RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap

Transkript

1 288 Studiehåndboka for humanistiske fag RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap Over hele verden har religioner bidratt til å forme kulturer og samfunn og omvendt. For befolkningsgrupper verden over har tro og livstolkning en sentral plass i tilværelsen. Religionsvitenskap som studiefag kan gi dypere forståelse for hva religionene har å si for mennesker i ulike kulturer og samfunn. Slik forståelse kan blant annet gi bedre innsikt i hendelser og fenomener i vår egen samtid, slik som konfliktene i Midtøsten og kastesystemet i India, eller utfordringer som oppstår i Norge når samfunnet blir flerkulturelt. Religionsvitenskap er et systematisk studium av hva mennesker gjør og tror i forbindelse med religion, og hva slags virkninger dette har hatt og har for samfunn og individ. Studiefaget religionsvitenskap dekker menneskehetens mangfoldige religiøse idé- og praksissystem i fortid og nåtid, så vel som kulturmøter og nyorienteringer. Ved NTNU er påbygningsemnene (2000- nivå) i religionsvitenskap særlig fokusert på samtidens religionsformer og tverrkulturelle forhold, mens basisemnene er basert på solide kunnskaper i de ulike religioners kilder, kildespråk, tolkningstradisjoner, teologier og etikk, og tillempning av disse kunnskaper i så vel historisk kontekst. Religionsvitenskapelig forskning tar i bruk metoder fra flere vitenskapsdisipliner, deriblant språk, litteraturvitenskap, kunsthistorie, filosofi, antropologi, arkeologi, historie, psykologi, sosiologi og statsvitenskap. Studentene lærer hvordan forskningsprosessen foregår og hvordan ulike fagdisipliners tradisjoner former problemstillinger og metoder i henhold til kildemateriale. I tillegg til forskerutdanning i religionsvitenskap gir faget kompetanse for mange forskjellige typer arbeid i yrkeslivet. Studentene kan velge sin fagkombinasjon tilpasset hva de ønsker å kvalifisere seg for. Studiet er også godt tilrettelagt for de som vil undervise i grunnskolen eller i videregående opplæring. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se og mrvi/jobb BACHELOR I RELIGIONSVITENSKAP Varighet: 3 år fulltidsstudier (180 studiepoeng) Gradstittel: Bachelor i religionsvitenskap Læringsmål Bachelorutdanninga i religionsvitenskap har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal opparbeide seg systematisk og sammenlignende perspektiv på religion og livssyn i historie og nåtid, både på tvers av og innenfor ulike kulturer og sosiale miljø. 2. Kandidaten skal opparbeide seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undervisning, media og forvaltning der det er behov for religionsvitenskapelig kunnskap. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt de oppfyller karakterkravene.

2 Religionsvitenskap 289 Kunnskaper Kandidaten har brede, grunnleggende kunnskaper om verdens religioner og religiøse tradisjoner i historie og nåtid grunnleggende kunnskap om fagets historie, teorier og metoder dypere kjennskap til nyere forskningsarbeid innen ett eller flere felt om religion, samfunn og kultur i moderne tid kunnskap om hva som konstituerer god vitenskapelig skikk om kildebruk og referanser lært selv å oppdatere sine egne kunnskaper innenfor feltet Ferdigheter Kandidaten kan analysere, gjøre rede for, sammenligne og diskutere kilder og forskning anvende relevante faglige analyseverktøy, -teknikker og uttrykksformer anvende relevant fagkunnskap på problemstillinger og treffe begrunnede valg anvende god skikk i kilde- og referansebruk Generell kompetanse Kandidaten presentere og formidle problemstillinger og synspunkter i sentralt fagstoff i skriftlig form og etter god akademisk skikk analysere og drøfte tema kritisk og selvstendig planlegge og gjennomføre individuelle prosjekt av middels varighet og omfang anvende religionskunnskap i kulturforståelse og samfunnsanalyse

3 290 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0008 Tekst og argumentasjon 7,5 Høst RVI1010 Religionsteori 7,5 Høst RVI1020 Fortidens religioner 7,5 Høst RVI1030 Midtøstens religioner 15 Vår RVI1040 Sør-Asias religioner 15 Vår RVI1050 Innføring i kristendommen 15 Høst Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering RVI2115 Religion, politikk og vitenskap i det globale samfunn 15 Vår RVI2125 Vestlig samtidsreligion 15 Høst RVI2165 Buddhismen i Sør- og Sentral-Asia 15 Høst RVI2175 Explaining Religion: Why are people religious? 15 Vår Andre emner Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregul ering RVI2150 Aktuelle religionsvitenskapelige emner 7,5 Høst/vår 2) RVI2151 Aktuelle religionsvitenskapelige emner 15 Høst/vår 2) 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorprogram. 2) RVI2150 og RVI2151 kan tas kun i forbindelse med spesielle undervisningsopplegg. Dersom emnene tilbys, vil undervisning, pensum, vurderingsformer m.m. bli kunngjort av instituttet. Ta kontakt med Institutt for filosofi og religionsvitenskap for nærmere informasjon. Instituttet forbeholder seg retten til eventuelt å redusere undervisningstilbudet dersom færre enn fem studenter melder seg opp i et emne.

4 Religionsvitenskap 291 Strukturtabell Bachelor med fordypning i religionsvitenskap løp med fordypning i vestlig samtidsreligion/buddhismen Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Fag 2 Fag 2 5 H Fag 2 Fag 2 4 V Påbygningsemne Perspektivemne Valgfri del 3 H RVI1050 Innføring i kristendommen Påbygningsemne 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0008 Tekst og argumentasjon RVI1010 Religionsteori RVI1020 Fortidens religioner Bachelor med fordypning i religionsvitenskap løp med fordypning i religion, politikk, vitenskap / kognitiv religionsvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Fag 2 Fag 2 5 H Fag 2 Fag 2 4 V Påbygningsemne Perspektivemne Påbyggingsemne 3 H RVI1050 Innføring i kristendommen Valgfri del 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0008 Tekst og argumentasjon RVI1010 Religionsteori RVI1020 Fortidens religioner Oppbygging og struktur Emner i fordypningen Obligatoriske emner (60 sp.): RVI1010 Religionsteori (7,5 sp) RVI1020 Fortidens religioner (7,5 sp) RVI1030 Midtøstens religioner (15 sp) RVI1040 Sør-Asias religioner (15 sp) RVI1050 Innføring i kristendommen (15 sp) Valgbare emner (minimum 22,5 sp.): RVI2115 Religion, Politics and Science in Global Society (15 sp.) RVI2125 Vestlig samtidsreligion (15 sp.) RVI2165 Buddhismen i Sør- og Sentral-Asia (15 sp.) RVI2175 Explaining religion: Why are people religious? (15 sp.) RVI2150 Aktuelle religionsvitenskapelige emner (7,5 sp.) * RVI2151 Aktuelle religionsvitenskapelige emner (15 sp.) *)

5 292 Studiehåndboka for humanistiske fag ANT1104 Antikkens filosofi og religion (15 sp.) SANT1001 Sosial organisasjon og identitetsdannelse (15 sp.) Minst 15 sp. av de valgbare påbygningsemner må være RVI2115, RVI2125, RVI2165, RVI2175, eller tilsvarende godkjente emner. * RVI2150 og RVI2151 kan tas kun i forbindelse med spesielle undervisningsopplegg. Dersom emnene tilbys, vil undervisning, pensum, vurderingsformer m.m. bli kunngjort av instituttet. Ta kontakt med Institutt for filosofi og religionsvitenskap for nærmere informasjon. Fag 2 Fag 2 består av et årsstudium eller ei forhåndsdefinert emnegruppe på 60 studiepoeng. Studenter på bachelorprogrammet i religionsvitenskap kan fritt velge fag 2 innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene (enten for å bygge ut fag 1, eller for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad), kan velge en fritt sammensatt del i stedet for fag 2. Studenter som ikke velger et årsstudium som sitt fag 2, må være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i religionsvitenskap kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FI1105 Etikk 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon: samtale og 7,5 Vår samtaleanalyse AVS1201 Skriving i fagstudier 7,5 Vår HFEL0004 Retorikk 7,5 Høst Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Nylig har våre studenter for eksempel fått godkjent opphold ved SOAS, London, University of Edinburgh og Victoria University of Wellington som del av religionsvitenskapsstudiet ved NTNU. Studenter som ønsker å reise ut, bør ta kontakt med Institutt for filosofi og religionsvitenskap for å drøfte hvilken type utenlandsopphold som kan være nyttig innen ulike typer faglig fordypning. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad med fordypning i religionsvitenskap gir mulighet for opptak til følgende masterprogram ved NTNU: Religionsvitenskap

6 Religionsvitenskap 293 En bachelorgrad i religionsvitenskap kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel master i europastudier, master i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og master i likestilling og mangfold). ÅRSSTUDIUM I RELIGIONSVITENSKAP Læringsmål Kunnskaper Kandidaten har brede, grunnleggende kunnskaper om verdens religioner og religiøse tradisjoner i historie og nåtid grunnleggende kunnskap om fagets historie, teorier og metoder kunnskap om hva som konstituerer god vitenskapelig skikk om kildebruk og referanser Ferdigheter Kandidaten kan anvende relevant fagkunnskap på problemstillinger og treffe begrunnede valg anvende god skikk i kilde- og referansebruk Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H RVI1010 Religionsteori RVI1020 Fortidens religioner RVI1050 Innføring i kristendommen Oppbygging og struktur Studenter som ønsker å tilegne seg undervisningskompetanse i religionsfaget, må avlegge eksamen i emnene RVI1010, RVI1020, RVI1030, RVI1040 og RVI1050. Årsstudiet er godkjent for bruk i lærerutdanningen. MASTER I RELIGIONSVITENSKAP Varighet: 2 år fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i religionsvitenskap Læringsmål Masterutdanninga i religionsvitenskap har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal ha inngående kunnskap innenfor sitt fagfelt. 2. Kandidaten skal være faglig kvalifisert for en karriere innen undervisning, institusjoner, organisasjoner og næringer hvor det er behov for religionsvitenskapelig innsikt og kunnskap. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for forskerutdanning eller annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Kandidaten har dypere kunnskap om fagets teoridannelse og metodetilfang, deri opptatte teoridannelser og

7 294 Studiehåndboka for humanistiske fag metoder fra relevante fag dyp kjennskap til ett forskningsfelt med dertil tilhørende kilder grunnleggende innsikt i etiske krav og problemstillinger knyttet til faglig arbeid Ferdigheter Kandidaten kan anvende fagets teorier og metoder i faglig arbeid analysere faglig relevante kilder i et selvstendig arbeid analysere og vurdere fagets teorier, metoder og resultat på selvstendig grunnlag vurdere relevante forskningsetiske problemstillinger og gjennomføre forskningsprosjekt i tråd med god skikk Generell kompetanse Kandidaten kan arbeide selvstendig i et prosjekt av lengre varighet, fra konstruksjon av problemstillinger til innsamling og analyse av materiale og forskning skrive tekster med struktur, progresjon, sammenheng og argumentasjon forstå og reflektere kritisk over fagets rolle i et bredere samfunnsperspektiv Opptakskrav Opptak til masterprogrammet kan skje på bakgrunn av følgende kvalifikasjoner: Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i religionsvitenskap med gjennomsnittskarakter i fagfordypningen på C eller bedre. Minst ett av emnene RVI2115, RVI2125, RVI2165, RVI2175 eller emner på tilsvarende nivå, må være med i fagfordypningen. Godkjent grad fra utenlandsk institusjon av tilsvarende omfang og innhold som en norsk bachelorgrad

8 Religionsvitenskap 295 Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning RVI3010 Vitenskapsteori og teoriarbeid 1) 15 Høst RVI3020 Material og metode 1) 15 Høst Ja 3) RVI3110 Selvvalgt pensum 2) 15 Høst/Vår Ja 3) RVI3111 Selvvalgt pensum 2) 7,5 Høst/Vår Ja 3) RVI3120 Feltarbeid 15 Høst/Vår Ja 3) RVI3121 Feltarbeid 7,5 Høst/Vår Ja 3) RVI3600 Selvstudium Erstatningsemne for Eksperter i 7,5 Vår Ja 3) 4) Team HIP3000 Humanister i praksis 7,5 Vår Ja 5) RVI3900 Masteroppgave i religionsvitenskap 1) 60 Høst/Vår Ja 3) 1) Obligatoriske emner i mastergraden 2) Pensum i emnet fastsettes i samråd med veileder 3) Forutsetter opptak til masterprogrammet i religionsvitenskap 4) Emnet er for studenter som innvilges fritak for Eksperter i team 5) Emne har eget opptak se Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i religionsvitenskap: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V RVI3900 Masteroppgave i religionsvitenskap 3 H 2 V Fordypningsemner 1) Eksperter i team 1 H RVI3010 Vitenskapsteori og teoriarbeid RVI3020 Material og metode 1) Se avsnittet «Oppbygging og struktur» nedenfor for nærmere opplysninger om emnevalg. Oppbygging og struktur Det første semesteret består av emner som gir en innføring i vitenskapsteoretisk tenkning og vitenskapelige arbeidsmåter. I løpet av dette semesteret skal studentene finne tema for masteroppgaven og skrive en prosjektskisse som skal godkjennes av instituttet. Veileder tildeles etter at godkjent prosjektskisse er registrert. Andre semester inneholder fordypningsemner på til sammen 22,5 studiepoeng, som er ment for å støtte opp under temaet for masteroppgaven. Fordypningsemnene kan være i form av selvvalgt pensum i samråd med veileder eller ytterligere emner fra fordypningsfaget. De det måtte være aktuelt for, kan ta emner fra andre fag hvis de er spesielt relevante for masteroppgaven. Disse vil kunne være av typen material-/metodefordypning (for eksempel feltarbeidskurs, statistikk-kurs) eller språkemner. Valg av påbyggingsemner på bachelornivå, eller fra andre fag, som del av mastergrad i religionsvitenskap skal godkjennes av instituttet. Det vil også være mulig for studentene å foreta faglig fordypning gjennom feltarbeid eller ved hjelp av utenlandsstudier i denne delen av studiet. Tredje og fjerde semester skal brukes til å arbeide med masteroppgaven. I løpet av de 10 første ukene av tredje semester skal studentene levere et skriftlig arbeid knyttet til masteroppgaven. Dette kan for eksempel være en forskningsoversikt og problemformulering, eller en beskrivelse av materialinnsamling og analyseverktøy.

9 296 Studiehåndboka for humanistiske fag Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke om å få ta emnet Humanister i praksis (HIP) som erstatning for Eksperter i team. De som tas opp til HIP vil få fritak fra EiT i graden. Utenlandsopphold Det er mulig å ta deler av mastergraden (fortrinnsvis den valgfrie fordypningsdelen) i utlandet. Instituttet arbeider fortløpende med forhåndsgodkjente pakker ved utenlandske læresteder, og vi ber derfor studenter som er interessert i utenlandsopphold om å kontakte instituttet for oppdatert informasjon. Yrkesmuligheter Som et bredt kulturfag kan mastergradsstudiet i religionsvitenskap gi kompetanse for mange forskjellige typer arbeid. Valg av emne for masteroppgaven bestemmer langt på vei ytterligere kvalifisering og spesialisering for yrkeslivet. Du kan velge emne for masteroppgaven tilpasset hva du vil bruke den til, eksempelvis undervisning, journalistikk, internasjonalt arbeid, helse og sosialfag, flyktningearbeid, hjelpeorganisasjoner, forskning, museumsarbeid og offentlig forvaltning.