Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område)
|
|
|
- Ole-Kristian Christophersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Etter utbygging, vil noen områder endres fra ubebygd (skog, mark) til bebygd (hus, veier, osv.). Dette kan føre til økt avrenning av overflatevann pga. mindre infiltrasjon. Det er beregnet flomverdier for to situasjoner (før og etter utbygging). Forskjellen på grunn av endringer i arealtype er vist i Tabell 2. Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område) 2 (13)
3 Tabell 2: Flomverdier Felt karakteristika Klimafaktor Eksisterende situasjon Etter utbygging Felt Feltareal LF, H. Høydeforskjell feltlengde Ase Effektiv sjø tc, konsentra sjonstid, For de største feltene er det liten endring i flomvannføring som et resultat av utbygging. Endringer ligger mellom 0 % og 5 % for felt 0, 2, 3 og 4. Små felt har endringer opp til 56 %, men vannføringene er stort sett lave. endring i i Kf C Q200 C Q200 % (km) (km²) (Km) (m) (%) (minutter) (l/s/ha) (mm/h) - - (m³/s) (l/s) - (m³/s) (l/s) % % % % % % % % % , ,201 5% Havnivå og flomsonekart Tidevann Tidevannsdata er tilgjengelig fra kartverkets nettsider, ( Data hentet fra kartverket er vist i Vedlegg 2. Det er hentet følgende returhøyder for prosjektområdet. 1. F1 Klasse 2. F2 Klasse Klimaendringer a. Høyvann med 20 års gjentaksintervall (152 cm: NN1954 =155 cm: NN2000) a. Høyvann med 200 års gjentaksintervall (165 cm: NN1954=168 cm: NN2000) Når det gjelder klimaendring er det usikkert hvor mye havet vil stige. De kommunevise tallene i havnivåstigningsrapporten er oppgitt som et usikkerhetsintervall. Kommunen må vurdere hvilket tall i usikkerhetsintervallet som skal brukes når sårbare områder skal kartlegges. I rapporten «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging / DSB TEMA» er det foreslått at vurdering av konsekvenser og tiltak bør baseres på framskrivinger som innebærer størst utfordringer for de ulike sektorene. Vågsøy kommune ønsker at scenarioet RCP8.5 og data for 2100 brukes, se e-post i Vedlegg 1. Havnivådata er hentet fra havnivåstigningsrapporten (Simpson, 2015) «Sea Level Change for Norway - Past and Present Observations and Projections to 2100». Data er tilgjengelig fra kartverkets nettsider, dvs Data hentet fra kartverket er vist i Vedlegg 3. Klimapåslag: RCP8.5 (Høyt utslipp) gir ca. 52 cm økning med et spenn cm. 3 (13)
4 1. F1 Klasse Havnivå (20 års gjentaksintervall, NN2000) er 207 cm med et spenn 175 cm 238 cm. 2. F2 klasse: Havnivå (200 års gjentaksintervall, NN2000) blir 220 cm med et spenn 188 cm 251 cm. Kart som viser oversvømte områder er vist i Figur 2, Figur 3 og Figur 4. Sammendrag Resultatet viser at flere planlagte boliger og andre typer bygninger ligger innenfor flomsonen ved alle scenariene som er kartlagt. Utbygger må velge å enten bygge vannsikker installasjon eller løfte terrenget til sikker kotehøyde (minst ca. 2,51 moh.). Figur 4 som viser scenariet med størstutfordringer (havnivå + klimaendring) bør danne grunnlaget for tiltak. Det er ikke nødvending å lage 200 års flomsonekart for flom forårsaket av ekstremenedbør og vannføring i bekker. De mest utsatte boliger i nærheten av bekker er allerede under flom ved 200 års havnivå. Utbygger må dimensjonere og bygge grøfter og kulverter med tilstrekkelig flomavledningskapasitet til å avlede flomvannføring i hele prosjektområdet. Dette må gjøres av godkjente fagfolk. Referanser 1) DSB (2015); Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ) Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Direktorat for byggkvalitet. 3) NVE (2015); Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt; NVE rapport ) M.J.R. Simpson, J.E.Ø. Nilsen, O.R. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H.P. Kierulf, H. Steffen, E. Jansen, M. Carson, O. Vestøl; «Sea Level Change for Norway - Past and Present Observations and Projections to 2100»; NCCS report no. 1/2015 5) Statensvegvesen (2014); Vegbygging; Nr. N200 i Statens vegvesens håndbokserie 4 (13)
5 Figur 2: Oversvømmelseskart for 20 års (F1) og 200 års (F2) havnivå 5 (13)
6 Figur 3: Oversvømmelseskart for 20 års (F1) og 200 (F2) årshavnivå + Klima påslag RCP8.5 (middel) 6 (13)
7 Figur 4: Oversvømmelseskart for 20 (F1) og 200 (F2) årshavnivå + Klima påslag RCP8.5 (høy) 7 (13)
8 Vedlegg1: Veiledning fra Vågsøy kommune angående valg av havnivå og klimascenario 8 (13)
9 Vedlegg2: Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 9 (13)
10 V gs y kommune Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier mai Høyvann med 1000 års gjentaksintervall 166 Høyeste observerte vannstand 165 Høyvann med 200 års gjentaksintervall 162 Høyvann med 100 års gjentaksintervall 152 Høyvann med 20 års gjentaksintervall 142 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 130 Høyvann med 1 års gjentaksintervall Høyeste astronomiske tidevann (HAT) 77 Middel spring høyvann (MHWS) Middel høyvann (MHW) 37 Middel nipp høyvann (MHWN) 0 3 Normalnull 2000 (NN2000) 0 Normalnull 1954 (NN1954) -1 Middelvann (MSL ) Middel nipp lavvann (MLWN) -59 Middel lavvann (MLW) -79 Middel spring lavvann (MLWS) Laveste astronomiske tidevann (LAT) -116 Sjøkartnull (CD) -125 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -136 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -145 Lavvann med 20 års gjentaksintervall -156 Laveste observerte vannstand -200 Høyder er i cm over Normalnull 1954 som er nullnivå i det norske nasjonale høydesystemet fra 1954.
11 Laveste observerte vannstand (LOWL) Den laveste observerte vannstanden for denne målestasjonen. Kombinasjonen av lavt tidevann og værets virkning (vind, lufttrykk og temperatur) kan resultere i ekstra lav vannstand. Sjøkartnull (CD) Nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. Sjøkartnull er fra 1. januar 2000 lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Langs Sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet). Laveste astronomiske tidevann (LAT) Laveste mulige vannstandunder midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det laveste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år. Middel spring lavvann (MLWS) Gjennomsnittet av observerte lavvann omkring ny- eller fullmåne (springperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. I tiden omkring ny- eller fullmåne vil tidevannsamplitudene øke siden tidevannskreftene fra sol og måne virker i samme retning. Dette fører til lavere lavvann enn ellers. Middel lavvann (MLW) Gjennomsnittet av alle observerte lavvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann minus amplituden til den harmoniske konstituenten M2 som en god tilnærming. Middel nipp lavvann (MLWN) Gjennomsnittet av observerte lavvann i tiden omkring halvmåne (nipperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. Ved halvmåne, når månen er i første eller tredje kvarter, vil tidevannsamplituden bli mindre siden tidevannskreftene fra sol og måne motvirker hverandre. Dette fører til høyere lavvann enn ellers. Middelvann (MSL) Gjennomsnittlig høyde av sjøens overflate på et sted over en periode på 19 år. Middelvann beregnes som gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall - fortrinnsvis over en periode på 19 år. Dagens middelvann er beregnet over perioden Normalnull 1954 (NN1954) Nullnivå i og navn på det nasjonale høydesystemet fra 1954 som fortsatt er i bruk i Norge. Normalnull 1954 (NN1954) er også fysisk knyttet til et bestemt fastmerke ved Tregde vannstandsmåler (nær Mandal). Høyden på dette fastmerket er basert på en utjevning fra 1954 av middelvannstandsberegningene for vannstandsmålerne i Oslo, Nevlunghavn, Tregde, Stavanger, Bergen, Kjølsdal og Heimsjø. NN1954 avløses innen år 2017 av Normalnull 2000 (NN2000). Normalnull 2000 (NN2000) Nullnivå i det norske offisielle høydesystemet NN2000 Middel nipp høyvann (MHWN) Gjennomsnittet av observerte høyvann i tiden omkring halvmåne (nipperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. Ved halvmåne, når månen er i første eller tredje kvarter, vil tidevannsamplituden bli mindre siden tidevannskreftene fra sol og måne motvirker hverandre. Dette fører til lavere høyvann enn ellers. Middel høyvann (MHW) Gjennomsnittet av alle observerte høyvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann pluss amplituden til den harmoniske konstituenten M2 som en god tilnærming. Middel spring høyvann (MHWS) Gjennomsnittet av observerte høyvann i tiden omkring ny- eller fullmåne (springperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. I tiden omkring ny- eller fullmåne vil tidevannsamplitudene øke siden tidevannskreftene fra sol og måne virker i samme retning. Dette fører til høyere høyvann enn ellers. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Høyeste mulige vannstand under midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes HAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det høyeste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år.
12 Vedlegg3: Framskrivinger for framtidig havnivå 12 (13)
13 Framskrivinger for framtidig havnivå 9. mai 2016 Tall som presenteres her er basert på rapporten «Sea Level Change for Norway - Past and Present Observations and Projections to 2100», bestilt av Miljødirektoratet. Rapporten inneholder de offisielle tallene. Hvordan havnivåendringen blir, avhenger av hvor stort utslipp av klimagasser vi kommer til å ha fremover. Ulike utslippsscenarier for klimagasser er beskrevet i den femte hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC), og tre av disse er vurdert her. RCP2.6 innebærer drastiske utslippskutt allerede fra 2020 RCP4.5 innebærer små endringer av utslipp fram til 2050 og deretter utslippskutt RCP8.5 innebærer at utslippene av klimagasser fortsetter å øke i dagens tempo Tallene gjelder for Vågsøy kommune. Utgangspunktet for modellene er Måløy Lavt utslipp (RCP2.6) 16 cm 24 cm 25 cm (3-30 cm) (1-46 cm) (-1-51 cm) Redusert utslipp (RCP4.5) 16 cm 30 cm 33 cm (4-29 cm) (7-54 cm) (6-59 cm) Høyt utslipp (RCP8.5) 20 cm 46 cm 52 cm (6-34 cm) (19-74 cm) (20-83 cm) Tabellen presenterer framskrivinger for framtidig havnivå for årene fram til 2100 sammenlignet med perioden Tabellen viser framskrivingenes middelverdier samt nedre og øvre grense for det sannsynlige intervallet for havnivåendringene.
Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen
Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs
Halsanvegen7, Verdal.
RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : 415886-RIG-RAP-001 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag
NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA
NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Linnesstranda Nor Bolig AS G-not-001 Nor Bolig AS v/ Christer Dramstad Aas Fra Kopi Morten Tveit Helge Martens, Rambøll GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN
Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.
Rosanalyse for Reguleringsplan nor Gnr. 15, Bnr. 150,158 og 4 Eivindvik, Gangstøklubben. Gulen kommune Ein risiko og sårbarhetsanalyse skal innehalde ein vurdering av reell naturrisiko og virksomhetsrisiko.
Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.
Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er
Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene
1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes
Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune
Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Utarbeidet av Helge Jørgensen 22.03.2018 Innhold 1 Forord... 2 2 Innledning... 2 3 Havnivåendringer og stormflo... 4 3.1 Fremtidig havnivåendring
ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn
ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN Småbåthavn Masteroppgave i arkitektur NTNU Vår 2014 av Fredrikke Thuestad 2 INNHOLD Vannstandsnivå s. 5 Kart som viser hvor snitt er tatt s. 7 Snitt
Strøm og Bølger, Sistranda
Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur
Langnesbukt RAPPORT 002. Alta kommune. Etablering av industriområde OPPDRAGSGIVER EMNE
RAPPORT 002 Langnesbukt OPPDRAGSGIVER Alta kommune EMNE Etablering av industriområde DATO / REVISJON: 20. februar 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 712598-RIG-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult
1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...
Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)
Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1
Til: Fra: Antonsen Gøran Athul Sasikumar Dato 2017-12-07 Flytebrygger i Vikan Det er planlagt nytt fortøyningsområde på indre Vikan i Bodø kommune, ca. 15 km øst for Bodø sentrum, Figur 1. Det er derfor
Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes
Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar Dato 2018-03-23 Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes Introduksjon Odin Prosjektering AS ønsker å kartlegge bølgeforholdene samt stormflo for
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,
N OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo
Til: Fra: Svein Erik Amundsen Athul Sasikumar/jørgen R. Krokstad Dato 2017-12 - 11 Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo Oppsummering og konklusjoner Stormflo er beregnet basert på TEK 17, 7.1 og
Bølgeanalyse i Bolgneset
Til: Fra: Bolgneset Utvikling v/ Rolf-Henning Blaasvær Athul Sasikumar/Onno Musch Dato 2018-01-22 Bølgeanalyse i Bolgneset Bolgneset ligger i Kristiansund kommune ved Bremsnesfjorden (Figur 1). Det er
Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik
Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling
Flomvurdering Støa 19
Til: Fra: Morten Simonsen Ingunn Weltzien Dato 2016-09-05 Flomvurdering Støa 19 Sammendrag Det er utført flomberegning og risikovurdering i hht. TEK 10 for bekken som renner forbi Støa 19 i Søndre Land
Narvik Nye Havn. 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik
Narvik Nye Havn 1. Sikkerhetsopplegg ved utfylling av Narvikterminalen, Fagernes 2. Aktuelle geotekniske undersøkelser gjennomført i Håkvik 1 Narvikterminalen, Stabilitet Fagernes av Utfordrende fylling
Geoteknisk prosjektering for tilbygget er underlagt følgende regelverk:
NOTAT Oppdrag Slipen Mek - Ny dokk 1350026918 Kunde Slipen Mekaniske AS Notat nr. G-not-001 Dato 2018/06/01 Til Fra Kopi Slipen Mekaniske AS v/ Arnt S. Jakobsen Norconsult AS v/gunnar Kolskog Rambøll AS
FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI
1 Oppdragsgiver: Vik kommune Oppdrag: 536250-01 Reguleringsplan Vikja - Seimsvegen Dato: 05.10.2016 Skrevet av: Haregewoin Haile Chernet Kvalitetskontroll: FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI INNHOLD Innledning...
Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm
Til: Fra: Jan Olav Åsarmoen Møller Onno Musch Dato 2016-05-09 Stormflo- og bølgeanalyse, Flåm Reguleringsplan for Flåm krever vurdering av stormflo, havnivåstigning og oppskyllingshøyde av bølgene. I dette
Ny Bodø Lufthavn Høyder
Til: Fra: Olav Vinjerui Arne E Lothe Dato 2016-10-14 Ny Bodø Lufthavn Høyder BAKGRUNN Avinor er bedt om å vurdere konsekvenser av en relokalisering av Bodø Lufthavn. I denne vurderingen inngår en anbefaling
T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d. 82.
T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 82. år g a n g 2 0 19 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD
T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d. 81.
T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 81. år g a n g 2 0 18 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD
RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01
RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi
T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d
T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 83. år g a n g 2 0 20 Bokmål TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED
T I D E V A N N S T A B E L L E R
T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 80. år g a n g 2 0 17 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD
T I D E V A N N S T A B E L L E R
T I D E V A N N S T A B E L L E R F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d s a m t D o v e r, E n g l a n d 79. år g a n g 2 0 16 TIDEVANNSTABELLER TIDE TABLES for DEN NORSKE KYST MED SVALBARD
Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport
Til: Fra: Skivika båt- og havneforening Onno Musch Dato 2016-05-31 Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport I dette notatet er det gitt forklaringer for forskjellene mellom notatet utarbeidet av
Notat. Stormflo Carlsen - Kvartalet Sandefjord. Innledning
Til: Pål Badski, Carlsen Kvartalet AS Fra: Magnus Bach-Gansmo Dato 2019-02-08 Stormflo Carlsen - Kvartalet Sandefjord Innledning Våren 2018 fremmet arkitektkontoret SPIR et planforslag for Carlsen Kvartalet,
FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN
09.2013 FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN NOTAT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 09.2014 FLOMVANNSTANDER FRA SKIEN TIL PORSGRUNN NOTAT
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan: Kverndalen 67B Kommune: Bamble Kommune Forslagsstiller: Sverre Smemo Dato: 4 Juli 2016 Skrevet av: Sverre Smemo Kvalitetskontroll: Marion Smemo 1 Bakgrunn
Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01
Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.
Opperudbekken i Hurdal - Beregning av 200-års flomvannføring
Til: Fra: Hurdal kommune Jon Olav Stranden Dato 2018-05-03 Opperudbekken i Hurdal - Beregning av 200-års flomvannføring I forbindelse med vurderinger knyttet til kulvertkapasiteter ved Haganfeltet i Hurdal,
Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B
Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging
Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging
Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging Fagseminar Vestfold og Telemark 1.Juni 2017 Seniorrådgiver Guro Andersen På Tomasjordnes har vannet nådd opp til husveggen, og slår inn døra på en av inngangene.
Vannføring beregninger for planlegging ny vei E39 Hjelset vest. Strekning: Mork-Vorpenes
Vannføring beregninger for planlegging ny vei 404424 E39 Hjelset vest Strekning: Mork-Vorpenes 17-12-2014 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 12.12.2014 Kunde: Statens vegvesen Region midt Vannføring
Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun
Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun Norges vassdrags- og energidirektorat 2019 Rapport X-2019 Flomberegning og hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun. Oppdragsgiver: Skaun kommune Saksbehandler:
BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA
BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Sør trøndelag Ørlandet Brekstad Bruholmen Det store jordet Parkering Masse fugler!! Det store
Notat om forutsetninger og flomberegninger for konstruksjonene på parsellen Morgedal - Mostøyl
Dato: 02.02.2016 Notat om forutsetninger og flomberegninger for konstruksjonene på parsellen Morgedal - Mostøyl Utarbeidet av: Maria Gulbrandsen 01.02.2016 Kontrollert av: ilde Solaas 02.02.2016 For parsellen
Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene
1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes
Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo
Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo Oda Roaldsdotter Ravndal, Kartverket Høringskonferanse klimatilpasning, Stavanger, 21/02-2019 Kartverket - Overordnet oppgave Samle
PROSJEKTLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn. Flomberegning for Tullbekken, Grasmybekken og strekninger uten bekker.
KUNDE / PROSJEKT Statens vegvesen SVV Fv 704 Tanem - Tulluan. Bistand regplan PROSJEKTNUMMER 10204310 PROSJEKTLEDER Lars Erik Andersen OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn DATO REV. DATO 19.09.2018 DISTRIBUSJON:
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495
08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT OPPDRAGSNR.
Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold
Flomberegning for Vesleelva Sande kommune i Vestfold Norges vassdrags- og energidirektorat 2015 Oppdragsrapport Flomberegning for Vesleelva, Sande kommune i Vestfold Oppdragsgiver: Forfatter: Breivollveien
Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
Flomberegning for Lismajåkka
Flomberegning for Lismajåkka Tana kommune, Finnmark (234.B3A) Seija Stenius 6 2016 OPPDRAGSRAPPORT A Oppdragsrapport A nr 6-2016 Flomberegning for Lismajåkka Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat
KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO
FORPRO53EKT MOLO 2 (11) KONGSFJORDBRUKET FORPROSJEKT MOLO AS Oppdragsnr.: 1350002796 Oppdragsnavn: KONGSFJORDBRUKET AS - MOLO Dokument nr.: 002 Filnavn: 1350002796_Kongsfjordbruket AS - Forprosjekt molo_ver2.docx
Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)
Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest
Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
Bølgebelastning på vegfylling Kjerringsundet
Rambøll / Kjerringsundet AS Bølgebelastning på vegfylling Kjerringsundet 2018-02-16 Oppdragsgiver: Rambøll / Kjerringsundet AS Oppdragsgivers kontaktperson: Erik Spilsberg Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien
Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8
Oppdragsgiver: Oppdrag: 616148-01 Områderegulering Roa Dato: 06.04.2018 Skrevet av: Ingrid Alne Kvalitetskontroll: VANNLINJEBEREGNING - VIGGA INNHOLD Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning...
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
\/ed\e(^ Klimaendringer ved kysten
Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde
INNLEDNING HYDROLOGISKE VURDERINGER E39 BETNA-KLETTELVA NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Halsa Kommune Oppdrag: 529012-01 Kommunedelplan og konsekvensutredning for Liabøen, Halsa kom Dato: 31.03.2016 Beregninger utført av: Haregewoin Haile Chernet Skrevet av: Haregewoin Haile
Klimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken
Til: Prosjektgruppen, KU for Bybanen Sentrum - Åsane Fra: Ole-Magne Nøttveit Dato: 2012-07-04 Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken KONKLUSJON Notatet munner ut i følgende vurdering:
DETALJPLAN. BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale. Flomberegning for Rasdalselvi
DETALJPLAN BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale Flomberegning for Rasdalselvi 01A Teknisk detaljplan 13.02.18 erg kjås gurm 00A Utkast detaljplan 11.01.18 erg kjås gurm Rev. Revisjonen
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
ROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
VURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER VED OREDALEN DEPONI. 1 Innledning Utførte undersøkelser... Feil! Bokmerke er ikke definert.
Oppdragsgiver: Lindum AS Oppdrag: 527199 Bistand avfallsvurderinger og sigevann Dato: 2014-06-14 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER VED OREDALEN
Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
Norconsult AS Okkenhaugvegen 4, NO-7600 Levanger Tel: Fax: Oppdragsnr.:
Til: Berg Eiendom as v/arild Berg berg@magneten.no Fra: Norconsult v/ Erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-09-25 Reguleringsplan Lensmannsgården, Levanger 1 ORIENTERING Det er satt i
NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN
NOTAT Oppdragsgiver: Selvaag Bolig AS Oppdrag: 529735 Lørenskog stasjonsby Del: Dato: 2012-08-21 Skrevet av: Degaga Balcha, Jon Bergersen Zeigler Kvalitetskontroll: Jon Bergersen Zeigler FLOMBEREGNING
Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017
MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen
Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.
Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS
Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell
1 Innledning Beregning av dimensjonerende vannmengder Nedslagsfelt Referansefelt... 3
Oppdragsgiver: Malvik kommune Oppdrag: 78 Sentrumsplan for Hommelvik Dato: --9 Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Adrian Sigrist FLOM- OG VANNLINJEBEREGNING AV HOMLA INNHOLD Innledning... Beregning
Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya
RAPPORT Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF EMNE DATO / REVISJON: 06.11.2015 / 01 DOKUMENTKODE: 126952-RAP-RIMT-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen
FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM
11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT
Hensyn til havnivåstigning i arealplanleggingen i Larvik kommune. Fagdag på Bølgen - 1. juni 2017
Hensyn til havnivåstigning i arealplanleggingen i Larvik kommune Fagdag på Bølgen - 1. juni 2017 06.06.2017 1 Reguleringsplan Fritzøe Brygge, 30.08.2000 06.06.2017 2 Fritzøe Brygge 06.06.2017 3 06.06.2017
Enebakk kommune. Beregning av 200-års flom langs Fv 155 i Råkendalen
Enebakk kommune Beregning av 200-års flom langs Fv 155 i Råkendalen Mai 2013 RAPPORT Beregning av 200-års flom langs FV155 i Råkendalen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 858860-1 858860 10.5.2013 Kunde:
Kunnskap om havnivåstigning
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning
RAPPORT. SVV flom og kapasitet bru Fv193 Verran STATENS VEGVESEN BEREGNING AV 200-ÅRSFLOM OG VURDERING AV KAPASITET BRU
STATENS VEGVESEN SVV flom og kapasitet bru 17-1280 Fv193 Verran OPPDRAGSNUMMER 22915001 BEREGNING AV 200-ÅRSFLOM OG VURDERING AV KAPASITET BRU 17-1280 fv193_v4.docx fv193_v4.docx Innholdsfortegnelse 1
PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Wolf Marchand KONTROLLERT AV. Wolf Marchand. Hydrologiske og hydrauliske beregninger for dimensjonering av kulverter
KUNDE / PROSJEKT Nye Veier AS E6 UV 4 felt --- E6 Ulsberg Vindåsliene -østlig trase 4 felt PROSJEKTNUMMER 10200066-001 PROSJEKTLEDER Jan Håvard Øverland OPPRETTET AV Wolf Marchand DATO REV. DATO UTARBEIDET
Nore og Uvdal kommune. Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning
Nore og Uvdal kommune Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning Februar 2013 RAPPORT Flom- og vannlinjeberegning Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 99719001-1 99719001 07.02.2014 Kunde:
Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS
Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke
Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke 31 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 31-2016 Flomberegning og hydraulisk analyse for
Norges offisielle HØYDESYSTEM og REFERANSENIVÅER
Norges offisielle HØYDESYSTEM og REFERANSE Desember 1995 Henvendelser kan rettes til: Statens kartverk Til salgs i Statens kartverk Geodesidivisjonen Bestillingsnummer: 4509 Kartverksveien Pris: kr. 96,-
NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune
NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning TAG Arkitekter AS Kopi til: Fra: Sigri Scott Bale Sweco Norge AS, avd. Trondheim Innledning I forbindelse med boligutbygging ved Ekeberg i Lier
Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet
Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2
Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud
Notat Til: Statens Vegvesen Fra: Thomas Væringstad Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: Vår ref.: NVE 201100285-10 Arkiv: Kopi: 333 / 015.JB7A Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen
OPPDRAGSRAPPORT B Nr 4/2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Per Ludvig Bjerke 2019 Oppdragsrapport B nr 4-2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Utgitt
FLOMVURDERING AURLAND BARNEHAGE RAPPORT
Aurland kommune FLOMVURDERING AURLAND BARNEHAGE Dato: 17.01.2019 Versjon: 02 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Aurland kommune Tittel på rapport: Flomvurdering Aurland barnehage Oppdragsnavn:
Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
STATENS KARTVERK SJØ. Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT
STATENS KARTVERK SJØ Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: 51 85 87 00 Telefaks: 51 85 87 01 RAPPORT TITTEL Valg av metode for beregning av sjøkartnull (K 0 ) og Z 0 for norske havområder FORFATTER(E)
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Klima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
PROSJEKTLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Sølvi Amland KVALITETSKONTROLLERT AV. Kjetil Sandsbråten
KUNDE / PROSJEKT Gjøvik kommune. Biri omsorgssenter - Reguleringsplan PROSJEKTLEDER Einar Rørvik DATO PROSJEKTNUMMER 26953002 REVIDERT 15.09.2017: lagt inn informasjon om planlagt bro OPPRETTET AV Sølvi
200årsflom ved kulvert, rv115
200årsflom ved kulvert, rv115 Denne rapporten viser forventet vannføring ved 200 årsflom oppstrøms kulvert på tvers av rv115 i Askim. Bekken i kulverten blir heretter kalt Skjørtenbekken. Vassdrag: Skjørtenbekken
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet