KULTURMINNEFORVALTNING

Transkript

1 154 Studiehåndboka for humanistiske fag KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse og er viktige ressurser i dagens samfunn. Likevel er mange kulturminner truet av så vel planlagte utbyggingsprosjekter som ikke-planlagt forfall, og samfunnet står overfor stadige utfordringer når det gjelder å prioritere hva som skal tas vare på og hvordan det skal bevares og brukes. Kulturminneforvaltning er å studere, bevare, fortolke, presentere og ikke minst bruke sporene fra fortida. Bruksområdene til kulturminnene er mange og i stadig endring, og det er opp til kulturminneforvaltere å finne morgendagens anvendelsesområder. I løpet av studietida vil en derfor lære hvordan en kan bruke fortida aktivt og hvordan en kan bruke kulturminner til å belyse dagsaktuelle tema. Kulturminnene blir ikke studert isolert, men i relasjon til mennesker og samfunn, i dialog med mange andre interesser. For å kunne møte utfordringene som kulturminnefeltet står overfor, er det behov for bred kompetanse. Av den grunn er studieprogrammene i kulturminneforvaltning tverrfaglige og gir grunnlag for å forstå og arbeide med kulturminner i museer, offentlig forvaltning og andre institusjoner. Programmene tilbys i samarbeid mellom flere institutt/fakultet: Geografisk institutt, Fakultet for arkitektur og billedkunst, Institutt for kunst og medievitenskap og Institutt for historiske studier, med sistnevnte som vertsinstitutt. Studieprogrammene er profesjonsrettet med tette bånd til praksisfeltet. Aktuelle arbeidssteder vil være offentlig forvaltning (stat, fylke, kommune), museer, samt andre organisasjoner og institusjoner som har sitt virke relatert til kulturminner i vid forstand. I tillegg er undervisning og forskning relevante arbeidsområder. BACHELOR I KULTURMINNEFORVALTNING Læringsmål skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å kunne arbeide med forvaltning og formidling ved kulturminnefaglige institusjoner skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen Kunnskaper er godt orientert om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger, verktøy og metoder innenfor basisfag og emner som er relevante for forvaltning, formidling og fortolkning av kulturminner er oppdatert om sentrale utviklingstrekk innenfor det kulturminnefaglige praksisfeltet kjenner til hvordan man kan holde seg orientert om nye kunnskaper, metoder, regelverk og organisasjonsformer innenfor feltet har kunnskap om det kulturminnefaglige feltets utvikling, tradisjoner og plass i samfunnet

2 Kulturminneforvaltning 155 Ferdigheter kan anvende relevant fagkunnskap og metoder fra ulike fag til utredning og løsning av problemer i praksisfeltet har tilegnet seg bestillerkompetanse innen det kulturminnefaglige feltet, i form av tilstrekkelig innsikt i forskjellige fag og disipliner til å kunne kommunisere meningsfylt med spesialister kan reflektere over og drøfte faglige dilemmaer og egen praksis og begrunne fagbaserte valg. Generell kompetanse skal ha innsikt i relevante fag-, yrkes- og samfunnsetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan formidle faglig innsikt gjennom ulike relevante uttrykksformer, og kan gå i fagbasert dialog med mennesker med ulik fagbakgrunn om erfaringer og problemstillinger knyttet til praksisfeltet Emneoversikt Emner på bachelornivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og 7,5 Høst Ja 1) samfunnsvitenskap EXFAC0015 Historien i samfunnet 7,5 Høst KULMI1000 Introduksjon til kulturvern 15 Høst KULMI2300 Innføring i museologi 15 Høst KULMI2400 Hospitering og prosjektarbeid i 22,5 Vår Ja 2) kulturminneforvaltning KULMI2505 Bygningsvern 7,5 Høst KULMI2700 Kulturminnerett 15 Høst KULMI2710 Lokalhistorie med arkivkunnskap 15 Vår ARK1001 Introduksjon til arkeologi 22,5 Høst Ja 3) HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie Vår KUH1019 Arkitektur og stilhistorie, Vår GEOG2001 Mennesket endrer landskapet 15 Vår 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelorprogram. 2) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i kulturminneforvaltning. 3) Plassene er forbeholdt studenter på bachelorprogrammene i arkeologi og kulturminneforvaltning.

3 156 Studiehåndboka for humanistiske fag Strukturtabell Bachelor i kulturminneforvaltning Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V KULMI2400 Hospitering og prosjektarbeid i kulturminneforvaltning Perspektivemne 5 H KULMI2700 Kulturminnerett KULMI2300 Innføring i museologi 4 V KULMI2710 Lokalhistorie med arkivkunnskap KUH1019 Arkitektur- og stilhistorie H KULMI2505 Bygningsvern ARK1001 Introduksjon til arkeologi 2 V HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0015 Historien i samfunnet GEOG2001 Mennesket endrer landskapet KULMI1000 Introduksjon til kulturvern Oppbygging og struktur Bachelorstudiet i kulturminneforvaltning er på 180 studiepoeng og er organisert som et heltidsstudium over tre år. I løpet av studiet er studentene innom fagfeltene historie, arkeologi, arkitektur- og stilhistorie og geografi i tillegg til kulturminneforvaltning, og opparbeider seg på denne måten en tverrfaglig kompetanse. Studieløpet avsluttes med en hospiteringsperiode hvor studentene får prøve seg innenfor ulike kulturminnefaglige områder etter egne ønsker og i samråd med veileder. Bacheloroppgaven på 22,5 studiepoeng skal skrives med utgangspunkt i hospiteringa. Studiet er fast programmert med mindre valgmulighet enn mange andre studier. Det blir stilt krav til progresjon, og for å kunne gå ut i hospitering i sjette semester er det krav om at de fem første semestrene av programmet er gjennomført. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i kulturminneforvaltning kan velge mellom følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning HIST2515 Fra Leonardo til Internett 7,5 Vår KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår SFEL1000 Samfunnsfaglige perspektiver på 7.5 Høst/Vår naturressursforvaltning AVS1202 Muntlig kommunikasjon: samtale og samtaleanalyse 7,5 Vår Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i kulturminneforvaltning gir mulighet for opptak til master i kulturminneforvaltning, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel historie (krever eksamen i HIST1150 og HIST1250 i tillegg), fysisk planlegging, europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og likestilling og mangfold.

4 Kulturminneforvaltning 157 MASTER I KULTURMINNEFORVALTNING Læringsmål Masterkandidatene i kulturminneforvaltning skal være godt kvalifiserte for arbeid ved kulturminnefaglige institusjoner kvalifiserte for videre akademisk virksomhet på lik linje med kandidater fra andre humaniorautdanninger Kunnskaper Masterkandidatene i kulturminneforvaltning har omfattende kunnskaper om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, administrative verktøy og metoder innenfor basisfag og emner som er relevante for forvaltning, formidling og fortolkning av kulturminner har inngående kjennskap til tenkemåter, verdier, metoder, regelverk og organisasjonsformer innenfor det kulturminnefaglige praksisfeltet har avansert og spesialisert kunnskap om det kulturminnefaglige feltets utvikling, tradisjoner og plass i samfunnet Ferdigheter Masterkandidatene i kulturminneforvaltning kan på en kritisk måte anvende relevant fagkunnskap og metoder fra ulike fag til utredning og løsning av problemer i praksisfeltet har bestillerkompetanse og kommunikativ kompetanse innen det kulturminnefaglige feltet, i form av den innsikten som kreves i forskjellige fag og disipliner for å kunne kommunisere meningsfylt med spesialister kan arbeide selvstendig med mer omfattende problemstillinger, og har gjennom masteroppgaven demonstrert hvordan de kan drøftes skriftlig i akademiske former kan reflektere over og drøfte egen praksis og begrunne fagbaserte valg. Generell kompetanse Masterkandidatene i kulturminneforvaltning kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan formidle faglig innsikt gjennom ulike relevante uttrykksformer, og kan gå i fagbasert dialog med mennesker med ulik fagbakgrunn om erfaringer og problemstillinger knyttet til praksisfeltet har øvelse i å kommunisere om faglige spørsmål, og har forståelse for viktigheten av kommunikativ kompetanse har forståelse for samspillet mellom kritisk analyse og konstruktiv produksjon i kulturinstitusjoner har god innsikt i relevante fag-, yrkes- og samfunnsetiske problemstillinger kan bidra til nytenkning og nyskapning innenfor kulturminnefeltet Opptakskrav Masterstudiet er et adgangsbegrenset studieprogram med opptak hver høst. De fleste studieplassene vil være reservert studenter med fullført bachelorgrad i kulturminneforvaltning. Omtrent 1/3 av plassene vil være åpne for studenter med annen relevant faglig bakgrunn eller realkompetanse innen museumsarbeid og/eller kulturminneforvaltning. Bachelorgrad i historie, arkeologi og kunsthistorie fra NTNU er forhåndsgodkjente for opptak til masterstudiet i kulturminneforvaltning. Studenter med

5 158 Studiehåndboka for humanistiske fag annen faglig bakgrunn eller realkompetanse må søke om faglig godkjenning for opptak til masterstudiet. Det kreves gjennomsnittskarakter C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (i de fleste tilfeller fordypninga). Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KULMI3080 Praksisperiode 15 Høst Ja 1) KULMI3090 Masteroppgave i kulturminneforvaltning 30 Vår Ja 1) KULMI3105 Teorier og metoder i kulturminneforvaltningen 7,5 Høst Ja 1) KULMI3115 Minner, historie og ting 7,5 Høst KULMI3215 Museologi og kulturarvspedagogikk 7,5 Vår KULMI3225 Bygningslovgivning i kulturminnevernet 7,5 Vår KULMI3235 Planlovgivning i kulturminnevernet 7,5 Vår KULMI3815 Dokumentasjon og forskningsmetode 7,5 Høst Ja 1) AAR4825 Bygningsdokumentasjon og tilstandsanalyse 7,5 Høst Ja 2) ARK3002 Museology and Heritage Studies 7,5 Vår GEOG3525 Landscape, planning and management 7,5 Høst GEOG3030 Natural resources management 7,5 Høst 1) Forutsetter opptak til masterprogrammet i kulturforvaltning. 2) Emnet har studierettskrav. Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i kulturminneforvaltning: Semeste r 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V KULMI3090 Masteroppgave i kulturminneforvaltning 3 H AAR4825 Bygningsdokumentasjon og tilstandsanalyse KULMI3815 Dokumentasjon og forskningsmetode KULMI3080 Praksisperiode 2 V ARK3002 Museology and Heritage Studies KULMI3215 Museologi og kulturarvspedagogikk KULMI3225 Bygningslovgivning i kulturminnevernet KULM3235 Planlovgivning i kulturminnevernet 1 H GEOG3525 Landscape, planning and management GEOG3030 Natural resources management KULMI3105 Teorier og metoder i kulturminneforvaltningen KULMI3115 Minne, historie og ting Oppbygging og struktur Masterstudiet i kulturminneforvaltning er på 120 studiepoeng og er organisert som et heltidsstudium over to år. Studiet inkluderer en praksisperiode beregnet til åtte uker, etterfulgt av to ukers arbeid med rapportskriving. I praksisperioden vil studentene være tilknyttet kulturminnerelaterte institusjoner som

6 Kulturminneforvaltning 159 museer, offentlig forvaltning og andre relevante bedrifter og institusjoner. Alle studentene skal skrive en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng. Oppgaven skal ta utgangspunkt i temaer eller problemstillinger knyttet til praksisperioden. Dette kan dreie seg om arbeid med å lage en utstilling for et museum, bevaringsprosjekter for et område eller en bygning, eller mer generelle problemstillinger omkring bevaring, formidling og forvaltning av kulturminner. Det blir stilt krav til progresjon i studiene, og for å kunne gå ut i praksis i tredje semester er det krav om at de to første semestrene av programmet er gjennomført. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven (30 studiepoeng) er beregnet til ett semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidsstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig for å avklare dette. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Utenlandsopphold Emnene i andre semester av masterstudiet kan erstattes av et godkjent studium utenlands. Nærmere opplysninger om aktuelle studiesteder vil bli gitt ved kursstart. For at utenlandsoppholdet skal kunne godkjennes som en del av mastergraden, må det tas emner tilsvarende minimum 30 studiepoeng. For å få utenlandsoppholdet godkjent må de valgte emnene godkjennes av instituttet.