SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

Transkript

1 326 Studiehåndboka for humanistiske fag SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretning i språklig kommunikasjon Studiet av språklig kommunikasjon gir bakgrunn for å analysere og vurdere kommunikasjon og problemer knyttet til kommunikasjon på ulike praktiske områder - i utdanning, arbeidsliv og medier. Vi tar utgangspunkt i spørsmål som: Hva gjør vi når vi samtaler, og hva gjør samtaler med oss? Hva er det som skjer når vi ikke kommuniserer godt? Hvordan kan vi kommunisere bedre? Hvordan lærer vi språk? Hvordan utvikler vi kommunikasjonsferdigheter? Hva er forskjellen på institusjonell og hverdagslig kommunikasjon? Hvilken rolle spiller språkbruk for eksempel i helsevesenet? Hvordan kan kommunikasjonsstudier være kulturanalyse? Synes du slike spørsmål er interessante, vil faget være relevant for deg. Faget er rettet inn mot praktiske oppgaver og problemer med tilegnelse og bruk av språk i samhandling med andre. Studiet bygger på forskning i anvendt språkvitenskap, hvor tilnærmingsmåten er bred og tverrfaglig. Vi bruker både humanistiske og samfunnsfaglige tilnærmingsmåter. Vi ser teori og praksis i lys av hverandre og samarbeider derfor med praktikere i utdanning, næringsliv og forvaltning. Som student hos oss vil du lære å: Analysere språklig kommunikasjon. Vurdere ulike oppfatninger om kommunikasjon kritisk. Utvikle bedre opplegg for formidling eller undervisning. Yrkesmuligheter Har du kompetanse i språklig kommunikasjon, har du en kompetanse som kan brukes i mange yrker. Studiet gir deg bakgrunn for å undervise i faget kommunikasjon og kultur i den videregående skolen, samt bli en ressursperson i språk- og kommunikasjonsyrker i utdanning, forlag, media, forvaltning, næringsliv, forskning og utviklingsarbeid.

2 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 327 EMNEOVERSIKT Emner bachelornivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Emner på basisnivå Semester Adgangsregulering AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis 15 Vår AVS1115 Anvendt språkvitenskap i studier av språklig 15 Høst kommunikasjon AVS1118 Muntlig kommunikasjon: Mangfold og mønstre 1) 15 Vår Emner på fordypningsnivå AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet 1) 15 Høst 2) AVS2217 Språklig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv 15 Høst 3) AVS2232 Norsk som andrespråk: Et sosiolingvistisk perspektiv 15 Vår 4) AVS2233 Uttale-undervisning: Norsk som andrespråk 7,5 Høst 4) AVS2234 Språklæring: Norsk som andrespråk 7,5 Vår AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling 15 Vår 1) Gir grunnlag for opptak til metodeemnet AVS ) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet blir undervist annethvert år f.o.m. høstsemesteret AVS2215 inngår også som et valgfritt emne i fordypning i medievitenskap. Emnet undervises høsten ) AVS2217 Språklig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv blir undervist annethvert år f.o.m. høstsemesteret Emnet undervises ikke studieåret 2011/ ) Emnet undervises ikke i studieåret 2011/2012. Også emner i norsk som andrespråk kan inngå i fordypning i språklig kommunikasjon, se egen studieplan for norsk som andrespråk. Obligatoriske emner i fordypningen er merket med uthevet skrift Emner masternivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester AVS3304 Styrt selvstudium 7,5 Vår AVS3305 Metoder i språklig kommunikasjon 15 Høst AVS3306 Språklig kommunikasjon: Fag og felt 15 Høst AVS3307 Kommunikasjonsforskning og vitenskapsteori 15 Vår AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 60 Høst/Vår Ja 1) 1) Adgang til AVS3390 forutsetter opptak til masterprogrammet i språklig kommunikasjon. Adgangsregulering Det er kun mulig å få uttelling i studiepoeng for ett og samme emne én gang. Det er ikke anledning til å bruke en allerede benyttet emnekode til eksamen med nytt pensum. Dette er spesielt viktig å merke seg med hensyn til emner med generelle emnetitler, hvor emnenes innhold kan variere fra et semester til et annet. En ny eksamensmelding i en emnekode som allerede er benyttet vil derfor telle som forsøk på forbedring av karakter i emnet som har denne koden, hvis emnet allerede er bestått.

3 328 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELORNIVÅ: STUDIERETNING I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Mål og innhold Studiet skal gi praktisk og teoretisk kompetanse i å: Analysere språklig kommunikasjon, oftest med sikte på forbedring. Vurdere populære oppfatninger om kommunikasjon, språklæring, kommunikasjonsteknologi og språkundervisning. Bruke og vurdere ulike kommunikasjonsteknologier. Utvikle begrunnede opplegg for bedre kommunikasjon/formidling/opplæring. Vurdere undervisningsplaner, læreverk, undervisningsmetoder og vurderingsformer. Vurdere forsknings- og utviklingsarbeid. Studiet gir deg basisutdanning i språklig kommunikasjon (anvendt språkvitenskap). Det gir teoretisk og praktisk innsikt i muntlig og skriftlig kommunikasjon, inkl. kommunikasjon i elektroniske medier, og hvordan denne kan forbedres når dette trengs. Studiet gir oversikt over utvalgte fagområder og praktisk erfaring med arbeidsmetoder og analyse. Oppbygning og struktur En fordypning i språklig kommunikasjon er normalt på 90 studiepoeng. I det første semesteret er det vanlig å ta basisemnet AVS1115 Anvendt språkvitenskap i studier av språklig kommunikasjon, som gir et overblikk og noen teoretiske perspektiver på faget. I andre semester tas AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis, som gir en fordypning i skriftlig kommunikasjon, og AVS1118 Muntlig kommunikasjon: Mangfold og mønstre, som fører meningsbegrepet over i praktiske studier av språklig kommunikasjon. Deretter tas påbygningsemnene AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet, AVS2217 Språklig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv og AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (alle på 15 studiepoeng). Studenter som ønsker en mindre fordypning på 82,5 studiepoeng, erstatter ett av emnene AVS2215, AVS2217 eller AVS2235 med enten AVS2233, AVS2234, NORD2308 eller ENG1001. En annen mulighet er å bygge på basisemnene med minst 37,5 studiepoeng i norsk som andrespråk. Dette forutsetter imidlertid at man i tillegg tar nordisk som støttefag. Tabellene nedenfor viser mulig oppbygging av en bachelorgrad med fordypning i språklig kommunikasjon:

4 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 329 Bachelor med fordypning i språklig kommunikasjon Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del Støttefag 5 H Støttefag AVS2217 Språklig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv 1) 4 V Perspektivemne Valgfri del AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling 1) 3 H AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet 1) Støttefag 2 V AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis 1 H Ex. phil.: EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Ex. fac.: EXFAC0003 Språk og litteratur AVS1118 Muntlig kommunikasjon: Mangfold og mønstre AVS1115 Anvendt språkvitenskap i studier av språklig kommunikasjon 1) Studenter som ønsker en fordypning på 82,5 studiepoeng erstatter ett av emnene AVS2215, AVS2217 eller AVS2235 med enten AVS2233, AVS2234, NORD2308 eller ENG1001. Emner i norsk som andrespråk kan også inngå, se informasjon under samt egen studieplan for norsk som andrespråk. AVS2215 og AVS2217 undervises annethvert år. Høsten 2011 undervises AVS2215. Følgende emner inngår i en fordypning på 90 sp i språklig kommunikasjon Basisemner (45 sp) AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (15 sp) AVS1115 Anvendt språkvitenskap i studier av språklig kommunikasjon (15 sp) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: Mangfold og mønstre (15 sp) Fordypnings-/påbygningsemner (45 sp*): AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (15 sp) AVS2217 Språklig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv (15 sp) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (15 sp) *) Studenter som ønsker fagfordypning på 82,5 sp, i språklig kommunikasjon, erstatter ett av emnene i rekken AVS2215, AVS2217 og AVS2235 med AVS2233, AVS2234, NORD2308 eller ENG1001 på 7,5 sp. Emner i norsk som andrespråk kan også velges som fordypningsemner forutsatt at man i tillegg tar nordisk støttefag. Dersom man i stedet for AVS2215, AVS2217 og AVS2235 tar 37,5 studiepoeng fra listen under, får man fordypning i norsk som andrespråk. Se studieplanen for norsk som andrespråk for mer informasjon. AVS2219 Tverrspråklige emner: Norsk som andrespråk (15 sp) AVS2232 Norsk som andrespråk: Et sosiolingvistisk perspektiv (15 sp) AVS2233 Uttale-undervisning: Norsk som andrespråk (7,5 sp) AVS2234 Språklæring: Norsk som andrespråk (7,5 sp) NORD2311 Variasjon, struktur og teori: Norsk som andrespråk (7,5 sp) NORD2312 Litterære kulturmøter og kulturell identitet: Norsk som andrespråk (7,5 sp) Perspektivemne På side 35, i kapitlet om fellesemner, finner du en oversikt over hvilke perspektivemner som inngår i studiet for studenter tatt opp på Bachelor i språk og litteratur, studieretning språklig kommunikasjon,

5 330 Studiehåndboka for humanistiske fag studieåret 2011/2012. På side 28 i samme kapittel finner du også en generell omtale av perspektivemneordningen ved NTNU. STØTTEFAG Støttefagsordning Alle fag-/disiplinbaserte bachelorprogram ved HF inneholder fra og med studieåret 2008/ 2009 krav om et obligatorisk støttefag i tillegg til kravet om fordypning. Støttefaget er en emnegruppe som består av 45 studiepoeng, og skal hentes fra et annet fag enn det faget du har fordypning innenfor. Støttefagsordningen innenfor de enkelte studieprogrammene fremgår av studieplanen for de ulike programmene og består av obligatoriske, fritt valgte eller anbefalte støttefagsgrupper på 45 studiepoeng. Instituttet anbefaler følgende støttefag: Anbefalte støttefag er enten fonetikk, lingvistikk, norsk som andrespråk, medievitenskap, psykologi, sosiologi, sosialantropologi eller en av de to støttefagspakkene ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (Studier av teknologi, kunnskap og samfunn - STS eller Kultur- og kjønnsstudier - KKS). Vi gjør oppmerksom på at AVS2215 tidligere har inngått i den ene støttefagspakken i KKS. Emnet kan ikke inngå både i fordypningen i språklig kommunikasjon og i støttefaget i KKS. Alle støttefag ved HF, samt emnekombinasjoner på 45 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige fag er imidlertid godkjent som støttefag i en bachelorgrad med fordypning i språklig kommunikasjon. Liste over godkjente støttefag fra HF samt SVT-fakultetet finnes i et eget kapittel i studiehåndboka. Andre emnekombinasjoner på 45 sp fra andre fakultet, eller ekstern utdanning, kan godkjennes etter søknad. Støttepakke I generelt om språklig kommmunikasjon: AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (15 sp) AVS1115 Anvendt språkvitenskap i studier av språklig kommunikasjon (15 sp) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mangfold og mønstre (15 sp). Støttepakke II spesielt tilpasset medievitenskap: AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mangfold og mønstre (15 sp). AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (15 sp) AVS2217 Språklig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv (15 sp) Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: intersek. Det er mulig å ta deler av bachelorgraden (fortrinnsvis på fordypningsemnenivå) samt deler av mastergraden i utlandet. Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttetene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel NORDPLUS og Erasmussamarbeidet. Ta kontakt med Institutt for språk og kommunikasjonsstudier for mer informasjon.

6 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 331 EMNEGRUPPE Studenter som ønsker ett års studier i språklig kommunikasjon, anbefales å ta følgende emner på til sammen 60 studiepoeng (emnegruppen fører ikke frem til grad): Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis 1 H AVS1115 Anvendt språkvitenskap i studier av språklig kommunikasjon AVS1118 Muntlig kommunikasjon: Mangfold og mønstre LING1105 Innføring i språkvitenskap MASTER I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Mål og innhold Mastergrad i språklig kommunikasjon skal gi stor faglig dybde og gjøre studenter i stand til å drive selvstendig forskning og utviklingsarbeid. Graden kvalifiserer til videre doktorgradsstudium. Samtidig får studentene solid grunnlag for ulike yrkeskarrierer hvor kravet til innsikt i språklig kommunikasjon er særlig store. Programmet bygger på vitenskapsfaget anvendt språkvitenskap. Et sentralt mål for programmet er at studenter skal kunne plassere aktuell forskning og utvikling i en teoretisk og faghistorisk sammenheng, som grunnlag for kritisk refleksjon og utvikling av egen fagposisjon. Et annet sentralt mål er at studentene skal få teoretisk og metodisk fordypning som gir grunnlag for egen forskning på et utvalgt område. Et tredje sentralt mål er at studentene skal tilegne seg kompetanse i ulike former for faglig fremstilling. Programmet omfatter: Studier av vitenskapsteori og kommunikasjonsteori. Studier av faghistorie og status på ulike felter i anvendt språkvitenskap. Fordypning i et selvvalgt faglig område. Selvstendig forskning under veiledning. Trening i ulike former for faglig framlegging. Opptakskrav Opptak til mastergradsstudiet i språklig kommunikasjon krever fullført bachelorgrad med fordypning i språklig kommunikasjon, eller tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fagfordypningen). Gjennomføring av mastergraden Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si gjøre avtale om deltid), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte Institutt for språk og kommunikasjonsstudier så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes også til instituttet.

7 332 Studiehåndboka for humanistiske fag Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet, som finnes i et eget avsnitt i studiehåndboken. Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret). Oppbygning og struktur De to første semestrene i masterstudiet består av emner, inkludert et tverrfaglig fellesemne, som gir et teoretisk og metodisk grunnlag for et selvstendig forskningsarbeid (masteroppgaven). De to siste semestrene er viet dette forskningsarbeidet. Første fase av dette arbeidet har oftest fokus på design, litteraturstudier og datainnsamling. Andre fase har gjerne fokus på analyse og tolkning, samt ferdigskriving av oppgaven. Master i språklig kommunikasjon Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 3 H AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 2 V AVS3307 Kommunikasjonsforskning og AVS3304 Styrt Eksperter i team vitenskapsteori selvstudium 1 H AVS3305 Metoder i språklig kommunikasjon AVS3306 Språklig kommunikasjon: Fag og felt Eksperter i team (EiT) Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er på 7,5 studiepoeng, og er felles for alle som avlegger mastergrad ved NTNU. Hvert Eksperter i team-emne kalles landsby. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. Emnet er i studieplanen lagt til andre semester (vårsemester). Det er obligatorisk oppmøte hver onsdag i hele vårsemesteret, eller over en konsentrert periode (maks. fravær inntil fire ganger). Studentene melder sine landsbyønsker på Studentweb innen gitte frister. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Frister Frist for levering av masteroppgaven i vårsemesteret er 1. mai og i høstsemesteret 15. oktober. VURDERINGSFORMER Emnene ved instituttet tar i bruk varierte vurderingsformer som mappevurderinger, prosjekter, semesteroppgaver, analyseverksted, gruppearbeid og skriftlige og muntlige presentasjoner. Se emnebeskrivelsene på Frister Frister for innlevering av eksamensoppgaver publiseres hvert semester i eksamensdag-oversikten på NTNU sine nettsider: Se ellers informasjon om frister for innlevering av obligatorisk aktivitet på It s:learning.

8 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 333 OVERGANGSORDNINGER Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne. Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng. Studenter som har eksamen i eldre emner fra tidligere studieplaner, bør derfor undersøke om det er studiepoengreduksjoner mellom disse emnene og nåværende emner (med nye emnekoder). Kontakt studiekonsulent ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier i slike tilfeller. Dersom en avlegger eksamen i to emner som har studiepoengreduksjon mellom seg, vil studenten få hel eller delvis studiepoengreduksjon på vitnemålet, alt etter graden av overlapp. Bachelor Emner fra tidligere studieplaner i språklig kommunikasjon vil kunne videreføres i bachelorgraden. Det må søkes om godkjenning i hvert enkelt tilfelle. Søknaden sendes instituttet. Overgangsordning fra studieplanen i språklig kommunikasjon for 2008/2009 og 2009/ 2010: Basisemnene AVS1113 og AVS1117 legges ned fra studieåret 2010/2011, og erstattes av basisemnene AVS1114 og AVS1118. Studenter som har tatt emnekombinasjonen AVS1113, AVS1115 og AVS1117 i henhold til gjeldende studieplan for språklig kommunikasjon for studieårene 2008/2009 og 2009/2010 trenger ikke søke instituttet om godkjenning. Studenter som har tatt ett av emnene AVS1113 og AVS1117 fra før, må få en individuell tilpasning innenfor ett av de nye emnene, for å unngå faglig overlapp: Studenter som ikke har avlagt AVS1113 tar AVS1114. Studenter som ikke har avlagt AVS1117 tar AVS1118. Innpassing av ekstern utdanning Når det gjelder innpassing av ekstern utdanning/eksamener fra utenlandske læresteder, henvises det til egen informasjon om gjeldende regler og frister for innpassing i studiehåndboka. Master Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne. EMNEBESKRIVELSER OG YTTERLIGERE INFORMASJON Du finner ytterligere informasjon om studietilbudet på Her finner du blant annet lenker til emnebeskrivelser og informasjon om jobbmuligheter og opptak. På kan du søke etter emner på tittel eller emnekode.