232 Studiehåndboka for humanistiske fag
|
|
- Filip Didriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 232 Studiehåndboka for humanistiske fag MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle, sosiale og politiske innfallsvinkler til studiet av mediene. Enten det dreier seg om kunst, reklame, underholdning eller informasjon gjennom film, avis, tv, Internett eller andre medier, er målet en kritisk forståelse av medier og kommunikasjon. Medievitenskap gir en systematisk analyse og beskrivelse av medienes institusjoner og gir innsikt i og kritisk forståelse for medienes innholdsmessige og samfunnsmessige uttrykksformer og egenart. Studiet baserer seg på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter, samt bidrag fra datateknikk og informasjonsvitenskap. Bachelorprogrammet i medievitenskap tilbyr to studieretninger: én i visuell kultur og én i medier og samfunn. Studieretninga visuell kultur vektlegger humanistiske perspektiver, som kommer særlig til nytte i formidlings- og informasjonsrelaterte yrker. Studieretninga medier og samfunn vektlegger samfunnsvitenskapelige perspektiver. Studieretningene leder fram til hver sitt masterprogram. Studieretninga visuell kultur gir mulighet til videre studier innenfor masterprogrammet visuell kultur, som tilbys ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Studieretninga medier og samfunn gir mulighet til videre studier innenfor masterprogrammet medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, som tilbys ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Medievitenskap er et allment studium som ikke er rettet inn mot bestemte yrker. Studier i medievitenskap kvalifiserer imidlertid for en lang rekke yrker der kunnskap om og kritisk forståelse for medienes virke er relevant, som for eksempel journalistikk, kultur- og informasjonsformidling, ulike oppgaver innenfor kultursektoren og undervisningssektoren, samt informasjons- og kommunikasjonsjobber i næringslivet og det offentlige. Yrkesmuligheter avhenger også av fagkombinasjoner i bachelorgraden. For informasjon om yrkesmuligheter, se bmv/jobb. Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR I MEDIEVITENSKAP Bachelorutdanninga i medievitenskap (begge studieretninger) har to hovedmål: Kandidatene skal oppnå innsikt i og kritisk forståelse for medienes kulturelle, samfunnsmessige og innholdsmessige uttrykksformer og egenarter. Kandidatene skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier innenfor relevante studieprogram, slik de til enhver tid er angitt i studiehåndboka. STUDIERETNING VISUELL KULTUR Læringsmål I tillegg til de overordnede målene for bachelorutdanninga i medievitenskap, har studieretninga visuell kultur følgende læringsmål: Kunnskaper Kandidatene med fordypning i medievitenskap: visuell kultur har kunnskap om innhold, form og funksjon til ulike medier og kommunikasjonsformer
2 Medievitenskap 233 har kunnskap om et bredt spekter av sentrale temaer, teorier, historikk, analyseverktøy og metoder innenfor medievitenskap kjenner til de ulike deldisiplinene som utgjør fag- og forskningsfeltet i medievitenskap har kunnskap om visuelle og audiovisuelle medieuttrykks estetikk har kunnskap om hvordan visuelle og audiovisuelle uttrykksformer er med på å drive og påvirke kulturelle prosesser har kunnskap om visuell kulturs egenart og samfunnsrelevans som medievitenskapelig forskningsfelt har kunnskap om hvordan visuell kultur påvirker og påvirkes av globale, teknologiske, økonomiske og politiske strømninger Ferdigheter Kandidatene med fordypning i medievitenskap: visuell kultur kan presentere faglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form kan tolke ulike medieuttrykk på en selvstendig, analytisk og kritisk måte kan formulere sin forståelse av medieuttrykk, mediefenomener og medieinstitusjoner på en selvstendig måte kan anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan reflektere over sin egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser medierelaterte problemstillinger behersker relevante faglige analyseverktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse Kandidatene med fordypning i medievitenskap: visuell kultur kan presentere og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig kan utøve kritisk og selvstendig tenkning, og framføre et begrunnet resonnement har en generell tekstkompetanse som kan anvendes i produksjon og tolkning av ulike teksttyper kan planlegge og gjennomføre individuelle og grupperelaterte arbeidsoppgaver og prosjekter av kortere og lengre karakter kan drøfte humanioras egenart og rolle i samtiden
3 234 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori 7,5 Høst EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap 7,5 Høst MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst MV1001 Audiovisuelle medier 15 Høst SOS1006 Mediesosiologi 15 Vår PSY2011 Medienes publikum 15 Vår Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MV2002 Estetisk kommunikasjon 15 Vår MV2005 Bildekultur 15 Høst Ja 1) MV2006 Fotografiets historie og teori 15 Vår KM2000 Bacheloroppgaven 15 Vår Ja 2) 1) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i medievitenskap 2) Bacheloroppgaven har et begrenset antall plasser Strukturtabell Bachelor med fordypning i medievitenskap, studieretning visuell kultur Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V KM2000 Bacheloroppgaven Støttefag eller valgfri del av bachelorgrad 5 H Støttefag Støttefag 4 V MV2002 Estetisk kommunikasjon 1) MV2006 Fotografiets historie og teori 1) 3 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Perspektivemne MV2005 Bildekultur 1) 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY2011 Medienes publikum 1 H EXFAC0012 Kunstog medie- vitenskap MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier 1) Studentene må velge minst to av disse emnene, men anbefales å la det tredje inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden. Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (52,5 sp): MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp)
4 Medievitenskap 235 PSY2011 Medienes publikum (15 sp) I tillegg velges påbygningsemner på minst 30 studiepoeng blant disse emnene: MV2002 Estetisk kommunikasjon (15 sp) MV2005 Bildekultur (15 sp) MV2006 Fotografiets historie og teori (15 sp) Studentene må velge minst to av disse emnene, men anbefales å la det tredje inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden. Bacheloroppgave Formålet med bacheloroppgaven KM2000 er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid av forskningsmessig karakter, og med bruk av humanistiske metoder. Gjennom bacheloroppgaven vil studentene få mulighet til å gå i dybden på en mediefaglig problemstilling. Opptaket til bacheloroppgaven er adgangsbegrenset. Studenter som skal ta emnet som sitt siste emne i en bachelorgrad, vil bli prioritert. Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet medievitenskap kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra emneporteføljen i medievitenskap verken studieretning visuell kultur eller medier og samfunn. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. For studenter på studieretninga visuell kultur anbefales støttefag fra beslektede fagområder som filmvitenskap, kunsthistorie, tverrfaglige kulturstudier, allmenn litteraturvitenskap, historie eller filosofi. Filmvitenskapen er medievitenskapens søsterdisiplin med mange beslektede perspektiver. Et støttefag i filmvitenskap vil derfor være særlig relevant for mediestudentene, da støttefag i filmvitenskap vil virke både som en påbygging av ideer som studentene kjenner fra medievitenskapen, og introdusere nye teorier og presentere store nye områder av forskning på vår audiovisuelle kultur. For mer om filmvitenskap støttefag og anbefalte emnepakker, se Vi gjør oppmerksom på at de fleste støttefag ved HF og SVT-fakultetet kan bygges ut til et årsstudium og eventuell full fordypning. Dette fremgår av de respektive studieplanene.
5 236 Studiehåndboka for humanistiske fag Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista over perspektivemner i Studentweb. Alle emnene på lista kan velges, men instituttet anbefaler særlig emnene i tabellen nedenfor. Vi tar forbehold om at tidspunkt for undervisning og eksamen kan kollidere med andre emner i utdanningsplanen. Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale samfunn 7,5 Høst POL1009 Amerika i verden 1) 7,5 Høst FI1101 Samtidens filosofi 7,5 Høst SANT0001 Kulturforståelse og internasjonalisering 7,5 Høst FRA0501 Fransk I 7,5 Vår ITA0501 Italiensk I 7,5 Høst/Vår JAP0501 Japansk I 7,5 Høst Ja TYSK0501 Tysk I 7,5 vår SPA0501 Spansk I 7,5 Vår Ja 1) Undervises ikke i studieåret 2012/13 Utenlandsopphold Det er mulig å avlegge deler av studiene i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Instituttet anbefaler at utenlandsstudier legges til den valgfrie delen av graden, eller eventuelt på påbyggingsnivå. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i medievitenskap, studieretning visuell kultur gir mulighet for opptak til master i medievitenskap: visuell kultur, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Europastudier, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn og Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier).
6 Medievitenskap 237 MEDIER OG SAMFUNN Læringsmål I tillegg til de overordnede målene for bachelorutdanninga i medievitenskap, har studieretninga medier og samfunn følgende læringsmål: Kunnskaper Kandidatene med fordypning i medievitenskap: medier og samfunn har kunnskap om medienes samfunnsmessige og politiske betydning har kunnskap om et bredt spekter av sentrale temaer, teorier, historikk, analyseverktøy og metoder innenfor medievitenskap, med fokus på samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler Kjenner til de ulike deldisiplinene som utgjør fag- og forskningsfeltet medievitenskap. har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på medienes rolle i samfunnet har kunnskap om hvordan mediene og den visuelle kulturen påvirker og påvirkes av globale, teknologiske, økonomiske og politiske strømninger har kunnskap om hvordan man kan utforme egne samfunnsvitenskapelige medieundersøkelser Ferdigheter Kandidatene med fordypning i medievitenskap: medier og samfunn kan presentere faglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form kan tolke ulike mediefenomener og -prosesser og deres samfunnsmessige betydning på en selvstendig, analytisk og kritisk måte kan anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg behersker relevante faglige analyseverktøy, teknikker og metoder kan utforme egne problemstillinger og svare på disse ved hjelp samfunnsvitenskapelige metoder har grunnleggende ferdigheter i å gjennomføre selvstendige empiriske undersøkelser Generell kompetanse Kandidatene med fordypning i medievitenskap: medier og samfunn kan presentere og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig behersker grunnleggende innfallsvinkler og perspektiver til å kunne analysere medienes rolle i samfunnet har en generell teoretisk- og metodisk kompetanse som kan anvendes til å utføre grunnleggende forsknings-, utrednings- og evalueringsarbeid kan drøfte humaniora og samfunnsvitenskapens egenart og rolle i samtiden
7 238 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori 7,5 Høst EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap 7,5 Høst MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst MV1001 Audiovisuelle medier 15 Høst SOS1006 Mediesosiologi 15 Vår SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 Høst Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering PSY2011 Medienes publikum 15 Vår SOS2900 1) Bacheloroppgave i sosiologi med 15 Høst/ Vår medievitenskapelig tema POL2900 1) Bacheloroppgave i statsvitenskap 15 Høst/ Vår POL2016 Politisk adferd og politisk kommunikasjon 7,5 Vår SOS2006 Arbeid og organisasjon 7,5 Vår PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse 7,5 Vår 1) Emnene har SOS1002 eller tilsvarende metodeemne som forkunnskapskrav. Strukturtabell Bachelor med fordypning i medievitenskap, studieretning medier og samfunn Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap med medievitenskaplig tema eller SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi med medievitenskaplig tema 5 H SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode To av POL2016 Politisk adferd og politisk kommunikasjon (7,5 sp), SOS2006 Arbeid og organisasjon (7,5 sp) og PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp) eller valgfri del av bachelorgrad Valgfri del av bachelorgrad 4 V Støttefag Støttefag 3 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Perspektivemne Støttefag 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY2011 Medienes publikum 1 H EXFAC0012 Kunst og medievitenskap MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier
8 Medievitenskap 239 Overgangsordninger Studenter som har avlagt de obligatoriske emnene (MV1000, MV1001, SOS1006, PSY2011) og som planlegger å fullføre fordypninga studieåret , må ta SOS1002, og 15 studiepoeng av disse emnene: POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap (15 sp) SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi (15 sp) FILM2001 Dokumentar (15 sp) KULT2203 STS: Ting, natur og tegn II (7,5 sp) KULT2204 STS: Ting, natur og tegn I (15 sp) PED1014 Mediepedagogikk (7,5 sp) PED3582 Mediedanning og mediepedagogikk (7,5 sp) POL2016 Politisk adferd og politisk kommunikasjon (7,5 sp) SOS2006 Arbeid og organisasjon (7,5 sp) Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (67,5 sp): MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp) PSY2011 Medienes publikum (15 sp) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp) SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi med medievitenskaplig tema (15 sp) eller POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap med medievitenskaplig tema (15 sp) Valgbare emner (15 sp): POL2016 Politisk adferd og politisk kommunikasjon (7,5 sp) SOS2006 Organisasjon og arbeidsliv (7,5 sp) PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp) Bacheloroppgave Formålet med bacheloroppgaven (SOS2900 eller POL2900) er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid av forskningsmessig karakter, og med bruk av samfunnsvitenskapelige metoder. Gjennom bacheloroppgaven vil studentene få mulighet til å gå i dybden på en mediefaglig problemstilling. SOS1002 er forkunnskapskrav til SOS2900 og POL2900. Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet medievitenskap kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra emneporteføljen i medievitenskap verken studieretning visuell kultur eller medier og samfunn. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet.
9 240 Studiehåndboka for humanistiske fag For studenter på studieretninga medier og samfunn, anbefaler instituttet særlig den mediespesifikke støttefagspakken til Institutt for tverrfaglige kulturstudier eller en støttefagspakken i språklig kommunikasjon. Støttefagspakke i STS (studier av kunnskap, teknologi og samfunn) Denne støttefagpakken handler om kunnskap og teknologi som medium for å håndtere informasjonsog kommunikasjonsprosesser i senmoderne samfunn. Slike samfunn betegnes gjerne som informasjonssamfunn (store mengder informasjon må sortes og håndteres), som kunnskapssamfunn (et stadig mer kunnskapsintensivt og mediert arbeids- og hverdagsliv), som ekspertsamfunn (forskningen og ekspertise deltar i økende grad i policyprosesser og i politikkformidling i medier), og som kommunikasjonssamfunn (nye kommunikasjonsmåter knyttet til medieutvikling og IKT medfører ny sosial organisering). Studenter som har valgt studieretninga medier og samfunn kan ha god nytte av oversikt over denne tematikken, og å kunne analysere og håndtere ulike spørsmål knyttet til den. Pakken består av følgende emner: KULT2201 IKT og kulturendring (15 sp.) (vårsemesteret) KULT2204 STS: Ting, natur og tegn I (15 sp.) (vårsemesteret) KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon I (15 sp) (høstsemesteret) Støttefagspakke i språklig kommunikasjon Medier er kommunikasjonsarenaer der snakk og tekst spiller en stor rolle, og som medieviter kommer du til å ha språk som et sentralt arbeidsredskap. Denne støttepakken setter deg i stand til å håndtere språklig materiale og forstå samspill mellom språk og kontekst. Vi arbeider med autentisk materiale, som hentes hovedsakelig fra medier og arbeidsliv. Vekslingen mellom teoretiske perspektiver og praktisk analyse hjelper deg å utvikle sjanger- og mottakerbevissthet og vurdere forutsetninger for kommunikasjon og effekter av kommunikasjon. Alle AVS-emnene i støttefaget kan inngå, men vi anbefaler spesielt å velge tre av følgende emner: AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: prosess og praksis (15 sp.) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (15 sp.) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (15 sp.) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (15 sp.) Vi gjør oppmerksom på at emnene som inngår i støttefaget i språklig kommunikasjon er under avvikling. Se studieplan for språklig kommunikasjon for informasjon om når emnene undervises for siste gang.
10 Medievitenskap 241 Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista over perspektivemner i Studentweb. Alle emnene på lista kan velges, men instituttet anbefaler særlig emnene i tabellen nedenfor. Vi tar forbehold om at tidspunkt for undervisning og eksamen kan kollidere med andre emner i utdanningsplanen. Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale samfunn 7,5 Høst POL1009 Amerika i verden 1) 7,5 Høst FI1101 Samtidens filosofi 7,5 Høst SANT0001 Kulturforståelse og internasjonalisering 7,5 Høst FRA0501 Fransk I 7,5 Vår ITA0501 Italiensk I 7,5 Høst/Vår JAP0501 Japansk I 7,5 Høst Ja TYSK0501 Tysk I 7,5 Vår SPA0501 Spansk I 7,5 Vår Ja 1) Undervises ikke i studieåret 2012/13 Utenlandsopphold Det er mulig å avlegge deler av studiene i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Instituttet anbefaler at utenlandsstudier legges til den valgfrie delen av graden, eller eventuelt på påbyggingsnivå. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i medievitenskap, studieretning medier og samfunn gir mulighet for opptak til master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Europastudier, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn og Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier). EMNEGRUPPE I MEDIEVITENSKAP Studenter som ønsker å ta ei emnegruppe på 60 studiepoeng som er godkjent for bruk i lærerutdanninga, avlegger følgende emner: Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY2011 Medienes publikum 1 H FILM1000 Introduksjonsemne MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier
11 242 Studiehåndboka for humanistiske fag STØTTEFAG I MEDIEVITENSKAP Et støttefag i medievitenskap består av 45 studiepoeng som velges fra følgende emneliste: MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp) PSY2011 Medienes publikum (15 sp) MV2002 Estetisk kommunikasjon (15 sp)* MV2006 Fotografiets historie og teori (15 sp) FILM1010 Introduksjonsemne (7,5 sp)** KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp)** *) Forutsetter bestått eksamen i MV1001 **) Studenter som har ett av disse emnene som obligatorisk emne i fagfordypninga si kan ikke benytte emnet som del av et støttefag medievitenskap. Studenter på bachelorprogrammet i medievitenskap kan ikke velge dette støttefaget. For mer om medievitenskap støttefag og anbefalte emnepakker, se MASTER I MEDIEVITENSKAP, VISUELL KULTUR Masterprogrammet i medievitenskap: visuell kultur er konsentrert om visuelle og audiovisuelle medieuttrykk. Hovedvekten legges på undersøkelser av medienes kulturelle kontekster, uttrykksformer og estetikk Læringsmål Masterutdanninga i medievitenskap, visuell kultur har følgende todelte mål: 1. Kandidatene skal videreutvikle sine kunnskaper om medievitenskap og visuell kultur som humanistiske disipliner, både vitenskapshistorisk og forskningsmetodisk. 2. Kandidatene skal oppnå et grunnlag for videre forskerutdanning, eller en karriere der kunnskapsutvikling og -formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Masterkandidatene i medievitenskap: visuell kultur har tilegnet seg avansert kunnskap om den visuelle kulturens historie, utvikling og utbredelse, gjennom studier av ulike visuelle og audiovisuelle medieuttrykk. har inngående kunnskap om teorier og metoder innenfor visuell kultur, og kan anvende denne på nye mediekulturelle fenomener og formater har spesialisert innsikt i et område av visuell kultur som forskningsfelt Ferdigheter Masterkandidatene i medievitenskap: visuell kultur
12 Medievitenskap 243 kan tolke relevante teorier, metoder og framstillinger av visuelle og audiovisuelle medieuttrykk på en kritisk og analytisk måte. kan på en selvstendig måte identifisere og benytte seg av relevante metoder for forskning og/eller faglig utviklingsarbeid kan utøve kritisk og konstruktiv bedømming av ulike kilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige argumenter kan gjennomføre selvstendige og avgrensede prosjekter Generell kompetanse Masterkandidatene i medievitenskap: visuell kultur innehar en kritisk og analytisk grunnholdning har innsikt i relevante etiske, estetiske og samfunnsrelaterte problemstillinger kan presentere og formidle komplekse synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig kan formulere nye problemstillinger og dermed bidra til nytenking, innovasjon og utvikling både i og utenfor fagområdet Opptakskrav Opptak til masterprogrammet krever fullført bachelorgrad med fordypning i medievitenskap, studieretning visuell kultur, eller tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i fordypninga. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester KM3010 Introduksjonsemne 15 Høst Ja 1) KM3011 Visuell kultur 15 Høst Ja 1) MV3013 Fordypningsemne I 15 Vår Ja 1) MV3014 Fordypningsemne II 7,5 Vår Ja 1) MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 60 Høst/Vår Ja 1) 1) Emnene har studierettskrav Adgangsregulering Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i medievitenskap, visuell kultur: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 3 H MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 2 V MV3013 Fordypningsemne I MV3014 Eksperter i team Fordypningsemne II 1 H KM3010 Introduksjonsemne KM3011 Visuell kultur Oppbygging og struktur Det første studieåret gir studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, fortolkende analysemetoder og i den humanistiske medievitenskapens ulike forskningstradisjoner. Studentene gis dessuten anledning til å spesialisere seg gjennom et utvalg relevante fordypningsemner. I denne delen av masterstudiet inngår også det tverrfaglige prosjektemnet Eksperter i team (EiT).
13 244 Studiehåndboka for humanistiske fag Det siste året er konsentrert om masteroppgaven som er et vitenskapelig forskningsarbeid. Valg av tema, problemstilling og metodiske innganger til avhandlingsprosjektet gjøres i samråd med faglærer. Prosjektet skal godkjennes av de vitenskapelig ansatte ved seksjonen som på dette grunnlaget oppnevner en veileder. Masteroppgaven er således et selvstendig forskningsarbeid gjennomført under veiledning. Studentene skal i oppgaven vise grundig kjennskap til vitenskapelige arbeidsmåter, samt evne til å utvikle og formidle forskningsbaserte innsikter innenfor de krav som stilles til en vitenskapelig avhandling på masternivå. Emnet Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i masterprogrammene ved NTNU. Emnet ligger i masterprogrammets andre semester (vår). Det kreves oppmøte hver onsdag i vårsemesteret eller hver dag i de tre første ukene av samme semester. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i Team i eget avsnitt på side 17 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: eit. Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se Studenter som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Selv om det kun er Eksperter i team av masteremnene som krever tilstedeværelse (emnet har obligatorisk undervisning), anbefaler instituttet ikke å gjennomføre masterstudiet som fjernstudent. Studenter som ønsker å søke om deltidsstudier, eller som på annen måte kommer i utakt med det normerte studieløpet, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Masteroppgaven Masteroppgaven er en selvstendig vitenskapelig undersøkelse av en problemstilling innenfor seksjonens fagområder. Frist for innlevering av masteroppgaven er 15. november i høstsemesteret eller 15. mai i vårsemesteret. Masteroppgaven er på ord ( sider). Se for øvrig emnebeskrivelse for MV3090. Masteroppgaven i MV3090 må normalt være et større arbeid. I særlige tilfeller kan flere mindre arbeider godkjennes dersom de har samme kvalitet og samme tematiske sammenheng som en vanlig masteroppgave, gitt en helhetlig sammenstilling. Gruppearbeid kan også godkjennes som masteroppgave dersom kandidatens andel er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal masteroppgave med hensyn til omfang og kvalitet, og lar seg evaluere individuelt. Prosjektbeskrivelse og veiledning Sammen med de øvrige masterprogrammene ved instituttet arrangeres det et introduksjonskurs på 3-4 uker i første studiesemester. Introduksjonskurset skal være en hjelp for studentene i å komme raskt i gang med masterstudiet, og i arbeidet med å avgrense og formulere et masterprosjekt. Introduksjonskurset består av forelesninger om formulering av problemstilling, om arbeidet med ulikt kildemateriale innføring i skriveteknikk informasjon om veiledningssituasjonen presentasjon av seksjonenes fagområder og veiledere gjennomgang av oppgavetyper innføring i bruk av biblioteket (UBIT) og andre faglige ressurser Innen 30. september skal det leveres inn en kort prosjektskisse, som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Kontaktpersonene skal hjelpe studentene med å forberede innlevering av full
14 Medievitenskap 245 prosjektbeskrivelse. Innen 15. november skal nye studenter ha levert en prosjektbeskrivelse på om lag 3 sider. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde: Arbeidstittel Presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema Presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling Presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentens plan for masterstudiet og tildeler studenten veileder. Veiledningsseminar Både i vår- og høstsemesteret tilbys det et veiledningsseminar for masterstudentene. Tema for seminarene tilpasses studentenes behov i det aktuelle semesteret. Høstseminarene vil både dekke nye studenters behov for arbeid med prosjektbeskrivelsene og studenter på tredje semesters behov i forbindelse med oppstarten av masteroppgaven. Tilsvarende vil seminaret i vårsemesteret støtte studenters forberedelse til oppgaveskriving og oppkjøring mot avsluttende eksamen. Seminaret vil også være et møtested mellom studenter og faglærere. Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av mastergraden i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Dersom studenter på master i medievitenskap: visuell kultur ønsker å avlegge deler av studiet i utlandet, bør dette fortrinnsvis skje i masterstudiets andre semester. Emner fra utenlandske institusjoner som ønskes innlemmet i masterstudiet må forhåndsgodkjennes av Det humanistiske fakultet. Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi Bachelor med fordypning i medievitenskap, studieretning medier og samfunn kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Se studiehåndboka for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi:
230 Studiehåndboka for humanistiske fag
230 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle,
DetaljerVarighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap
Film- og medievitenskap master 95 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Varighet: 2
DetaljerMEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR
MEDIEVITENSKAP - 197 MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra
DetaljerFILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER
104 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Masterprogrammet har som mål å utdype studentens kunnskap om faget gjennom tiltagende spesialisering, med vekt på selvstendig
DetaljerFILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER
Film- og medievitenskap master 1 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Studieplan for studieåret 2018 2019: Master i film- og medievitenskap Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for kunst-
DetaljerFILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP
Filmvitenskap 107 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene - kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes
Detaljer296 Studiehåndboka for humanistiske fag
296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,
DetaljerFILM- OG VIDEOPRODUKSJON
Film- og videoproduksjon 83 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer for mange
DetaljerSPRÅKLIG KOMMUNIKASJON
296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for å analysere og vurdere kommunikasjon og problemer knyttet til kommunikasjon - i utdanning,
DetaljerKLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR
Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring
DetaljerSPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK
Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer
DetaljerFILM- OG VIDEOPRODUKSJON
90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer
DetaljerFILM- OG VIDEOPRODUKSJON
90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer
Detaljer94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015
94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, Internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet.
DetaljerSPRÅKLIG KOMMUNIKASJON
302 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON NB! Siste opptak til bachelor og master i språklig kommunikasjon var høsten 2012. Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for
DetaljerTysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.
Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,
Detaljer300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.
300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-
Detaljer272 Studiehåndboka for humanistiske fag
272 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort
DetaljerFONETIKK (TALEVITENSKAP)
Fonetikk 129 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper
DetaljerMEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP
230 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Moderne, komplekse samfunn kjennetegnes av at stadig større deler av hverdagen
Detaljer318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.
318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-
DetaljerNorsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap.
256 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort
DetaljerMEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR
MEDIEVITENSKAP - 183 MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra
Detaljer282 Studiehåndboka for humanistiske fag
282 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort
DetaljerVarighet: 3 år fulltidsstudier (180 studiepoeng) Gradstittel: Bachelor i nordisk og litteraturvitenskap studieretning norsk som andrespråk
Norsk som andrespråk 1 NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret 2018 2019: Bachelor i nordisk og litteraturvitenskap studieretning Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for språk
DetaljerSPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK
Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer
DetaljerFILMVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap
Filmvitenskap 109 FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video,
DetaljerMEDIEVITENSKAP BACHELORGRAD MASTERGRAD HVA ER MEDIEVITENSKAP?
SIDE 86 BACHELORGRAD MASTERGRAD HVA ER? Vi lever i et samfunn som gjerne omtales som et medie- og/eller informasjonssamfunn. Dette har sammenheng med en stadig økende mediebruk, og at mediene spiller en
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken
DetaljerMEDIEVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap
236 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 MEDIEVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Medievitenskap
DetaljerSPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur
Spansk 297 SPANSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og Spansk er et verdensspråk i fremmarsj, og i dag er spansk morsmålet til nesten
DetaljerSPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG
SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis
Detaljer58 Studiehåndboka for humanistiske fag
58 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse
DetaljerFILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP
Filmvitenskap 1 FILMVITENSKAP Studieplaner for studieåret 2018 2019: Bachelor i filmvitenskap Årsstudium i filmvitenskap Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for kunst- og medievitenskap
Detaljer312 Studiehåndboka for humanistiske fag Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.
312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-
Detaljer168 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE
168 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske
DetaljerMEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI
SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
DetaljerFONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur
Fonetikk 131 FONETIKK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør?
DetaljerSPANSK BACHELOR MED FORDYPNING I SPANSK
Spansk 1 SPANSK Studieplaner for studieåret 2018 2019: Bachelor i fremmedspråk studieretning spansk Årsstudium i spansk Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for språk og litteratur
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?
DetaljerFILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP
Filmvitenskap 99 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes
DetaljerMASTER I EUROPASTUDIER
96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold
DetaljerTysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.
Tysk 283 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,
DetaljerFILM- OG VIDEOPRODUKSJON Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap
100 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Film-
DetaljerFILM- OG VIDEOPRODUKSJON
Film- og videoproduksjon 1 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Studieplaner for studieåret 2018 2019: Bachelor i film- og videoproduksjon Master i film- og videoproduksjon Vedtatt av Det humanistiske fakultet april
Detaljer52 Studiehåndboka for humanistiske fag
52 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse
DetaljerTYSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur
316 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 TYSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Tysk som universitetsfag omfatter
DetaljerSPRÅKLIG KOMMUNIKASJON
312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretning i språklig kommunikasjon Studiet av språklig kommunikasjon
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
276 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?
DetaljerKUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER
KUNSTHISTORIE 143 KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om kunsthistorie Kunsten studeres gjennom analyse av konkrete kunstverks estetiske utforming,
DetaljerTVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS)
Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS) 311 TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS) Vi kan ikke snakke særlig meningsfullt om kjønn, seksualitet og likestilling i dagens Norge uten å ta med at
Detaljer30 Studiehåndboka for humanistiske fag
30 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter
DetaljerStudieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen
DetaljerRELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap
288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap Over
DetaljerKUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER
154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om kunsthistorie Kunsten studeres gjennom analyse av
Detaljer288 Studiehåndboka for humanistiske fag
288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 RELIGIONSVITENSKAP Over hele verden har religioner bidratt til å forme kulturer og samfunn og omvendt. For befolkningsgrupper verden over har tro og livstolkning
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 345 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) EMNER STØTTEFAG ÅRSSTUDIUM MASTER Kort om studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Hvorfor blir
Detaljer144 Studiehåndboka for humanistiske fag
144 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 HISTORIE Historie er faget om fortiden. Faget handler om å forstå og forklare hvordan og hvorfor verden har blitt som den er, og hvordan ulike sider av
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI
36 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap
DetaljerMEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP
212 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Moderne, komplekse samfunn kjennetegnes av at stadig større deler av hverdagen
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 1 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplaner for studieåret 2018 19: Årsstudium i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Master
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
Detaljer136 Studiehåndboka for humanistiske fag Fransk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.
136 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 FRANSK Fransk er et viktig språk i internasjonal sammenheng. Den som behersker fransk språk, har nøkkelen til en verden som er ganske forskjellig fra den
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
Detaljer46 Studiehåndboka for humanistiske fag
46 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse
DetaljerBACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN. Emneoversikt
306 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplan for studieåret 2017 18. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige
Detaljer86 Studiehåndboka for humanistiske fag
86 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON BACHELOR - FILMVITENSKAP - MEDIEPRODUKSJON EMNEGRUPPE MASTER Innledning Bachelorprogrammet består av to studieretninger:
DetaljerEMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning
SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap
Detaljer258 Studiehåndboka for humanistiske fag
258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 FONETIKK BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretningen i fonetikk Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi
DetaljerOpptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller
SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til
DetaljerVedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM
DetaljerMEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI
MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 91 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
DetaljerNORDISK SPRÅK OG LITTERATUR
258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap
MDV STUDIEPLAN Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den 24.09.2015.
DetaljerBACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE
160 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse
Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerNORDISK SPRÅK OG LITTERATUR
268 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet
Detaljer84 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK EMNER
84 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 EUROPASTUDIER BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK EMNER Kort om europastudier med fremmedspråk I et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked er det
Detaljer246 Studiehåndboka for humanistiske fag
246 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi er det dominerende faget innen moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK
SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og
DetaljerLIKESTILLING OG MANGFOLD
Likestilling og mangfold 1 LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplaner for studieåret 2018 19: Årsstudium i likestilling og mangfold Master i likestilling og mangfold Vedtatt av det humanistiske fakultet Institutt
DetaljerALLMENN LITTERATURVITSKAP
28 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG
SIDE 52 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK SAMFUNNSFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG Kort om studieretningen Å studere samfunnsfagdidaktikk innebærer å analysere faglige
DetaljerFILOSOFI Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap
Filosofi 115 FILOSOFI Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten
Detaljer138 Studiehåndboka for humanistiske fag
138 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 HISTORIE Historie er fagstudiet om fortidens mennesker og samfunn. Faget handler om å forstå og forklare endring og kontinuitet i forskjellige kulturer
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap
DetaljerLIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier
228 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret 2017 18 Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier At
DetaljerFUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN
FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
KULTURMINNEFORVALTNING 149 KULTURMINNEFORVALTNING BACHELOR EMNER MASTER Kort om studieprogrammet kulturminneforvaltning Kulturminner er så vel materielle som immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet
DetaljerTVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER
TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER 281 TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER MASTER - STUDIER AV TEKNOLOGI, KUNNSKAP OG SAMFUNN - KULTUR OG KJØNNSTUDIER STØTTEFAG EMNER Kort om studieprogrammet i tverrfaglige kulturstudier
Detaljer