RELIGIONSVITENSKAP BACHELOR I RELIGIONSVITENSKAP

Transkript

1 282 Studiehåndboka for humanistiske fag RELIGIONSVITENSKAP Over hele verden har religioner bidratt til å forme kulturer og samfunn og omvendt. For befolkningsgrupper verden over har tro og livstolkning en sentral plass i tilværelsen. Religionsvitenskap som studiefag kan gi dypere forståelse for hva religionene har å si for mennesker i ulike kulturer og samfunn. Slik forståelse kan blant annet gi bedre innsikt i hendelser i vår egen samtid, slik som konfliktene i Midtøsten, eller utfordringer som oppstår i Norge når samfunnet blir flerkulturelt. Religionsvitenskap er et systematisk studium av hva mennesker gjør og tror i forbindelse med religion, og hva slags virkninger dette har hatt og har for samfunn og individ. Studiefaget religionsvitenskap dekker menneskehetens mangfoldige religiøse idé- og praksissystem i fortid og nåtid, så vel som kulturmøter og nyorienteringer. Ved NTNU er studiet i religionsvitenskap særlig fokusert på samtidens religionsformer og tverrkulturelle forhold. Religionsvitere arbeider i forhold til flere vitenskapsdisipliner, deriblant antropologi, arkeologi, historie, psykologi, sosiologi og statsvitenskap. Studentene skal lære hvordan forskningsprosessen foregår og hvordan ulike fagdisipliners tradisjoner former problemstillinger og metoder. Religionsvitenskap gir kompetanse for mange forskjellige typer arbeid i yrkeslivet. Studentene kan velge sin fagkombinasjon tilpasset hva hun/han ønsker å kvalifisere seg for. Studiet er også godt tilrettelagt for de som vil undervise i grunnskolen eller i videregående opplæring. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se og mrvi/jobb På side 8 i studiehåndboka kan du lese om humanistisk kompetanse. BACHELOR I RELIGIONSVITENSKAP Læringsmål Bachelorstudiet i religionsvitenskap har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal opparbeide seg systematisk og sammenlignende perspektiv på religion og livssyn i historie og nåtid, både på tvers av og innenfor ulike kulturer og sosiale miljø. 2. Kandidaten skal opparbeide seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undervisning, media, offentlig og privat forvaltning der det er behov for religionsvitenskapelig kunnskap. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt de oppfyller karakterkravene. Kunnskaper Kandidatene har: brede, grunnleggende kunnskaper om verdens religioner og religiøse tradisjoner i historie og nåtid. grunnleggende kunnskap om fagets historie, teorier og metoder. dypere kjennskap til nyere forskningsarbeid innen ett eller flere felt om religion, samfunn og kultur i moderne tid. kunnskap om hva som konstituerer god vitenskapelig skikk om kildebruk og referanser lært selv å oppdatere sine egne kunnskaper innenfor feltet.

2 Religionsvitenskap 283 Ferdigheter analysere, gjøre rede for, sammenligne og diskutere kilder og forskning. anvende relevante faglige analyseverktøy, -teknikker og uttrykksformer. anvende relevant fagkunnskap på problemstillinger og treffe begrunnede valg. anvende god skikk i kilde og referansebruk. Generell kompetanse presentere og formidle problemstillinger og synspunkter i sentralt fagstoff i skriftlig form og etter god akademisk skikk. analysere og drøfte tema kritisk og selvstendig. planlegge og gjennomføre individuelle prosjekt av middels varighet og omfang. anvende religionskunnskap i kulturforståelse og samfunnsanalyse. Emneoversikt Emner på basisnivå EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori 7,5 Høst EXFAC0008 Tekst og argumentasjon 7,5 Høst RVI1010 Religionssystematikk 7,5 Høst RVI1020 Fortidens religioner 7,5 Høst RVI1030 Midtøstens religioner 15 Vår RVI1040 Sør-Asias religioner 15 Vår RVI1050 Innføring i kristendommen 15 Høst Emner på påbyggingsnivå RVI2115 Religion, Politics and Science in Global Society 1) 15 Vår RVI2125 Vestlig samtidsreligion 15 Høst RVI2145 Religion, individ og samfunn en innføring i 15 Vår religionssosiologi 2) 1) Emnet undervises på engelsk. Emnet inngår også i det internasjonale masterprogrammet MSc Globalization, (valgbart emne for studentene på studieretningen Global Politics and Culture) 2) Emnet undervises ikke studieåret 2012/2013 Instituttet forbeholder seg retten til eventuelt å redusere undervisningstilbudet dersom færre enn fem studenter melder seg opp i et emne.

3 284 Studiehåndboka for humanistiske fag Strukturtabell Bachelor med fordypning i religionsvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del av bachelorgraden 5 H Perspektivemne Støttefag 4 V Påbygningsemne 1) Støttefag 3 H Påbygningsemne 1) RVI1050 Innføring i kristendommen 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori EXFAC0008 Tekst og argumentasjon RVI1010 Religionssystematikk RVI1020 Fortidens religioner 1) Minst 15 sp må være RVI2115, RVI2125, RVI2145, kombinasjonen KRL2010/KRL2030 eller tilsvarende godkjente emner. Oppbygging og struktur Emner i fordypningen Obligatoriske emner (60 sp): RVI1010 Religionssystematikk (7,5 sp) RVI1020 Fortidens religioner (7,5 sp) RVI1030 Midtøstens religioner (15 sp) RVI1040 Sør-Asias religioner (15 sp) RVI1050 Innføring i kristendommen (15 sp) Valgbare emner (22,5 sp): RVI2115 Religion, Politics and Science (15 sp) RVI2125 Vestlig samtidsreligion (15 sp) RVI2145 Religion, individ og samfunn en innføring i religionssosiologi (15 sp) KRL1010 Bibelens litteratur- og virkningshistorie (15 sp) KRL2010 Urkristendommen (7,5 sp) KRL2030 Kunst og religion (7,5 sp) ANT1104 Antikkens filosofi og religion (15 sp) SANT1001 Sosial organisasjon og identitetsdannelse (15 sp) Minst 15 sp av de valgbare påbygningsemner må være RVI2115, RVI2125, RVI2145, kombinasjonen KRL2010/KRL2030 eller tilsvarende godkjente emner. Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet i religionsvitenskap kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag som fordypninga. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet.

4 Religionsvitenskap 285 Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i religionsvitenskap kan velge blant følgende perspektivemner: ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 7,5 Høst TM0100 Kommunikasjonsteknologi i 7,5 Vår informasjonssamfunnet FI1105 Etikk 7,5 Høst KIN0501 Kinesisk kulturkunnskap 7,5 Høst HFEL0004 Retorikk 7,5 Vår HLS0001 Psykosomatikk og helsepsykologi 7,5 Høst SANT0001 Kulturforståelse og internasjonalisering 7,5 Høst POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale samfunn 7,5 Høst POL1008 Øst-Asia: Internasjonal politikk 7,5 Høst Utenlandsopphold Instituttet arbeider kontinuerlig med forhåndsgodkjente emnepakker ved utenlandske læresteder. Vi oppfordrer derfor studenter som er interessert i utenlandsopphold om å kontakte instituttet. Eksempel på forhåndsgodkjente pakker for bachelorstudenter i religionsvitenskap er: Emnegruppe på 60 sp i arabisk språk og kultur - School of Oriental and African Studies (SOAS), London, Storbritannia. Pakken gir fritak for støttefag, perspektivemne og 7,5 sp påbygningsemne i bachelor med fordypning religionsvitenskap. Emnegruppe på 60 sp i Sør-Asias språk og kultur School of Oriental and African Studies, London, Storbritannia. Pakken gir fritak for støttefag, perspektivemne og 7,5 sp påbygningsemne i bachelor med fordypning religionsvitenskap. Emnegruppe på 30 sp i påbygningsemner i religionsvitenskap Schools of Oriental and African Studies, London, UK forhåndsgodkjent innpassing som 22,5 sp påbygningsemner i religionsvitenskap og 7,5 sp valgfrie emner i bachelor med fordypning religionsvitenskap. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i religionsvitenskap gir mulighet for opptak til master i religionsvitenskap, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Europastudier, MSc. Globalization studieretning Global Politics and Culture, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn og Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier).

5 286 Studiehåndboka for humanistiske fag ÅRSSTUDIUM I RELIGIONSVITENSKAP Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H RVI1010 Religionssystematikk RVI1020 Fortidens religioner RVI1050 Innføring i kristendommen Oppbygging og struktur Studenter som ønsker å tilegne seg undervisningskompetanse innen religionsfaget må avlegge eksamen i emnene RVI1010, RVI1020, RVI1030, RVI1040 og RVI1050. Emnegruppen er godkjent for bruk i lærerutdanningen. STØTTEFAG I RELIGIONSVITENSKAP Studenter på andre fag som ønsker å ta religionsvitenskap som støttefag kan fritt velge 45 sp fra emnene i religionsvitenskap. MASTER I RELIGIONSVITENSKAP Læringsmål Masterutdanning i religionsvitenskap har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal ha inngående kunnskap innen sitt fagfelt 2. Kandidaten skal være faglig kvalifisert for karriere innen undervisning, institusjoner, organisasjoner og næringer hvor det er behov for religionsvitenskapelig innsikt og kunnskap. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for forskerutdanning eller annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Kandidatene har: dypere kunnskap om fagets teoridannelse og metodetilfang, deri opptatte teoridannelser og metoder fra relevante fag. dyp kjennskap til ett forskningsfelt med dertil tilhørende kilder. grunnleggende innsikt i etiske krav og problemstillinger knyttet til faglig arbeid. Ferdigheter anvende fagets teorier og metoder i faglig arbeid. analysere faglig relevante kilder i et selvstendig arbeid. analysere og vurdere fagets teorier, metoder og resultat på selvstendig grunnlag.

6 Religionsvitenskap 287 vurdere relevante forskningsetiske problemstillinger og gjennomføre forskningsprosjekt i tråd med god skikk. Generell kompetanse arbeide selvstendig i et prosjekt av lengre varighet, fra konstruksjon av problemstillinger til innsamling og analyse av materiale og forskning. skrive tekster med struktur, progresjon, sammenheng og argumentasjon. forstå og reflektere kritisk over fagets rolle i bredere samfunnsperspektiv. Opptakskrav Opptak til masterprogrammet kan skje på bakgrunn av følgende kvalifikasjoner: Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i religionsvitenskap med gjennomsnittskarakter i fagfordypningen på C eller bedre. Minst ett av emnene RVI2115, RVI2125, RVI2145 eller kombinasjonen KRL2010/KRL2030, eller emner på tilsvarende nivå, må være med i fagfordypningen. Godkjent fra utenlandsk institusjon av tilsvarende omfang og innhold som en norsk bachelorgrad Emneoversikt RVI3010 Vitenskapsteori og teoriarbeid 1) 15 Høst RVI3020 Material og metode 1) 15 Høst Ja 2) RVI3110 Selvvalgt pensum 3) 15 Høst/Vår Ja 2) RVI3111 Selvvalgt pensum 3) 7,5 Høst/Vår Ja 2) RVI3120 Feltrapport 15 Høst/Vår Ja 2) RVI3121 Feltrapport 7,5 Høst/Vår Ja 2) RVI3600 Selvstudium 7,5 Høst/Vår Ja 2) RVI3900 Masteroppgave i religionsvitenskap 1) 60 Høst/Vår Ja 2) 1) Obligatoriske emner i mastergraden 2) Forutsetter opptak på masterprogram i religionsvitenskap 3) Pensum i emnet fastsettes i samråd med veileder Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i religionsvitenskap: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V Masteroppgave i religionsvitenskap 3 H Masteroppgave i religionsvitenskap 2 V Fordypningsemner Eksperter i Team 1 H RVI3010 Vitenskapsteori og teoriarbeid RVI3020 Material og metode Oppbygging og struktur Det første semesteret består av emner som gir en innføring i vitenskapsteoretisk tenkning og vitenskapelige arbeidsmåter. I løpet av dette semesteret skal studentene finne tema for masteroppgaven og skrive en prosjektskisse som skal godkjennes av instituttet. Veileder tildeles etter at godkjent prosjektskisse er registrert.

7 288 Studiehåndboka for humanistiske fag Andre semester inneholder fordypningsemner på til sammen 22,5 studiepoeng, som er ment for å støtte opp under temaet for masteroppgaven. Fordypningsemnene kan være i form av selvvalgt pensum i samråd med veileder eller ytterligere emner fra fordypningsfaget. De det måtte være aktuelt for kan ta emner fra andre fag hvis de er spesielt relevante for masteroppgaven. Disse vil kunne være av typen material-/metodefordypning (for eksempel feltarbeidskurs, statistikkurs) eller språkemner. Valg av påbyggingsemner på bachelornivå, eller fra andre fag, som del av mastergrad i religionsvitenskap skal godkjennes av instituttet. Det vil også være mulig for studentene å foreta faglig fordypning gjennom feltarbeid eller ved hjelp av utenlandsstudier i denne delen av studiet. Tredje og fjerde semester skal brukes til å arbeide med masteroppgaven. I løpet av de 10 første ukene av tredje semester skal studentene levere et skrifltig arbeid som skal være knyttet til masteroppgaven. Dette kan for ekesempel være en forskningsoversikt og problemformulering, eller en beskrivelse av materialsinnsamling og analyseverktøy. Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 17 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se: De som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden.