Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for fradeling av grunneiendom avsatt til felles bruksareal - GB 20/1 - Sjursholmen

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 20/1 Saksmappe: 2014/ /2014 Saksbehandler: Jan Inghard Thorsen Dato: Saksframlegg Søknad om dispensasjon for fradeling av grunneiendom avsatt til felles bruksareal - GB 20/1 - Sjursholmen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 187/14 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Sjursholmen, samt fra Plan- og bygningslovens 1-8, for fradeling som omsøkt. Formålet med felles bruksareal i planen er at arealet skal være felles for alle eiendommene som naturlig hører til området. Fradeling som omsøkt vil følgelig være i strid med reguleringsplanens formål og avslås med bakgrunn i reguleringsplanens bestemmelser. I samme vedtak og i medhold av plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Leirkilen småbåthavn for fradeling av areal som omsøkt. Planen legger opp til båthavn med ca. 100 båtplasser. Etter kommunens vurdering vil en oppdeling av arealene i mindre parseller vanskeliggjøre gjennomføringen av planen og vil dermed komme i strid med planformålet. Fradeling som omsøkt vil følgelig være i strid med gjeldende reguleringsplan. Nabo på GB 20/129 har merknader til søknaden. Søker opplyser at kartgrunnlaget er justert og at klage fra denne nabo er etterkommet. Nabo på GB 20/118 og 131 Terje Bisseth har merknader til søknaden. Merknader fra naboer er vurdert i saksfremstillingen, søknaden avslås imidlertid med bakgrunn i andre forhold enn det nabomerknadene går på. Bakgrunn for saken: Advokat Jakob Bakka søker om fradeling av et areal av GB 20/1 på Sjursholmen. Søknaden er mottatt av kommunen Etter noe dialog mellom søker og kommunen, ba kommunen i brev av om at det ble søkt om dispensasjon for fradeling av fellesareal, samt fra Pbl Bakka svarte i brev av at han ikke deler kommunens syn i forhold til behov for dispensasjon, men de velger likevel, subsidiært å søke om dispensasjon.

2 Saksutredning: Søknaden: Det søkes om fradeling av et areal på ca. 5,6 dekar fra GB 20/1 på Sjursholmen. Parsellen skal selges til hjemmelshaver av GB 20/433 Gry og Dag Gilje. Søknad om deling er mottatt i kommunen Søknad om dispensasjon er mottatt i kommunen Det vises for øvrig til søknadens vedlagte utsnitt av kart. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanen for fradeling i strid med plankartet. For en mindre del av arealet som søkes fradelt er det behov for dispensasjon fra forbudet mot tiltak i 100-metersbeletet langs sjøen, dette da arealet er uregulert. Gjeldende plangrunnlag: Arealet som søkes fradelt ligger under 2 forskjellige planer, samt et mindre areal mellom de to planene som er uregulert. Arealet som søkes fradelt i område som ligger under reguleringsplanen for Sjursholmen Krossneskilen m.m. er i hovedsak avsatt til fellesareal, mens noen mindre arealer er avsatt til byggeområder. Den andre planen som berøres er reguleringsplanen for Leirkilen småbåthavn. Arealet som søkes fradelt er i sin helhet avsatt til småbåthavn. De to planene har ikke sammenfallende grenser og det er dermed et mindre areal mellom de to planene som ikke er regulert. Dette mindre arealet har ikke blitt gitt noen farge i kommuneplanen og planstatus er derfor uavklart for dette arealet. Ingen av planene har spesielle bestemmelser i forhold til fradeling. Administrasjonen vurderer imidlertid at en fradeling som omsøkt, som vil medføre at fellesområde samt område for småbåthavn fradeles vil være i strid med intensjonene i planen og dermed vil betinge dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. I tillegg gjelder plan- og bygningsloven 1-8 om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag for det arealet som ikke er regulert. Naturmangfoldloven: Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8 til 12, og vi kan, ut fra en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir også ivaretatt.

3 Relevante punkter fra nabomerknader, med ansvarlig søkers påfølgende kommentarer i kursiv skrift: Det foreligger merknad fra nabo på GB 20/129 Krag Bolig. Med bakgrunn i betydelig avvik i negativ retning for vår eiendom i nevnte nabovarsel, ble det foretatt befaring Konklusjonen ble at vedlagt situasjonskart i søknad over eiendom 20/129 ikke stemte med skjøte Vennligst oppdater søknad med riktig kartgrunnlag. Grense for GB 20/129 går i dag under uthus i det nordre hjørnet av eiendommen. Her justeres grensen slik at den legges utenfor uthuset. Videre justeres grensen slik at den trekkes utenfor/nord for adkomstveien til GB 20/129. Merknad fra 20/129 ansees derfor etterkommet. Det foreligger også merknader fra Møvik Byggetjenester som representerer eier av GB 20/118 og 20/131 Terje Bisseth. Prinsipielt er Bisseth uenig i, og mot, at en hytteeier skal eie et så stort fellesareal som beskrevet i nabovarselet. Det naturlige er at slike fellesarealer eies av et fellesskap/vel. Biseth har foreslått et sameie overfor Gilje, men dette ble avvist. Han har derfor, etter at Giljes planer ble kjent, forsøkt å finne andre løsninger for avdekke uavklarte forhold og bringe disse i orden slik at han ikke møter uventede konflikter i fremtiden. Merknaden fra Bisseth gjelder synspunkter på hvem som skal være eier av forskjellige arealer. Til dette bemerkes at Gilje ved kjøpekontrakt dat har kjøpt bl.a. det areal som er markert grønt, samt at Gilje fra før er eier av arealene som er markert rødt i merknaden. Uansett beror merknaden fra Bisseth på rent privatrettslige forhold som ligger utenfor det som bygningsmyndighetene skal vurdere og avgjøre når delingssøknad behandles. Det samme gjelder det forhold at det er tinglyst vegrett over deler av arealet som søkes fradelt. Det som måtte foreligge av vegrettigheter bortfaller ikke som følge av at arealet fradeles. Gilje har derfor ikke funnet grunn til å etterkomme merknader fra Møvig Byggtjenester AS på vegne av Bisseth. En trekant i parsellens østre del mot gnr. 20 bnr. 131 er nå kjøpt av Terje Bisseth. Dette er avtalt med nåværende hjemmelshaver Fredrik Aaraas som er eier av gnr. 20 bnr. 1, slik det også ble antydet i nabovarslingen deres. Det vedlegges kart som viser ny grenselinje, se vedlegg D-3A. Vi ber om at denne viste grenselinje blir fulgt ved innsending av søknad om deling. Det vedlegges kopi av avtale som er signert av hjemmelshaver Fredrik Aaraas den 18. februar Grunnen til at denne trekanten kjøpes er at den topografisk og naturlig legges til bnr Gilje ønsker imidlertid ikke å sette denne problemstilling på spissen, og det er derfor inngått avtale mellom Gilje og Aaraas om at det areal som Gilje søker fradelt får sammenfallende grense med søknaden fra Terje Bisseth (situasjonskart datert ). Det oppstår følgelig ingen arealkonflikt her. I tillegg er det to trekanter mot nord i gjeldende reguleringsplan som også ligger inntil bnr. 118 og bnr Ca. plassering er merket med rødt i kartbilagene. Eier av bnr. 118 og 131 motsetter seg at disse arealene som ligger inntil bnr. 118 og 131 som små restarealer med byggeformål skal fradeles og tillegges Gilje. Disse ligger naturlig inntil Bisseths eiendom og ligger som byggeformål i reguleringsplanen. Deres søknad som her er nabovarslet viser ikke at det søkes fradeling av grunn som har formål til hytter. Vi kan derfor ikke se fordeler med at disse nå fradeles til en annen hytteeier. Vi ber om at delingsgrensen følger formålene i planen. Dette er ikke kommentert av søker. Det vises til merknader og kommentarer i sin helhet. Saken er oversendt Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune for uttalelse. Fylkemannens Miljøvernavdeling uttaler følgende i brev av : «I dette tilfellet der arealet i hovedsak er regulert til grønt fellesområde, skal det framgå hvem arealet er felles for. Gjeldende reguleringsplan har ikke avklart dette. Vi mener derfor at reguleringsplanen på dette

4 punktet ikke oppfyller lovens krav. Kommunen bør derfor foreta en endring av planen slik at fellesarealet blir fordelt på bl.a. hyttene som naturlig sokner til fellesarealet. Fradeling av fellesareal som tillegg til eksisterende hyttetomt bør da unngås. Fellesarealet skulle i utgangspunktet ha vært fradelt som egen eiendom og være eid i felleskap av dem som arealet er felles for. Vi mener derfor at når en så vidt stor del av fellesområdet skal skifte eier, bør dette skje i samsvar med intensjonene bak reguleringsformålet». Vest-Agder fylkeskommune: har ikke kommet med uttalelse til saken. Det vises til uttalelsen i sin helhet. Relevante punkter i ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar: Det foreligger flere brev fra søker i sakens anledning, vi vil her forsøke å trekke ut relevante punkter fra disse, men for å få den fulle oversikt henvises det til vedlagte brev i sin helhet. Det området som søkes fradelt er i dag i det alt vesentlige ubebygd utmark hvor allmennheten har fri ferdsel. En liten del av det areal som er regulert til småbåthavn er bygd ut med brygge. Denne bruk skal videreføres uendret etter fradeling. Administrasjonen deler søkers syn på at allmennheten i utgangspunktet har fri ferdsel i området. Det er likevel slik at en oppdeling av et slikt område, på sikt kan medføre en privatisering. Administrasjonen ser og at deling som omsøkt også på sikt kan medføre at byggepresset i området økes. Formålet med søknaden er å overføre hjemmel til areal som Gilje allerede fra før eier samt overføre eiendomsretten og hjemmel til de arealer som Gilje nå har kjøpt. Det er altså kun eiendoms- og hjemmelsforholdene som blir endret, ingen endringer mht. fremtidig bruk i forhold til den bruk som var etablert før kommunen vedtok reguleringsplan for Sjursholmen den Private avtaler vil ikke kunne benyttes som argument for å få tillatelse til tiltak som vil være i strid med Plan- og bygningslovens bestemmelser. Hva Gilje og nåværende eier har avtalt seg imellom er saken uvedkommende. Plankartet fastsetter kun tomteinndeling for byggeområder for fritidsbolig. Det gjøres ingen endring i dette i forbindelse med delingssøknaden. Dette vurderes av administrasjonen å være noe mer uklart. Det er riktig at det er vist enkelte tomtegrenser i planen, dette synes imidlertid å være basert på eksisterende grenser på reguleringstidspunktet. Det er flere steder i planen det ikke er fastsatt tomtegrenser. Administrasjonen er derfor av den oppfatning at formålsgrensene må betraktes som grenser for hva som kan tillegges den enkelte hyttetomt og at fellesområdet skal ligge som en eiendom. Ideelt sett bør denne eies av hytteeierne i fellesskap. Det har imidlertid ikke blitt stilt som vilkår i planen og kommunen har ikke hjemmel til å kreve at hytteeierne skal overta hjemmelen til området. Når det nå i ettertid kommer flere søknader om å dele opp fellesarealene med formål at disse arealene skal overtas av enkelte hytteeiere, mener administrasjonen dette er en uheldig endring som helt klart strider med intensjonene i planen (nabo på GB 20/118 og 20/131 har og søkt om en tilsvarende deling, med noe mindre areal). Det er ikke sagt noe i planbestemmelser om hvem det regulerte fellesarealet skal være felles for, dette er en mangel ved reguleringsbestemmelsene. Kommunen har derfor tolket det slik at det avsatte fellesområde skal være felles for alle hyttene i planområdet. Da denne tomten ble tillatt fradelt i 1987 ble det satt som vilkår at grense mot sjøen ikke trekkes nærmere sjøen enn reguleringsgrense for småbåthavn i ytre leirkilen.

5 Når man sammenholder plankartet for de to reguleringsplanene kan jeg ikke se at det reelt sett er arealer som er uregulerte. I høyden kan det være enkelte steder en meget smal stripe noe få steder som ikke er omfattet av noen av de to planene. Det er åpenbart at det i 1989 var meningen å regulere helt frem til yttergrensen for planen fra 1980 slik at det ble et sammenhengende regulert område. Hele det området som nå søkes fradelt må derfor anses regulert; de deler som er omfattet av planen fra 1980 er regulert til trafikkområde for småbåthavn. mens de resterende arealer er regulert som fellesområde i planen fra I kommunens kartbase fremkommer det tydelig at det er et areal som er uregulert mellom de to planene. Dette arealet utgjør mellom 400 og 500 m² av det arealet som søkes fradelt. Administrasjonen deler Bakkas syn på at det etter all sannsynlighet var tanken at de to planene skulle være sammenfallende når siste plan ble vedtatt i De to planavgrensningene er imidlertid ikke sammenfallende og man sitter derfor med igjen et uregulert areal. Juridisk er det neppe så enkelt at man bare kan si at det var nok tanken at det skulle være annerledes, man må forholde seg til gjeldende plankart. Dersom man skulle tenke seg en situasjon hvor man anså de to planene som sammenfallende, kan man spørre seg om hva slags formål det mellomliggende areal skulle få. Det er forholdsvis enkelt for de områder hvor det er fellesareal ned mot planavgrensningen, men hva med de områdene der det er byggeområde helt ned til planavgrensningen. Fradeling til uendret bruk er ikke betinget av dispensasjon fra reguleringsplan, og plan- og bygningslovens 1-8 kommer ikke til anvendelse for disse områdene. Til sammenligning kan det vises til kommunens vedtak om å fradele regulerte fellesarealer ved opprettelse av GB 20/637 og GB 20/628. Administrasjonen deler ikke Bakkas syn på at deling som omsøkt ikke krever dispensasjon. Etter administrasjonens syn vil deling som omsøkt være i klar strid med intensjonene i planen. Når det gjelder fellesområdene kan det ikke sies å være kurant og i tråd med intensjonene i planen at store deler av fellesarealet overtas av en enkelt hytteeier. Videre er søknaden avhengig av dispensasjon fra Pbl. 1-8 for den delen som er uregulert. Det er rett som Bakka skriver at det tidligere er fradelt 2 stk. lignende parseller i planområdet. Den ene tillatelsen er gitt , den andre den Administrasjonen ser imidlertid i ettertid at disse sakene er behandlet feil og at det i begge tilfeller burde vært behandlet som dispensasjon fra både plan og Pbl 1-8. Den ene, av de to andre sakene det henvises til er i tillegg noe annerledes, da det her er snakk om fradeling hvor det er flere eiere, i området rundt som er gått sammen og eier dette i fellesskap. Under enhver omstendighet kan det ikke være grunnlag for å kreve dispensasjonssøknad når det gjelder fradeling av det areal som er regulert til utbyggingsformål for småbåthavn i reguleringsplan fra For dette areal har kommunen ikke hjemmel til å nekte fradeling. Administrasjonen mener at en oppdeling av dette planområdet vil helt klart være i strid med planen, da dette vil vanskeliggjøre gjennomføring av planen. Det er en kjent sak at denne båthavnen trolig aldri vil bli realisert. Men det er likevel et faktum at det foreligger en plan for området og administrasjonen mener at det ikke bør tillates ytterligere oppdeling av området før området eventuelt inngår i ny plan. Dersom man ser for seg en situasjon der planområdet deles opp mellom flere eiere kan den enkelte hytteier med hjemmel i planen søke om og få tillatelse til å bygge brygger med utstikkere langs hele sin eiendom, til bruk for dennes eiendom. Dette vil i tilfelle være i strid med planen, da det er tanken at dette skal være en felles småbåthavn, ikke private bryggeanlegg til den enkelte hytteeiendom. Administrasjonen mener derfor at en deling som omsøkt helt klart vil stride med intensjonene i planen. Som grunnlag for dispensasjon kan det vises til at fradeling skjer til uendret bruk slik at den bruk som var etablert før reguleringsplanene ble vedtatt blir opprettholdt uten noen endringer.

6 Det skjer kun endring i de formelle hjemmels og eierforhold. De hensyn som ivaretas av reguleringsplanene. Kommuneplanens arealdel og byggeforbudet i 100 meters beltet blir følgelig ikke skadelidende når det ikke søkes fradeling til noe annet enn å opprettholde det som i dag er lovlig etablert bruk. Gilje sin hytte, på GB 20/433 ble godkjent oppført i 1992, og det ble gitt midlertidig brukstillatelse den Brygge som disponeres av Gilje ble også godkjent oppført, med (lengde ca. 7 meter, bredde 2-3 meter) i Tillatelsen på brygge er gitt midlertidig, som vilkår er satt at søker forplikter seg til å fjerne brygga uten utgifter for kommunen/utbygger når kommunen finner dette nødvendig for gjennomføring av reguleringsplan. Som kjent ble planen vedtatt i 1989 og man kan derfor undres på hvilken bruk, som var etablert før planen ble vedtatt Bakka sikter til. Et krav for å kunne søke om fradeling til uendret bruk er at det foreligger en lovlig og faktisk bruk, som var etablert før reguleringsplanen ble vedtatt. Etter administrasjonens skjønn var det ingen bruk av området fra eier av GB 20/433 før planen ble vedtatt, fradeling til uendret bruk er derfor ikke et aktuelt tema i denne saken. Når de hensyn som ligger bak reguleringsplanene, kommuneplanens arealdel og byggeforbudet ikke blir vesentlig tilsidesatt er dette allerede hensyn av vekt som tilsier at det skal gis dispensasjon. Det er også hensyn av vekt at delingen klargjør og rydder opp i eier- og hjemmelsforholdene for arealene i området. Her mener vi Bakka snur saken helt på hodet, det er ikke slik at kommunen i noen tilfeller skal gi dispensasjon. Loven sier tvert imot at: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov». Videre sies det: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Når Bakka hevder at det er forhold i saken som tilsier at dispensasjon skal gis er dette feil, da ingen har krav på å få dispensasjon. I denne saken mener administrasjonen at hensynene bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt og at en eventuell dispensasjon i dette tilfellet i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av planen. Videre kan vi heller ikke se at det foreligger noen fordeler med at tiltaket gjennomføres. Ulemper er det imidlertid flere av, som blir videre omtalt i administrasjonens samlede vurdering. Videre er det hensyn av vekt at like saker skal behandles likt og det vises til kommunens tillatelse til fradeling av andre regulerte fellesområder innenfor samme reguleringsplan. Det vises til saker vedr GB 20/637 og GB 20/628. Det vises til tidligere kommentarer vedrørende disse sakene. Når det i tidligere saker er begått feil, kan ikke disse sakene brukes som argument for å få tillatelse i henhold til likebehandlingsprinsippet. Man kan selvsagt ikke benytte en sak som er behandlet feil, som argument for å gjøre enda en feil. Da det foreligger flere brev og uttalelser i saken vises det til disse i sin helhet. Administrasjonens samlede vurdering: Det søkes om deling av areal med flere forskjellige planstatuser/reguleringsformål. Tiltaket er etter administrasjonens vurdering i strid med gjeldende reguleringsplaner, og planog bygningslovens 1-8, og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. Størstedelen av området som søkes fradelt er i gjeldende plan avsatt til fellesområde. Det er ikke sagt noe i planbestemmelser hvem arealet er felles for. Administrasjonen legger derfor til grunn at fellesområdene er felles for alle hyttene innenfor planområdet. En mindre del av området ligger mellom to reguleringsplaner og er uregulert. Dette området er heller ikke gitt noe formål i kommuneplanen og er dermed udefinert. Administrasjonen finner det sannsynlig at området ville blitt avsatt til LNFR område i kommuneplanen, dersom dette hadde vært oppfanget som et uregulert område ved rulleringen av kommuneplanen. Uansett vil

7 deling av dette området betinge dispensasjon fra Pbl Videre er det et mindre område, som utgjør den ytterste delen mot sjøen som er avsatt til småbåthavn. Omsøkt deling vil, etter administrasjonens vurdering, medføre at fellesområdet i større grad privatiseres. Det kan opplyses at det foreligger en lignende søknad fra eier av GB 20/118 og 20/131 med fradeling av et mindre areal, (areal mellom dennes eiendom og det areal som i denne sak søkes fradelt). Vi mener at en oppdeling av det området som er avsatt til småbåthavn vil være uheldig og medføre at gjennomføring av planen vanskeliggjøres. Selv om det er lite trolig at planen skal gjennomføres, finner administrasjonen at det blir feil å dele arealet opp før området eventuelt inngår i en ny plan som klargjør fremtidig bruk av området. Den private bryggen på stedet, som disponeres av Gilje, er bygd på midlertidig dispensasjon og vil kunne kreves fjernet ved en eventuell realisering av planen. Når det gjelder arealet som er uregulert finner administrasjonen at en deling som omsøkt vil være i strid med intensjonene i det generelle forbudet mot tiltak i 100 metersbeltet langs sjøen. Administrasjonen har foretatt en konkret vurdering av saken og finner at omsøkte deling ikke bør tillates uten at dette eventuelt først vurderes gjennom et planarbeid. Plansituasjonen på Sjursholmen er moden for omregulering. Vi mener at omsøkte tiltak vil være svært uheldig å tillate nå, ettersom det kan vanskeliggjøre en fremtidig omregulering av området. Dersom tiltakshaver sterkt ønsker å få til denne delingen bør dette eventuelt avklares gjennom et planarbeid. Vi ser det som uheldig at arealer som er avsatt til fellesområder for flere eiendommer deles opp og overtas av den enkelte hytteeier. Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon for deling, som omsøkt, vil hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd første punktum er derfor ikke oppfylt. På denne bakgrunn anbefaler administrasjonen at søknaden avslås. Kommunen skal ikke behandle dispensasjonen videre når andre ledd første punktum ikke er oppfylt, da loven består av to kumulative vilkår. Da dispensasjon for deling avslås etter bestemmelsens første punktum, vurderes normalt ikke dette nærmere i forhold til fordeler og ulemper, da både første og andre punktum må oppfylles for at dispensasjon skal kunne gis. Administrasjonen ønsker likevel å peke på at vi ikke kan finne noen samfunnsmessige fordeler med tiltaket. Søker opplyser i tillegg at arealene skal fortsette å bli brukt slik de har blitt og blir brukt. Vi kan derfor ikke se at det er noen fordeler med at tiltaket tillates. Ulempene er imidlertid at byggepresset på sikt kan økes og det kan vanskeliggjøre en gjennomføring av planen. Videre vil deling som omsøkt medføre at en fremtidig omregulering kan vanskeliggjøres. Konklusjonen blir dermed at også i henhold til Pbl 19-2 andre ledd andre punktum ville denne søknaden måtte avslåes. Rådmannens merknader: Rådmannen har ikke ytterligere merknader. Vedlegg 1 Oversiktskart over areal som søkes fradelt 2 Søknad om deling / justering - oppretting av ny parsell 3 Følgebrev 4 Kjøpekontrakt med bilag 5 Merknad fra Krag Bolig

8 6 Merknad fra Møvig Byggtjenester AS på vegnea av Terje Bisseth med bilag 7 Ber om søknad fra Gilje nå tas opp til behandling 8 Kart 9 Ber om at det søkes om dispensasjon for fradeling i strid med planen samt plan- og bygningslovens Merknad til nabovarsling - Sjursholmen 11 Kart 12 Erklæringer fra Fredrik Aaraas pdf - Adobe Acrobat 13 Merknad til nabovarsel 14 Merknad til nabovarsel - uten møte 15 Viser til kommunens brev av informasjon 16 Uttalelse - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan 17 Viser til dispensasjonssøknad datert merknader 18 Merknader til nabovarsel 19 Kart

9

10 1/H198 Søknad om deling/justering av grunneiendom Søknaden/rekvisisjonen fremsettes i medhold av plan- og bygningslovens(pbl) 20-1, 1. ledd, bokstav m og lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) kapittel 3 og 7. Alle relevante punkter fra 1-7 må være utfylt Hvis plassmangel, benytt eget vedlegg Fl Søgnekommune Arealenheten 1. SZKNADENIREKVISISJONEN GJELDER FØLGENDE EIENDOM(MER) Gnr Bnr Eiendornsadresse Hjemmelshavefle) (med blcikkbokstaver) 20 I Siursholmen Johan Fredrik Aaraas Underskrift Gnr Bnr Eiendomsadresse Hjemmelshavede) (med blokkbokstaver) Uridersknft Gnr Bnr Eiendomsadresse Hjemmeishaver(e)(med blokkbokstaver) Undersknft Gnr Bnr Eiendomsadresse Hjemmelshavefle) (med blokkbokstaver) Underskrift 2. DET SØKES OM: 2. a Søknaden gjelder: X U U opprettingav ny grunneiendom (parsell) med oppmàlingsforretning grensejustering med oppmålingsforretning arealoveiføring med oppmàlingsforretning(vesemlig vedveirorméx) U innløsingav festegrunn(med oppmàlingsforretning) U U oppretting av anleggseiendom klarlegging av eksisterende grense U utearealtil eierseksjonmed oppmàlingsforretning U annet: 2. b Parsellen(e) skal brukes til: Selvstendig Parsellnr Areal(caareal) Formal Dfuksenhel 1 ca 5(,()()m2 småbåthavn og fcllcsomrfade IE 2 m2 U 3 m2 U 4 m2 C] 3. DISPENSASJONSSØKNAD: Det søkes om dispensasjonfra' U Plan- og bygningsloven: U Forskrift' U Vedtekt: U Plan: CIEIDEI U Annet (Spesifiser nærmere i følgebrevet). B Tilleggsparsell 1) LeggvedSituasjonskart som viser hvilket areal/grense det søkes om. 2) Legg ved kartutsnitt som viser hvilket areal, punkt eller grense det søkes om. 3) Legg ved målebrev, skyldelingsforretningeller festekontrakt. Tilleggsparsell til Gnr. Gnr Gnr Gnr nr/bnr Bnr Bnr. Bnr Bnr. Dispensasjonssøknaderskal begrunnessærskilt,jamførplan-og bygningslovens kapittel 19. Begrunnelse for dispensasjonen skal gis på eget ark. AdvokatOnline.no DoklD E Side 1 av 2

11 4. AREALDISPONERING OG GRAD AV UTNY I I ELSE Nv parsell Restparsell Sum Antall etasjer (TEK 4-1) Antall bruksenheter (NS 3940) rr@ Bruksareal (NS394OellerTEK 3 5) m2 mg m2 Bebygdareal(NS 3940) m2 m2 mg Víbeiegnet utnyttelsegrad etler gjeldende regulering for ny parsell Vis beregnet utnyttelsegrad etter gjeldende regulering for restparsell 5. PARSELL(ER) DET ER SØKT FRADELING FOR: 5. a Minsteavstander: Minste avstand fr? den Nabogrerlse Midt regulert ver Annen bygning kåällyusåegèm Ozéfxgul;/sl;a:lrr11n;1n-gag planlagtebygningtil: m m m m m 5. b Atkomst -jf. pbl 27-4 og vegloven Hva slagsvei vil ny parsellha atkomstfra? U Riksvei Ny avkjørseleller utvidetbrukav eksisterende? Hvis U Fylkesvei U Ny avkjørsel fra offentligvei (plan må vedlegges) avkjmsejs. IX!Kommunal vei E Utvidetbrukaveksisterendeavkjørsel tillatelse D privat Vei tidligereer gitt nladokurlerltasjon vedlegges. Er avkjørselstillatelse gitt? UJA UNEI 5. c Vann og avløp -jf. pbl 27-1 og 27-2 Vannforsyning U Offentligvannverk U Privatfellesvanriverk.Tllknyttingstillatelsevedlegges. pbl 27.1: El Annet U Offentligavløpsanlegg U Privatfellesanlegg Avløp U Privatenkeltanlegg pbl 27-2: UUtsllppstillatelse gitt U Søknadomutslippstillatelse vedlegges 6. PLASS FOR OPPLISTING AV VEDLEGG Vedl. vedr nr. Beskrivelse V nr Beskrivelse 1 Situasjonskartdatert ()l ,....a 3 -ås._ OPPLYSNINGER OM SØKER OG SØKERS UNDERSKRIFT, Søkersnavnogunderskrift _L.( S (I l f, Sted, dato Søkere navn (med blokkbokstaver) Søk rs ll erskrlft l V _ Krisatiansand, Dag Johan Gilje ] 1A- umku' in* L) (Mun fl! LN' Adresse Postadresse I \ Ny' Jaktoddveien 7, 4621 Kristiansand K i E-postadresse Telefon Mottakerav faktura(fyllesbare ut dersommottakerav fakturaer en annen enn søker) Navn ídressei ''7 Postnr/Sted AdvokatOnlineno DoklD E Side 2 av 2

12 ADVOKATFIRMAET K]/ER Søgne kommune Arealenheten Postboks Søgne I -\/HEX Vitner: 12673/21916 JB/as Date: SØKNAD OM DELING - GNR 20, BNR 1 PÅ SJURSHOLMEN./../../../../. Vedlagt oversendes søknad om fradeling av parsell på ca m2 fra ovennevnte eiendom (søknadsskjema bilag A-l og 2 med situasj onskart bilag D-3.) Søknaden er nabovarslet til de berørte naboer, eier av gnr 20, bnr 129 og eier av gnr 20, bnr 118 og 131. Se vedlagt Gjenpart av nabovarsel og kvitteringsliste (bilag C-4 og 5). Gry og Dag Johan Gilje, eiere av gnr 20. bnr 433, har inngått avtale med Johan Fredrik Aaraas om kjøp av deler av arealet. De har fra tidligere eiendomsrett til den nordre del av parsellen som nå søkes fradelt. I hht kjøpekontrakten har de hjemmelshavers fullmakt til åsøke fradeling av parsellen. Som dokumentasjon vedlegges kopi av kjøpekontrakt med bilag (bilag Q-6 til 17). Fradeling skal skje til uendret bruk/bruk i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Delingen fører følgelig ikke til annen endring enn at de formelle eier- og hjemmelsforhold endres. Videre får man ryddet opp i hjemmelsforholdet for den nordre del av parsellen som Gilje eier fra før. Det har kommet merknader fra Krag Bolig på vegne av gnr 20, bnr 129. Se vedlagt kopi av e-post dat. 18. februar 2014 (bilag Q-l 8). Det anføres at grenser i Situasjonskart ikke stemmer med grenser i terrenget. 'lil dette bemerkes at det ikke er samsvar mellom grenser beskrevet i skylddelingsforretning for GB 20/129 og det digitale kartet. Søknaden omfatter den del av bnr 1 som grenser til bnr 129 fra et utgangspunkt ved adkomstveien på østsiden av bnr 129. Den nærmere fastsettelse av grense kan da skje ved oppmålingsforretning. Dog fant man en bolt ved sjøen mot Sydvest, og situasjonskart er justert i forhold til dette. Merknad fra 20/129 anses derfor etterkommet. Advokalfirmact kjæl & Co DA MNA Otg m NO MVA Kontoradresse Handelens HHS Rådhusgata 3 KI islmnsand A\Lle:l1ng.«kmIlm me S.I1;1IuInl)y{:L!Ul Postadresse Postboks Krtsttatlsand Tlf' ER (DZ85 00 Faks. 38 O2 85 Ol advkjacr@advkjacl no wwwadvkjaex no ADVOCATIA Osln: Advokalfirmacl Kvale & Co Bergen/Fnrde: Advukalfinnuel llnrns Trondheim: Advokatfirmaet Bjerkan-Stav Slavnngk-r/Bryne: /\dvul<all'inmn:l HEIVCI Kristiansand: AdvokmlirmaeiKjær Tromsø: Advokalfnmacl Rckxc.Pleym Lillehammrrz /\dvok:ni mu-act llmjlziu(! Molde: Advokatlmnaet Øverbo Gjørlz www adxocatia no g.\advisor\dok\20 I4_ I\gilkhlm0 )dr.1jm:

13 u ADVOKATFIRMAET KIÆR Side 2./. Videre foreligger det merknad fra Møvig Byggtjenester AS på vegne av Terje Bisseth, eier av gnr 20, bnr 118 og 131..leg vedlegger kopi av brev av 20. februar 2014 med diverse bilag (bilag Q-19 til 24). Merknaden fra Bisseth gjelder synspunkter på hvem som skal være eier av forskjellige arealer. Til dette bemerkes at Gilje ved kjøpekontrakt dat har kjøpt bl.a. det areal som er markert grønt, samt at Gilje fra før er eier av arealene som er markert rødt i merknaden. Uansett beror merknaden fra Bisseth på rent privatrettslige forhold som ligger utenfor det som bygningsmyndighetene skal vurdere og avgjøre når delingssøknad behandles. Det samme gjelder det forhold at det er tinglyst vegrett over deler av arealet som søkes fradelt. Det som måtte foreligge av vegrettigheter bortfaller ikke som følge av at arealet fradeles. Gilje har derfor ikke funnet grunn til åetterkomme merknader fra Møvig Byggtjenester AS på vegne av Bisseth. Jeg imøteser kommunens videre behandling av søknaden. Mc vennlig hilsen A VOKATFIRMAET KJÆR & CO DA akob Bakk hakkafäadvjgjaeriio CC: Dag Gilje, Jaktoddveien 7, 4621 Kristiansand Møvig Byggtjenester AS, Andøyfaret 19 B, 4623 Kristiansand g.\advisor\dok\20l4 l\gilkbtm09di.doc

14 KJØPE KONTRA KT mellom Johan Fredrik Aaraas, f.nr , (jantle Årosvei 45, 4640 Søgne (selger) 0:; Dag Johan Gilje, f.nr , og Gry Gilje, f.nr , Jaktoddveien 7, 4621 Kristiansand(kjøpere) er det i dag inngått slik avtale vedrørende overdragelse av deler av selgers eiendom gnr. 20, bnr. 1 på Sjursholmen til kjøperne: 1. Avtalen gjelder overdragelse av den del av selgers eiendom. parsell av gnr. 20. bnr. 1 på Sjursholmen i Søgne som er markertpå kartskisse, bilag 1, til denne avtale. Arealet på land er oppmâlt på kartet til ea ml. Parsellen er avgrenset mot gnr. 20, bnr. 129 i henhold til gjeldende grenselinjer slik disse er fastsatt i skylddelingsforretttittgdaten Kopi av skylddelingsforretningen vedlegges som bilag 2 til denne avtale. Det er de rettsgyldige grenser for 20/129 som er gjeldende for det areal som overdras fra selger til kjøpere i denne avtale. Videre lølger arealet langs strandlinjenog ut i sjøen så langt privat eiendomsrett gjelder. Parsellen harrett til kjørevei over selgers eiendom gnr 20 bnr l ved å bruke eksisterende vei frem til grensen for parsellen, og til den brukav parsellen som tillates av offentlige myndigheter 2. Som vederlag betaler kjøperne kr- som betales innen overtakelsestidspttnktet,jf. denne kontraktpkt 3. l tillegg til kjøpesummen skal kjøpernebetale kostnadene ved åfå behandlet og gjennomført en fradeling og eventuell sammenføyning med kjøpemes egen eiendom gnr. 20, bnr.433, og det areal som kjøperne fra fører eiere av, og som ennå ikke er utskilt fra gnr. 20, bnr. 1, jf. denne avtale pkt. 5. Dette inkluderer bl.a. behandlingsgebyi' og Oppmålingsgebyr fra Søgne kotntnttne. samt tinglysingskostttadcrog tttgiftertil aclvokatbistandfor utarbeidelse av avtale. ved g \.ld\ isurfldoldlt) IJ I \gllknhpjh$ dm:

15 Side 2 Q-'l- søknad om delingssamtykke og for gjennomføring av det økonomiske oppgjør rnellorrr partene. ut Atlvokzrtlirnraet Kjrer' S; Co DA skal forestå gjerrrrornftrring av oppgjøret i herrholtl til denne kontrakt. Oppgjørsartsvarlig utferdiger og tinglyser skjøte, r'egistr'er'er'og sletter nødvendige heftelser, oppretter og tinglyser andre dokumenter som har sammenheng med handelen og gjerrnorrrføririgerrav det økonomiske oppgjøret. Kjøpesummen med tillegg av omkostninger skal innbetales til klientkonto Oppgjør av kjøpesum innbetales til klientkonto innen 14 dager etter at parsellen er tillatt fradelt og registrert i matrikkelen med eget gárds- og bruksnummer, eventuelt at oppmâlingsmyndigheten bekrefter at vilkårene for sammenføying med gnr. 20, bnr. 433 er innfridd. Utbetaling til selger skjer så snart kjøperne er registrert med hjemmel til parsellen, enten at dette har latt seg gjøre ved tinglysing av skjøte eller ved at sammenføying er registrert i matrikkelen. 4. Parsellen overføres fri for pengehcftelser av enhver art. For øvrig overdras parsellen som den er, og selger fraskriver seg ethvert ansvar for arealets tilstand. herunder grense mot naboeiendommer, reguleringsmessig status og muligheter for fremtidig utnyttelse. Kjøperne er kjent med at eiendommen dels er omfattet av reguleringsplan for Leirkilen småbåthavn, stadfestet , og dels av reguleringsplan for Sjursholrnen Krossneskilen, Åros. vedtatt Kjøperne gis fullmakt til å søke fradeling av parsellen og at denne utskilles som egen eiendom, eventuelt for sammenføying med gnr. 20, bnr Fullmakten innbefatter også det areal som kjøperne fra før eier ved Leirkilen, og som ennå ikke er fradelt gnr. 20, bnr. 1. Det vises til leiekontrakt datert mellom Walter Aaraas og Else Skåne. Leiekontrakten vedlegges som bilag 3 til derme kontrakten. Arealet nevnt i leiekontrakten er skissert/markert på vedlagte kartskisse, bilag 4 til denne korrtrakten. Det er enighet om at arealet omfatter strandlinjen og areal ut i sjøen så langt privat eiendomsrett gjelder. Arealet grenser mot naboeiendommen gnr. 20, bnr. 118 og gnr. 20, bnr Selger forplikter seg til å bidra med underskrift på nødvendige dokumenter for å få fremsatt delingssøknad m. m. og det som ellers er nødvendig for fradeling og eventuell sammenføying av de parseller fra gnr. 20, bnr. 1 slik det er avtalt i derme kontrakten. 6. Selger har til hensikt å tilby eier' av gnr. 20, bnr. 131 et areal på ca 567 m2 som ligger syd for nevnte eiendom og som er markert på vedlagte hilag 5 til denne kontrakten. Dersom det ikke inngås avtale med eier' av 20/131, er det enighet om at eierne av 20/433, kjøperne i derme kontrakt, skal få anledning til å kjøpe også dette areal til en ornftirerrt kjøpesum på kr-. 1 så tilfelle gjelder' de betingelser' som ellers er fastsatt for' gjennomføring av kjøp av parsell av gnr. 20. bnr. 1 som nærrnere bestemt i derme avtale. «:1\;\nl\lmr\duL\2l7I-l_l\gilLnhp l3l'<.slnc

16 Side 3 7. Gjennomføring av denne avtale er betinget av at det gis delingstillatelse for det areal som nå kjopes.jfr. pkt l. og for tilleggsarealets del pkt 6. samt at overforirig skjer fri for pengelieftelser.jl`r_ pkt 4. Kjøper setter straks i gang med å soke fradeling og tar selv på seg arbeid og kostnader med dette. Kjnper kan ikke kreve disse tilbake fra selger dersom det ikke gis tillatelsen) som er nødvendig for å kunne gjennom fore liandelen. Denne kontrakt er utferdiget i 3 likelydende eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt eksemplar og oppgjørsansvarlig ett eksemplar. 9/W Kristiansand/Søgne, Som selger: Som kjøpere: Johan Fredrik Aaraas F- g. ;ul\ m\r\d0k\2(h L] \«'1lk;Ihn I Hs dn;

17 l1j7'ie7 nanguro awsin: um: E1'x:l :;L-\"-*1E! 1 aunuuuox.uqa.a,arr:v E B. ;f;i»h:/e-s3-ulglaljlga-i«fl;b. é<,) _.,, u-_«'33 å] àe I 'wa y 4. E} 4. '- 'ul_'puuuimoq.ol m aquna;.e-7ucznmy "d mac-«i:v:9f':_? - ~v,fl -'=:5w.sm-.a-=:>sp=»~m- Q ay.=-,;uc/.== _ «Jafaag,.».o [ nib.mg) x lån; I

18 ; m.qmj /an0 (mm- %L. Nr.snoa. Mumswim 'xavtusu A X I :Lflfiweáyá gfl é'cz»,.,,;,(«{//>. ojrv<z/712/.4 /.>%_/2;? A.,_..k,m_ Lå." _dagbok _ Uijgcyä 19_/.f,:'j}udkjenz ul mnheftmg +7 Z I inræond h_y:t\:.~' "r. Skylddelingsforretningi k-o-v- '\ A" J -.4 ni! n-jq A _L_ Lor- 15.b 58...dag, den.._.,.f. wlan holdt undertegnede av lensmannen oppnevnte _ Haros menn skyldclelingsforretning over garden 20 1 'g, m-. hr.-nr...,.,.. av skyld marlc..5' i 505,13... Walter J. Aaroa hatred. Forretningen er forlangi: av som har grunnbokshjemmel til den eiendom som atafnflmgt de1t. ) xxxxxxx Mennsoppnevnelsene legges ved. Av mennene har tølgeiidgøgitt forsikring'- )'som skjønns-,2/;/.-;«:v'r /. i V Ved forretningen møttezfl) _. _..J- Ni-1 0!..._..I.I_o_z,:.1...også.,m0.t.ta.,i.ar....._...- f?.b9'9 1..Kr1=b1m Juk b=9au...5 =9.1F.1SP}.%E } 1.a.. 5n ~ "ulindre naboer enn selger-aner der ikke. Mennene valte til formann 9nn.ea...Aa.r.aaa...,.. Over de n del av gården, som er fraskilt, meddeles her følgende opplysninger: `_ 1.4) Areal: Dyrket jord...90 dekar, naturlig eng og kulturbeitedekar, pro- ~j duktiv skog... dekar, annet arâ`ále..âà...l... dekar. I a1t.nn...],...de1<.:u'. \ \.,_V 2. Grensebeskrivelsefl) Grensen for den fraskíldte parsell utgår fra jernbolt ved sjøen i Os E0-Umelfifiténgjerde) 1 sydvestra kant av Sjursholmen cg i. :3.! --norcl-am,-a-g3;--ggtovgr"'""i4';'3o"'r{1 a""t 1"1J I@:"p.""9fi I itcm"'fjé1'1h2d1'ri " bg" I 6i"fi"'L ä setter i. samme rottning 39.0 m. til jernbolt. Herfra går grensen vestover, "m';'"'ti3;"'1;o1't';'"'03""v'1d'er '" 'y fl1'f' 5'é t'1'i.'g'"! 5lififi'i}iE "43'}30'"fii. "ii i 6i' en til bolt på an fjollodde 'ved ejoon og; videre langs denne østover t 1 utgangapunktw: i) I-ivis relcvirenten ikke har grunnbokshjemmel, blir innretningen ikke å anta til tinglysing med mindre rekvirentcn ved dom er kjent eiendomsberettiget til den del av av eiendommen L -om forlanges fraskilt. (Skyldrlelingslovens 1.) 2) Hm noen av rnennene ikke gitt slik forsikring som nevnt i lov nr. 1 av K; , ska) vedk. for forretningen holdes, lmderskrive folgende erki ing som blir A sende inn til sorenskriveren sammen med skylzldelingsforreiningen. «Jeg forsikrer at jeg i alle saker fil utføre mitt verv som Jskjonnsmann samvittighotsfulit og etter beste overbevisning (len 19 N.N.)s 5) Hvis noen av de i forretningen interesserte parter eller naboer ikke moter, mil det i forretningen opplyses om det er godtgjort nt varsel er gitt dem eller for naboers vedkommende om det er ifunnet unødvendig il varsle dem (slcyiddelingsloveixs 2 cg 3.) 4) Oppgave over den fraskilte dels areal m. v. skal bare gi: for arealer over 2 dekor (jfr. skyldne-» - llngslovens 9.) `. H) Se skyldcleiingslovens 3 og; S. Grensene mot naboeiendommen blir ikke å. b '- eiere ikke er til stede og samtykker i beskrivelsen. Skal :nennene etter p: fore delingen i mnrlcen i forbinde "e med skylzldeliligen (lovens 7), må gren inneholde :let nnrlvex :ge heroin Stiftelse av brliksretiigfiiet ` scrviiutt r sirylddclingsforretiii uten at heftelscn skrift er vedtatt :tv den som. inn til den ciendoni st-1n 21L-1".e1seuskal hvile på. (love '

19 z Q_H l l l ` ;....J I 1. Omfatter den eiendom som deles, jordbruk med skog? l 2. Får hvert av de jordbruk som fremkommer ved delin- gen den skog som er nødvendig til hushehov og gårdsfornødem Nei. het? 3. Omfatter den eiendom som deles, jordbruk med Ejel1 NGL I { strekning, herunder fjellvann, clver og bekker? I

20 Q42 4. Får hvert av de jordbruk som iremkommer.ved delingen den fjells-trekning som er nødvendig for bruket? Hvis spørsmål 1 besvares med ja, og spørsmål 2 besvares med nei, eller hvis spørsmål 3 besvares med ja, og spørsmål 4 besvares med nei, blir ytterligere følgende spørsinål å besvare: 5. Har lierredsstyret samtykket i skyldríelingen?...;»;0 _.,. _. 6. Eller finner slqlddelingsrneniiene godtgjort, at den _ parsell som fraskilles eiendommen, er liesteint til å oppdyr- P9~l'S9119H Skal kes eller nyttes til byggetomt, veg, industrielt anlegg eller annet lignende øyemed?. n;;ttas...1;11, h,_x/t_t3tomt_ i 7. Eller deles eiendommen i henhold til 14 i lov om odels- og åsæteretten av 26. juni 1821? Det bevitnes: a At ed d 1' e 1 t fellesska 'kke er stiftet. «lra1"'~vi-39:7; kket=' tf- t-f ' ngarkenv emg n lyt p I Q? cj<3<xx:c1cxxxz;):(}: <.*<:o<:<: l::-<?.)1(x:% c]x:l:l xxxxxx Js«m:'n2tt.t ~a:i*;: el1es 1s-zrbev izacxxauutxxzataaraozaucxxx Æ; æfílliar-funnet-videregåmliä _de1ing.utjerrhg:1) :o(:<k:c:<'r.'. rx:<.. x:qcy21':<:<x.<xx:(xxx xx I b) At hvert bruk har fått en for fredning og benyttelse så hensiktsrnessig form som forholdene tillater. Skylden for den fraskilte del ble bestemt til å Hovedbølets gjenværende skyld Hovedbyilets gjenværende areal utgjør: Dyrket jorda... dekar, naturlig eng og kulturbeite.öà.._...l.o... dekar, produktiv skog6a3.dekar, annet arealèälloö... dedekar Den fraskilte del er gitt bruksnzivnfil) Omkostningene ved å holde og tinglyse forretningen skal bæres av:. kjøperen. 4 Partene ble gjort kjent med at forretningen kan pâaxikes til overskje-nii, når det gjelder skyldansettelsen og den deling som er foretatt i marken, og at krav om dette må være fremsatt til sorenskriveren innen 3 måneder fra forretningens tinglysing. Vi erklærer herved at vi har utført forretningen etter beste skjønn og ovcirbevisning i henhold til gitt forsikring. - ' v Vi har bestemt at...,.1..emx.l.<.a....aama..e.a... skal besørge forretningenlhelflfii (s é HR%)19ti1 tinglysing. Q f) Det nom ikke passer strykes over. - ) Sum bnlksnzwn må :ke i noe tilfelle velges el. navn som allerede nr I bruk som slfktsnarn og som ikke horer til «le mer iithredte (jfr. lov av 9. februar 1923 nr )