mental svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling Hypotese Intensiv multifaktoriell karforebyggende behandling kan forebygge kognitiv svikt etter
Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.
Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada
1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel
Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade
Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering
gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning
Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med
Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00
smertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag
DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
frontotemporal lobar degeneration: FTLD semantic dementia: SD IMP CDR 5:7:4:3 0.5:1:2:3 frontotemporal dementia: FTD Ikeda M et al.
frontotemporal lobar degeneration: FTLD semantic dementia: SD SD frontotemporal dementia: FTD Ikeda M et al. 2002 FTD SD Ikeda M et al. 2002 FTD 5.6%SD 9.1% 7.5kg Shinagawa et al. 2009 Woolley et al. 2007,
Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning.
Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning. Anne Kristine Gulsvik (MD) Disputas for graden philosophiae doctor (PhD) Geriatrisk avdeling, Oslo
Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe
Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and
Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo
Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/sider/priser-forfremragende-forskningsartikler-tildelt-for-2-halvar-2011.aspx
Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112
Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår
Finnes det retningslinjer? Mål med utredning
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag
Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN
NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000
Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
hva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome
Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder
Naturlige hjerne forandringer. Hjerneforandringer. Kognitiv svikt. Strukturelle endringer i hjernen
Hvordan påvirker karsykdom hukommelsenog hva kan vi gjøre? Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Vestre Viken, Bærum Sykehus Hvordan påvirker karsykdom hjernen Tenkning Naturlige forandringer i hjernen Demensbegrepet
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017