288 Studiehåndboka for humanistiske fag

Transkript

1 288 Studiehåndboka for humanistiske fag RELIGIONSVITENSKAP Over hele verden har religioner bidratt til å forme kulturer og samfunn og omvendt. For befolkningsgrupper verden over har tro og livstolkning en sentral plass i tilværelsen. Religionsvitenskap som studiefag kan gi dypere forståelse for hva religionene har å si for mennesker i ulike kulturer og samfunn. Slik forståelse kan blant annet gi bedre innsikt i hendelser og fenomener i vår egen samtid, slik som konfliktene i Midtøsten og kastesystemet i India, eller utfordringer som oppstår i Norge når samfunnet blir flerkulturelt. Religionsvitenskap er et systematisk studium av hva mennesker gjør og tror i forbindelse med religion, og hva slags virkninger dette har hatt og har for samfunn og individ. Studiefaget religionsvitenskap dekker menneskehetens mangfoldige religiøse idé- og praksissystem i fortid og nåtid, så vel som kulturmøter og nyorienteringer. Ved NTNU er studiet i religionsvitenskap særlig fokusert på samtidens religionsformer og tverrkulturelle forhold, basert på solide kunnskaper i de ulike religioners kilder, kildespråk, tolkningstradisjoner, teologier, religionsfilosofier og etikk, og tillempning av disse kunnskaper i så vel historiske som samtidige kontekster. Religionsvitenskapelig forskning tar i bruk metoder fra flere vitenskapsdisipliner, deriblant språk, litteraturvitenskap, kunsthistorie, filosofi, antropologi, arkeologi, historie, psykologi, sosiologi og statsvitenskap. Studentene lærer hvordan forskningsprosessen foregår og hvordan ulike fagdisipliners tradisjoner former problemstillinger og metoder i henhold til kildemateriale. I tillegg til forskerutdanning i religionsvitenskap gir faget kompetanse for mange forskjellige typer arbeid i yrkeslivet. Studentene kan velge sin fagkombinasjon tilpasset hva de ønsker å kvalifisere seg for. Studiet er også godt tilrettelagt for de som vil undervise i grunnskolen eller i videregående opplæring. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se og mrvi/jobb BACHELOR I RELIGIONSVITENSKAP Læringsmål Bachelorstudiet i religionsvitenskap har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal opparbeide seg systematisk og sammenlignende perspektiv på religion og livssyn i historie og nåtid, både på tvers av og innenfor ulike kulturer og sosiale miljø. 2. Kandidaten skal opparbeide seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undervisning, media, offentlig og privat forvaltning der det er behov for religionsvitenskapelig kunnskap. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt de oppfyller karakterkravene. Kunnskaper Kandidatene har brede, grunnleggende kunnskaper om verdens religioner og religiøse tradisjoner i historie og nåtid. grunnleggende kunnskap om fagets historie, teorier og metoder. dypere kjennskap til nyere forskningsarbeid innen ett eller flere felt om religion, samfunn og kultur i moderne tid.

2 Religionsvitenskap 289 kunnskap om hva som konstituerer god vitenskapelig skikk om kildebruk og referanser. lært selv å oppdatere sine egne kunnskaper innenfor feltet. Ferdigheter Kandidatene kan analysere, gjøre rede for, sammenligne og diskutere kilder og forskning. anvende relevante faglige analyseverktøy, -teknikker og uttrykksformer. anvende relevant fagkunnskap på problemstillinger og treffe begrunnede valg. anvende god skikk i kilde og referansebruk. Generell kompetanse Kandidatene kan presentere og formidle problemstillinger og synspunkter i sentralt fagstoff i skriftlig form og etter god akademisk skikk. analysere og drøfte tema kritisk og selvstendig. planlegge og gjennomføre individuelle prosjekt av middels varighet og omfang. anvende religionskunnskap i kulturforståelse og samfunnsanalyse. Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0008 Tekst og argumentasjon 7,5 Høst RVI1010 Religionssystematikk 7,5 Høst RVI1020 Fortidens religioner 7,5 Høst RVI1030 Midtøstens religioner 15 Vår RVI1040 Sør-Asias religioner 15 Vår RVI1050 Innføring i kristendommen 15 Høst Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering RVI2115 Religion, Politics and Science in Global Society 2) 3) 15 Vår RVI2125 Vestlig samtidsreligion 15 Høst RVI2175 Religion, Science and Technology in a Global Society 2) 15 Vår 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelorprogram. 2) Emnene undervises på engelsk. Emnene inngår også i det internasjonale masterprogrammet MSc Globalization (valgbart emne for studentene på studieretningen Global Politics and Culture). Emnene alternerer i vårsemesteret. Studieåret 2013/2014 undervises RVI ) Emnet undervises ikke studieåret 2013/2014 Instituttet forbeholder seg retten til eventuelt å redusere undervisningstilbudet dersom færre enn fem studenter melder seg opp i et emne.

3 290 Studiehåndboka for humanistiske fag Strukturtabell Bachelor med fordypning i religionsvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del av bachelorgraden 5 H Perspektivemne Støttefag 4 V Påbygningsemne 1) Støttefag 3 H Påbygningsemne 1) RVI1050 Innføring i kristendommen 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0008 Tekst og argumentasjon RVI1010 Religionssystematikk RVI1020 Fortidens religioner 1) Minst 15 sp. må være RVI2115, RVI2125, RVI2175, kombinasjonen KRL2010/KRL2030 eller tilsvarende godkjente emner. Oppbygging og struktur Emner i fordypningen Obligatoriske emner (60 sp.): RVI1010 Religionssystematikk (7,5 sp.) RVI1020 Fortidens religioner (7,5 sp.) RVI1030 Midtøstens religioner (15 sp.) RVI1040 Sør-Asias religioner (15 sp.) RVI1050 Innføring i kristendommen (15 sp.) Valgbare emner (22,5 sp.): RVI2115 Religion, Politics and Science in Global Society (15 sp.) RVI2125 Vestlig samtidsreligion (15 sp.) RVI2175 Religions, Science and Technology in a Global Society (15 sp.) KRL1010 Bibelens litteratur- og virkningshistorie (15 sp.) KRL2010 Urkristendommen (7,5 sp.) KRL2030 Kunst og religion (7,5 sp.) RVI2150 Aktuelle religionsvitenskapelige emner (7,5 sp.) RVI2151 Aktuelle religionsvitenskapelige emner (15 sp.) ANT1104 Antikkens filosofi og religion (15 sp.) SANT1001 Sosial organisasjon og identitetsdannelse (15 sp.) Minst 15 sp. av de valgbare påbygningsemner må være RVI2115, RVI2125, RVI2175, kombinasjonen KRL2010/KRL2030 eller tilsvarende godkjente emner.

4 Religionsvitenskap 291 Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet i religionsvitenskap kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag som fordypninga. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i religionsvitenskap kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester FI1105 Etikk 7,5 Høst AVS1202 Muntlig kommunikasjon 7,5 Vår ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 7,5 Høst HFEL0004 Retorikk 7,5 Vår Utenlandsopphold Instituttet arbeider kontinuerlig med forhåndsgodkjente emnepakker ved utenlandske læresteder. Vi oppfordrer derfor studenter som er interessert i utenlandsopphold om å kontakte instituttet. Eksempel på forhåndsgodkjente pakker for bachelorstudenter i religionsvitenskap er: Emnegruppe på 60 sp. i arabisk språk og kultur School of Oriental and African Studies (SOAS), London, Storbritannia. Pakken gir fritak for støttefag, perspektivemne og 7,5 sp. påbygningsemne i bachelor med fordypning religionsvitenskap. Emnegruppe på 60 sp. i Sør-Asias språk og kultur School of Oriental and African Studies, London, Storbritannia. Pakken gir fritak for støttefag, perspektivemne og 7,5 sp. påbygningsemne i bachelor med fordypning religionsvitenskap. Emnegruppe på 30 sp. i påbygningsemner i religionsvitenskap Schools of Oriental and African Studies, London, UK forhåndsgodkjent innpassing som 22,5 sp. påbygningsemner i religionsvitenskap og 7,5 sp. valgfrie emner i bachelor med fordypning religionsvitenskap. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i religionsvitenskap gir mulighet for opptak til master i religionsvitenskap, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Europastudier, MSc. Globalization studieretning Global Politics and Culture, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS)).

5 292 Studiehåndboka for humanistiske fag ÅRSSTUDIUM I RELIGIONSVITENSKAP Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H RVI1010 Religionssystematikk RVI1020 Fortidens religioner RVI1050 Innføring i kristendommen Oppbygging og struktur Studenter som ønsker å tilegne seg undervisningskompetanse innen religionsfaget må avlegge eksamen i emnene RVI1010, RVI1020, RVI1030, RVI1040 og RVI1050. Emnegruppen er godkjent for bruk i lærerutdanningen. STØTTEFAG I RELIGIONSVITENSKAP Studenter på andre fag som ønsker å ta religionsvitenskap som støttefag, kan fritt velge 45 sp. fra emnene i religionsvitenskap.

6 Religionsvitenskap 293 MASTER I RELIGIONSVITENSKAP Læringsmål Masterutdanning i religionsvitenskap har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal ha inngående kunnskap innen sitt fagfelt. 2. Kandidaten skal være faglig kvalifisert for karriere innen undervisning, institusjoner, organisasjoner og næringer hvor det er behov for religionsvitenskapelig innsikt og kunnskap. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for forskerutdanning eller annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Kandidatene har dypere kunnskap om fagets teoridannelse og metodetilfang, deri opptatte teoridannelser og metoder fra relevante fag. dyp kjennskap til ett forskningsfelt med dertil tilhørende kilder. grunnleggende innsikt i etiske krav og problemstillinger knyttet til faglig arbeid. Ferdigheter Kandidatene kan anvende fagets teorier og metoder i faglig arbeid. analysere faglig relevante kilder i et selvstendig arbeid. analysere og vurdere fagets teorier, metoder og resultat på selvstendig grunnlag. vurdere relevante forskningsetiske problemstillinger og gjennomføre forskningsprosjekt i tråd med god skikk. Generell kompetanse Kandidatene kan arbeide selvstendig i et prosjekt av lengre varighet, fra konstruksjon av problemstillinger til innsamling og analyse av materiale og forskning. skrive tekster med struktur, progresjon, sammenheng og argumentasjon. forstå og reflektere kritisk over fagets rolle i bredere samfunnsperspektiv. Opptakskrav Opptak til masterprogrammet kan skje på bakgrunn av følgende kvalifikasjoner: Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i religionsvitenskap med gjennomsnittskarakter i fagfordypningen på C eller bedre. Minst ett av emnene RVI2115, RVI2125, RVI2145, RVI2175 eller kombinasjonen KRL2010/KRL2030, eller emner på tilsvarende nivå, må være med i fagfordypningen. Godkjent grad fra utenlandsk institusjon av tilsvarende omfang og innhold som en norsk bachelorgrad

7 294 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering RVI3010 Vitenskapsteori og teoriarbeid 1) 15 Høst RVI3020 Material og metode 1) 15 Høst Ja 2) RVI3110 Selvvalgt pensum 3) 15 Høst/Vår Ja 2) RVI3111 Selvvalgt pensum 3) 7,5 Høst/Vår Ja 2) RVI3120 Feltrapport 15 Høst/Vår Ja 2) RVI3121 Feltrapport 7,5 Høst/Vår Ja 2) RVI3600 Selvstudium 7,5 Høst/Vår Ja 2) RVI3900 Masteroppgave i religionsvitenskap 1) 60 Høst/Vår Ja 2) 1) Obligatoriske emner i mastergraden 2) Forutsetter opptak på masterprogram i religionsvitenskap 3) Pensum i emnet fastsettes i samråd med veileder Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i religionsvitenskap: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V RVI3900 Masteroppgave i religionsvitenskap 3 H RVI3900 Masteroppgave i religionsvitenskap 2 V Fordypningsemner Eksperter i Team 1 H RVI3010 Vitenskapsteori og teoriarbeid RVI3020 Material og metode Oppbygging og struktur Det første semesteret består av emner som gir en innføring i vitenskapsteoretisk tenkning og vitenskapelige arbeidsmåter. I løpet av dette semesteret skal studentene finne tema for masteroppgaven og skrive en prosjektskisse som skal godkjennes av instituttet. Veileder tildeles etter at godkjent prosjektskisse er registrert. Andre semester inneholder fordypningsemner på til sammen 22,5 studiepoeng, som er ment for å støtte opp under temaet for masteroppgaven. Fordypningsemnene kan være i form av selvvalgt pensum i samråd med veileder eller ytterligere emner fra fordypningsfaget. De det måtte være aktuelt for, kan ta emner fra andre fag hvis de er spesielt relevante for masteroppgaven. Disse vil kunne være av typen material-/metodefordypning (for eksempel feltarbeidskurs, statistikkurs) eller språkemner. Valg av påbyggingsemner på bachelornivå, eller fra andre fag, som del av mastergrad i religionsvitenskap skal godkjennes av instituttet. Det vil også være mulig for studentene å foreta faglig fordypning gjennom feltarbeid eller ved hjelp av utenlandsstudier i denne delen av studiet. Tredje og fjerde semester skal brukes til å arbeide med masteroppgaven. I løpet av de 10 første ukene av tredje semester skal studentene levere et skriftlig arbeid knyttet til masteroppgaven. Dette kan for eksempel være en forskningsoversikt og problemformulering, eller en beskrivelse av materialinnsamling og analyseverktøy. Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 13 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider:

8 Religionsvitenskap 295 Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se De som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven (60 studiepoeng) er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboken). Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).