Fremtidens byer. Individuell måling. fordeler, utfordringer og resultater så langt

Transkript

1 Fremtidens byer Individuell måling - fordeler, utfordringer og resultater så langt

2 Presentasjon: Navn: Runar Skippervik Utdanning: Ferdig sivilingeniør fra NTNU i 2006 (Bygg og Miljøteknikk) Jobb: Har jobbet hos TOBB siden eg ble ferdigutdannet Vedlikeholdsplanlegging Tilstandsrapporter Planlegging og gjennomføring av rehabiliteringer

3 Individuell måling av energi Individuell måling vil i denne sammenheng si at man har et system som måler forbruket i inndelte seksjoner av bygningsmassen. Leiligheter og fellesareal Per i dag er det vanlig med individuell måling av elektrisitet, mens forbruk av fjernvarme i stor grad fordeles etter en fordelingsbrøk (for eksempel areal). Flere boligselskap i Trondheim har vurdert å ettermontere et system for individuell måling av fjernvarme, men bare et har gjennomført dette. Ustmyra Borettslag

4 Hvorfor montere individuell måling Det er slik vi ser det to hovedgrunner til å montere et system for individuell måling av energi: 1. Rettferdighetsprinsipp; å betale for det man selv bruker. 2. Lønnsomhet/besparelse; Selv om det er vanskelig å si eksakt hva besparelsen er ved montering av individuell måling, opereres det med 5-15 %. Dette kommer av bevisstgjøring i forhold til forbruk og at forbruker ser at høyt forbruk koster. Foruten dette kan man også tenke seg at slike system kan monteres ut i fra idealistiske synspunkt eller som konsekvens av krav/lovverk.

5 Utfordringer: Å montere et system for individuell måling når man bygger nytt er i utgangspunktet ganske greit. Ved ettermontering møter man på noen utfordringer som både er fordyrende ved montering og i ettertid. Føringsveiene til fjernvarmen: Det er sjelden en stamme inn til hver leilighet, som regel har man en krets til bad, en til kjøkken og en til radiatorer. Ut i fra dette må man inn med flere målere i hver leilighet, noe som gjør investeringen høyere. I eksisterende bebyggelse er det på langt nær alltid at man har åpne rør som det er lett å komme til. Dette kan føre til fordyrende mekaniske inngrep, spesielt i baderom.

6 Utfordringer: I driftsperioden opplever vi også at system som er ettermontert er dyrere enn der hvor de er tatt med i nybygg. Dette kommer av måten tjenestene for innsamling av data/forbruk gjennomføres. Utgangspunktet er at det skal betales en sum per måler per avlesning. Siden man må ha flere målere per leilighet ved ettermontering, vil kostnaden stige. Erfaringsmessig vil høyere frekvens på tilbakemelding til sluttbruker, føre til større reduksjon.

7 Våre erfaringer: Ustmyra BRL I perioden rehabiliterte Ustmyra BRL: Utskifting av vinduer og dører (U-verdi 1,4) Etterisolering av yttervegger (minus teglgavler) (5 cm Rockvegg) Montering av individuell måling av fjernvarme. Utomhusarbeider (inngangsparti, plattinger og levegger, beplanting og belysning) Nye og utvidede balkonger på lavblokkene. Målsetningene i forkant av prosjektet ble satt til 40 % reduksjon av totalforbruket. 30 % ble beregnet ut i fra bygningsmessige tiltak. 10% ble lagt inn i forhold til individuell måling.

8 Våre erfaringer: Ustmyra BRL Det er montert et trådløst system. For alle radiatorene er det montert en temperaturmåler (registrerer differanse på overflatetemperatur på radiator mot temperatur i leilighet) For alle tappesteder (bad, vaskerom og kjøkken) ble det satt inn m3 målere. Leilighetene i borettslaget har 4-7 målepunkt. 2-4 radiatorer 2-3 tappesteder

9 Våre erfaringer: Ustmyra BRL Nå har vi logget forbruk siden 2004 og vi ser tydelige tegn i forbruksutviklingen: Forbrukstallene er graddagtallsjustert. Utvikling av forbruk Reduksjon i % , , , ,15 Dette viser at forbruket er redusert med litt over 33 % fra før vi startet til nå. Spørsmålet så er: hvor mye skyldes individuell måling?

10 Våre erfaringer: Ustmyra BRL Ustmyra BRL ligger på Kattem og er en del av Sameiet Kattem Ust (SKU). SKU består av seks borettslag som er bygget med samme type bygninger. Tre av de andre borettslagene har også vedtatt/gjennomført rehabilitering, med litt ulike tiltak. Dette gir oss muligheten til å sammenligne resultatene i de ulike lagene. Skal se litt på forbruksutviklingen til de ulike borettslagene:

11 Sammenligning:

12 Sammenligning: I prosentvisutvikling blir dette som følger: Utvikling av forbruk Ustmyra BRL (2007) Kattem BRL (2011) Torvsletta BRL (2009) Åsheim BRL (2010) ,09 9,14 5,72 3, ,43 9,26 6,95 2, ,74 11,07 13,52 5, ,15 22,42 29,33 21,90

13 Sammenligning: Ser nærmere på Ustmyra BRL mot Torvsletta BRL: Tiltak Ustmyra Torvsletta Vindu (U-verdi) 1,4 0,9 Vegg, tilleggsisolasjon 5 cm Rockvegg 5 cm tradisjonell pluss 5 cm Rock vegg. Tak, tilleggsisolasjon - 15 cm

14 Oppsummering Vi har per i dag ikke nådd målsetning om reduksjonen i forbruk: fremdels regulerer mange innetemperatur med å åpne vindu (både sommer og vinter) Radiatorene i borettslaget er ikke skiftet ut, og flere har redusert mulighet for justering av temperatur. Slik det ser ut her kan man si: Montering av individuell måling har ca samme effekt som litt bedre vindu, 5 cm ekstra isolasjon samt isolering av tak. En slik teori er nok ikke helt sann. men forbruksdataene viser at individuell måling kan brukes til å reduserer forbruket.

15 Takk for meg