SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

Transkript

1 296 Studiehåndboka for humanistiske fag SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for å analysere og vurdere kommunikasjon og problemer knyttet til kommunikasjon - i utdanning, arbeidsliv og medier. Vi tar utgangspunkt i spørsmål som: Hvordan foregår samtaler, og hvordan påvirker de oss? Hva skaper problemer i kommunikasjon? Hvordan kan vi legge til rette for bedre kommunikasjon? Hvordan utvikler vi kommunikasjonsferdigheter? Hvilken rolle spiller kommunikasjon i arbeidslivet? Hva kjennetegner profesjonell og institusjonell kommunikasjon? Hvordan kan kommunikasjonsstudier være kulturanalyse? Synes du slike spørsmål er interessante, er faget relevant for deg. Det er rettet mot praktiske kommunikasjonsoppgaver og -problemer. Studiet bygger på forskning i anvendt språkvitenskap, hvor tilnærmingsmåten er tverrfaglig med både humanistiske og samfunnsfaglige perspektiver. Vi ser teori og praksis i lys av hverandre, og derfor samarbeider vi med praktikere i utdanning, næringsliv og offentlige institusjoner. Studentene hos oss lærer å: Analysere språklig kommunikasjon i forskjellige sosiale og kulturelle sammenhenger. Vurdere kvalitet i kommunikasjon og bidra i kommunikasjonsprosesser. Gi råd om kommunikasjon på faglig grunnlag. Det humanistiske fakultetet tilbyr bachelorfordypning og masterprogram i språklig kommunikasjon, begge med siste opptak høsten Kompetansen fra studiet kan brukes i mange språk- og kommunikasjonsyrker, i for eksempel forlag, media, næringsliv eller offentlige institusjoner. Det gir også bakgrunn for å undervise faget Kommunikasjon og kultur i videregående skole. Mer informasjon finner du på bavs/jobb På side 8 i studiehåndboka kan du lese om humanistisk kompetanse. BACHELOR MED FORDYPNING I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Språklig kommunikasjon er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. Læringsmål/forventet læringsutbytte En kandidat med bachelor i språklig kommunikasjon forventes å ha følgende læringsutbytte, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Bachelorkandidatene i språklig kommunikasjon:

2 Språklig kommunikasjon 297 forstår hvordan språkbruk henger sammen med identitet, læring, sosiale relasjoner og kultur, og har velutviklet evne til å tenke analytisk og se mønstre i faktisk kommunikasjon. har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og metoder i faget. har kunnskap om anvendt språkvitenskaps historie, egenart og samfunnsrelevans. har tilstrekkelig oversikt over faget til å innhente og vurdere ny kunnskap på egen hånd. kjenner de etiske retningslinjene for innsamling og bruk av språklig materiale. Ferdigheter Bachelorkandidatene i språklig kommunikasjon: kan bruke faglige verktøy til å analysere kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser. kan planlegge og gjennomføre et prosjektarbeid under veiledning. kan bidra med fagkunnskap i endrings- og utviklingsprosesser. kan argumentere faglig og formidle saksforhold på en selvstendig og sammenhengende måte. kan utvikle gode tekster alene og i samarbeid med andre samt gi konstruktiv tilbakemelding. Generell kompetanse Bachelorkandidatene i språklig kommunikasjon: forstår språkets rolle i sosialt liv, og kan slik støtte læring og kompetanseutvikling på individuelt og organisatorisk nivå. kan bidra til nytenking og innovasjon gjennom å formidle kunnskap om kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser. har innsikt i etiske sider ved faglig virksomhet.

3 298 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori 7,5 Høst EXFAC0003 Språk og litteratur 7,5 Høst AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis 15 Vår 1) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap 15 Høst 2) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold 15 Vår 1) 1) AVS1114 og AVS1118 undervises for siste gang våren ) AVS1115 undervises for siste gang høsten 2012 Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet 3) 15 Høst 4) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet 15 Høst 5) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling 15 Vår 6) 3) AVS2215 gir grunnlag for opptak til metodeemnet AVS ) AVS2215 undervises ikke høsten Emnet undervises for siste gang høsten ) AVS2217 Emnet undervises høsten 2012 og for siste gang høsten ) AVS2235 undervises for siste gang våren Andre emner Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering AVS2232 Norsk som andrespråk: Et sosiolingvistisk perspektiv 15 Vår 7) AVS2233 Uttale-undervisning: Norsk som andrespråk 7,5 Høst 8) AVS2234 Språklæring: Norsk som andrespråk 7,5 Vår 9) 7) AVS2232 undervises annethvert år f.o.m. våren Emnet undervises våren ) AVS2233 blir undervist annethvert år f.o.m. høstsemesteret Emnet undervises høsten ) AVS2234 blir undervist annethvert år f.o.m. våren Emnet undervises ikke våren 2013.

4 Språklig kommunikasjon 299 Strukturtabell Bachelor med fordypning i språklig kommunikasjon Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del Støttefag 5 H Støttefag Støttefag 4 V Perspektivemne Valgfri del AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling 1) 3 H AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet 1) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet 1) 2 V AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis 1 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori EXFAC0003 Språk og litteratur AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap 1) Studenter som ønsker en fordypning på 82,5 studiepoeng erstatter ett av emnene AVS2215, AVS2217 eller AVS2235 med enten AVS2233, AVS2234, NORD2308 eller ENG1001. Emner i norsk som andrespråk kan også inngå, se informasjon under samt egen studieplan for norsk som andrespråk. Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (90 sp): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (15 sp) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap (15sp) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (15 sp) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (15 sp)* AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (15 sp)* AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (15 sp)* *) Studenter som ønsker fagfordypning på 82,5 sp, i språklig kommunikasjon, erstatter ett av emnene i rekken AVS2215, AVS2217 og AVS2235 med AVS2233, AVS2234, NORD2308 eller ENG1001 på 7,5 sp. Emner i norsk som andrespråk kan også velges som påbyggingsemner, forutsatt at man i tillegg tar nordisk støttefag. Dersom man i stedet for AVS2215, AVS2217 og AVS2235 tar 37,5 studiepoeng fra listen under, får man fordypning i norsk som andrespråk. Se studieplanen for norsk som andrespråk for mer informasjon. AVS2219 Tverrspråklige emner: Norsk som andrespråk (15 sp) AVS2232 Norsk som andrespråk: Et sosiolingvistisk perspektiv (15 sp) AVS2233 Uttale-undervisning: Norsk som andrespråk (7,5 sp) AVS2234 Språklæring: Norsk som andrespråk (7,5 sp) NORD2311 Variasjon, struktur og teori: Norsk som andrespråk (7,5 sp) Valg av støttefag Studentene som tar fordypning i språklig kommunikasjon som del av sin bachelorgrad, kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag som fordypninga. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i

5 300 Studiehåndboka for humanistiske fag studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. Instituttet anbefaler følgende støttefag: Anbefalte støttefag er enten fonetikk, lingvistikk, norsk som andrespråk, medievitenskap, psykologi, sosiologi, sosialantropologi eller en av de to støttefagspakkene ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (Studier av teknologi, kunnskap og samfunn - STS eller Kultur- og kjønnsstudier - KKS). Et emne kan ikke inngå både i fordypningen i språklig kommunikasjon og i støttefaget i KKS. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i språklig kommunikasjon kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT2210 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon II 7,5 Høst PED1000 Pedagogikk og den moderne barndom 7,5 Høst FI1105 Etikk 7,5 Høst FI3107 Bioteknologi og etikk 7,5 Høst SANT0002 Psykologisk antropologi 7,5 Høst/vår MUSV2019 Afrika: Musikk, kultur og historie 7,5 Høst KIN0501 Kinesisk kulturkunnskap 7,5 Høst KULT2202 Kjønn: Perspektiver på kjønn I 7,5 Vår KULT2203 STS: Ting, natur og tegn II 7,5 Vår KULT2207 Gender and Norwegian Culture: Paradoxes of 7,5 Høst Equality I MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst KUH1000 Introduksjonsemne i kunsthistorie 7,5 Høst Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan garantere at tidspunkt for undervisning og eksamen for alle perspektivemner ikke kolliderer med andre emner som er lagt i utdanningsplanen. Dersom eventuelle kollisjoner ikke lar seg løse ved å velge andre emner som står oppført på listen (se under), må studenten kontakte instituttet. Studenter som ønsker å ta et perspektivemne som ikke er oppført på denne listen, kan søke om å få dette godkjent ved å sende en kort søknad til instituttet. Utenlandsopphold Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier har forskningssamarbeid og faglige kontakter med flere utenlandske universiteter, og vil kunne hjelpe til med å finne passende oppholdssted for studenter som ønsker å ta emner utenlands.se også Internasjonal seksjon sine nettsider for mer informasjon. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i språklig kommunikasjon gir mulighet for opptak til master i språklig kommunikasjon (siste opptak høst 2012), og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Europastudier, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn og Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier).

6 Språklig kommunikasjon 301 EMNEGRUPPE I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Studenter som ønsker ett års studier i språklig kommunikasjon, anbefales å ta følgende emner på til sammen 60 studiepoeng (emnegruppen fører ikke frem til grad): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (undervises siste gang vår 2013) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (undervises siste gang vår 2013) Minst to av følgende emner: AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap (undervises siste gang høst 2012) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (undervises ikke høst 2012, men siste gang høst 2013) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (undervises høst 2012 og siste gang høst 2013) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (undervises vår 2013 og siste gang vår 2014) Alle emnene er på 15 studiepoeng. Emnegruppen gir ikke grunnlag for opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning, men gir god bakgrunn for å undervise i faget Kommunikasjon og kultur i den videregående skolen. STØTTEFAG I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Studentene som ønsker støttefag i språklig kommunikasjon, velger fritt 45 studiepoeng blant følgende emner (alle på 15 studiepoeng): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (undervises siste gang vår 2013) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap (undervises siste gang høst 2012) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (undervises siste gang vår 2013) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (undervises ikke høst 2012, men siste gang høst 2013) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (undervises høst 2012 og siste gang høst 2013) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (undervises vår 2013 og siste gang vår 2014) Støttepakken er beregnet for studenter som vil arbeide med språk i bruk, og passer i kombinasjon med språkfag, samfunnsfag og medievitenskap (se studieplan for Medievitenskap, studieretning medier og samfunn for anbefalt emnekombinasjon). Emnene i pakken legger et kommunikasjonsperspektiv på språklig materiale, som hentes hovedsakelig fra arbeidsliv og medier. Gjennom systematisk analysetrening lærer studentene både å se mønstre i tekst og samtaler, å se hvordan slike mønstre skaper relasjoner mellom deltakere, og å tilrettelegge for å endre mønstre. Emnene gir også trening og veiledning i oppgaveskriving.

7 302 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Læringsmål/forventet læringsutbytte En kandidat med fullført mastergrad forventes å ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, i henhold til studieplanen for faget: Kunnskaper Masterkandidatene i språklig kommunikasjon: kan analysere komplekse kommunikasjonssituasjoner og -forløp i sosiale og kulturelle sammenhenger har inngående kunnskap om framveksten av ulike teorier og metodiske tilnærminger i anvendt språkvitenskap, og spesialisert innsikt i noen utvalgte områder forstår sitt faglige ståsted innenfor rammene av anvendt språkvitenskap, i forhold til andre fag/ disipliner og med tanke på samfunnsmessig relevans kan ta i bruk sin kunnskap på nyskapende måter og på nye felt har en høyt utviklet bevissthet om etiske implikasjoner av faglig virksomhet Ferdigheter Masterkandidatene i språklig kommunikasjon: kan vurdere og reflektere selvstendig over teorier, metoder og fortolkninger, og over etiske implikasjoner av disse i anvendt språkvitenskap kan planlegge og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid for å bidra til endrings- og utviklingsprosesser. kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjons- og kunnskapskilder og bruke disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer er rustet til å kunne arbeide i samspill med kolleger fra andre fag og fra praksisfelt Generell kompetanse Masterkandidatene i språklig kommunikasjon: har omfattende innsikt i språklig kommunikasjon og kompetanseutvikling, og kan bruke den for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter på nye områder og i samarbeid med andre kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner med både spesialister og allmennhet, og kan bidra med faglig fundert nytenking og i innovasjonsprosesser kan identifisere, vurdere og gi råd om etiske problemstillinger knyttet til arbeid med autentisk materiale i forskjellige faglige, yrkesrelaterte og forskningsmessige sammenhenger. Opptakskrav Opptak til mastergradsstudiet i språklig kommunikasjon krever fullført bachelorgrad med fordypning i språklig kommunikasjon, eller tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fagfordypningen).

8 Språklig kommunikasjon 303 Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning AVS3304 Styrt selvstudium 7,5 Vår 2) AVS3305 Anvendt språkvitenskap: forskningsmetoder og 15 Høst 3) etikk AVS3306 Anvendt språkvitenskap: fag og felt 15 Høst 3) AVS3307 Kommunikasjonsforskning og vitenskapsteori 15 Vår 2) AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 60 Høst/Vår Ja 1) 1) Adgang til AVS3390 forutsetter opptak til masterprogrammet i språklig kommunikasjon. 2) Emnet undervises siste gang våren ) Emnet undervises siste gang høsten 2012 Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i [fag]: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 3 H AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 2 V AVS3307 Kommunikasjonsforskning og vitenskapsteori AVS3304 Styrt selvstudium Eksperter i team 1 H AVS3305 Anvendt språkvitenskap: forskningsmetoder og etikk AVS3306 Anvendt språkvitenskap: fag og felt Oppbygging og struktur De to første semestrene i masterstudiet består av emner, inkludert et tverrfaglig fellesemne, som gir et teoretisk og metodisk grunnlag for et selvstendig forskningsarbeid (masteroppgaven). De to siste semestrene er viet dette forskningsarbeidet. Første fase av dette arbeidet har oftest fokus på design, litteraturstudier og datainnsamling. Andre fase har gjerne fokus på analyse og tolkning, samt ferdigskriving av oppgaven. Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 17 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke om å få ta emnet Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. De som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier anbefaler studenter som tar språklig kommunikasjon om å velge HiP. Utenlandsopphold Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier har forskningssamarbeid og faglige kontakter med flere utenlandske universiteter, og vil kunne hjelpe til med å finne passende oppholdssted for studenter som ønsker å ta emner utenlands.se også Internasjonal seksjon sine hjemmesider på for informasjon.