SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON"

Transkript

1 296 Studiehåndboka for humanistiske fag SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for å analysere og vurdere kommunikasjon og problemer knyttet til kommunikasjon - i utdanning, arbeidsliv og medier. Vi tar utgangspunkt i spørsmål som: Hvordan foregår samtaler, og hvordan påvirker de oss? Hva skaper problemer i kommunikasjon? Hvordan kan vi legge til rette for bedre kommunikasjon? Hvordan utvikler vi kommunikasjonsferdigheter? Hvilken rolle spiller kommunikasjon i arbeidslivet? Hva kjennetegner profesjonell og institusjonell kommunikasjon? Hvordan kan kommunikasjonsstudier være kulturanalyse? Synes du slike spørsmål er interessante, er faget relevant for deg. Det er rettet mot praktiske kommunikasjonsoppgaver og -problemer. Studiet bygger på forskning i anvendt språkvitenskap, hvor tilnærmingsmåten er tverrfaglig med både humanistiske og samfunnsfaglige perspektiver. Vi ser teori og praksis i lys av hverandre, og derfor samarbeider vi med praktikere i utdanning, næringsliv og offentlige institusjoner. Studentene hos oss lærer å: Analysere språklig kommunikasjon i forskjellige sosiale og kulturelle sammenhenger. Vurdere kvalitet i kommunikasjon og bidra i kommunikasjonsprosesser. Gi råd om kommunikasjon på faglig grunnlag. Det humanistiske fakultetet tilbyr bachelorfordypning og masterprogram i språklig kommunikasjon, begge med siste opptak høsten Kompetansen fra studiet kan brukes i mange språk- og kommunikasjonsyrker, i for eksempel forlag, media, næringsliv eller offentlige institusjoner. Det gir også bakgrunn for å undervise faget Kommunikasjon og kultur i videregående skole. Mer informasjon finner du på bavs/jobb På side 8 i studiehåndboka kan du lese om humanistisk kompetanse. BACHELOR MED FORDYPNING I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Språklig kommunikasjon er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. Læringsmål/forventet læringsutbytte En kandidat med bachelor i språklig kommunikasjon forventes å ha følgende læringsutbytte, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Bachelorkandidatene i språklig kommunikasjon:

2 Språklig kommunikasjon 297 forstår hvordan språkbruk henger sammen med identitet, læring, sosiale relasjoner og kultur, og har velutviklet evne til å tenke analytisk og se mønstre i faktisk kommunikasjon. har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og metoder i faget. har kunnskap om anvendt språkvitenskaps historie, egenart og samfunnsrelevans. har tilstrekkelig oversikt over faget til å innhente og vurdere ny kunnskap på egen hånd. kjenner de etiske retningslinjene for innsamling og bruk av språklig materiale. Ferdigheter Bachelorkandidatene i språklig kommunikasjon: kan bruke faglige verktøy til å analysere kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser. kan planlegge og gjennomføre et prosjektarbeid under veiledning. kan bidra med fagkunnskap i endrings- og utviklingsprosesser. kan argumentere faglig og formidle saksforhold på en selvstendig og sammenhengende måte. kan utvikle gode tekster alene og i samarbeid med andre samt gi konstruktiv tilbakemelding. Generell kompetanse Bachelorkandidatene i språklig kommunikasjon: forstår språkets rolle i sosialt liv, og kan slik støtte læring og kompetanseutvikling på individuelt og organisatorisk nivå. kan bidra til nytenking og innovasjon gjennom å formidle kunnskap om kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser. har innsikt i etiske sider ved faglig virksomhet.

3 298 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori 7,5 Høst EXFAC0003 Språk og litteratur 7,5 Høst AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis 15 Vår 1) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap 15 Høst 2) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold 15 Vår 1) 1) AVS1114 og AVS1118 undervises for siste gang våren ) AVS1115 undervises for siste gang høsten 2012 Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet 3) 15 Høst 4) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet 15 Høst 5) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling 15 Vår 6) 3) AVS2215 gir grunnlag for opptak til metodeemnet AVS ) AVS2215 undervises ikke høsten Emnet undervises for siste gang høsten ) AVS2217 Emnet undervises høsten 2012 og for siste gang høsten ) AVS2235 undervises for siste gang våren Andre emner Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering AVS2232 Norsk som andrespråk: Et sosiolingvistisk perspektiv 15 Vår 7) AVS2233 Uttale-undervisning: Norsk som andrespråk 7,5 Høst 8) AVS2234 Språklæring: Norsk som andrespråk 7,5 Vår 9) 7) AVS2232 undervises annethvert år f.o.m. våren Emnet undervises våren ) AVS2233 blir undervist annethvert år f.o.m. høstsemesteret Emnet undervises høsten ) AVS2234 blir undervist annethvert år f.o.m. våren Emnet undervises ikke våren 2013.

4 Språklig kommunikasjon 299 Strukturtabell Bachelor med fordypning i språklig kommunikasjon Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del Støttefag 5 H Støttefag Støttefag 4 V Perspektivemne Valgfri del AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling 1) 3 H AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet 1) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet 1) 2 V AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis 1 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori EXFAC0003 Språk og litteratur AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap 1) Studenter som ønsker en fordypning på 82,5 studiepoeng erstatter ett av emnene AVS2215, AVS2217 eller AVS2235 med enten AVS2233, AVS2234, NORD2308 eller ENG1001. Emner i norsk som andrespråk kan også inngå, se informasjon under samt egen studieplan for norsk som andrespråk. Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (90 sp): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (15 sp) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap (15sp) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (15 sp) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (15 sp)* AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (15 sp)* AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (15 sp)* *) Studenter som ønsker fagfordypning på 82,5 sp, i språklig kommunikasjon, erstatter ett av emnene i rekken AVS2215, AVS2217 og AVS2235 med AVS2233, AVS2234, NORD2308 eller ENG1001 på 7,5 sp. Emner i norsk som andrespråk kan også velges som påbyggingsemner, forutsatt at man i tillegg tar nordisk støttefag. Dersom man i stedet for AVS2215, AVS2217 og AVS2235 tar 37,5 studiepoeng fra listen under, får man fordypning i norsk som andrespråk. Se studieplanen for norsk som andrespråk for mer informasjon. AVS2219 Tverrspråklige emner: Norsk som andrespråk (15 sp) AVS2232 Norsk som andrespråk: Et sosiolingvistisk perspektiv (15 sp) AVS2233 Uttale-undervisning: Norsk som andrespråk (7,5 sp) AVS2234 Språklæring: Norsk som andrespråk (7,5 sp) NORD2311 Variasjon, struktur og teori: Norsk som andrespråk (7,5 sp) Valg av støttefag Studentene som tar fordypning i språklig kommunikasjon som del av sin bachelorgrad, kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag som fordypninga. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i

5 300 Studiehåndboka for humanistiske fag studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. Instituttet anbefaler følgende støttefag: Anbefalte støttefag er enten fonetikk, lingvistikk, norsk som andrespråk, medievitenskap, psykologi, sosiologi, sosialantropologi eller en av de to støttefagspakkene ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (Studier av teknologi, kunnskap og samfunn - STS eller Kultur- og kjønnsstudier - KKS). Et emne kan ikke inngå både i fordypningen i språklig kommunikasjon og i støttefaget i KKS. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i språklig kommunikasjon kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT2210 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon II 7,5 Høst PED1000 Pedagogikk og den moderne barndom 7,5 Høst FI1105 Etikk 7,5 Høst FI3107 Bioteknologi og etikk 7,5 Høst SANT0002 Psykologisk antropologi 7,5 Høst/vår MUSV2019 Afrika: Musikk, kultur og historie 7,5 Høst KIN0501 Kinesisk kulturkunnskap 7,5 Høst KULT2202 Kjønn: Perspektiver på kjønn I 7,5 Vår KULT2203 STS: Ting, natur og tegn II 7,5 Vår KULT2207 Gender and Norwegian Culture: Paradoxes of 7,5 Høst Equality I MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst KUH1000 Introduksjonsemne i kunsthistorie 7,5 Høst Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan garantere at tidspunkt for undervisning og eksamen for alle perspektivemner ikke kolliderer med andre emner som er lagt i utdanningsplanen. Dersom eventuelle kollisjoner ikke lar seg løse ved å velge andre emner som står oppført på listen (se under), må studenten kontakte instituttet. Studenter som ønsker å ta et perspektivemne som ikke er oppført på denne listen, kan søke om å få dette godkjent ved å sende en kort søknad til instituttet. Utenlandsopphold Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier har forskningssamarbeid og faglige kontakter med flere utenlandske universiteter, og vil kunne hjelpe til med å finne passende oppholdssted for studenter som ønsker å ta emner utenlands.se også Internasjonal seksjon sine nettsider for mer informasjon. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i språklig kommunikasjon gir mulighet for opptak til master i språklig kommunikasjon (siste opptak høst 2012), og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Europastudier, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn og Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier).

6 Språklig kommunikasjon 301 EMNEGRUPPE I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Studenter som ønsker ett års studier i språklig kommunikasjon, anbefales å ta følgende emner på til sammen 60 studiepoeng (emnegruppen fører ikke frem til grad): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (undervises siste gang vår 2013) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (undervises siste gang vår 2013) Minst to av følgende emner: AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap (undervises siste gang høst 2012) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (undervises ikke høst 2012, men siste gang høst 2013) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (undervises høst 2012 og siste gang høst 2013) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (undervises vår 2013 og siste gang vår 2014) Alle emnene er på 15 studiepoeng. Emnegruppen gir ikke grunnlag for opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning, men gir god bakgrunn for å undervise i faget Kommunikasjon og kultur i den videregående skolen. STØTTEFAG I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Studentene som ønsker støttefag i språklig kommunikasjon, velger fritt 45 studiepoeng blant følgende emner (alle på 15 studiepoeng): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (undervises siste gang vår 2013) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap (undervises siste gang høst 2012) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (undervises siste gang vår 2013) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (undervises ikke høst 2012, men siste gang høst 2013) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (undervises høst 2012 og siste gang høst 2013) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (undervises vår 2013 og siste gang vår 2014) Støttepakken er beregnet for studenter som vil arbeide med språk i bruk, og passer i kombinasjon med språkfag, samfunnsfag og medievitenskap (se studieplan for Medievitenskap, studieretning medier og samfunn for anbefalt emnekombinasjon). Emnene i pakken legger et kommunikasjonsperspektiv på språklig materiale, som hentes hovedsakelig fra arbeidsliv og medier. Gjennom systematisk analysetrening lærer studentene både å se mønstre i tekst og samtaler, å se hvordan slike mønstre skaper relasjoner mellom deltakere, og å tilrettelegge for å endre mønstre. Emnene gir også trening og veiledning i oppgaveskriving.

7 302 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Læringsmål/forventet læringsutbytte En kandidat med fullført mastergrad forventes å ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, i henhold til studieplanen for faget: Kunnskaper Masterkandidatene i språklig kommunikasjon: kan analysere komplekse kommunikasjonssituasjoner og -forløp i sosiale og kulturelle sammenhenger har inngående kunnskap om framveksten av ulike teorier og metodiske tilnærminger i anvendt språkvitenskap, og spesialisert innsikt i noen utvalgte områder forstår sitt faglige ståsted innenfor rammene av anvendt språkvitenskap, i forhold til andre fag/ disipliner og med tanke på samfunnsmessig relevans kan ta i bruk sin kunnskap på nyskapende måter og på nye felt har en høyt utviklet bevissthet om etiske implikasjoner av faglig virksomhet Ferdigheter Masterkandidatene i språklig kommunikasjon: kan vurdere og reflektere selvstendig over teorier, metoder og fortolkninger, og over etiske implikasjoner av disse i anvendt språkvitenskap kan planlegge og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid for å bidra til endrings- og utviklingsprosesser. kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjons- og kunnskapskilder og bruke disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer er rustet til å kunne arbeide i samspill med kolleger fra andre fag og fra praksisfelt Generell kompetanse Masterkandidatene i språklig kommunikasjon: har omfattende innsikt i språklig kommunikasjon og kompetanseutvikling, og kan bruke den for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter på nye områder og i samarbeid med andre kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner med både spesialister og allmennhet, og kan bidra med faglig fundert nytenking og i innovasjonsprosesser kan identifisere, vurdere og gi råd om etiske problemstillinger knyttet til arbeid med autentisk materiale i forskjellige faglige, yrkesrelaterte og forskningsmessige sammenhenger. Opptakskrav Opptak til mastergradsstudiet i språklig kommunikasjon krever fullført bachelorgrad med fordypning i språklig kommunikasjon, eller tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fagfordypningen).

8 Språklig kommunikasjon 303 Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning AVS3304 Styrt selvstudium 7,5 Vår 2) AVS3305 Anvendt språkvitenskap: forskningsmetoder og 15 Høst 3) etikk AVS3306 Anvendt språkvitenskap: fag og felt 15 Høst 3) AVS3307 Kommunikasjonsforskning og vitenskapsteori 15 Vår 2) AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 60 Høst/Vår Ja 1) 1) Adgang til AVS3390 forutsetter opptak til masterprogrammet i språklig kommunikasjon. 2) Emnet undervises siste gang våren ) Emnet undervises siste gang høsten 2012 Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i [fag]: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 3 H AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 2 V AVS3307 Kommunikasjonsforskning og vitenskapsteori AVS3304 Styrt selvstudium Eksperter i team 1 H AVS3305 Anvendt språkvitenskap: forskningsmetoder og etikk AVS3306 Anvendt språkvitenskap: fag og felt Oppbygging og struktur De to første semestrene i masterstudiet består av emner, inkludert et tverrfaglig fellesemne, som gir et teoretisk og metodisk grunnlag for et selvstendig forskningsarbeid (masteroppgaven). De to siste semestrene er viet dette forskningsarbeidet. Første fase av dette arbeidet har oftest fokus på design, litteraturstudier og datainnsamling. Andre fase har gjerne fokus på analyse og tolkning, samt ferdigskriving av oppgaven. Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 17 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke om å få ta emnet Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. De som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier anbefaler studenter som tar språklig kommunikasjon om å velge HiP. Utenlandsopphold Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier har forskningssamarbeid og faglige kontakter med flere utenlandske universiteter, og vil kunne hjelpe til med å finne passende oppholdssted for studenter som ønsker å ta emner utenlands.se også Internasjonal seksjon sine hjemmesider på for informasjon.

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 302 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON NB! Siste opptak til bachelor og master i språklig kommunikasjon var høsten 2012. Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for

Detaljer

FONETIKK (TALEVITENSKAP)

FONETIKK (TALEVITENSKAP) Fonetikk 129 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper

Detaljer

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretning i språklig kommunikasjon Studiet av språklig kommunikasjon

Detaljer

296 Studiehåndboka for humanistiske fag

296 Studiehåndboka for humanistiske fag 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

282 Studiehåndboka for humanistiske fag

282 Studiehåndboka for humanistiske fag 282 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

272 Studiehåndboka for humanistiske fag

272 Studiehåndboka for humanistiske fag 272 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.

318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. 318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Norsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap.

Norsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap. 256 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

FONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

FONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Fonetikk 131 FONETIKK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør?

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Norsk som andrespråk 283 NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

312 Studiehåndboka for humanistiske fag Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

312 Studiehåndboka for humanistiske fag Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS)

TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS) Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS) 311 TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS) Vi kan ikke snakke særlig meningsfullt om kjønn, seksualitet og likestilling i dagens Norge uten å ta med at

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 283 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for

Detaljer

TYSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

TYSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur 316 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 TYSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Tysk som universitetsfag omfatter

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

SPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

SPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Spansk 297 SPANSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og Spansk er et verdensspråk i fremmarsj, og i dag er spansk morsmålet til nesten

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING 162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 276 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

136 Studiehåndboka for humanistiske fag Fransk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.

136 Studiehåndboka for humanistiske fag Fransk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. 136 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 FRANSK Fransk er et viktig språk i internasjonal sammenheng. Den som behersker fransk språk, har nøkkelen til en verden som er ganske forskjellig fra den

Detaljer

ALLMENN LITTERATURVITSKAP

ALLMENN LITTERATURVITSKAP 28 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

258 Studiehåndboka for humanistiske fag

258 Studiehåndboka for humanistiske fag 258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 FONETIKK BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretningen i fonetikk Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi

Detaljer

232 Studiehåndboka for humanistiske fag

232 Studiehåndboka for humanistiske fag 232 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle,

Detaljer

FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER

FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER 104 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Masterprogrammet har som mål å utdype studentens kunnskap om faget gjennom tiltagende spesialisering, med vekt på selvstendig

Detaljer

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap Film- og medievitenskap master 95 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Varighet: 2

Detaljer

144 Studiehåndboka for humanistiske fag

144 Studiehåndboka for humanistiske fag 144 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 HISTORIE Historie er faget om fortiden. Faget handler om å forstå og forklare hvordan og hvorfor verden har blitt som den er, og hvordan ulike sider av

Detaljer

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP Filmvitenskap 107 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene - kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes

Detaljer

BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN. Emneoversikt

BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN. Emneoversikt 306 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplan for studieåret 2017 18. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige

Detaljer

LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier

LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier 228 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret 2017 18 Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier At

Detaljer

RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap

RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap 288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap Over

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og videoproduksjon 83 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer for mange

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

30 Studiehåndboka for humanistiske fag

30 Studiehåndboka for humanistiske fag 30 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter

Detaljer

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING 154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap

Detaljer

FILOSOFI Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap

FILOSOFI Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap Filosofi 115 FILOSOFI Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten

Detaljer

288 Studiehåndboka for humanistiske fag

288 Studiehåndboka for humanistiske fag 288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 RELIGIONSVITENSKAP Over hele verden har religioner bidratt til å forme kulturer og samfunn og omvendt. For befolkningsgrupper verden over har tro og livstolkning

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING 154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

230 Studiehåndboka for humanistiske fag

230 Studiehåndboka for humanistiske fag 230 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle,

Detaljer

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR 268 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur

Detaljer

266 Studiehåndboka for humanistiske fag

266 Studiehåndboka for humanistiske fag 266 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 NORDISK Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur vært i dialog med

Detaljer

168 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE

168 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE 168 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2016 HØST, versjon 05.feb.2016 03:02:16 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR 258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur

Detaljer

138 Studiehåndboka for humanistiske fag

138 Studiehåndboka for humanistiske fag 138 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 HISTORIE Historie er fagstudiet om fortidens mennesker og samfunn. Faget handler om å forstå og forklare endring og kontinuitet i forskjellige kulturer

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 326 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretning i språklig kommunikasjon Studiet av språklig kommunikasjon

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015

94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, Internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet.

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 345 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) EMNER STØTTEFAG ÅRSSTUDIUM MASTER Kort om studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Hvorfor blir

Detaljer

MASTER I EUROPASTUDIER

MASTER I EUROPASTUDIER 96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON 90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer

Detaljer

246 Studiehåndboka for humanistiske fag

246 Studiehåndboka for humanistiske fag 246 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi er det dominerende faget innen moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden

Detaljer

TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER

TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER 281 TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER MASTER - STUDIER AV TEKNOLOGI, KUNNSKAP OG SAMFUNN - KULTUR OG KJØNNSTUDIER STØTTEFAG EMNER Kort om studieprogrammet i tverrfaglige kulturstudier

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

ARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI

ARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI 36 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter

Detaljer

MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR

MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR MEDIEVITENSKAP - 197 MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

106 Studiehåndboka for humanistiske fag

106 Studiehåndboka for humanistiske fag 106 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

116 Studiehåndboka for humanistiske fag

116 Studiehåndboka for humanistiske fag 116 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

58 Studiehåndboka for humanistiske fag

58 Studiehåndboka for humanistiske fag 58 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse

Detaljer

84 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK EMNER

84 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK EMNER 84 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 EUROPASTUDIER BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK EMNER Kort om europastudier med fremmedspråk I et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked er det

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier.

KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier. Kulturminneforvaltning 163 KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier. Kulturminner er materielle og immaterielle

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING KULTURMINNEFORVALTNING 149 KULTURMINNEFORVALTNING BACHELOR EMNER MASTER Kort om studieprogrammet kulturminneforvaltning Kulturminner er så vel materielle som immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON 90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer

Detaljer

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur 266 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Det norske

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 91 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

BACHELOR MED FORDYPNING I NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR

BACHELOR MED FORDYPNING I NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Nordisk språk og litteratur 241 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur vært i dialog

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap

FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Filmvitenskap 109 FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video,

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

AFRIKASTUDIER. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I AFRIKASTUDIER BACHELORPROGRAM I AFRIKASTUDIER EMNER I AFRIKASTUDIER

AFRIKASTUDIER. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I AFRIKASTUDIER BACHELORPROGRAM I AFRIKASTUDIER EMNER I AFRIKASTUDIER AFRIKASTUDIER Vedtatt av Styret ved NTNU 08.10.2010, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 30.1.2015. Studietilbud AFRIKASTUDIER SIDE 19 ÅRSSTUDIUM I AFRIKASTUDIER

Detaljer

112 Studiehåndboka for humanistiske fag

112 Studiehåndboka for humanistiske fag 112 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI 110 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap

Detaljer

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Dekan Marit Reitan, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse RSA-møte 07.november 2014 Tema for presentasjonen Hva kjennetegner

Detaljer

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP Filmvitenskap 99 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes

Detaljer

FONETIKK (TALEVITENSKAP)

FONETIKK (TALEVITENSKAP) Fonetikk 117 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper

Detaljer

68 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK

68 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK 68 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk,

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG SIDE 52 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK SAMFUNNSFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG Kort om studieretningen Å studere samfunnsfagdidaktikk innebærer å analysere faglige

Detaljer

52 Studiehåndboka for humanistiske fag

52 Studiehåndboka for humanistiske fag 52 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer