RUTER# FORPROSJEKT HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU

Transkript

1 Oppdragsgiver Ruter AS Rapporttype Forprosjekt Dato RUTER# FORPROSJEKT HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU

2 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU FORPROSJEKT 2 (24) RUTER # HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Ruter. Hurtigbåtbrygge Fornebu - forprosjekt Dokument nr.: Filnavn: Rapport Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Gunnar Tørnqvist Magnus Tvete Christoffer B. Jensen Installit Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Ferjestedsveien 2 Postbok 383 NO-1601 FREDRIKSTAD T

3 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU 3 (24) INNHOLD 1. INNLEDNING Beskrivelse av oppdraget Lokalisering Grunneiere, planstatus Naturgitte forhold Hovedelementer Fartøystyper KONKLUSJON Sammendrag Anbefalt løsning Regularitet Kostnader / økonomi HOVEDRAPPORT Innledning Overordnede planer Designfartøy Vannstandsnivåer, referansenivå Universell tilgjengelighet Lokalisering Dybdeforhold Vind-og bølgeforhold Regularitet Installasjoner på landsiden, sikkerhet Fremdrift Kostnader Funksjonskrav Referanser VEDLEGG Ramboll

4 4 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 1. INNLEDNING 1.1 Beskrivelse av oppdraget Det er stor utvikling på Fornebu med etablering av bedrifter og nye boliger. Dagens kollektivtrafikk skjer med buss. Til tider er det avviklingsproblemer med fulle busser og forsinkelser. Det er planlagt T-bane til Fornebu innen I påvente av en Fornebubane er det et politisk ønske om å etablere et hurtigbåtsamband mellom Aker brygge og Fornebu. Det er i dag ingen brygge på Fornebulandet som tilfredsstiller kravene for anløp av hurtigbåt. Det er derfor nødvendig å etablere et midlertidig anløp for å igangsette båtsambandet raskt. 1.2 Lokalisering Aktuell lokalisering er Rolfsbukta mot Lysakerfjorden. Nærmere bestemt i området ved den gamle Sjøflyhavna på Sagflisodden. 1.3 Grunneiere, planstatus Grunneiere i området er IT-Fornebu og Fornebu Utvikling. Bærum kommune har startet planprosess for ny reguleringsplan i området. 1.4 Naturgitte forhold Naturgitte forhold som må hensyntas: Vannstandsvariasjoner Vind Bølger Is 1.5 Hovedelementer Dette forprosjektet tar for seg følgende hovedelementer: Flytekai/brygge Forankringssystem Landgang Dykdalber (Fendring/fortøyningssystem) Venteskur/lehus 1.6 Fartøystyper Bryggeanlegget skal kunne benyttes av ulike typer hurtigbåter med kapasitet på inntil 250 passasjerer. Mest aktuelle type hurtigbåter for fergeruter i Oslofjorden antas å være enskrogsfartøy eller flerskrogsfartøy. Hurtigbåter defineres som fartøy med lettbygget skrog og som skal ha passasjer- eller lasteskipssertifikat og oppnår en hastighet på over 20 knop. Ref. /1/ Det finnes i dag en rekke hurtigbåter langs Norges kyst. Per i dag opereres flere flerskrogsfartøyer (katamaraner) i Oslofjorden. Fra Sjøfartsdirektoratet har vi fått tilgang til liste over registrerte hurtigbåter i aktuell størrelse, se vedlegg.

5 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 5 (24) 2. KONKLUSJON 2.1 Sammendrag Bryggeanlegget anbefales lokalisert til området ved Sjøflyhavna Kro på Sagflisodden som i forslag til reguleringsplan er avsatt til gjestebrygge samt kaiplass for utrykningsfartøyer og rutebåtanløp. Denne plasseringen gir minst konflikter med lystbåttrafikken. 2.2 Anbefalt løsning Flytende kai 12 x 12 m i betong med ståldekk, fribordhøyde 1,80 m, forankring til tre stk. stålpeler med rullelager samt to stk. dykdalber som fendring mot landsiden. Tillegging i retning fra øst mot vest med muligheter for tillegging også mot nord. Landgang med lengde 12 m, bredde 2,0 m, med maks stigning 1/20 innenfor normal brukssituasjon, festes på landsiden til fundament med ok +2,0 (ref. nivå MW år 2000). Pga. kort anløpstid (3 min.) anbefales 2 stk. parallelle landganger for rask passasjeravvikling. 2.3 Regularitet Basert på tilgjengelige vinddata vil avbrudd pga. sterk vind og bølger i løpet av et år være maksimalt 8-9 dager. Dette betyr at man kan forvente en regularitet på 97%. Problemer pga. is er da ikke hensyntatt. 2.4 Kostnader / økonomi Etablering av flytebrygge, landgang og dykdalber, samt venteskur og bom er grovt beregnet til en entreprisekostnad på eks. mva.. l

6 6 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 3. HOVEDRAPPORT 3.1 Innledning Det er stor utvikling på Fornebu med etablering av bedrifter og nye boliger. Dagens kollektivtrafikk skjer med buss. Til tider er det avviklingsproblemer med fulle busser og forsinkelser. Det er planlagt T-bane til Fornebu innen I påvente av en Fornebubane er det et politisk ønske om å etablere et hurtigbåtsamband mellom Aker brygge og Fornebu. Det er i dag ingen brygge på Fornebulandet som tilfredsstiller kravene for anløp av hurtigbåt og det er derfor nødvendig å etablere et midlertidig anløp for å igangsette båtsambandet raskt. Ulike løsninger med blant annet miljøvennlige ferger basert på el-drift eller gass har vært foreslått satt inn på denne ruten. Per i dag er det ikke tilgjengelig fartøyer med slikt fremdriftsmaskineri i aktuell størrelse. Det er derfor i dette forprosjektet tatt utgangspunkt i tilgjengelig tonnasje i markedet basert på katamaranskrog. Denne fartøystypen vil pga. bredden kreve større plass enn et konvensjonelt enskrogsfartøy og er således valgt som designfartøy. 3.2 Overordnede planer Bærum kommune har utarbeidet forslag til Reguleringsplan for Fornebu -Rolfsbukta nord med mer. Foreliggende planforslag er basert på samarbeid om grunneiers marinaforslag. Planforslaget omfatter landarealer langs sjøen som i kommunedelplan 2 for Fornebu (KDP2) er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) på strekningen f.o.m. Rolfstangen til Telenor, spissen og strandsonen på yttersiden av Rolfstangen som er regulert til friområder, og ubebygd østre del av Rolfstangen som er regulert til småhus, men avsatt som friområde i kommuneplanen (KP). Planforslaget regulerer også kystnære sjøområder. Hensikten med reguleringsplanen er å fastlegge arealbruk og rammer for utforming, bruk og vern av strandsonen, bevaringsverdige naturarealer og kulturminner samt de kystnære sjøområdene i planområdet. Strandsonen og de nærmeste sjøarealer skal være tilgjengelige som rekreasjonsområde for allmennheten, samtidig som det skal avklares rammer for bevertning, separate landanlegg for seilsport og brettseiling, kommersiell sjøflyvirksomhet, eventuell molo med marina, oljevernberedskap og gjestebrygge samt kaiplass for utrykningsfartøyer og rutebåtanløp, (område angitt som Kai, se utsnitt av planforslaget nedenfor) Dette kartet viser planforslaget slik det forelå i forrige runde. Det vil mest sannsynlig fremmes to separate planer; den ene vil være privat detaljregulering samt en offentlig detaljregulering. På flatene nord for Sjøflyhavna Kro legges det til rette for etablering av seilsportsenter for Vestfjorden- og Bærum seilforening. Planforslaget åpner nå for at Lysakerfjorden brettseilerklubb skal kunne ha lager, garderober og toaletter på Rolfstangen, men ikke egne parkeringsplasser. Planforslaget åpner for at kajakker kan lagres innenfor samme felt som seilbrettutstyret. Bruken av Sjøflyhavna Kro som bevertningssted forutsettes opprettholdt. På kaiområde utenfor kroa gis det mulighet for fortøyning av utrykningsfartøyer og anlegg for rutebåt og HC-seiling samt gjestebrygge for fritidsbåter. Det er avsatt eget areal for containere med lenser for oljevern som må være tilgjengelige med lastebil og fra båt. Kulturminnene Sjøflyhavna Kro, vaktbu nær kroa samt odden nord for kroa med bro og badehus, foreslås regulert til spesialområde bevaring. Se utsnitt av forslag til reguleringsplan nedenfor.

7 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 7 (24) Fig. 1. Utsnitt forslag til reguleringsplan for Fornebu - Rolfsbukta nord (kartet viser planforslaget slik det forelå i forrige runde i planprosessen) 3.3 Designfartøy Hurtigbåter defineres som fartøy med lettbygget skrog og som skal ha passasjer- eller lasteskipssertifikat og oppnår en hastighet på over 20 knop. Ref. /1/ Den Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO) definerer hurtigbåt som fartøy med fart lik eller større enn V=3,7 x 0,1667, hvor = maksimum deplasement (m 3 ) og V = service hastighet ved maksimum deplasement i (m/s). Ref. /2/ Det finnes i dag en rekke hurtigbåter langs Norges kyst. Fra Sjøfartsdirektoratet har vi fått tilgang til liste over registrerte hurtigbåter i aktuell størrelse, se tabell nedenfor. For katamaraner ligger dimensjonene for bredde, lengde, dyptgående mellom 11,5 / 30 / 1,5 m For enskrogs fartøy ligger dypgangen på ca. 1,7 m Et fartøy som MS Baronen er registrert for 250 passasjerer og anses å representerer et normalfartøy i denne kategorien. Dette fartøyet velges som basis for utredningen. Dette er en katamaran bygget i karbonfiber og levert av Br. Aa i Teknisk informasjon om Baronen er angitt av Brødrene Aa AS, ref. /3/. Et slikt fartøy er i hovedsak designet og bygget som pendlerfartøy med gangvei i baugen. For operasjon til og fra kai har fartøyet en initial operasjonsbegrensning rundt 15m/s og signifikant bølgehøyde på 0,5 til 0,75 meter. Disse begrensningene er gitt som veiledende av Br.Aa og vil være avhengig av den faktiske forhold ved kaien med gitt vindretning, bølgeretning, svell, strøm, tilbakeslag fra land, etc. Fartøyet har ikke is-klasse.

8 8 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT Fartøynavn Kj. signal IMO nr Fartøytype Status Register kontrahert fart BT Loa (m) bredde dypgang dybde antall passasjerer ADMIRALEN LFJJ I4: Katamaran: Aktiv NOR ,45 10,6 1,545 3, Passasjer BARONEN LAZO I4: Katamaran: Aktiv NOR ,5 10,8 1,008 2,8 250 Passasjer FJORDBRIS LFNF Under NOR ,7 10,8 3,6 240 bygging FLØYFJELL LNGB I4: Katamaran: Aktiv NOR ,83 10,5 1,455 3, Passasjer KISTEFJELL LNFX I4: Katamaran: Aktiv NOR ,83 10,5 1,455 3, Passasjer LADEJARL LLVI B1: Aktiv NOR ,2 10,4 1,596 4, Passasjerskip MØREJARL LLWD B1: Aktiv NOR ,2 10,4 1,657 4, Passasjerskip SOLLIFJELL LNFR I4: Katamaran: Passasjer Aktiv NOR ,83 10,5 1,455 3, Tabell over registrerte hurtigbåter passasjerer. Ref. Sjøfartsdirektoratet Fig. 2. Typisk katamaran hurtigbåt, bygget av Br.Aa AS i Bilde: Hoveddimensjoner: Lengde (LOA) m Lengde (Lpp) m Bredde (B) m Bredde senter/senter baug 7.30 m Dybde til hoveddekk 2.80 m Dypgang (fullastet) 1.00 m Passasjerer 250 Hovedmaskineri 2x1080 kw Hastighet 33 knop Skrogmateriale Karbonfibersandvich, vinylester Deplasement (maks) 108 tonn

9 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 9 (24) Fig. 3. Plan hoveddekk Fig. 4. Typisk katamaran hurtigbåt, forfra. Avstand senter/senter baug er 7,30 meter Fartøyene er normalt designet for av- og på-stigning i baugen. Landgangen kan opereres mot kaifronter med høyder fra 1.1 meter til 2.8 meter, se figur 5 nedenfor.

10 10 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT Fig. 5. Operasjonsområde for landgang Fribordhøyde på flytende kai settes til 1,80 m.

11 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 11 (24) 3.4 Vannstandsnivåer, referansenivå Som høydegrunnlag (referansenivå) benyttes MW år 2000 (middelvann år 2000 = 0,0). I forhold til sjøkartnull ligger MW på +0,63, se tabellen nedenfor. Vannstand og nivå Sjøkart NGO MW Oslo havn (NN 1954) (År 2000) kotenivå eksisterende kai Høyeste observerte vannstand 2,61 1,8 1,98 20 årlig gjentaksintervall høyvann 2,35 1,54 1,72 10 årlig gjentaksintervall høyvann 2,22 1,41 1,59 5 årlig gjentaksintervall høyvann 2,07 1,26 1,44 1 årlig gjentaksintervall høyvann 1,79 0,98 1,16 HAT (Høyeste astronomiske tidevann) 1,02 0,21 0,39 MHWS (Middel spring høyvann) 0,84 0,03 0,21 NGO +/-0,00 (NN1954) 0,81 0 0,18 Middel høyvann 0,8-0,01 0,17 MHWN (Middel nipp høyvann) 0,76-0,05 0,13 Middelvann 0,66-0,15 0,03 MW år ,63-0,18 0 MLWN (Middel nipp lavvann) 0,56-0,25-0,07 MLW ( Middel lavvann) 0,52-0,29-0,11 MLWS (Midel spring lavvann) 0,48-0,33-0,15 LAT (Laveste astronomiske tidevann) 0,3-0,51-0,33 1 årlig gjentaksintervall lavvann 0,06-0,75-0,57 Sjøkart +/-0,00 0-0,81-0,63 5 årlig gjentaksintervall lavvann -0,14-0,95-0,77 10 årlig gjentaksintervall lavvann -0,24-1,05-0,87 20 årlig gjentaksintervall lavvann -0,33-1,14-0,96 Laveste observerte vannstand -0,47-1,28-1,1

12 12 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT Vannstandsnivå Oslo 3.5 Universell tilgjengelighet I og med at det legges opp til en flytende konstruksjon vil valg av grenseverdier for vannstand i forhold til den landfaste forbindelsen være styrende for landgangens lengde. Maks. stigning på landgang settes til 1/20 innenfor normalt operasjonsområde. Som normalt operasjonsområde foreslås følgende øvre og nedre vannstandsnivåer valgt: Normalvannstand (Pos 1): MW 2000 (Middelvann år 2000) = 0,0 Øvre vannstand (Pos 2): HAT (Høyeste astronomiske vannstand) = +0,39 Nedre vannstand (Pos 3): LAT (Laveste astronomiske vannstand) = - 0,33 Se figurene på neste side. Landgangens lengde i horisontalplanet må da være min. 10,2 m i Pos 3. Total lengde foreslås satt til 12,0 m. Landgangens bredde foreslås satt til 2,0 m. Som grunnlag for universell utforming benyttes Håndbok 278, universell utforming av veger og gater, Statens vegvesen Ved ekstreme vannstandssituasjoner (gjentaksintervall > 20 år) vil stigningen på landgangen kunne bli inntil 1/6,5. Tilslutninger fra gangvei mot landgangsfundament må utformes i tråd med Håndbok 278. Det samme gjelder overgang mellom fundament og landgang samt landgang og pontong.

13 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 13 (24) Fig. 6. Normale operasjonsområder vannstand Pos 1: MW, Pos 2: HAT (høyeste), Pos 3: LAT (laveste)

14 14 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 3.6 Lokalisering Området ved Sjøflyhavna på Sagflisodden peker seg ut som det mest aktuelle stedet for lokalisering av et flytende brygge/kaianlegg for hurtigbåtanløp. Her mener vi det er to alternative plasseringer som peker seg ut. Begge alternativene har god tilknytning til gangvegsystemet og tilliggende parkeringsarealer på landsiden. Muligheter for sykkelparkering vil være mulig. Alternativ 1 er arealet i umiddelbar nærhet av Sjøflyhavna Kro. Ut i fra foreliggende reguleringsplanforslag fra Bærum kommune vurderes dette til samlet sett å være det beste alternativet. Området er i forslaget til reguleringsplan regulert til formål kai og er avsatt til gjestebrygge samt kaiplass for utrykningsfartøyer og rutebåtanløp. Denne plasseringen gir minst konflikter med lystbåttrafikken. Vår anbefaling er at et kaianlegg for hurtigbåtanløp bør anlegges i god avstand fra aktiviteter med småbåter/seilsport. I og med at det legges opp til aktiviteter med seiling og padling østover på Sagflisodden, vil det kunne oppstå konflikter mellom fritidsaktiviteter og nyttetrafikk. Alternativ 2 er ytterst på Sagflisodden ved eksisterende fundament for tidligere brygge. Dette alternativet vil kreve søknad om dispensasjon i forhold til foreliggende forslag til reguleringsplan. Manøvreringsmessig er dette et gunstig alternativ.

15 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 15 (24) Fig. 7. Lokalisering, alternativ 1 og 2

16 16 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT Fig. 8. Lokalisering alternativ 1 og 2 - vanndybder For alternativ 1 foreslås anløpsretning øst-vest, parallelt med land. Det anordnes dykdalber med fendere som anlegg for fartøyet. Dette ut i fra at det er lang strøklengde i retning nordøst som vil kunne generere sjenerende bølger på tvers dersom anløpet kun kan skje i retning nor-syd. Det bør imidlertid også legges opp til muligheter for anløp i nord-syd-retning da dette er gunstig i forhold til dominerende vindretning som er fra syd.

17 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 17 (24) 3.7 Dybdeforhold Det er foretatt dybdemålinger i sjø med ekkolodd i området ved alternativ 1 og 2. Målingene er utført av firma Kystmiljø AS. Enkel sondering med stålstang indikerer at det er fjell eller store blokker under et mudderlag på inntil 30 cm mektighet. Profil for alternativ 1 er angitt i fig. 6. Vanndybden er her relatert til NN2000. Vanndybdene angitt på vedlagte plan er relatert til NN1954. For referanse til sjøkartnull må verdiene korrigeres med -63 cm. 3.8 Vind-og bølgeforhold Vindrosen nedenfor viser forekomst av vindretninger over året for Fornebu (st.nr ). Dominerende vindretninger er fra syd samt fra nord og nordøst. Fig. 9. Værdata er hentet fra Meteorologisk institutt, eklima, ref. /4/. Målingene er gjort på Fornebu i perioden Stnr Navn Hoh Breddegrad Lengdegrad Kommune Fylke Region FORNEBU 10 59, ,6158 Bærum Akershus ØSTLANDET I figuren nedenfor oppgis vindretning med retningen den kommer fra. Ved f.eks. 180 grader kommer vinden fra syd. «Høyeste vindhastighet» er basert på målinger med 10 minutters varighet, per døgn (FFX). «Middel av høyeste vindkast» er basert på målinger med 3 sekunders varighet, midlet gjennom døgnet (FGM).

18 18 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT Dataene gitt under gjelder for observasjoner på Fornebu. Lokaler korreksjoner for Rolfsbukta er ikke hensyntatt. Dataene gir en indikasjon på vindretning og vindstyrke for aktuelt område. 10 % Fordeling vindretning kl. 12 UTC per dag DD12 Fornebu i perioden % Retning høyeste vinhastighet (10 min) 8 % Retning vindkast (3 sek) 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Vindretning [deg] Fig. 10. Prosentvis fordeling av vindretning for høyeste gjennomsnittsvind og vindkast. For dette området, er det høyest sannsynlighet for at vinden kommer fra syd % Fordeling høyeste vindhastighet (10 min) per døgn FFX Fornebu i perioden % 8.0 % 7.0 % 6.0 % 5.0 % 4.0 % 3.0 % 2.0 % 1.0 % 0.0 % < Vindhastighet [m/s] Fig. 11. Prosentvis målinger av 3 sek. vindkast. Maks. måling per dag

19 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 19 (24) Høyeste middel av høyeste vindkast, døgnverdi, (FGM) er 23,3 m/s. Til sammenlikning er kraftigste vindkast (FGX) målt til 31.9 m/s. Data for middel av høyeste vindkast og kraftigste vindkast er ikke tilgjengelig før Mer data for Fornebu er gitt i ref. /4/. 3.9 Regularitet Initial operasjonsbegrensning for tillegging kan settes til: Vind: 15 m/s Bølgehøyde: meter Ugunstigste vindretning for Rolfsbukta er fra nord-øst og øst. Det er imidlertid en relativt begrenset avstand hvor bølgene kan bygge seg opp. Avstand nord-øst til Bygdøy er omtrent 1.0 nautisk mil. Avstand til sydspissen av Bygdøy, rett øst, er omtrent 1.3 nautiske mil. Distansen øst-syd-øst mot Nakkholmen og Gressholmen er omtrent nautiske mil. For vind fra syd-øst vil Rolfsbukta være delvis skjermet av Rolfsflua som vil bryte bølgene som kommer fra syd-øst. Se kartutsnitt under. Retningen vinden kommer over sjøen vil være fra 20 til 130 grader, hvor 90 grader er fra øst. Fig. 10: sannsynligheten for at høyeste vindhastighet kommer fra sjøen (20 til 130 grader) og er 32,4 % og sannsynligheten for at gjennomsnittlig kastevind kommer fra sjøen (20 til 130 grader) er 29.3 %. Fig. 11: sannsynligheten for middel av høyeste vindkast per dag er 15 m/s eller større er 2.28 %, statistisk tilsvarende 8-9 dager per år. Sannsynligheten for gjennomsnittlig kastevind på 15 m/s og at den kommer fra sjøen (20 til 130 grader) er 0,74 %, statistisk tilsvarende 2-3 dager per år. Vindgenerert sjø kan estimeres med en JONSWAP formulering, ref. /5/, basert på vindstyrke, varighet og strøklengde. Høyeste sjøtilstand for en gitt vindstyrke vil enten være begrenset av varighet eller strøklengde. For dette området vil bølgene i hovedsak være begrenset av strøklengde, ikke varighet. Lokale forhold, påvirkning av holmer og skjær, dybder, strøm og svell etc. er ikke hensyntatt. Estimat av vindgenerert sjø er gitt i figur 13 for 10, 15 og 20 m/s vind. Basert på tilgjengelige vinddata vil maks. avbrudd pga. sterk vind og bølger i løpet av et år være maks. 8-9 dager. Dvs. en regularitet på 97%. Problemer med is er da ikke hensyntatt. For en vindstyrke på 15 m/s over en strøklengde på 3 nautiske mil estimeres signifikant bølgehøyde til Hs = 0.76 meter med en topp-periode på Tp = 2.94 sekunder. Ved vindstyrker under 15 m/s anses bølgeforholdene å være innenfor operasjonsområdet til fartøyet. Strøm, svell og lokale effekter ikke hensyntatt. Denne vurderingen av bølgeforholdene er kun en initial vurdering. Nærmere vurderinger av bølger, strøm og vind må legges til grunn for dimensjonering av anlegget, spesielt for ekstremverdier.

20 Bølgehøyde - Hs [m] 20 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT Fig. 12. Kartutsnitt Rolfsbukta. Kilde: Bøglehøyde Strøklengde [nm] 10 m/s 15 m/s 20 m/s Fig. 13. Vindgenerert sjø fult utviklet, JONSWAP formulering, ref. /5/.

21 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 21 (24) 3.10 Installasjoner på landsiden, sikkerhet Bom Ventende passasjerer skal ikke oppholde seg på flytebryggen når de venter på fergen. Det bør derfor installeres bom som sperre til landgang slik at ventende passasjerer hindres fra å oppholde seg på flytebryggen før fartøyet anløper. Bommen fjernstyres fra anløpende fartøy. Ved installasjon av to parallelle landganger monteres to separate bommer. Belysning, strøm Lystmast (LED) anordnes på pontongen både av hensyn til manøvrering av fartøyet mot flytebryggen i mørket samt for sikker ferdsel for gående. Armaturet må være blendingsfritt. Separat navigasjonslys ( overett -lamper) bør vurderes. Strømuttak til ispropellere anordnes på flytebryggen. Dersom det er aktuelt med lengere liggeperioder for fartøyet. Det legges ikke opp til lademuligheter. Pontong Komposittrist med innstøpt sand anbefales som sklisikker overflate. Det monteres rekkverk mot landgang og side av pontong uten anløp. Landgang Sklisikker overflate med strekkmetall aluminiumselementer. Bredde 2,0 m. To parallelle landganger anbefales av hensyn til rask passasjeravvikling når anløpstiden kun er forutsatt til 3 min.. Venteskur Det anlegges et standard venteskur (busskur) med le mot nord, øst og syd, dvs. med åpning mot vest. Belysning monteres i skuret Fremdrift Normal byggetid for et slikt anlegg antas å være ca. 4-6 mnd Kostnader 01 Rigg og drift Fundamenter land Landgang Dykdalber Fendere Flytekai Diverse Leider Belysning kai Ispropell Bom Venteskur Uforutsett Sum eks. mva Budsjettsum entreprisekostnader eks. mva

22 22 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 3.13 Funksjonskrav FUNKSJOSNSKRAV BESKRIVELSE Høyde kaifront Høyden på kaifronten må være tilstrekkelig for å imøtekomme operasjonsområdet til gangveien til fartøyet. En basishøyde, fribord, på bryggen mellom 1.7m og 1.9m anses som fleksibelt for denne type fartøy. Bredde kaifront Bredden av kaien må tilfredsstille fendringen på fartøyet. En bredde på 12 meter eller mer anses som fleksibelt. Det anbefales sidestøtte hvis fartøyet skal ligge til kaien mer en ca. 10 minutter. Dekke, overflate Sklisikker overflate på landgang og pontong. Fendring Kaifronten må ha god fendring, frontpanel og hjørnefender med tilstrekkelig energiabsorpsjon. Den faktiske fendringen må tilpasses det spesifikke fartøyet som skal benytte kaien. Normalt kan det forventes at fartøyet treffer kaifronten med en lavere hastighet i størrelsesorden 0,5-1.0 knop. Under ugunstige forhold kan hastigheten komme opp mot 2 knop. Dykdalber må fendres med egnede fendre med sliteflate av lavfriksjonsmateriale som sikres mot horisontal forskyning. Universell tilgjengelighet Ref. Håndbok 278, universell utforming av veger og gater, Statens vegvesen Landgang må, innenfor normalt operasjonsområde HAT og LAT, ha maks. stigning 1:20. Stabilitet Stabiliteten på flytebryggen må være tilstrekkelig. Det må tas hensyn til skjev nyttelast, skjevlast fra landgang, bølger, sammenstøt fra fartøy. Det kan forventes at flytebryggen fylles med personer ansamlet på halve bryggen. I tilfeller med f.eks. skjev nyttelast, bølger, etc. skal ikke bryggen krenge «urovekkende». Vedlikehold Vedlikeholdsfri med en levetid på 30 år. Inspeksjon av hele systemet vil være nødvendig. Inspeksjonsprosedyre må spesifiseres av leverandør. Dypgang ved bryggen Dybde ved kaien 3 meter relatert sjøkartnull anses som tilstrekkelig for de aktuelle fartøystypene. Fortøyning av fartøy Tilstrekkelig fortøyningsanordning for ferge og eventuelle andre fartøy spesifiseres på flytebrygge og dykdalber. Forankring Bryggen må forankres for gitt levetid under de gitte vær-og operasjonsforhold. Bryggen bør forutsettes å være fastholdt mot horisontal bevegelse. Aktuelle vannstandsvariasjoner må kunne

23 HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU - FORPROSJEKT 23 (24) opptas i forbindelsen mellom forankring og pontong. Is og snø Bryggen må dimensjoneres for drivende sjø-is relevant for det aktuelle området. Fastfrysing i isen kan under de fleste omstendigheter bekjempes med bobleanlegg eller «is-propeller». Landgang Bredde min. 2,0 m. Installasjon av to stk. parallelle landganger må vurderes pga. meget kort liggetid ved anløp. Overgang landgang/brygge må landgangen utformes slik at den ikke kommer i konflikt med tilliggende konstruksjon ved ekstreme vannstandssituasjoner. Landgang må, innenfor normalt operasjonsområde HAT og LAT, ha maks. stigning 1:20. Slitestål på dekke for å ivareta glidelager. Belysning, strøm Flytebryggen belyses for å markere bryggekant under tilleggingsmanøveren. Belysningen må utføres slik at bledning ikke forkommer. Navigasjonslys ( tåke) monteres. Muligheter for ladestrøm etter nærmere spesifikasjon må forefinnes. Kabeloverføringer mellom landgang og ponong må være fleksible Referanser /1/ Definisjon hurtigbåt, /2/ Definisjon av hurtigbåt, IMO HSC 2000 (2008), hurtigbåtkoden. /3/ Brødrene Aa AS, /4/ Meteorologisk institutt, vær- og klimadata, eklima, /5/ JONSWAP formulation taken from the US Army Coastal Engineering Research Centre, Shore Protection Manual, (1984).

24 24 (24) HURTIGBÅTBRYGGE FORNEBU VEDLEGG Luftfoto Situasjonskart, plan Illustrasjonsplan ortofoto Situasjonsplan m/dybder Mulig reguleringsplan Plan pontong og landgang Snitt, profiler Plan dybdemålinger

25

26 FORKLARINGER Alternativ 1 Alternativ 2 Akershus kollektivterminaler Akershus kollektivterminaler Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Revisjon Status B Anmerkninger Grunneier: Fornebu utvikling Kotereferanser NN 2000, Referansenivå: MW år 2000 p:\ ruter, hurtigbåtkai fornebu\7-prod\b - bygg\teg\ ruter, hurtigbåtkai fornebu.dwg Endelig tegning for forprosjekt PRH GT GT Revisjon Revisjonstekst Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Prosjektfase Forprosjekt Norge AS - Region Øst Ferjestedsv. 2 - Pb FREDRIKSTAD - Tel Fax # Ruter AS Hurtigbåtkai Fornebu Situasjonsplan m/ forslag til anløp Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Oppdragsnummer Dokumentansvarlig GT Utarbeidet av CBJ Målestokk 1:500 (A1) Revisjon B Status A1

27 FORKLARINGER Alternativ 1 Alternativ 2 Akershus kollektivterminaler Akershus kollektivterminaler Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Revisjon Status B Anmerkninger Grunneier: Fornebu utvikling Kotereferanser NN 2000, Referansenivå: MW år 2000 p:\ ruter, hurtigbåtkai fornebu\7-prod\b - bygg\teg\ ruter, hurtigbåtkai fornebu.dwg Endelig tegning for forprosjekt PRH GT GT Revisjon Revisjonstekst Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Prosjektfase Forprosjekt Norge AS - Region Øst Ferjestedsv. 2 - Pb FREDRIKSTAD - Tel Fax # Ruter AS Hurtigbåtkai Fornebu Situasjonsplan m/ forslag til anløp -Med Ortofoto Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Oppdragsnummer Dokumentansvarlig GT Utarbeidet av CBJ Målestokk 1:500 (A1) Revisjon B Status A1

28 FORKLARINGER Alternativ 1 Alternativ 2 Akershus kollektivterminaler Akershus kollektivterminaler Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Revisjon Status B Anmerkninger Grunneier: Fornebu utvikling Kotereferanser NN 2000, Referansenivå: MW år 2000 p:\ ruter, hurtigbåtkai fornebu\7-prod\b - bygg\teg\ ruter, hurtigbåtkai fornebu.dwg Endelig tegning for forprosjekt PRH GT GT Revisjon Revisjonstekst Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Prosjektfase Forprosjekt Norge AS - Region Øst Ferjestedsv. 2 - Pb FREDRIKSTAD - Tel Fax # Ruter AS Hurtigbåtkai Fornebu Situasjonsplan m/forslag til anløp - Med Dybdekart Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Oppdragsnummer Dokumentansvarlig GT Utarbeidet av CBJ Målestokk 1:500 (A1) Revisjon B Status A1

29 FORKLARINGER Alternativ 1 Alternativ 2 Akershus kollektivterminaler Kompleks Bygg Akershus kollektivterminaler - Etasje Fag System Type Løpenummer Revisjon Status - B Anmerkninger Grunneier: Fornebu utvikling Kotereferanser NN 2000, Referansenivå: MW år Endelig tegning for forprosjekt PRH GT GT Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Revisjon Revisjonstekst p:\ ruter, hurtigbåtkai fornebu\7-prod\b - bygg\teg\ ruter, hurtigbåtkai fornebu.dwg Prosjektfase Forprosjekt Norge AS - Region Øst Ferjestedsv. 2 - Pb FREDRIKSTAD - Tel Fax # Ruter AS Hurtigbåtkai Fornebu Oppdragsnummer Situasjonsplan m/forslag til anløp m/ forslag til ny reg.plan Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Dokumentansvarlig GT Utarbeidet av CBJ Målestokk 1:500 (A1) Løpenummer Revisjon B Status A1