MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR

Transkript

1 MEDIEVITENSKAP MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle, sosiale og politiske innfallsvinkler til studiet av mediene. Enten det dreier seg om kunst, reklame, underholdning eller informasjon gjennom film, tv eller nyhetsorganer, er målet en kritisk forståelse av medier og kommunikasjon. Medievitenskap gir en systematisk analyse og beskrivelse av medienes institusjoner og gir innsikt i og kritisk forståelse for medienes innholdsmessige og samfunnsmessige uttrykksformer og egenart. Studiet baserer seg på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter, samt bidrag fra datateknikk og informasjonsvitenskap. Yrkesmuligheter Medievitenskap er et allment studium som ikke er rettet inn mot bestemte yrker. Studier i medievitenskap kvalifiserer imidlertid for en lang rekke yrker der kunnskap om og kritisk forståelse for medienes virke er relevant, som for eksempel journalistikk, kultur- og informasjonsformidling, ulike oppgaver innenfor kultursektoren, offentlig og privat administrasjon og undervisningssektoren. Yrkesmuligheter avhenger også av fagkombinasjoner i en BACHELOR Læringsmål Studier i medievitenskap skal gi studenten innsikt i og kritisk forståelse for de moderne medienes innholdsmessige og samfunnsmessige uttrykksformer og egenart. Oppbygning og struktur Bachelorprogrammet i medievitenskap tilbyr to studieretninger, én i visuell kultur og én i medier og samfunn. Spesialiseringen oppnås gjennom valg av emner på fordypningsnivå. Valget av studieretning avgjør hvilket masterprogram man kan søke opptak på. Studieretningen visuell kultur vektlegger humanistiske perpektiver og gir mulighet til videre studier innenfor masterprogrammet medievitenskap: visuell kultur som tilbys ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Studieretningen medier og samfunn vektlegger samfunnsvitenskapelige perspektiver og gir mulighet til videre studier innenfor masterprogrammet medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi som tilbys ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Vurderingsformer Bachelorstudenten vil i løpet av studiet møte ulike vurderingsformer som skoleeksamen, skriftlige innleveringer med veiledning og hjemmeeksamen.

2 184 Studiehåndboka for humanistiske fag Utenlandsopphold Studenter ved NTNU har anledning til å avlegge deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmus-samarbeidet. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. Dersom studenter ønsker å ta deler av en i utlandet bør dette fortrinnsvis skje i den valgfrie delen av graden, eventuelt på fordypningsnivå. STUDIERETNING VISUELL KULTUR Denne studieretningen vektlegger humanistiske tilnærmingsmåter der bildet og bildemediene står i fokus. Den visuelle mediekulturens uttrykksformer undersøkes historisk, teoretisk og analytisk. Bachelorgraden består av obligatoriske emner, kombinert med støtteemner og valgfrie emner. Studentene kan selv velge om de ønsker fordypning høst eller vår. Emner bachelornivå, studieretning visuell kultur Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst MV1001 Audiovisuelle medier 15 Høst SOS1006 Mediesosiologi 15 Vår PSY1051 Medienes publikum 15 Vår MV2002 Estetisk kommunikasjon 15 Vår MV2005 Bildekultur 15 Høst MV2006 Fotografiets historie og teori 15 Vår Adgangsregulering KM2000 Bacheloroppgaven 15 Vår Ja *) *) Bacheloroppgaven har et begrenset antall plasser, og opptak krever fullført fordypning i filmvitenskap, drama og teater, medievitenskap eller kunsthistorie.

3 MEDIEVITENSKAP - STUDIERETNING MEDIER OG SAMFUNN 185 Bachelor i medievitenskap, studieretning visuell kultur Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Støttefag KM2000 Bacheloroppgaven eller valgfri del av 5 H Støttefag Støttefag 4 V MV2002 Estetisk kommunikasjon* MV2006 Fotografiets historie og teori* 3 H EXPH0001 Filosofi og Perspektivemne MV2005 Bildekultur* vitenskapsteori 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY1051 Medienes publikum 1 H EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier * Studentene må velge to av disse emnene, men kan evt. la det tredje inngå i den valgfrie delen av en. Følgende emner inngår i en fordypning i medievitenskap, studieretning visuell kultur (82,5 sp): Obligatoriske emner (52,5 sp.): MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp.) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp.) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp.) PSY1051 Medienes publikum (15 sp.) I tillegg velges fordypningsemner på minst 30 sp. blant disse emnene: MV2002 Estetisk kommunikasjon (15 sp.) MV2005 Bildekultur (15 sp.) MV2006 Fotografiets historie og teori (15 sp.) STUDIERETNING MEDIER OG SAMFUNN Denne studieretningen undersøker medienes sosiale og politiske betydning med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelige perspektiver. Bachelorgraden består av obligatoriske emner, kombinert med støtteemner og valgfrie emner. Studentene kan selv velge om de ønsker fordypning høst eller vår. Emner bachelornivå, studieretning medier og samfunn Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst MV1001 Audiovisuelle medier 15 Høst SOS1006 Mediesosiologi 15 Vår PSY1051 Medienes publikum 15 Vår SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 Høst/vår POL2010 Nyheter, samfunn og politikk: Prosjektoppgave 1) 15 Høst FILM2001 Dokumentar 15 Høst PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse 7,5 Vår PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk 7,5 Høst Adgangsregulering

4 186 Studiehåndboka for humanistiske fag KULT2201 IKT og kulturendring 15 Vår KULT2203 Ting, natur og tegn I 2) 7,5 Høst KULT2204 Ting, natur og tegn II 2) 15 Høst KULT2205 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon 3) 15 Vår HFEL0005 Innovasjon kunnskap og kommunikasjon I 3) 7,5 Vår AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet 15 Høst 4) KM2000 Bacheloroppgaven 15 Vår Ja 5) 1) Det anbefales at SOS1002 er avlagt før POL ) Det er 7,5 studiepoengs overlapp mellom KULT2203 og KULT ) Det er 7,5 studiepoengs overlapp mellom KULT2205 og HFEL ) Undervises annenhver høst f.o.m (undervises ikke høsten 2010). 5) Bacheloroppgaven har et begrenset antall plasser, og opptak krever fullført fordypning i filmvitenskap, drama og teater, medievitenskap eller kunsthistorie. Bachelor i medievitenskap, studieretning medier og samfunn (fordypning høst) Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del av Valgfri del av KM2000 eller valgfri del av 5 H SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode POL2010 Nyheter, samfunn og politikk: Prosjektoppgave eller FILM2001 Dokumentar eller AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet eller KULT2204 Ting, natur og tegn II eller KULT2203 Ting, natur og tegn I, 7,5 sp OG PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk, 7,5 sp 4 V Støttefag Støttefag 3 H EXPH0001 Perspektivemne Støttefag Filosofi og vitenskapsteori 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY1051 Medienes publikum 1 H EXFAC0012 Kunst og medievitenskap MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier

5 MEDIEVITENSKAP - STUDIERETNING MEDIER OG SAMFUNN 187 Bachelor i medievitenskap, studieretning medier og samfunn (fordypning vår) Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 5 H Valgfri del av Valgfri del av PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse,7,5 OG HFEL0005 Innovasjon kunnskap og kommunikasjon I 7,5sp eller KULT2201 IKT og kulturendring eller KULT2205 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon Valgfri del av 4 V Støttefag Støttefag 3 H EXPH0001 Filosofi Perspektivemne Støttefag og vitenskapsteori 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY1051 Medienes publikum 1 H EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier Valgfri del av Det vil også være mulig å ta emner på fordypningsnivå i tredje semester. Dette vil forskyve ex.phil og evt. perspektivemne til femte semester. Følgende emner inngår i en fordypning i medievitenskap, studieretning medier og samfunn (82,5 sp): Obligatoriske emner (67,5 sp.): MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp.) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp.) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp.) PSY1051 Medienes publikum (15 sp.) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp.) I tillegg velges fordypningsemner på minst 15 sp. blant disse emnene: POL2010 Nyheter, samfunn og politikk: Prosjektoppgave* (15 sp.) FILM2001 Dokumentar (15 sp.) PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp.) PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk (7,5 sp.) KULT2201 IKT og kulturendring (15 sp.) KULT2203 Ting, natur og tegn I (7,5 sp.) KULT2204 Ting, natur og tegn II (15 sp.) HFEL0005 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon I (7,5 sp) KULT2205 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon (15 sp.) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (15 sp.) * Det anbefales at SOS1002 er avlagt før POL2010

6 188 Studiehåndboka for humanistiske fag Bacheloroppgaven Formålet med bacheloroppgaven er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid. Gjennom bacheloroppgaven vil studenten få mulighet til å gå i dybden på et faglig tema eller gi ytterligere faglig fordypning. Opptaket til bacheloroppgaven vil være adgangsbegrenset. Alle studenter som har avsluttet sin fagfordypning i drama og teater, filmvitenskap, kunsthistorie (gjelder ikke studieretning kunst og håndverk), medieproduksjon eller medievitenskap, kan søke om opptak til emnet. Studenter som skal ha emnet som siste emne i en vil bli prioritert. EMNEGRUPPE I MEDIEVITENSKAP Studenter som ønsker å ta ei emnegruppe på 60 studiepoeng som er godkjent for bruk i lærerutdanninga, avlegger følgende emner:: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY1051 Medienes publikum 1 H FILM1000 Introduksjonsemne MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier STØTTEFAG Støttefag i medievitenskap Et støttefag i medievitenskap består av 45 studiepoeng som velges fra følgende emneliste: MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp) PSY1051 Medienes publikum (15 sp) MV2002 Estetisk kommunikasjon (15 sp)* MV2006 Fotografiets histori og teori (15 sp) FILM1000 Introduksjonsemne (7,5 sp)** KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp)** *) Du må ha bestått eksamen i MV1001 før du kan ta MV2002 **) Studenter som har ett av disse emnene som obligatorisk emne i sin fagfordypning kan ikke benytte emnet som del av et støttefag medievitenskap. For mer om medievitenskap støttefag og anbefalte emnepakker, se stottefag/medievitenskap.

7 MEDIEVITENSKAP - MASTER I MEDIEVITENSKAP: VISUELL KULTUR 189 MASTER I MEDIEVITENSKAP: VISUELL KULTUR Masterprogrammet i medievitenskap: visuell kultur er et humanistisk studium forankret i en forskningstradisjon som har som formål å analysere og tolke kulturelle fenomen. Dette programmet er i særlig grad konsentrert om den visuelle kulturens bilder og bildemedier og hovedvekten legges på undersøkelser av bildenes ulike mediekulturelle kontekster, uttrykksformer og estetikk. Bilder og andre visuelle fenomeners etiske og politiske dimensjon blir også berørt, så vel som bildets rolle i kunnskapsdannelsen. Læringsmål Studiet skal utvikle kandidatenes kunnskaper om medievitenskapen som en humanistisk disiplin både vitenskapshistorisk og forskningsmetodisk. Den kritiske forståelsen for vitenskapens egenart oppøves gjennom tematiske forelesningsforløp, seminarer, faglige ekskursjoner, veiledning og kandidatens forskningspraksis under arbeidet med masteroppgaven. Opptakskrav For å bli tatt opp på masterprogrammet må kandidaten ha en med fordypning i medievitenskap, studieretning visuell kultur. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i fordypningen. Gjennomføring av mastergraden Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (gjøre avtale om deltid), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte Institutt for kunst- og medievitenskap så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes også til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet, som finnes i et eget avsnitt i studiehåndboken. Oppbygning og struktur Studiet omfatter 120 studiepoeng fordelt på obligatoriske og valgfrie emner og masteroppgave. Det første studieåret gir masterkandidaten en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, fortolkende analysemetoder og i den humanistiske medievitenskapens ulike forskningstradisjoner. Kandidaten gis dessuten anledning til å spesialisere seg gjennom et utvalg relevante fordypningsemner. I denne delen av masterstudiet inngår også det tverrfaglige og obligatoriske emnet Eksperter i team. Det siste året er konsentrert om masteroppgaven som er et vitenskapelig forskningsarbeid. Valg av tema, problemstilling og metodiske innganger til avhandlingsprosjektet gjøres i samråd med faglærer. Prosjektet skal godkjennes av de vitenskapelig ansatte ved seksjonen som på dette grunnlaget oppnevner en veileder. Masteroppgaven er således et selvstendig forskningsarbeid gjennomført under veiledning. Studenten skal i oppgaven vise grundig kjennskap til vitenskapelige arbeidsmåter, samt evne til å utvikle og formidle forskningsbaserte innsikter innenfor de krav som stilles til en vitenskapelig avhandling på masternivå.

8 190 Studiehåndboka for humanistiske fag Vurderingsformer Mastergradsstudenten vil i løpet av studiet arbeide med flere typer vurderingsgrunnlag og vurderingsformer: essay, hjemmeeksamen, avhandling og muntlig prøve. Utenlandsopphold Studenter ved NTNU har anledning til å avlegge deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. Dersom studenter på master i medievitenskap: visuell kultur ønsker å avlegge deler av studiet i utlandet, bør dette fortrinnsvis skje i masterstudiets andre semester. Emner fra utenlandske institusjoner som ønskes innlemmet i masterstudiet må forhåndsgodkjennes av instituttet. Emner masternivå, medievitenskap: visuell kultur Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KM3010 Introduksjonsemne 15 Høst Ja 1) KM3011 Visuell kultur 15 Høst Ja 2) MV3013 Fordypningsemne I 15 Vår Ja 3) MV3014 Fordypningsemne II 7,5 Vår Ja 4) MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 60 Høst/Vår Ja 3) 1) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i filmvitenskap, medieproduksjon, medievitenskap: visuell kultur eller kunstkritikk og kulturformidling. 2) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i medievitenskap: visuell kultur, medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, kunsthistorie eller kunstkritikk og kulturformidling. 3) Forutsetter opptak til masterprogrammet i medievitenskap: visuell kultur. 4) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i medievitenskap: visuell kultur eller kunstkritikk og kulturformidling Master i medievitenskap: visuell kultur Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 3 H MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 2 V MV3013 Fordypningsemne I MV3014 Eksperter i team Fordypningsemne II 1 H KM3010 Introduksjonsemne KM3011 Visuell kultur Masteravtale Det skrives mastergradsavtale mellom instituttet og studenten i løpet av første studiesemester. Denne leveres senest 15. september. Prosjektbeskrivelse og veiledning Sammen med de øvrige masterprogrammene ved instituttet arrangeres det et introduksjonskurs på 3-4 uker i første studiesemester. Kurset skal være en hjelp for studenten i å komme raskt i gang med masterstudiet, og i arbeidet med å avgrense og formulere et mastergradsprosjekt. Kurset består av

9 MEDIEVITENSKAP - MASTER I MEDIEVITENSKAP: VISUELL KULTUR 191 forelesninger om formulering av problemstilling, om arbeidet med ulikt kildemateriale, skriveteknikk og om veiledningssituasjonen presentasjon av seksjonenes fagområder og veiledere gjennomgang av oppgavetyper innføring i bruk av biblioteket (UBIT) og andre faglige ressurser I løpet av kurset skal det leveres inn en kort prosjektskisse som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Denne skal hjelpe studenten med å forberede innlevering av full prosjektbeskrivelse. Innen 15. november skal nye studenter ha levert en prosjektbeskrivelse på om lag 3 sider. Den skal inneholde: Arbeidstittel. Presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema. Presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling. Presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur. På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentens plan for masterstudiet og tildeler studenten veileder. Eksperter i team (EiT) Eksperter i team er et tverrfaglig obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er på 7,5 studiepoeng, og er felles for alle som avlegger mastergrad ved NTNU. Hvert Eksperter i team-emne kalles landsby. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. Emnet er i studieplanen lagt til andre semester (vårsemester), men kan alternativt tas i fjerde semester (vårsemester) dersom det passer bedre inn i den individuelle utdanningsplanen. Det er obligatorisk oppmøte hver onsdag i hele vårsemesteret, eller over en konsentrert periode (maks. fravær inntil fire ganger). Studentene melder sine landsbyønsker på Studentweb innen gitte frister. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Mastergradskarakter Ved fastsetting av samlet karakter for mastergraden teller Eksperter i team: 1/16 KM3010 Introduksjonsemne: 2/16 KM3011 Visuell kultur: 2/16 MV3013 Fordypningsemne I: 2/16 MV3014 Fordypningsemne II: 1/16 MV3090 Masteroppgaven: 8/16 Alle delvurderingene må være bestått. MASTER I MEDIEVITENSKAP, MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Se studiehandbok for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi:

10 192 Studiehåndboka for humanistiske fag OVERGANGSORDNINGER Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne i nettutgaven av studiehandboka. Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng. Bachelor (gjelder studenter tatt opp før høsten 2008) Studenter som mangler EXFAC0002 Kunst, medier og kommunikasjon i fagfordypningen, erstatter dette med EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap. Studenter som har tatt et annet ex.fac-emne enn EXFAC0002, velger enten EXFAC0012 eller MV1000 Bildeanalyse. EMNEBESKRIVELSER OG YTTERLIGERE INFORMASJON Du finner ytterligere informasjon om studietilbudet på Her finner du blant annet lenker til emnebeskrivelser og informasjon om jobbmuligheter og opptak. På studier/sokemne kan du søke etter emner på tittel eller emnekode.