Notat. Stormflo Carlsen - Kvartalet Sandefjord. Innledning

Transkript

1 Til: Pål Badski, Carlsen Kvartalet AS Fra: Magnus Bach-Gansmo Dato Stormflo Carlsen - Kvartalet Sandefjord Innledning Våren 2018 fremmet arkitektkontoret SPIR et planforslag for Carlsen Kvartalet, Sandefjord, se Figur 1 og Figur 2. Området vil inneholde garasjeanlegg, boliger og næringsareal, og planforslaget har tatt hensyn til flom og ekstremvannhendelser basert på tall fra DSB. I sammenheng med planforslaget ønsker Sandefjord kommune en vurdering om foreslåtte utbygging vil påvirke tilgrensende bebyggelse. Dette notatet inneholder egne stormflo beregninger, antatt bølgehøyde inne i havnen og en vurdering om planforslaget har ivaretatt forhold til stormflo og bølger samt om utbyggingen vil påvirke tilgrensende bebyggelse. et tar ikke for seg andre årsaker til ekstremvannhendelser som nedbør eller havnebassengsvingninger. Figur 1 Flyfoto over havnen i Sandefjord [1]. Carlsen Kvartalet er markert med en rød boks Side 1 av 5

2 Figur 2 Illustrasjonsplan 2019, SPIR Stormflo og bølger Stormflo er betegnelsen for fenomenet at havnivået under spesielle værforhold kan bli meget høyt. De viktigste faktorene som gir opphav til stormflo er: 1. astronomisk tidevann, spesielt rundt fullmåne og vår/høst-jevndøgn 2. lavt luft-trykk 3. langvarig pålandsvind. Ekstrem stormflo for dagens situasjon ble funnet ved å benytte måledata fra Helgeroa og estimere ekstremverdier ved hjelp av statistikk. Det skal i tillegg tas hensyn til mulige klima-endringer. I hht Byggeteknisk forskrift TEK17 skal det legges til grunn estimert heving av lokalt middelvann i 2090, basert på utslippscenario RCP8.5 og ensemble spredning 95 %. Dette er forholdsvis konservative verdier og gir et stormflo-estimat med høy sikkerhet hvor vi har benyttet siste tilgjengelige estimater på klimadrevet endring i middelvannstand gitt i en rapport fra 2015 [2]. Stormflonivåer i Sikkerhetsklasse F1 (20 års returperiode) og F2 (200 års returperiode) er vist i Tabell Side 2 av 5

3 Tabell 1 Estimert stormflo i cm over NN2000 for Sandefjord. År Høyeste observerte vannstand Estimert stormflohøyde over NN2000, scenario RCP 8.5, spredning 95 %, 20 år returperiode, sikkerhetsklasse F1 129 cm Estimert stormflohøyde over NN2000, scenario RCP 8.5, spredning 95 %, 200 år returperiode, sikkerhetsklasse F cm 149 cm cm 172 cm Merknad cm 207 cm Dimensjonerende verdier for sikkerhetsklasse F1 og F cm 217 cm Vårt stormflo estimat samsvarer godt med hva som er lagt til grunn ved planforslaget. Bølgeforholdene som oppstår ved Carlsen Kvartalet er antatt basert på at det er korte strøklengder i havnebassenget (lengste er ca. 1,5 km). Signifikant bølgehøyde Hs = 0,5 m og topp spektral-bølgeperiode Tp = 3 s vurderes som realistiske ekstremverdier inne i havnebassenget. Dette inkluderer eventuelle skipsbølger. Samlet vurdering Det er ingenting som indikerer at den nye bebyggelsen vil ha en negativ effekt på eksisterende bebyggelse når det gjelder bølger eller stormflo. Stormflo og tidevann er saktegående prosesser, og sjøen vil stige med en lav hastighet og spre seg innover landet basert på høydekonturene. Ettersom vannet stiger jevnt over et stort areal, vil den planlagte bebyggelsen ikke kunne føre til økte lokale eller regionale flomverdier. De øvrige bygg i nærheten er primært Thor Dahl-bygget som ligger vest for Carsen-kvartalet. Dette bygget er sannsynligvis utsatt for flom allerede i dag, og vil ikke tilfredsstille Flomklasse F2. Det er ikke noe i de foreliggende planer for Carlsen-kvartalet som tilsier at Thor Dahl-bygget vil bli mer utsatt for flom enn det allerede er i dag. Som nevnt over, er flom fra stormflo en langsom prosess, der vannet stiger og flyter innover terrengets laveste områder. Hastigheten på vannet er så lav at strømretningen er uten betydning, og det nye bygget vil ikke føre til sterke strømmer som kanaliseres i andre retninger enn strømmen går i dag når flommen inntreffer. Boligene i nord må tilfredsstille sikkerhetsklasse F2 med det unntaket at 1. etasje kun skal brukes som garasje, og 1. etasjen faller dermed under sikkerhetsklasse F1. Ifølge TEK 17 kan «sikkerhetskravene i 7-2 oppnås enten ved å plassere byggverket utenfor flomutsatt område ved å sikre det mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås.» [3] Dermed tillater TEK å bygge i flomutsatt område forutsatt at bygningen dimensjoneres for å tåle flom. Byggverket kan enten plasseres ovenfor stormflonivået, eller at etasjen utføres i vanntett betong eller Side 3 av 5

4 tilsvarende med mulighet for å tette åpninger (dører osv.) opp til kote m over NN2000. TEK 17 sier også: «Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot flom, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at det tåler oversvømmelse og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader» [3]. I så fall må boligen dimensjoneres slik den tåler oversvømmelse opp til kote + 2,07 m over NN 2000 fordi etasjene over må tilfredsstille sikkerhetsklasse F2. Ved det siste alternativet vil det være viktig å presisere for boligeiere at garasjen kan/vil oversvømmes. Det vil uansett være ønskelig å heve byggegrunnen så høyt det lar seg gjøre for å begrense vanninntrengning ved stormflo med lavere returperioder. En mulig løsning kan være å heve bygget opp til ca. kote 1.4 m over NN2000, og dimensjonere det slik at garasjen tåler en oversvømmelse opp til sikkerhetsklasse F2. Bakgrunnen for at vi mener dette kan være en god løsning er at det stilles mindre krav til presisjon ved utbyggingen. Det vil også være forbundet liten risiko for mennesker og store materielle skader ved at garasjen oversvømmes, og løsningen vil kunne tilfredsstille unntaksbestemmelsen i TEK17. Vi gjør oppmerksom på at Flomklasse F1 gir en lav sikkerhet mot overskridelse, med en overskridelse forventet i gjennomsnitt hvert 20 år. Vi vil derfor ikke anbefale at en del av en bygning (f.eks. en parkeringskjeller) dimensjoneres for klasse F1, hvis den øvrige bygningen må ha klasse F2. En skal også huske på at bæresystemer, sikkerhet mot flotasjon og avløps-systemer uansett må være i klasse F2. Den planlagte bebyggelsen sør for rundkjøringen og den nye vegtraséen vil ligge høyt nok og føre tidevannet/stormfloen rundt seg, og vil dermed tilfredsstille TEK 17. Planforslaget viser at garasjeinngangen for bebyggelsen i syd ligger på kote +2,2 m, som tilfredsstiller sikkerhetsklasse F1 og F2. Her vil det være verdt å notere seg at vegen foran garasjeinngangen ligger på kote m, og vegen vil altså oversvømmes og tillate bølger å traversere innover. Ettersom inngangen er plassert ca. 50 m fra sjøen og ligger skjermet bak eksisterende kai anlegg, vil bølgene mest sannsynlig dempes ut til små verdier. Inngangen har også en stor vinkel mot bølgeretningen som vil redusere muligheten for bølgene å skylle over. Eventuelt kan det være aktuelt med en mobil enhet som kan tette inngangen og beskytte mot overskylling fra bølgene når værprognosene tilsier så. Ved ekstrem stormflo vil kaien foran den planlagte bebyggelsen oversvømmes og vannkanten vil nå den slake gangveien fra havneområdet til bebyggelsen på kote +2.6 m. Våre beregninger viser at overskylling opp til 10 l/s/m fra bølger kan forekomme ved ekstreme tilfeller i 2090, men vurderes til å være av liten betydning for byggene bak gangveien. Den nye bryggevandringen på kote +0,6 vil være utsatt oversvømmelse og bølgekrefter. I det tilfellet når vannstanden tillater at bølger slår opp under bryggedekket, gitt at bryggen står på peler og/eller tillater sjø under seg, vil betydelige oppad-rettede krefter oppstå. Bryggen må dimensjoneres for disse kreftene enten ved at pelene tåler løft/strekk, eller at det tilføres nok tyngde på bryggen som motvirker løftekraften. Konklusjon Vår vurdering tilsier at den planlagte bebyggelsen vil ha liten/ingen påvirkning på nærliggende eksisterende bebyggelse ved stormflo eller bølger. Bebyggelsen sør for rundkjøringen og den nye vegtraséen tilfredsstiller sikkerhetsklasse F2 Boligene i nord bør dimensjoneres for å tåle (statisk) stormflo i henhold til sikkerhetsklasse F1 og F2 slik det er beskrevet ovenfor. Vi mener at en løsning hvor kjelleren dimensjoneres for å tåle en oversvømmelse vil tilfredsstille unntaksbestemmelsen i TEK 17. Ved en slik løsning må byggherren og eventuelle boligeiere Side 4 av 5

5 informeres om at det finnes en reel risiko for at garasjen kan oversvømmes, med de økonomiske konsekvenser det kan gi. Referanser [1] Kystverket, [Internett]. Available: [Funnet ]. [2] M. Simpson, J. Nilsen, O. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H. Kierulf, H. Steffen, E. Jansen, M. Carson og V. O., «Sea Level Change for Norway,» NCCS report no. 1/2015, [3] Direktoratet for Byggkvalitet, Byggteknisk forskrift, Endelig M.T.B-G. A.E.L. O.M Endelig M.T.B-G. A.E.L. O.M Utkast til kommentering Magnus T. Bach-Gansmo Arne E. Lothe Onno Musch Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 5 av 5