ORKidé krafttak. juni 2011

Transkript

1 ORKidé krafttak juni

2 Sammendrag Orkidé Krafttak er et samarbeidsprosjekt mellom ni kommuner på Nordmøre. Krafttak består av flere prosjekter, denne rapporten inneholder oppsummeringen av delprosjektet som omhandler energivurdering av deltaker kommunenes bygg og anlegg. Det har i prosessen vært lagt vekt på involvering av kommunenes eget personell. Dette oppleves svært positivt og mange små og større ting er blitt ordnet allerede under befaringene. Totalt er det utført energianalyser og forslag til energisparetiltak for 108 bygg i 9 kommuner. Det er utarbeidet en enkel rapport for hvert bygg. De fleste rapportene inneholder også en kort beskrivelse av nåsituasjonen. Det har også vært flere fagsamlinger i løpet av gjennomføringsperioden, både for driftspersonell, teknisk-, administrativt og politisk personell. Det er påvist et samlet sparepotensial på 6,1 GWh/år, noe som tilsvarer en reduksjon på 13 % i forhold til dagens energibruk. Med en energipris på 1,00 kr/kwh inkl. mva., diskonteringsrente på 6 % og levetid på 15 år gir dette en mulig investeringsramme på 59,2 millioner for å oppnå lønnsomhet i energisparetiltakene. Analysene inkluderer alle større kommunale bygg, også nyere bygg i god tilstand, noe som bidrar til å dra ned det prosentuelle sparepotensialet. Potensialet varierer en del mellom kommunene. Det kan også finnes ytterligere tiltak på mange av byggene, men gjennomgangen gir en god basis for videre arbeid med realisering av potensialet. Energisparepotensial (kwh/år) Averøy Aure Eide Halsa Rindal Smøla Sunndal Surnadal Tingvoll Figur. Energisparepotensial fordelt på hver kommune. Dersom man deler de ulike tiltakene i grupper er det gjennom de gjennomførte analysene funnet at det største potensialet for besparelse er ved innføring av energioppfølgingssystemer, tiltak innen ventilasjon, samt driftsmessige tiltak. Energioppfølging og driftsmessige tiltak er gjerne relativt enkle og billige tiltak med kort tilbakebetalingstid. I tillegg finnes det et visst potensial for energisparing 2

3 gjennom bygningsmessige tiltak, men dette er gjerne tiltak med høy kostnad som ikke er lønnsomme i seg selv, men bør gjennomføres ved rehabilitering eller oppgradering av bygget. Sparepotensial per tiltakstype (kwh/år) EOS SD-anlegg Drift Varme-pumpe Bygningsmessige Varmesentral Belysning Ventilasjon effekt-styring Øvrige tiltak Figur. Energisparepotensial fordelt på tiltakstype. Rapporten skal behandles politisk i de enkelte kommunene. Det anbefales at kommunene setter mål innen følgende områder: - Kvantifisering av effektiviseringspotensialet som skal realiseres i egne bygg - Innføre energiledelse og automatisk energioppfølging (EOS) for alle egne bygg - Velge alternativ for varmesentraler basert på fossilbrensel og el-kjeler - Vurdere passiv- /lavenergihus ved nybygg. Delta i felles gruppe med Orkide kommunene om utvikling av kompetanse og utveksling av erfaringer i forhold til energi i nybygg. - Vurdere etablering av eget energifond. Gevinster ved gjennomføring av effektiviseringstiltak settes av til gjennomføring av nye tiltak. 3

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/bakgrunn Metode - energianalyser Typisk gjennomførte tiltak Vann, avløp og gatelys Strategi overordnede mål Overordnede mål Varme overgang til fornybar energi Muligheter for passiv-/lavenergihus Finansiering av tiltak Videreføring av forprosjekt Resultater fra energianalyser Samlet potensial i bygg Status og potensial for kommunale bygg Tiltak for energibesparelse Resultat per byggekategori Vann, avløp og gatelys Resultat per kommune Aure kommune Averøy kommune Eide kommune Halsa kommune Rindal kommune Smøla Kommune Sunndal kommune Surnadal kommune Tingvoll kommune Vedlegg 1. Oppsummering av alle kommunale bygg i prosjektet

5 Figurliste Figur 1. Prinsippskisse for prosessen innen energiledelse Figur 2. Prosent potensial for reduksjon i alle de analyserte byggene Figur 3. Resultater fra energianalyser sammenlignet med fastsatte mål i energi- og klimaplaner Figur 4. Energibruk per kommune før og etter gjennomførte tiltak Figur 5. Totalt potensial for energibesparelse basert på anbefalte tiltak fordelt på kommune Figur 6. Potensial for reduksjon av energibruk i analyserte bygg Figur 7. Oversikt over oppvarmingsløsninger i bygg for de ulike kommunene Figur 8. Sparepotensial i kwh fordelt på tiltakstype Figur 9. Energibruk i 9 kommuner fordelt på byggekategori Figur 10. Energibruk i administrasjonsbygg i forhold til normtall Figur 11. Energibruk i barnehager i forhold til normtall Figur 12. Energibruk i helsebygg sammenlignet med normtall Figur 13. Energibruk i skoler sammenlignet med normtall Figur 14. Energibruk innenfor kommunale tekniske tjenester Figur 15. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger Figur 16. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Aure Figur 17. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger Figur 18. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Averøy Figur 19. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger Figur 20. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Eide Figur 21. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger Figur 22. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Halsa Figur 23. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger Figur 24. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Rindal Figur 25. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger Figur 26. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Sunndal Figur 27. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger Figur 28. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Sunndal Figur 29. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger Figur 30. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Surnadal Figur 31. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger Figur 32. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Tingvoll Tabelliste: Tabell 1. Fastsatte mål om energieffektivisering i kommunale bygg i energi- og klimaplaner Tabell 2. Oppsummering av utførte energianalyser med potensial for besparelser Tabell 3. Registrert energibruk ved vann/avløp og gatelys for kommuneeide anlegg

6 1 Innledning/bakgrunn Prosjektet er et samarbeid mellom 9 av kommunene i Orkidé-samarbeidet om avdekning og realisering av ENØK-potensial og oppfølging av energi- og klimaplaner. Hoveddelen av prosjektet dreier seg om energieffektivisering i kommunale bygg og anlegg. I søknaden til Enova ble følgende mål fastsatt: a) Gjennomføre en kartlegging av energieffektiviseringspotensial i kommunene, samt kartlegging av oljekjeler med plan for utfasing. Forprosjektet skal tjene som et beslutningsgrunnlag for å gå videre med prosjektet til en evt. søknad om investeringsstøtte til Enovas program for Bygg, bolig og anlegg. b) Etablere en felles ressurs for løpende oppfølging av mål i energi- og klimaplaner samt dokumentering av resultater. c) Etablere felles nettverk og ta i bruk felles nettbasert opplæringsløsning for driftspersonell i deltakerkommunene. Spesielle oppgaver: d) Etablerer en felles overordnet dataløsning for generering av løpende oversikt på nett over energibruk og andre relevante klimaparametre til bruk ved bevisstgjøring, benchmarking, rapportering og løpende oppfølging. Det er aktuelt å inngå en samarbeidsavtale med lokale nettselskaper om etablering av denne løsningen. Det søkes om midler til gjennomføring av et begrenset forprosjekt for utredning av systemløsning. e) Utrede bruk av passivhusstandarder i kommunale bygg. f) Kartlegge mulige ordninger for finansiering av energieffektivisering i kommunale bygg. Et av vilkårene for tilskudd fra Enova er at prosjektet skal være forankret i kommunens gjeldende energi- og klimaplan. Alle kommunene i samarbeidet har utarbeidet og vedtatt en energi- og klimaplan. Tabellen under viser de fastsatte målene omkring reduksjon av energibruk i kommunale bygg i energi- og klimaplanen for hver av kommunene i Krafttak-samarbeidet. For de av kommunene som har mottatt støtte fra Enova til utarbeidelse av sine respektive energi- og klimaplaner er det et krav om minimum 10 % reduksjon av energibruk i kommunale bygg. Kommune Tingvoll Averøy Aure Mål Redusere energibruk i kommunale bygg og anlegg med 15 % fra 2003 til Energibruken i kommunale bygg skal reduseres med minimum 15 % innen 2012 i forhold til 2009-nivå og med minimum 25 % innen 2020 i forhold til 2009-nivå. Energibruk i eksisterende kommunale bygg skal reduseres med 20 % i forhold til 2008-nivå innen Oppnå energimerke B (i henhold til ny energimerkeordning) for 10 % av kommunens bygningsmasse innen Synliggjøre byggs livsløpskostnader (investerings- og driftskostnader) ved nybygging og rehabilitering av kommunens egne bygg. 6

7 Smøla Eide Sunndal Surnadal Rindal Halsa Energibruken i kommunale bygg skal reduseres med minimum 10 % innen Energibruk i kommunal bygningsmasse og kommunale anlegg skal reduseres med minst 20 % innen 2015, antall innbyggere tatt i betraktning. Redusere energibruk i kommunale bygg og anlegg. Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 10 % innen 2020 i forhold til Stasjonær energibruk i kommunale bygg skal reduseres med 0,5 GWh innen 2020 (tilsvarer 10 % i forhold til 2006) Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 10 % innen 2020 i forhold til Tabell 1. Fastsatte mål om energieffektivisering i kommunale bygg i energi- og klimaplaner. 1.1 Metode - energianalyser Gjennomføring av energianalyser: Det er gjennomført en enkel energianalyse av hvert bygg. Det har i prosessen vært lagt vekt på involvering av driftspersonell og kommunenes øvrige fagpersonell. Noen kommuner har gjort det meste i egen regi, mens noen har leid ekstern hjelp. Energuide AS har vært prosjektleder og har koordinert arbeidet. Totalt er det ca. 110 bygg med i kartleggingen. Byggene er fordelt på følgende kategorier: - Skolebygg - Helsebygg - Barnehager - Administrasjonsbygg - Kulturbygg - Kommunale boliger I tillegg finnes det anlegg innen følgende kategorier: - Vann- avløps og renseanlegg - Gatebelysning For hvert av disse byggene er det gjennomført en enkel energianalyse. Energuide gjennomførte befaring og utarbeidet analysen for minimum 1-2 bygg per kommune, og utarbeidet en mal for datainnhenting og rapport. Kommunene som hadde kapasitet og ressurser utførte selv videre analyser, mens Energuide bidro om nødvendig. Underveis har det også vært gjennomført flere fagsamlinger for personell i kommunene. På basis av analysene for hvert bygg ble det utarbeidet en oversikt over tiltak som skal gjennomføres. Analysene vil gi en del tiltak som kan gjennomføres umiddelbart uten særlige kostnader, noen lønnsomme tiltak som krever finansiering og ulønnsomme tiltak som krever støtte fra Enova for gjennomføring og/eller gjennomføres i sammenheng med vedlikehold/rehabilitering. 7

8 1.2 Typisk gjennomførte tiltak Flere av kommunene har allerede gjennomført en del tiltak innen energisparing og energikonvertering. Ambisjonsnivået og fokuset på dette har vært ganske ulikt fra kommune til kommune, men under er det listet opp noen av de vanligste tiltakene som allerede er blitt gjennomført i de ulike kommunene. Skifte belysningsarmatur fra glødpærer til sparepærer og fra T8-lysrør til T5. All utendørsbeslysning styres ved fotoceller. Større bygg går mot sentral drifting og de fleste bygg med ikke døgnkontinuerlig drift har nattsenking av innnendørstemperatur. En del bygg har frekvensstyrt ventilasjon styrt mot utetemperatur og/eller behovsstyring. De fleste bygg har tidsstyring av ventilasjonen. Enkelte bygningsmessige tiltak har vært gjennomført, men stort sett utføres dette kun ved rehabilitering, noe som påvirker energibruken i byggene. Tidligere har det heller ikke vært stor fokus på energieffektivisering ved alle rehabiliteringsprosjekter i de respektive kommunene. En del kommuner har konvertert større bygg til vannbåren og satser på fjernvarme: Sunndal, Surnadal, Tingvoll. De fleste av de andre kommunene vurderer alternativ til el og fossil for større kommunale bygg. 1.3 Vann, avløp og gatelys Energibruk innen vann og avløp samt gatebelysing er også nevnt som et tema i prosjektet, men det er ikke gjort noen nærmere vurdering av energibruk i slike anlegg i den aktuelle Enova-søknaden. Imidlertid kan energibruk innen vann, avløp og gatebelysning være aktuelt som et delprosjekt i videreføringen av Krafttak-prosjektet, og Krafttak-nettverket har allerede avholdt et møte omkring temaet med tanke på videreføring og en mer detaljert kartlegging. Det som først og fremst vil være temaer i et slikt delprosjekt vil være kartlegging av energibruk innen disse sektorene, samt forslag til tiltak for reduksjon av energibruken. Stikkord kan være effektive motorer og pumper, kraftverk i vannverk, moderne og energieffektiv gatebelysning, samt styresystemer for gatebelysning. 8

9 2 Strategi overordnede mål 2.1 Overordnede mål En felles målsetting og felles strategier kan bidra til å øke effektiviteten i programmet og virkingen av de fastsatte målene. Kunnskaps- og erfaringsutveksling er et sentralt tema. Kommunene som deltar i prosjektet er stort sett forholdsvis små kommuner med innbyggertall mindre enn 7500 og varierende kunnskap innen energiområdet. - Konkrete mål for energieffektivisering i kommunale bygg fastsettes. Mål fastsatt i energi- og klimaplaner kan benyttes. - Systemer for energiledelse skal implementeres i organisasjonen. Dette anses som nødvendig for tilstrekkelig suksess i prosjektet. - Rutiner og systemer for energioppfølging innføres i kommuneorganisasjonen. Et verktøy for måling og registrering av energibruk etableres. Krafttak har et eget delprosjekt hvor det arbeides med en løsning for dette. - Kurs innen energiledelse for aktuelt personell i kommunens administrasjon. - Opplæring av driftspersonell innen energioppfølging og drift av energikrevende anlegg som ventilasjon og varmeanlegg. - Møter mellom sentralt personell i de involverte kommunene for erfarings- og kunnskapsutveksling. - Mulighet for felles innkjøpsordninger for produkter og tjenester vurderes. - Velge alternativer for fossilt brensel og el-kjeler. 2.2 Varme overgang til fornybar energi Det er et uttalt ønske fra sentrale myndigheter å redusere bruk av elektrisitet og fossilt brensel til oppvarming. Dette gjenspeiles blant annet i tekniske forskrifter gjennom krav til at en viss andel av oppvarmingen skal kunne skje med andre energikilder enn elektrisitet og/eller fossile brensler. I tillegg vil ordningen for utkoblbart forbruk sannsynligvis opphøre i 2012, noe som vil medføre prisøkninger for kommuner med el-kjeler som faller inn under denne ordningen. Flere av kommunene har dessuten mål om utfasing av oljekjeler, og tilrettelegging for, eller utbygging av nær-/fjernvarmenett i tettbygde strøk. Kommunene bør derfor utarbeide en strategi for valg av varmeløsninger i kommunale bygg. Her vil det være viktig å se ting i sammenheng. Kan byggene tilknyttes et nærliggende fjernvarmeanlegg? Dersom det ikke finnes et fjernvarmeanlegg i nærheten bør andre løsninger vurderes. Om det finnes bygg som i dag forsynes med varme fra en olje-/elkjel som planlegges utfaset, bør det vurderes installasjon av en fornybar varmekilde i stedet. Om det er flere bygg i umiddelbar nærhet av hverandre som kan forsynes med vannbåren varme, bør det vurderes om man heller skal gå for en nærvarmesentral som forsyner disse byggene med varme. Gjennom prosjektet og energianalysene er det pekt på alternative tekniske løsninger for oppvarming for bygg som i dag er oppvarmet av elkjeler eller fossilt brensel. Videre vurderinger som bør gjøres om kommunene ønsker å gå videre er valg av energibærer og eierskapsmodell. Valg av energibærer vil ofte være tilpasset lokale forhold. Luft/vann varmepumpe eller vann/vann varmepumpe som henter varme for sjøvann eller grunnen, samt biobrenselfyring 9

10 basert på flis eller pellets kan være aktuelle løsninger. Kommunen må også bestemme seg for om den selv ønsker og eie og drifte varmeanlegget, eller ønsker å kjøpe varme fra en ekstern aktør. 2.3 Muligheter for passiv-/lavenergihus. 5 av kommunene har nevnt passivhus som et mål eller tiltak i sine respektive energi og klimaplaner. Lengst går Aure som har fastsatt et mål om at minst 10 % av boligbyggingen skal være i kategorien passivhus og minst 20 % av boligbyggingen i kategorien lavenergihus innen I tillegg har Eide, Averøy, Smøla og Rindal nevnt passiv-/lavenergihus som mulige tiltak i sine energi- og klimaplaner. Det er imidlertid ikke satt noen konkrete, tallfestede tiltak, men formulert som at kommunen skal stimulere eller stille krav til at bygg tilrettelegges som lavenergibygg i tilfeller det er hensiktsmessig. Kunnskap blant entreprenører på det aktuelle området er fortsatt begrenset. Det mest hensiktsmessige vil derfor være at kommunene plukker ut et begrenset antall prosjekter, og i samarbeid med byggherre og entreprenør setter krav og utarbeider en plan for hvordan de aktuelle byggene kan oppnå passivhusstandard. Det vil være hensiktsmessig å inkludere bygg innen flere kategorier, både nærings-/offentlige bygg og boliger for å høste erfaringer på et bredest mulig område. - Lage en oversikt over kommunale bygge-/rehabiliteringsprosjekter de kommende årene - Gjennomføre en nøye vurdering for alle planlagte nybygg/rehabiliteringer om det kan være aktuelt å prosjektere som lavenergibygg/passivhus. - Plukke ut aktuelle bygge-/rehabiliteringsprosjekter som skal bygges som passivhus. Dette fordrer motiverte kommuner som vil gjennomføre prosjekter som går godt utover dagens forskriftskrav, og bør gjøres i samråd med konsulenter og entreprenører. - Averøy og Rindal utreder nå muligheten for å stille krav utover TEK 10 ved nye byggeprosjekter. - Nye og strengere krav til energibruk i bygg er også et tema som er godt egnet til å etablere et felles forum for energi i nybygg for kommunene i prosjektet. Enova støtter utredning av passivhus med inntil 50 % av godkjente prosjektkostnader oppad til kr Det gis også støtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus- eller lavenergistandard. Her er det satt som krav at støtten må være utløsende for gjennomføringen av tiltaket, og det er oppgitt maksimale støttesatser per kvadratmeter oppvarmet del av bygget. For passivhusstandard er det oppgitt følgende maksimale støttebeløp per kvadratmeter: - Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 - Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 - Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 - Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m Finansiering av tiltak Energianalysen inneholder en liste med mulige tiltak. Noen er bedriftsøkonomisk lønnsomme, mens andre ikke er lønnsomme. For å oppnå de målene satt i de respektive kommunens energi- og 10

11 klimaplaner, kan det være nødvendig å gjennomføre tiltak som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme og dermed vil kreve ekstern støtte, eksempelvis fra Enova. Det er flere mulige måter å finansiere tiltak på, deriblant: - Egenfinansiering med oppspart kapital. - Lånefinansiering. - Svært lønnsommt tiltak kan finansieres gjennom kommunens driftsbudsjett dersom de er innspart innen årets utgang. - EPC-kontrakter (Energy Performance Contracts) hvor entreprenør står for gjennomføringen avtalte energitiltak som et totalprosjekt. Energientreprenøren garanterer besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dette reduserer både arbeid og risiko for byggeier. - Støtte fra Enova. Enova har ved støtte til energieffektivisering i eksisterende bygg og anlegg krav om energireduksjonsmål på minimum kwh/år og minimum 10 % reduksjon per søknad. Bygg som får støtte må innføre energioppfølging, hvis søknaden gjelder 5 eller flere bygg må det være en web-basert løsning. Det kan ofte være problemer å skaffe finansiering til slike prosjekter da de ofte har en tendens til å havne langt bak i prioriteringslisten. Det foreslås derfor at besparelser som oppnås ved gjennomføring av ENØK-tiltak skal brukes til å finansiere nye tiltak. En slik modell vil spesielt ha to fordeler; den oppmuntrer til gjennomføring av energisparetiltak da tiltak som gir en konkret effekt i form av reduksjon i energibruk kan utlyse midler til nye tiltak, og den sørger for at midler til eventuelle sparetiltak ikke vil være utelukkende avhengige av årlige bevilgninger over kommunebudsjettet og gir derfor en større grad av forutsigbarhet omkring arbeidet med energieffektivisering i kommunale bygg og anlegg. 2.5 Videreføring av forprosjekt Ved videreføring av prosjektet etter energikartleggingen i de kommunale byggene er energiledelse og energioppfølging svært viktige. Det må innarbeides et system for energioppfølging slik at energibruk kontinuerlig registreres, og man raskt kan ta grep dersom det oppstår avvik i forhold til den ønskede utviklingen. Implementering av rutiner i form av et system for energiledelse vil være sentralt. Et slikt system er illustrert i figuren under. Etter at virksomheten/bedriften har satt forpliktende mål om energieffektivisering vil punktene 2 til 5 i figuren være en kontinuerlig prosess i virksomheten. 11

12 Figur 1. Prinsippskisse for prosessen innen energiledelse. I planleggingsfasen fokuseres det på kartlegging for hvordan de fastsatte målene skal nås. Dette vil innebære kartlegging av energibruk i bygget/anlegget og identifisering av aktuelle forbedringsområder. For kommunale bygg vil dette omhandle isolering av gulv, vegger og tak, vinduer, ventilasjon og kjøling, belysning samt, varmeanlegg og bruksmønster i bygget. Planleggingsfasen innebærer videre et forslag over aktuelle tiltak som er nødvendige for å nå de fastsatte målene. Når mulige tiltak er identifisert og vedtatt går man videre til gjennomføringsfasen. Når kartleggingen er gjennomført og mulige forbedringstiltak er identifisert, er neste steg å velge ut og gjennomføre de beste tiltakene. Det vil neppe være alle de mulige tiltakene som blir identifisert som økonomisk lønnsomme, og det kan være nødvendig med støtte fra Enova om fastsatte mål skal nås. Etter at de utvalgte tiltakene er gjennomført er det viktige med et system for kontroll og oppfølging, slik at man har en oversikt over virkningen til de gjennomførte tiltakene. Et slikt system krever rutiner for oppfølging, avlesning av målinger, registrering av bruksmønster etc. Det er planlagt implementering av et web-basert verktøy for dette formålet. På denne måten kan man på en enkel og oversiktelig måte registrere målinger og andre nødvendige data for å få en god oversikt over energibruken i det aktuelle bygget. Da man har et verktøy for kontroll og overvåkning på plass, vil man etter hvert se hvordan man ligger an i forhold til måloppnåelse. Flere muligheter foreligger på dette tidspunktet. Tiltakene som er gjennomført kan ha bidratt til å oppfylle de fastsatte målene. Anslagene gjort i planleggingsfasen kan være for dårlige slik at de oppnådde resultatene ikke er like gode som teoretiske anslag. Man kan også finne ut at tiltakene ikke er blitt tilstrekkelig gjennomført, for eksempel med tanke på endret bruksmønster. Uansett vil man i denne fasen avgjøre om det er nødvendig med ytterligere tiltak, om man skal innskjerpe fastsatte mål og i hvilken form man eventuelt skal videreføre prosjektet. 12

13 3 Resultater fra energianalyser 3.1 Samlet potensial i bygg 108 bygg i 9 kommuner har blitt vurdert ut i fra et energiperspektiv. Hver kommune har kartlagt energistatus på de viktigste byggene og potensial for energibesparelse. De mindre kommunene har inkludert alle kommunale bygg, mens noen av de større kommunene ikke har tatt med de minste byggene. Studien har resultert i en rapport for hvert bygg med forslag til tiltak for redusert energibruk samt for konvertering fra bruk av olje og elektrisitet til andre energikilder for oppvarming av bygg. Kommune Oppvarmet BRA (m2) Total energibruk (kwh/år) Energibruk etter enøk (kwh/år) Redusert forbruk (kwh/år) (kwh/m2) (kwh/m 2) etter enøk Reduksjon % Averøy % Aure % Eide % Halsa % Rindal % Smøla % Sunndal % Surnadal % Tingvoll % SUM % Tabell 2. Oppsummering av utførte energianalyser med potensial for besparelser. Total potensial for energibesparelse er 6,1 GWh, hvilket tilsvarer en energibesparelse på 13 % i forhold til før foreslåtte tiltak. De fleste av de kommunale byggene i disse 9 kommunene har blitt tatt med i studien. Det skal merkes at også nyere bygg, og allerede rehabiliterte bygg er inkludert i studien. Figuren nedenfor viser fordeling av bygg mot sparepotensial Om man kun tatt med de dårligste byggene i studien hadde snittet vært annerledes. Når det kommer til gjennomføring er det mest hensiktmessig og starte med de byggene som har størst potensial for energisparing og de enkleste gjennomførbare tiltakene. 13

14 % potensial for reduser energibruk 50 % Reduksjonspotensial for bygg 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Bygg i prosjektet Figur 2. Prosent potensial for reduksjon i alle de analyserte byggene. Kommunene har gjennom utarbeidelse av energi- og klimaplaner fastsatt mål om reduksjon av energibruk i kommunale bygg og anlegg. Figuren under viser målsettingene for hver kommune sammenholdt mot de anslåtte energibesparelsene som kan oppnås om alle de foreslåtte tiltakene i energianalysene blir gjennomført. Målsetting Tingvoll Surnadal Sunndal Smøla Rindal Halsa Eide Aure Averøy (2012) Averøy (2020) potensiale i analyse målsetning 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % prosentuell reduksjon i kommunale bygninger Figur 3. Resultater fra energianalyser sammenlignet med fastsatte mål i energi- og klimaplaner. De ulike kommunene har ulik ambisjonsgrad for sine målsettinger. Det betyr også at kommunene må benytte forskjellige ressurser for å nå sine fastsatte mål. Potensialet er reduksjon er avhengig av flere 14

15 faktorer; deriblant alder og tilstand på dagens bygg, i hvor stor grad kommunene allerede har gjennomført tiltak og fokus og kunnskap hos de aktuelle byggenes driftspersonell. Noen viktige punkter omkring måloppnåelse er listet opp under: De fleste av de anbefalte tiltakene må gjennomføres hvis man skal nå de fastsatte målene. Sunndal og Smøla har potensial til å redusere energibruken langt utover de fastsatte målsettingene på 10 %. Rindal kommune, Aure kommune og Aure når ikke opp til de målene som er satt i klima og energiplanen. Tingvoll ligger også helt på grensen. Her må man kanskje strekke seg litt lengre ut i fra hva man bedømmer som lønnsomt for å oppfylle målene. Averøy kommune kan oppfylle sitt ambisiøse mål i energi- og klimaplan om 15 % reduksjon innen Dette skyldes i stor grad installasjon av varmepumper på flere av de kommunale byggene. Kommunene har historisk hatt ulik fokus ved energibruk i kommunale bygninger og i en del kommuner vil potensialet kunne være stort ved kun bevisstgjøring omkring energibruk i bygg gjennom innføring av energiledelse og energioppfølging. Noen kommuner har hatt god nytte ved befaring av byggene da enkle grep ved driften av bygget har blitt gjennomført. I andre tilfeller har man i dag god oversikt over byggene, og redusert energibruk krever da større investering i det bygningsmessige eller i tekniske installasjoner. I klima og energiplanen er det også mål om utfasing av oljekjeler. 28 bygg har i dag vannbåren varme med elkjel eller fossil fyring. Det finnes i tilegg til stor energisparepotensial samt et stort potensial for økt fornybar energi for oppvarming. 3.2 Status og potensial for kommunale bygg Gjennomsnittlig energibruk i kommunale bygg: Gjennomsnitlig spesifikt energibruk per kommune SUM Tingvoll Surnadal Sunndal Smøla Rindal Halsa Eide Aure Averøy energibruk etter gjennomførte tiltak temperaturkorrigert energibruk energibruk kwh/m2 Figur 4. Energibruk per kommune før og etter gjennomførte tiltak. 15

16 Figuren over viser gjennomsnittlig, spesifikk energibruk for alle analyserte bygg i hver kommune før og etter anbefalte tiltak. Gjennomsnittlig energibruk per kommune ligger mellom 169 kwh/m 2 til 251 kwh/m 2. Tallene som er benyttet er brutto, temperaturkorrigert energibruk. Siden brutto energibruk, altså innfyrt energi, er benyttet i analysene har det derfor betydning om kommunen har mange bygg med varmepumper, eller om det er mange bygg med oljekjeler som vanligvis har lavere virkningsgrad. Det er ikke tatt hensyn til alder på byggene eller hvordan de brukes. Total potensial for energibesparelse: Energisparepotensial (kwh/år) Averøy Aure Eide Halsa Rindal Smøla Sunndal Surnadal Tingvoll Figur 5. Totalt potensial for energibesparelse basert på anbefalte tiltak fordelt på kommune. Figuren viser totalt sparepotensial fordelt på hver kommune. Her er alle anbefalte tiltak for energisparing inkludert. De største kommunene med den største bygningsmassen har naturligvis størst sparepotensial sett i absolutte tall. Bygg med stort sparepotensial: For å oppnå største mulig energibesparelser vil det være mest hensiktsmessig å starte med de byggene som har størst forbruk og størst potensial for besparelse. Figuren under viser potensialet i absolutte tall for energisparing i alle de analyserte byggene. 16

17 Mulig redusert energibruk per bygg (kwh/år) Reduksjonspotensial for bygg Bygg Figur 6. Potensial for reduksjon av energibruk i analyserte bygg. Av fordelingen i figuren ser vi at en liten andel av byggene, omkring 10 stk, utgjør en stor del av det totale sparepotensialet. Dette er typisk de største byggene med størst energibruk fra før. Dette er også de byggene det først bør settes fokus på for å spare energi. Store bygg som er dårlig driftet vil gjerne ha stort reduksjonspotensial gjennom innføring av energioppfølging samt bedre styring av ventilasjon og varme. Utskifting av varmegjenvinner på bygg med relativt store ventilasjonsaggregater med lav virkningsgrad på varmegjenvinner er gunstige tiltak som gjerne gir relativt store energibesparelser. 17

18 antall bygg Oppvarmingsløsninger og potensial for konvertering til fornybar varme: Oppvarmingsløsninger - antall bygg direkte el eller luft/luftvarmepumpe vannbåren fossil/elkjel vannbåren fornybar Figur 7. Oversikt over oppvarmingsløsninger i bygg for de ulike kommunene. Figuren viser en oversikt over oppvarmingsløsningene i kommunale bygg. De røde feltene som viser antall bygg oppvarmet med fossilt brensel eller elektrisitet gir potensialet for konvertering til fornybare oppvarmingsløsninger. Totalt er det 31 bygg som har vannbåren varme som forsynes av enten elkjel eller fossil fyrkjel. En del av byggene som varmes opp med direkte el, eller luft/luft varmepumper er også aktuelle for konvertering til vannbåren varme. Noen bygg forsynes delvis med vannbåren varme og delvis med direkte el. Disse byggene er tatt med i statistikken over bygg med vannbåren varme. Noen viktige punkter og trender for de ulike kommunene: Stor variasjon mellom kommunene, mye på grunn av ulik grad av utbygde fjernvarmesystemer, eksempelvis spillvarme på Sunndal. Kommuner med litt større sentrumsbebyggelse som Sunndal og Surnadal har også størst potensial for å ta i bruk vannbåren varme og fjernvarmeanlegg. Felles utfordring er å erstatte lokale oljekjeler og elkjeler med fornybare alternativer. Tingvoll har stort potensial for å erstatte de fleste olje-/elkjelene da man har et sammenbygd varmesystem, og prosjekterer en flisfyringssentral som vil kunne forsyne 8 av 9 bygg med olje-/elkjel. 3.3 Tiltak for energibesparelse Gjennom analyser av nesten 110 bygg er det foreslått en rekke ulike tiltak for energisparing. De tiltakene som har blitt foreslått er enten de som har blitt vurdert som lønnsomme, dvs. har en levetid som er lengre enn inntjeningstid, eller de som også bør gjennomføres som vedlikeholdstiltak eller driftstiltak. De gjennomførte analysene er først og fremst enkle energianalyser og det er derfor ikke 18

19 fokusert på innhenting av priser. Større investeringer bør derfor prosjekteres før beslutning om gjennomføring. Flere tiltak vil være hensiktsmessig å gjennomføre sammen, eksempelvis kan det ved rehabilitering av bygg også være aktuelt å installere SD-anlegg samtidig som installasjon av ny varmeløsning. Eller at vinduer skiftes samtidig som etterisolering av fasade. Beregning av en del tiltak forutsetter i flere tilfeller at andre tiltak er gjennomført først. Dette er gjort fordi en del tiltak vil overlappe hverandre når det gjelder energibesparelse. Totalsummen for en gruppe tiltak er derfor ikke nødvendig lik summen av hvert individuelt tiltak om de hadde blitt gjennomført alene. Dette har derfor blitt tatt hensyn til i rapportene i Krafttak-prosjektet. Sparepotensial per tiltakstype (kwh/år) EOS SD-anlegg Drift Varme-pumpe Bygningsmessige Varmesentral Belysning Ventilasjon effekt-styring Øvrige tiltak Figur 8. Sparepotensial i kwh fordelt på tiltakstype. Titakene er unike for hvert bygg og ulike løsninger må velges, men tiltakene er likevel kategorisert i grupper. Størst potensial for besparelse er det ved energioppfølging, driftsmessige tiltak, bygningsmessige tiltak og tiltak på ventilasjonsanlegg. Under er det listet opp de ulike tiltaksgruppene med aktuelle tiltak i hver gruppe. Energioppfølging: Med Energioppfølging skjer avlesning og registrering av energibruk minimum ukentlig, helst daglig. Med et automatisk system vil avvik kunne oppdages raskere og korrigerende tiltak gjennomføres. Ved søknad om investeringsstøtte fra Enova vil det være krav om at 19

20 automatisk energioppfølging innføres. Krafttak har et eget delprosjekt hvor det arbeides med en løsning for dette. Besparelse er vurdert etter faglig skjønn men for de fleste bygg satt til 5 %, hvilket også er nivået for støtte fra Enova. Bygg som har god kontroll over energibruken er det satt et energisparepotensial på 2-3 % ved innføring av automatisk energioppfølging. Potensial for reduksjon ved energioppfølging er beregnet fra anslått energibruk etter at andre tiltak er gjennomført. Sentral drift: SD-anlegg gir langt større kontroll med drift av ventilasjons- og varmeanlegg. Erfaringsmessig vil sentral kontroll, spesielt av varme, gi betydelige besparelser. Dette gir muligheter til å sette riktige driftstider for anleggene, samt kontrollere temperatur i ulike deler av bygget. SD-anlegg er også en stor fordel dersom man skal innføre et energioppfølgingssystem for bygget. Besparelse for installasjon av SD-anlegg er satt til 3 %. Ofte vil imidlertid denne være atskillig høyere, spesielt dersom man ikke har god termostat- og tidsstyring av varmen på bygget. Om dette ikke er på plass fra tidligere vil SD-anlegg kunne gi en god del høyere besparelse. Driftstiltak: Ofte relativt enkle tiltak som å sørge for natt- og helgsenking av temperaturer og samt korrekt innstilling av driftstider på ventilasjonsaggregat. Bør ses i samband med SD-anlegg for optimal styring samt for å sikre at man får effektregulering. Luft/luft varmepumpe: Er anbefalt først og fremst i mindre bygg eksempelvis barnehager som erstatning til eldre panelovner. I gymsal kan det også være hensiktmessig. Flere gymsaler varmes opp av ventilasjonsluft, med varmepumpe vil driftstid på ventilasjon kunne reduseres når grunnlast kommer fra annen kilde. Timer med nattsenking på varmepumpe. Luft/luft varmepumpe er ikke tilskuddsberettiget fra Enova. Ønsker man tilskudd for varmepumpe må varmen avgis til et vannbårent anlegg. Bygningsmessige tiltak: De fleste bygningsmessige tiltak er anbefalte for bygg hvor det er behov for vedlikehold. Energibesparelse ved bygningsmessige tiltak vil alene ikke bære investeringen. Det kan være lønnsomt med etterisolering av tak med kaldloft som har mangelfull isolasjon. For Enovastøtte må vinduer ha maksimal U-verdi 0,8 W/m 2 K. Tak/vegger og gulv som etterisoleres må isoleres med minst 10 cm tilleggsisolasjon. Tiltak varmesentral: Tiltak i fyrrom, eksempelvis etterisolering av rør, ventiler og pumper, er tiltak med meget kort inntjeningstid. 20

21 Skifte ut varmtvannstanker som er dårlig isolerte, samt varmtvannstanker som er overdimensjonerte med tanke på bruken av varmtvann ved bygget. Innregulering av vannbåren varme Belysing: Tiltak på belysning kan være å skifte armatur eller innføring av effektiv lysstyring. De fleste kommunale bygg har T8 lysrørsarmaturer og i dag finnes det energieffektive T5 armaturer. Det skjer også store tekniske fremskritt innen LED-belysning. Tiltakene må ofte ses i samband med armatur i behov av vedlikehold. Ventilasjon: Nytt aggregat innebærer kanskje at energibruken må øke med at luftmengden økes, funksjonen er viktigst! Ved installering av ny ventilasjon er det viktig å spesifisere energieffektive løsninger som gjenvinningsgrad, SFP etc. Mange aggregater med dårlig virkningsgrad på gjenvinner, ned mot %. Gir store unødvendige tap når det i dag finnes effektive roterende gjenvinner med opp mot 90 % gjenvinningsgrad. Praktiske utfordringer ved utskifting må vurderes ved prosjektering. Gir kort inntjeningstid og verdt å undersøke videre for de fleste bygg med store aggregat og lang driftstid. Øvrige tiltak: Det tilkommer også tiltak ved konvertering til vannbåren varme og skifte av energibærer. Disse tiltak gir ikke noen energireduksjon, men har gunstige klimaeffekter. Gjennom å redusere effekttopper kan det spares en del på strømkostnadene. Slike tiltak har blitt anbefalt på noen bygg men er ikke synliggjort i oversikten ovenfor. 21

22 3.4 Resultat per byggekategori Figur 9 viser total energibruk i de 9 kommunene fordelt på type bygg. Energibruk fordelt per byggekategori viser at helsebygg og skoler er de absolutt største byggekategoriene og står for 70 % av total energibruk i de 9 kommunene. Energibruk fordelt per byggekategori GWh/år 3,2 3,8 1,4 14,3 18,1 Administrasjonsbygg Barneahger Helsebygg Kultur/Idrett Skoler Øvrige 5,7 Figur 9. Energibruk i 9 kommuner fordelt på byggekategori Nedenfor sammenlignes bygg i de 9 kommunene med bygg innenfor samme byggekategori. Figurene viser energibruk i forhold til normtall. Normtall tar kun hensyn til alder på bygget og byggekategori. Normtall er en referanseramme for bygg innefor en byggekategori, og viser til hva energibruken bør være etter at lønnsomme tiltak har blitt gjennomført. De bygg som ligger på minus har en lavere energibruk sammenlignet mot normtallene og bygg på plussiden har en høgre energibruk og sannsynligvis større potensial for energibesparelse. Sammenligningen nedenfor bør kunne brukes som en indikasjon på hvilke bygg som har størst potensial men man bør ikke legge alt for stor vekt ved denne type analyse ettersom byggene kan ha veldig forskjellig innehold og bruke ulike mye. Analysen tar altså ikke hensyn til om bygget har blitt oppusset eller ikke og ikke heller hensyn til hvordan bygget benyttes, driftstid osv. 22

23 Energibruk administrasjonsbygg i forhold til normtall -50 % -40 % -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Tingvoll kommunehus Eide Rådhus Halsa Rådhus Rindal Kommunehus 1 Tingvoll helsesenter Rindal Kommunehus 2 i dag etter tiltak normtall Sunndal rådhus Smøla rådhus Aure rådhus Surnadal kommunehus Figur 10. Energibruk i administrasjonsbygg i forhold til normtall. I hovedsak består kategorien administrasjonsbygg av kommunehus. Byggene ligger stort sett relativt nær normtall for aktuell byggekategori. Energibruk i barnehager i forhold til normtall -50 % 0 % 50 % 100 %150 %200 %250 % Valsøyfjord barnehage Liabø barnehage med tilbygg Eide Barnehage Straumsnes barnehage Skei barnehage Bremsnes barnehage Larsbakken barnehage Todalen barnehage Midtigrenda barnehage Kårvåg barnehage Vevang Barnehage Nordlandet barnehage Aurevangen sentrumsbarnehage Bolme barnehage avvik fra normtall etter tiltak gjennomsnitt Figur 11. Energibruk i barnehager i forhold til normtall. 23

24 Barnehagene ligger alle over energibruken i forhold til normtallene. Tiltak i barnehager vil derimot ikke gi de store besparelsene fordi dette er relativt små brukere av energi totalt sett. Energibruk helsebygg i forhold til normtall -60 % -40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Trøa, PU bolig Bruvoll aktivitetssenter Kveldheim, eldrebolig Aure dagsenter Stangvik aldersheim Liatun Rindal Helsetun Aure sjukeheim Slettatunet sykehjem Solbakken bosenter Tingvoll sjukeheim Halsa sykehjem Surnadal sjukeheim Smøla sykehjem Rosbakkhagen, demensbolig Surnadal omsorgsboliger Lege og helsesenter Sunndal helsetun Averøy omsorgssenter Einset omsorgsbolig Averøy sykehjem Tustna sjukeheim Furutoppen sykehjem Smøla alderspensjonat Smøla pensjonærheim Kårvåg bofellesskap i dag etter tiltak normtall Figur 12. Energibruk i helsebygg sammenlignet med normtall. Byggekategorien helsebygg omfatter bygg som brukes som sjukehjem og som brukes som omsorgsboliger. En del bygg vil altså kunne være sammenlignet med ulike byggekategorier i forhold til normtallene. Hvilken byggekategori er blitt vurdert etter skjønn. Helsebyggene ligger stort sett over normtallene. Dårligst ut kommer Trøa og Kveldheim, men disse er sammenlignet med normtall for bolig da de ligner på boligbygg og mangler en del av de funksjoner som et sykehjem har. 24

25 Energibruk skolebygg i forhold til normtall -100 % -50 % 0 % 50 % 100 % 150 % Aure barne- og ungdomsskole Henda oppvekssenter Tredal skole Sande skole Meek oppvekssenter Todalen skole Steinhaugen barnehage Ålvundfjord skole Ålvundeid skole Furu skole Surnadal Ungdomsskole Bæverfjord skole og barnehage Meisingset skole og barnehage Vevang Skole Veidholmen skole/ barnehage Nye Lyngstad Skole Rindal Ungdomsskole Øye skole Mo skole og barnehage Utheim Skole Averøy U-skole, svømmehall, Løykja skole Bøfjorden skole og barnehage Stemshaug skole og barnehage Sør-Tustna skole Leira skole Bakkamyra skole/barnehage med Innsmøla skole/ barnehage Straumsvik skole Rindal Barneskole (og bh) Gjøra skole Straumsnes barne- og ungdomsskole Smøla ungdomsskole Øvre Rindal Skole (og bh) Nordsmøla skole/ barnehage Eide barneskole Torjulvågen skole/grendahus Tingvoll barne- og ungdomsskole i dag etter tiltak normtall Figur 13. Energibruk i skoler sammenlignet med normtall. For skoler er det ikke noen entydig tendens i forhold til normtall. Skolene ligger relativt jevnt fordelt både over og under normtall. 25

26 3.5 Vann, avløp og gatelys Det har ikke blitt gjennomført noen potensialstudie for mulig besparelse ved vann, gatelys og avløp, men det er gjennomført en kartlegging av total energibruk ved vann, avløp og gatelys. Energidata har blitt samlet inn fra E-verkene. Det er kun kommuneeide anlegg som er inkludert i statistikken. NOVARs Rapport 2008 viser på et energibesparelsespotensial innefor vann og avløp på mellom 5 og 10 %. Ved en reduksjon av energibruk innen kommunalt drevne anlegg for vann, avløp og gatelys på 5-10 % i disse 9 kommunene vil man kunne spare mellom og kwh/år. I tillegg er det potensial ved småkraftproduksjon for enkelte vannverk. For gatelys kan det også oppnås betydelige besparelser ved å skifte til mer energieffektiv belysning og bedre styresystemer. Et pilotprosjekt i Asker kommune viste at utskifting fra eldre typer gatebelysning til LED-gatelys kan redusere energibruken med %. Prisnivået på LED-lys er imidlertid fortsatt svært høyt, men dette ventes og synke kraftig i de kommende årene. Energibruk i vann, avløp og gatelys: Innbyggere Vann/Avløp Gatelys Sum Aure (183) Averøy (20) Halsa (92) Smøla (213) Sunndal (352) Surnadal (151) Rindal (282) Tingvoll (176) Eide (131) Sum Tabell 3. Registrert energibruk ved vann/avløp og gatelys for kommuneeide anlegg. Tallene er hentet inn fra de lokale e-verkene. Tabellen viser ganske store forskjeller mellom kommunene når det gjelder energibruk til vann, avløp og gatelys, større enn det som skulle være forventet i enkelte tilfeller. Det bør derfor nevnes at det finnes en del feilmarginer da de innhentede dataene ikke er kvalitetssjekket. Dessuten er det innslag av privateide/-drevne anlegg i kommunene ulikt. 26

27 Energibruk innen vann/avløp og gatelys Eide (131) Tingvoll (176) Rindal (282) Surnadal (151) Sunndal (352) Smøla (213) Halsa (92) gatelys vann/avløp Averøy (20) Aure (183) kwh i 2010 Figur 14. Energibruk innenfor kommunale tekniske tjenester. Mulige tiltak innen vann, avløp og gatelys: Vann og avløp: Energiledelse og energioppfølging, herunder fjernkontroll og overvåkning Erstatte trykkreduksjonsventiler med turbiner kan være aktuelt i en del av kommunen med overskudd på trykk i vannforsyningen. Dette blir for øyeblikket vurdert av Tingvoll kommune Effektive og frekvensstyrte pumper Styring av avfuktingsanlegg Tette lekkasjer for å redusere tap i nett Benytte varme i avløpsvann med varmepumper Produksjon av biogass fra slam. I dag samles septikslam og silslam inn i de fleste Krafttakkommunne og sendes til Meldal for kompostering. Dette kan i stedet benyttes til energiformål gjennom biogassproduksjon Belysning: Effektive armaturer Lysstyring Måling av energibruk til belysing i stedet for stipulert forbruk 27

28 4 Resultat per kommune 4.1 Aure kommune Totalt er det gjennomført energianalyser for 16 bygg. Det anslåtte besparelsespotensialet er på omkring kwh/år, noe som tilsvarer en reduksjon på omtrent 11 % i forhold til dagens energibruk. Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke målet om 20 % reduksjon i kommunens energi- og klimaplan, og det er derfor nødvendig med ytterligere tiltak for å nå målet. I Aure sentrum er det fire bygg som benytter naturgass til oppvarming og har vannbårent anlegg. Flere bygg ligger relativt godt samlet (b-skole, u-skole, rådhuset, ny idrettshall og sykehjem). Det anbefales å vurdere mulig felles varmeløsning med nærvarme/fjernvarme. Dette er naturlig å vurdere i forbindelse med rehabilitering av rådhuset. Naturgass er relativ rimelig energi, men er likevel fossilt brensel. LNG kan være en god spisslast/backup i kombinasjon med f.eks. varmepumpe. Det bør samtidig undersøkes om det kan samarbeides med private byggeiere. For noen bygg er det uavklart drift fremover. Det vil kunne påvirke investeringsviljen. Energibruk Aure kommune Henda oppvekssenter Aure rådhus Aurevangen sentrumsbarnehage Nordlandet barnehage Tustna sjukeheim Solbakken bosenter Aure sjukeheim Aure dagsenter Nord-Tustna kulturskole Tustna idrettsbygg Straumsvik skole Leira skole Sør-Tustna skole Stemshaug skole og barnehage Steinhaugen barnehage Aure barne- og ungdomsskole etter enøk i dag spesifikt forbruk kwh/m2 Figur 15. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger. Bygg med størst energisparepotensial: Aure sykehjem, kwh/år Aure barne- og ungdomsskole, kwh/år Bygg med størst prosentuell sparepotensial: Verkstedet, 46 % Straumsvik skole, 37 %. 28

29 Sparepotensial per tiltak Aure (kwh/år) EOS SD-anlegg Drift Varme-pumpe Bygningsmessige Varmesentral Belysning Ventilasjon effekt-styring Øvrige tiltak Figur 16. Årlig sparepotensial ved de foreslåtte enøktiltakene i Aure. Samlet så er det størst potensial innen følgende områder: Bygningsmessige tiltak som utskifting av vinduer og etterisolering av tak og vegger. Aure kommune har en del eldre bygningsmasse og dette bør sees i sammenheng med rehabilitering av bygg. Ventilasjon, stort potensial ved Aure sykehjem ved skifte av varmegjenvinner med dårlig virkningsgrad og installasjon av gjenvinner i anlegg som ikke har gjenvinning per i dag. Innføring av energioppfølging samt installasjon av SD-anlegg ved enkelte bygg. Oppgradering av belysning. Denne bestod i mange bygg av gamle T8-armaturer og bør skiftes ut med mer energieffektive T5-armaturer. Styresystemer for lys bør også installeres i tilfeller hvor dette er hensiktsmessig. 29

30 4.2 Averøy kommune Totalt er det gjennomført analyse av 11 bygg. Noen av de nyeste og de som skal erstattes med nybygg er ikke tatt med i analysen. Det anslåtte sparepotensialet er på kwh/år og tilsvarer en reduksjon av energibruken med 21 %. Målsetting i kommunens energi- og klimaplan er todelt, 15 % reduksjon innen 2012 og 25 % innen Kommunen har ambisjoner for energistandard utover TEK 10 for de nybyggprosjekter som kommer. Ny omsorgsbolig i lavenergistandards og nytt kommunehus i passivhusstandard vil bidra til å nå målet om 25 % reduksjon. Majoriteten av byggene har elektrisk oppvarming. Kommunene setter opp varmesentral for pellets ved ny barneskole og garderobeanlegg, Ungdomsskole og svømmehall vil kunne kobles på denne i fremtiden. Teknisk sentral med luft/vann-varmepumpe forsyner 3 bygg, sentralen fungerer dessverre ikke optimalt og varmepumpene blir lite utnyttet. Bruhagen sentrum ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme så det finnes potensial for å øke fornybarandelen i fremtiden. Sparepotensial per tiltak Averøy (kwh/år) EOS SD-anlegg Drift Varme-pumpe Bygningsmessige Varmesentral Belysning Ventilasjon Øvrige tiltak Figur 17. Energibruk per m 2 før og etter foreslåtte enøktiltak i kommunale bygninger. Størst energisparepotensial finner vi ved teknisk varmesentral ca kwh/år gjennom bedre utnyttelse av varmepumpene. Ellers er byggene med størst potensial for energibesparelse: Averøy ungdomsskole og samfunnshus kwh/år (19 % reduksjon). Henda oppvekstsenter kwh/år (27 % reduksjon). De er også disse to bygg samt Utheim skole (18 % reduksjon)som har størst prosentuell sparepotensial. Alle bygg som er kartlagt har et anslått sparepotensial på over 10 %. 30