168 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "168 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE"

Transkript

1 168 Studiehåndboka for humanistiske fag KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske uttrykk er relatert til hverandre og til samfunnets utvikling. Kunnskap om hvordan kunsten har variert i ulike tider og samfunn, gjør det også lettere å forstå og analysere kunstverker i allmennhet. Faget tar for seg et vidt spekter av emner, fra stilen i antikk arkitektur til temaer i en popularisert moderne billedkultur; fra spørsmål om kunst og makt i middelalder og samtid til betrakterens opplevelse av verket som skjønt og stygt. Folks syn på hva som er viktig i kunsten påvirkes av konvensjoner, sosiale forhold og individuell innstilling og identitet. Kunsthistoriestudiet gir innsikt i hvordan forskningsprosessen foregår, samt i kritisk vurdering av kilder og dokumenter. Innenfor fagfeltet kunsthistorie tilbyr NTNU bachelorprogram, årsstudium og masterprogram. Kunsthistoriestudiene gir en generell innføring, og favner eldre, nyere, norsk og internasjonal kunst, samt fordypning i enkelte tidsepoker, temaer eller områder av kunsthistoriefaget. Kunsthistorie er et fag med bred relevans i arbeidslivet. Museer, gallerier, mediesektoren og skoleverket er viktige arbeidsmarkeder for kunsthistorikere. Studiet gir også god bakgrunn for kulturelt og kulturpolitisk arbeid på lokalt så vel som på statlig nivå. Kombinasjoner med økonomiskadministrative fag kan være nyttige for arbeid i kunst- og kulturadministrative stillinger. En masterutdanning i kunsthistorie, prosjektorientert studieretning vil være relevant for et arbeidsmarked som etterspør ferdigheter i å drive innovasjon og prosjektledelse på alle nivå, og i alle bransjer og virksomheter. Dessuten vil kandidatene få kompetanse som gjør dem aktuelle som rådgivere og tilretteleggere for endrings- og utviklingsarbeid i privat eller offentlig sektor. Det er viktig å understreke at den prosjektorienterte studieretningen på master i kunsthistorie også kvalifiserer for å søke seg inn på en karriere innen forskning og undervisning. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se og mkuh/jobb. Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE Ved NTNU retter bachelorløpet i kunsthistorie seg mot spesialfelt innenfor middelalder, moderne arkitektur og byplanlegging, samt moderne billedkunst og kjønnsperspektivet på kunsthistorien. Basisdelen i en fordypning i kunsthistorie er studiet av kunst i vid forstand, og omfatter en kronologisk oversikt over de viktigste kunsthistoriske epoker og monumenter fra antikken til våre dager, sett på bakgrunn av den historiske, sosiale og kulturelle sammenhengen kunst er frembrakt i. En innføring i fagets egen historie og dets viktigste teoridannelser og tolkningstradisjoner inngår også som en del av basisstudiet. Læringsmål Bachelorutdanningen i kunsthistorie har tre hovedmål: 1. skal opparbeide innsikt i og kunnskap om kunstens internasjonale og nasjonale utvikling, og ha innsikt i sentrale epoker og verker.

2 Kunsthistorie skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undervisning, media og offentlig og privat forvaltning der det er behov for kunsthistoriske kunnskaper. 3. skal være kvalifiserte for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt de oppfyller karakterkravene. Kunnskaper har oversiktskunnskap og innsikt i enkelttemaer. er grundig orientert om basale diskusjoner, teorier, problemstillinger og metoder innenfor kunsthistoriefaget. har kunnskap om kunsthistoriefagets utvikling, fagets tradisjoner og plass i samfunnet. Ferdigheter kan reflektere over og drøfte faglige problemstillinger, og begrunne fagbaserte valg. kan analysere kunstverker og tekster om kunst, og formulere klare vurderinger av disse. Generell kompetanse kan anvende relevant fagkunnskap og metoder til utredning og løsning av problemer i relevante jobber og videre studier. har innsikt i den akademiske sjangerens krav til språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk. kan formidle faglig innsikt. Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap 7,5 Høst KUH1000 Introduksjonsemne 7,5 Høst KUH1011 Fra antikk til middelalder 15 Høst KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid 30 Vår Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KUH2002 Middelalderens billedkunst og arkitektur 15 Høst/Vår 2) KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst og arkitektur 15 Høst KM2000 Bacheloroppgave 3) 15 Vår 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorutdanningsprogram 2) KUH2002 undervises både høst og vår studieåret 2013/2014, som en overgangsordning, i og med at emnet bytter semester fra høst til vår. 3) Søkere fra kunsthistorie må ha avlagt minimum 15 studiepoeng påbygningsemner (2000-kode).

3 170 Studiehåndboka for humanistiske fag Strukturtabell Bachelor med fordypning i kunsthistorie Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del av bachelorgraden KM2000 Bacheloroppgave eller valgfritt emne 5 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap Perspektivemne 1) KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst 4 V KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur Støttefag 3 H Støttefag Støttefag 2 V KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid 1 H EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap KUH1000 Introduksjonsemne KUH1011 Fra antikk til middelalder 1) Perspektivemne for bachelorprogrammet i kunsthistorie tas normalt i høstsemesteret, men kan også avlegges i vårsemesteret (se eget avsnitt om perspektivemner nedenfor). Vi anbefaler strukturen ovenfor, men det vil også være mulig å ta påbyggingsemnet KUH2008 i tredje semester. Dette vil da forskyve deler av støttefaget til femte semester. Oppbygging og struktur Emner i fordypningen Obligatoriske emner (82,5 sp.): KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.) KUH1011 Fra antikk til middelalder (15 sp.) KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid (30 sp.) KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur (15 sp.) KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst (15 sp.) Påbyggingsemnene KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur og KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst anbefales tatt i henholdsvis fjerde og femte semester. I tillegg til fordypningen kommer tre obligatoriske fellesemner (ex. phil., ex.fac. og perspektivemne), samt støttefag og valgfri del av graden. Bacheloroppgaven i kunsthistorie Formålet med KM2000 Bacheloroppgave er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid av forskningsmessig karakter, og med bruk av humanistiske metoder. Gjennom bacheloroppgaven vil studenten få mulighet til å gå i dybden på en faglig problemstilling. Studentene må ha fullført minimum 15 studiepoeng påbygningsemner (KUH2000- koder) i kunsthistorie for å være kvalifisert for å søke opptak til emnet.

4 Kunsthistorie 171 Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet i kunsthistorie kan fritt velge støttefag innenfor humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag som fordypningsfaget. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista under. Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FI1105 Etikk 7,5 Høst AVS1201 Skriftlig kommunikasjon 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon 7,5 Vår Utenlandsopphold Studentene anbefales å legge et eventuelt utvekslingsopphold i tredje, fjerde eller femte semester, dersom de skal erstatte påbyggingsemnene i fagfordypningen. Påbyggingsemner i kunsthistorie fra andre nordiske universiteter kan enkelt innpasses i bachelorgraden. Alternativt kan delstudier i utlandet erstatte hele eller deler av støttefaget på 45 studiepoeng, eller den valgfrie delen av graden. I og med at ett av påbyggingsemnene i kunsthistorie undervises i vårsemesteret og ett i høstsemesteret, vil det også kunne være aktuelt at delstudiet i utlandet erstatter et påbyggingsemne på 15 studiepoeng, samt 15 studiepoeng i støttefag eller 15 studiepoeng i valgfri del. For studenter som ønsker et studieopphold utenom Norden, anbefaler vi sterkt et av universitetene som NTNU har utvekslingsavtale med. De som ønsker dette bør ta kontakt med Institutt for kunst- og medievitenskap for å drøfte hvilken type utenlandsopphold som kan være nyttig innenfor ulike typer faglig fordypning. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i kunsthistorie gir mulighet for opptak til master i kunsthistorie, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS)).

5 172 Studiehåndboka for humanistiske fag ÅRSSTUDIUM I KUNSTHISTORIE Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid 1 H KUH1000 Introduksjonsemne MV1000 Bildeanalyse KUH1011 Fra antikk til middelalder STØTTEFAG I KUNSTHISTORIE Støttefaget i kunsthistorie består av 45 studiepoeng basis- og påbyggingsemner i kunsthistorie. Studenter med fordypning i kunsthistorie kan ikke velge dette støttefaget. Studenter på andre program som ønsker å ta kunsthistorie som støttefag, velger 45 studiepoeng blant følgende emner: KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.) KUH1011 Fra antikk til middelalder (15 sp.) KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid (30 sp.) KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur (15 sp.) KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst (15 sp.) For mer om kunsthistorie som støttefag og anbefalte emnekombinasjoner, se stottefag/kunsthistorie

6 Kunsthistorie 173 MASTER I KUNSTHISTORIE Masterstudiet i kunsthistorie fokuserer særlig på de politiske aspektene ved kunst og kunsthistorie. Fagstudiets hovedvekt ligger på de politiske rammebetingelsene for kunsthistoriefagets og kunstens utøvelse, og på kunstens politiske potensiale. Masterstudiet i kunsthistorie er et selvstendig arbeid som krever stor grad av egeninnsats fra studentene. En stor del av studiet består i skriving av en masteroppgave. Studentene står fritt til å velge tema innenfor seksjonens fagkompetanse, og de utformer oppgavens problemstilling i samarbeid med veilederen sin. Som forberedelse til skriving av masteroppgaven, får studentene en gjennomgang av fagets anvendte teorier og metoder, innsamling av kildemateriale, innføring i kritisk vurdering av ulike typer kilder, kunsthistoriens historie, samt øvelser i muntlig og skriftlig formidling av faget. Gjennom masteroppgaven skal studentene vise evne til selvstendig, vitenskapelig behandling av problemstillinger knyttet til det kunsthistoriske materialet. Dette kan omfatte kunstverker av ulik art, forskningslitteratur og kildemateriale. Studentene får personlig veiledning underveis. Masterprogrammet i kunsthistorie har to studieretninger: Kunsthistorie Kunsthistorie med prosjektorientering (POM) Læringsmål Masterutdanningen i kunsthistorie (begge studieretninger) har tre hovedmål: 1. skal ha inngående kunnskap innenfor sitt fagfelt. 2. skal være kvalifisert for karriere innen kunstinstitusjoner, media, undervisning og næringer hvor det er behov for kunsthistorisk kunnskap. 3. skal være kvalifiserte for forskerutdanning eller annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper skal ha en bred kunsthistorisk kunnskapsbase og dybdekunnskaper på utvalgte felter. skal ha innsikt i fagtradisjoner og teoretiske perspektiver. Ferdigheter kan håndtere kunstnerisk materiale og analysere verker fra flere sider. kan utvikle faglige ideer og problemstillinger, gi råd og foreta faglige evalueringer. har god forståelse for kunsthistorisk metode som analytisk verktøy. Generell kompetanse behersker den akademiske sjangerens krav til språk, struktur og etterrettelighet. kan håndtere, vurdere og kritisk analysere komplekse saksforhold, syntetisere relevant informasjon, og grunngi egne standpunkter. Studieretningen kunsthistorie med prosjektorientering har i tillegg særskilte læringsmål. Disse er beskrevet under «Kunsthistorie med prosjektorientering» under.

7 174 Studiehåndboka for humanistiske fag Opptakskrav Opptakskravet til masterprogrammet i kunsthistorie (begge studieretninger) er bachelorgrad med fordypning i kunsthistorie (minimum 80 studiepoeng) eller tilsvarende godkjent fagområde. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptakskravet (fordypningen). Studentene som ønsker opptak til den prosjektorienterte studieretningen på programmet (POM), må søke særskilt om dette, etter å ha blitt tatt opp til masterprogrammet. Mer informasjon om opptak til POM finnes her: og i eget avsnitt foran i studiehåndboka. Studieretning Kunsthistorie Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KUH3003 Kunsthistoriografiens politikk 3) 15 Høst Ja 1) KM3011 Visuell kultur 15 Høst Ja 1) KUH3005 Temastudium 3) 4) 7,5 Høst Ja 1) KUH3013 Estetikk og politikk 3) 15 Vår Ja 1) KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie 60 Høst/Vår 2) Ja 1) 1) Emnene har studierettskrav (krever opptak til masterprogrammet i kunsthistorie) 2) Emnet går over fire semestre 3) Endret emnetittel gjelder fra studieåret 2013/2014 4) KUH3005 undervises både høst og vår studieåret 2013/2014, som en overgangsordning, i og med at emnet bytter semester fra vår til høst. Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur for studieretningen master i kunsthistorie for studenter tatt opp høsten 2013: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V (2015) KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie 3 H (2014) KM3011 Visuell kultur KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie 2 V (2014) KUH3013 Estetikk og politikk KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie: Fremleggsseminar Eksperter i team 1 H (2013) KUH3003 Kunsthistoriografiens politikk KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie: Prosjektutvikling KUH3005 Temastudium

8 Kunsthistorie 175 Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur for studieretningen master i kunsthistorie for studenter tatt opp høsten 2012, og som dermed er i sitt tredje semester høsten 2013: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V (2014) KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie 3 H (2013) KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie 2 V (2013) KUH3013 Estetikk og kunstteori KUH3005 Aktuell fordypning Eksperter i team 1 H (2012) KM3011 Visuell kultur KUH3003 Kunsthistoriens historie Overgangsordninger Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng. Emnet KUH3013 har fullt faglig overlapp med KRIT3003. KUH3003, KUH3005 og KUH3013 har endret emnetittel fra og med høsten Studenter som har avlagt og bestått eksamen i KUH3003 våren 2013 eller tidligere under tidligere emnetittel Kunsthistoriens historie, KUH3005 under tidligere emnetittel Aktuell fordypning og KUH3013 under tidligere emnetittel Estetikk og kunstteori, får disse emnetitlene på vitnemålet. Oppbygging og struktur Studieretningen kunsthistorie på masterprogrammet med samme navn er bygd opp av fire emner i kunsthistorie på til sammen 52,5 studiepoeng, det tverrfaglige emnet Eksperter i team (EiT) på 7,5 studiepoeng og en masteroppgave på 60 studiepoeng. Eksperter i team (EiT) er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i masterprogrammene ved NTNU. Emnet ligger i masterprogrammets andre semester (vår). Det kreves oppmøte hver onsdag i vårsemesteret eller hver dag i de tre første ukene av samme semester. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt foran i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se Studenter som tas opp til HiP, vil få fritak fra EiT i graden. Selv om det kun er Eksperter i team av masteremnene som krever tilstedeværelse (emnet har obligatorisk undervisning), anbefaler instituttet ikke å gjennomføre masterstudiet som fjernstudent. Studenter som ønsker å søke om deltidsstudier, eller som på annen måte kommer i utakt med det ordinære studieløpet, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Masteroppgaven Masteroppgaven skal være på ord, med emnekode KUH3090. Se for øvrig emnebeskrivelse for KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie. Masteroppgaven må normalt være et større arbeid. I særlige tilfeller kan flere mindre arbeider godkjennes dersom de har samme kvalitet og samme tematiske sammenheng som en vanlig masteroppgave, gitt en helhetlig sammenstilling. Gruppearbeid kan også godkjennes som masteroppgave dersom kandidatens andel er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal masteroppgave med hensyn til omfang og kvalitet, og lar seg evaluere individuelt. Frist for innlevering av masteroppgaven er 15. november i høstsemesteret eller 15. mai i vårsemesteret.

9 176 Studiehåndboka for humanistiske fag Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av mastergraden i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det finnes utvekslingsavtaler mellom instituttet og flere universiteter i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmus-samarbeidet. Kunsthistorie med prosjektorientering (POM) Prosjektorienterte studieretninger innenfor utvalgte masterprogram er et studietilbud for studenter som ønsker å komme i kontakt med arbeidslivet i løpet av masterstudiet, og som vil bruke sine fagkunnskaper som basis for utvikling, nyskaping og endringsarbeid i privat eller offentlig virksomhet. En kandidat med denne utdanninga kombinerer solid fagkunnskap i disiplinfaget med kunnskaper om og ferdigheter i praktisk anvendelse av sin humanistiske kompetanse. Den prosjektorienterte studieretningen skal stimulere studentene til å bruke sin fagkunnskap i praksis. POM3000 skal forberede studentene på å anvende sin fagkunnskap i et arbeidslivsrelevant prosjekt, med arbeidsverktøy fra prosjektmetodikk. Studentene får grunnlag for å planlegge, gjennomføre og lede et faglig interessant prosjekt. Læringsmål I tillegg til de overordnede læringsmålene for masterprogrammet i kunsthistorie (se over), har studieretningen kunsthistorie med prosjektorientering et todelt mål: 1. skal få arbeidslivsrelevant kompetanse innen prosjektledelse. 2. Gjennom praktisk øvelse i anvendelse av fagkunnskapene skal kandidatene bli motivert og inspirert til å se muligheter og utvikle ideer til nyskaping, og få kunnskaper og ferdigheter til å konkretisere dem i gjennomførbare prosjekter. Kunnskaper skal ha kunnskap om grunnleggende prinsipper for prosjektarbeid. skal ha kunnskap om relevante planleggingsverktøy i de forskjellige etapper i et prosjekt. skal ha kunnskap om prosessen fra en fagbasert idé til etablering av ny virksomhet i bred forstand. Ferdigheter kan planlegge og lede et mindre prosjekt. kan uttrykke mål og milepæler, samt identifisere de ressursmessige rammene. kan identifisere og vurdere utfordringer, risiko, konsekvenser og etiske hensyn. kan rapportere status og resultater fra prosjekter muntlig og skriftlig. Generell kompetanse kan lede og delta i gjennomføringen av et prosjekt ved å vise selvstendighet, ansvarlighet og samarbeidsevne.

10 Kunsthistorie 177 kan formidle et prosjekts ideer, mål, utfordringer, forutsetninger og løsninger, både muntlig og skriftlig. kan utarbeide behovstilpassede løsninger med utgangspunkt i egen fagkompetanse. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KUH3003 Kunsthistoriografiens politikk 3) 15 Høst Ja 1) KUH3005 Temastudium 7,5 Høst Ja 1) KULMI3215 Museologi og kulturarvspedagogikk 7,5 Vår Ja 1) KUH3013 Estetikk og politikk 3) 15 Vår Ja 1) HIP3000 Humanister i praksis 7,5 Vår Ja 1) POM3000 Praktisk orientert prosjektarbeid 7,5 Høst Ja 1) KM3011 Visuell kultur 15 Høst Ja 1) KUH3190 Masteroppgave i kunsthistorie - prosjektorientert 45 Høst/Vår 2) Ja 1) 1) Emnene har studierettskrav (krever opptak til kunsthistorie med prosjektorientering) 2) Emnet går over 3 semestre: 1. semester høst, 3. semester høst og 4. semester vår 3) Endret emnetittel gjelder fra studieåret 2013/2014 Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i den prosjektorienterte studieretningen i masterprogrammet i kunsthistorie: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V KUH3190 Masteroppgave i kunsthistorie - prosjektorientert 3 H POM3000 Praktisk orientert prosjektarbeid KUH3190 Masteroppgave i kunsthistorie, prosjektorientert: Fremleggsseminar KM3011 Visuell kultur 2 V HIP3000 Humanister i praksis KULMI3215 Museologi og kulturarvspedagogikk KUH3013 Estetikk og Politikk 1 H KUH3003 Kunsthistoriografiens politikk KUH3190 Masteroppgave i kunsthistorie prosjektorientert: Prosjektutvikling KUH3005 Temastudium Overgangsordninger Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng. Emnet KUH3013 har fullt faglig overlapp med KRIT3003. KUH3003, KUH3005 og KUH3013 har endret emnetittel fra og med høsten Studenter som har avlagt og bestått eksamen i KUH3003 våren 2013 eller tidligere under tidligere emnetittel Kunsthistoriens historie, KUH3005 under tidligere emnetittel Aktuell fordypning og KUH3013 under tidligere emnetittel Estetikk og kunstteori, får disse emnetitlene på vitnemålet.

11 178 Studiehåndboka for humanistiske fag Oppbygging og struktur Den prosjektorienterte studieretningen (POM) i masterprogrammet i kunsthistorie er bygd opp av seks emner på til sammen 75 studiepoeng, hvorav to er spesielt prosjektorienterte (POM3000 og HIP3000). I tillegg kommer en masteroppgave på 45 studiepoeng. Studentene på den prosjektorienterte studieretningen følger samme studieplan som studentene på studieretningen kunsthistorie det første semesteret. Den første kontakten med arbeidslivet knyttes gjennom emnet Humanister i praksis i andre semester. For mer informasjon om oppbygging av POM-studiene, se Det er obligatorisk oppmøte på deler av undervisninga på denne studieretningen, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre studiet som fjernstudent. Studenter som ønsker å søke om deltidsstudier, eller som på annen måte kommer i utakt med det ordinære studieløpet, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Masteroppgaven Arbeidet med masteroppgaven foregår gjennom hele studieløpet. I første semester utvikler studentene prosjektet, som skal skrives i løpet av det andre studieåret. Dette munner ut i en prosjektbeskrivelse. I tredje semester skal studentene presentere sitt masterprosjekt. Masteroppgaven kan gjennomføres i samarbeid med en av programmets partnerinstitusjoner, og være basert på praktisk prosjektarbeid. Individuelt tilpassede prosjekter må godkjennes av instituttet. Det åpnes for at studentene kan samarbeide om sine masterprosjekter, men oppgavene skal skrives, leveres og bedømmes individuelt. Studentene vil få egne mentorer tilknyttet praksisvirksomheten, som samarbeider med studentenes faglige veiledere. Masteroppgaven skal være på ord med emnekode KUH3190. Se for øvrig emnebeskrivelse for KUH3190. Frist for innlevering av masteroppgaven er 15. november i høstsemesteret eller 15. mai i vårsemesteret. Prosjektutvikling og veiledning på masterprogrammet i kunsthistorie For begge studieretninger arrangeres det et introduksjonskurs på 3-4 uker i første studiesemester. Kurset er for alle masterstudenter ved instituttet. For masterstudentene i kunsthistorie inngår dette som en del av masteroppgaven (KUH3090 eller KUH3190). Se strukturtabellene over for oppbygging av masterprogrammet. Kurset skal være en hjelp for studentene i å komme raskt i gang med masterstudiet, og i arbeidet med å avgrense og formulere et masterprosjekt. Kurset består av: forelesninger om formulering av problemstilling, om arbeidet med ulikt kildemateriale innføring i skriveteknikk informasjon om veiledningssituasjonen presentasjon av seksjonenes fagområder og veiledere gjennomgang av oppgavetyper innføring i bruk av biblioteket (UBIT) og andre faglige ressurser Innen 30. september skal det leveres inn en kort prosjektskisse, som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Kontaktpersonene hjelper studentene med å forberede innlevering av full prosjektbeskrivelse. Nye studenter skal levere en prosjektbeskrivelse på om lag 5 sider og litteraturliste. Dato for innlevering er 15. november. Prosjektutviklingsbeskrivelsen skal inneholde: Arbeidstittel

12 Kunsthistorie 179 Presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema Presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling Presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentenes plan for masterstudiet og tildeler studentene veiledere. Veiledningsseminar Både i vår- og høstsemesteret tilbys det et veiledningsseminar for masterstudentene. Tema for seminarene tilpasses studentenes behov i det aktuelle semesteret. Høstseminarene vil både dekke nye studenters behov for arbeid med prosjektutvikling og studenter på tredje semesters behov i forbindelse med oppstarten av masteroppgaven. Tilsvarende vil seminaret i vårsemesteret støtte studenters forberedelse til oppgaveskriving og oppkjøring mot avsluttende eksamen. Seminaret vil også være et møtested mellom studenter og faglærere. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).

FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER

FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER 104 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Masterprogrammet har som mål å utdype studentens kunnskap om faget gjennom tiltagende spesialisering, med vekt på selvstendig

Detaljer

BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE

BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE 160 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske

Detaljer

KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER

KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER 154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om kunsthistorie Kunsten studeres gjennom analyse av

Detaljer

144 Studiehåndboka for humanistiske fag

144 Studiehåndboka for humanistiske fag 144 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 HISTORIE Historie er faget om fortiden. Faget handler om å forstå og forklare hvordan og hvorfor verden har blitt som den er, og hvordan ulike sider av

Detaljer

KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER

KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER KUNSTHISTORIE 143 KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om kunsthistorie Kunsten studeres gjennom analyse av konkrete kunstverks estetiske utforming,

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING 162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap

Detaljer

KUNSTHISTORIE Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap

KUNSTHISTORIE Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Kunsthistorie 171 KUNSTHISTORIE Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og

Detaljer

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap Film- og medievitenskap master 95 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Varighet: 2

Detaljer

94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015

94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, Internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet.

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS)

TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS) Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS) 311 TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS) Vi kan ikke snakke særlig meningsfullt om kjønn, seksualitet og likestilling i dagens Norge uten å ta med at

Detaljer

230 Studiehåndboka for humanistiske fag

230 Studiehåndboka for humanistiske fag 230 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle,

Detaljer

296 Studiehåndboka for humanistiske fag

296 Studiehåndboka for humanistiske fag 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,

Detaljer

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 302 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON NB! Siste opptak til bachelor og master i språklig kommunikasjon var høsten 2012. Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for

Detaljer

282 Studiehåndboka for humanistiske fag

282 Studiehåndboka for humanistiske fag 282 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

138 Studiehåndboka for humanistiske fag

138 Studiehåndboka for humanistiske fag 138 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 HISTORIE Historie er fagstudiet om fortidens mennesker og samfunn. Faget handler om å forstå og forklare endring og kontinuitet i forskjellige kulturer

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og videoproduksjon 83 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer for mange

Detaljer

272 Studiehåndboka for humanistiske fag

272 Studiehåndboka for humanistiske fag 272 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP Filmvitenskap 107 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene - kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes

Detaljer

Norsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap.

Norsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap. 256 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

52 Studiehåndboka for humanistiske fag

52 Studiehåndboka for humanistiske fag 52 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse

Detaljer

MASTER I EUROPASTUDIER

MASTER I EUROPASTUDIER 96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold

Detaljer

30 Studiehåndboka for humanistiske fag

30 Studiehåndboka for humanistiske fag 30 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON 90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING 154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap

Detaljer

ARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI

ARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI 36 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter

Detaljer

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for å analysere og vurdere kommunikasjon og problemer knyttet til kommunikasjon - i utdanning,

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

288 Studiehåndboka for humanistiske fag

288 Studiehåndboka for humanistiske fag 288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 RELIGIONSVITENSKAP Over hele verden har religioner bidratt til å forme kulturer og samfunn og omvendt. For befolkningsgrupper verden over har tro og livstolkning

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for

Detaljer

NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Norsk som andrespråk 283 NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING 154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 276 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

MEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP

MEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP 230 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Moderne, komplekse samfunn kjennetegnes av at stadig større deler av hverdagen

Detaljer

58 Studiehåndboka for humanistiske fag

58 Studiehåndboka for humanistiske fag 58 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse

Detaljer

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretning i språklig kommunikasjon Studiet av språklig kommunikasjon

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON 90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier.

KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier. Kulturminneforvaltning 163 KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier. Kulturminner er materielle og immaterielle

Detaljer

SPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

SPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Spansk 297 SPANSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og Spansk er et verdensspråk i fremmarsj, og i dag er spansk morsmålet til nesten

Detaljer

BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN. Emneoversikt

BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN. Emneoversikt 306 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplan for studieåret 2017 18. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING KULTURMINNEFORVALTNING 149 KULTURMINNEFORVALTNING BACHELOR EMNER MASTER Kort om studieprogrammet kulturminneforvaltning Kulturminner er så vel materielle som immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet

Detaljer

258 Studiehåndboka for humanistiske fag

258 Studiehåndboka for humanistiske fag 258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 FONETIKK BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretningen i fonetikk Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi

Detaljer

HISTORIE BACHELOR I HISTORIE

HISTORIE BACHELOR I HISTORIE 144 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 HISTORIE Historie er fagstudiet om fortidens mennesker og samfunn. Faget handler om å forstå og forklare endring og kontinuitet i forskjellige kulturer

Detaljer

42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011

42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 ARKEOLOGI BACHELOR STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om arkeologi Arkeologien studerer fortidens kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av fysiske etterlatenskaper

Detaljer

RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap

RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap 288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap Over

Detaljer

312 Studiehåndboka for humanistiske fag Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

312 Studiehåndboka for humanistiske fag Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

46 Studiehåndboka for humanistiske fag

46 Studiehåndboka for humanistiske fag 46 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse

Detaljer

FILOSOFI Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap

FILOSOFI Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap Filosofi 115 FILOSOFI Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten

Detaljer

232 Studiehåndboka for humanistiske fag

232 Studiehåndboka for humanistiske fag 232 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle,

Detaljer

BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK

BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK Europastudier 69 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk, historisk og språklig-kulturell

Detaljer

318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.

318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. 318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

FONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

FONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Fonetikk 131 FONETIKK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør?

Detaljer

136 Studiehåndboka for humanistiske fag Fransk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.

136 Studiehåndboka for humanistiske fag Fransk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. 136 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 FRANSK Fransk er et viktig språk i internasjonal sammenheng. Den som behersker fransk språk, har nøkkelen til en verden som er ganske forskjellig fra den

Detaljer

FONETIKK (TALEVITENSKAP)

FONETIKK (TALEVITENSKAP) Fonetikk 129 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 283 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

MUSIKKTEKNOLOGI BACHELOR I MUSIKKTEKNOLOGI

MUSIKKTEKNOLOGI BACHELOR I MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi 247 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi dominerer moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden fra musikken skapes til den klingende lyden når

Detaljer

TYSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

TYSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur 316 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 TYSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Tysk som universitetsfag omfatter

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 345 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) EMNER STØTTEFAG ÅRSSTUDIUM MASTER Kort om studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Hvorfor blir

Detaljer

KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING

KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING 162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING MASTER Kort om kunstkritikk og kulturformidling Kunstkritikk og kulturformidling er et yrkesforberedende, tverrestetisk

Detaljer

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI Filosofi 101 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene gjennom bachelorprogrammet skal lære

Detaljer

112 Studiehåndboka for humanistiske fag

112 Studiehåndboka for humanistiske fag 112 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier

LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier 228 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret 2017 18 Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier At

Detaljer

116 Studiehåndboka for humanistiske fag

116 Studiehåndboka for humanistiske fag 116 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

106 Studiehåndboka for humanistiske fag

106 Studiehåndboka for humanistiske fag 106 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

ALLMENN LITTERATURVITSKAP

ALLMENN LITTERATURVITSKAP 28 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i

Detaljer

ANTIKKENS KULTUR OG KLASSISKE FAG Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier

ANTIKKENS KULTUR OG KLASSISKE FAG Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier 24 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 ANTIKKENS KULTUR OG KLASSISKE FAG Studieplan for studieåret 2017 18 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier Hovedformålet

Detaljer

68 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK

68 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK 68 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk,

Detaljer

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI 110 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR 258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

44 Studiehåndboka for humanistiske fag DRAMA OG TEATER

44 Studiehåndboka for humanistiske fag DRAMA OG TEATER 44 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 DRAMA OG TEATER Studiet i drama og teater på NTNU omfatter et bredt spekter av drama- og teaterfaglige uttrykks- og kommunikasjonsformer. Den faglige profilen

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i kunsthistorie

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i kunsthistorie STUDIEPLAN Mastergradsprogram i kunsthistorie 120 studiepoeng Tromsø Revidert 17.01.2017 Navn på studieprogram Bokmål: Mastergradsprogram i kunsthistorie Nynorsk: Mastergradsprogram i kunsthistorie Engelsk:

Detaljer

BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK

BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK Europastudier 75 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk, historisk og språklig-kulturell

Detaljer

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR 268 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur

Detaljer

FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap

FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Filmvitenskap 109 FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video,

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

86 Studiehåndboka for humanistiske fag

86 Studiehåndboka for humanistiske fag 86 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON BACHELOR - FILMVITENSKAP - MEDIEPRODUKSJON EMNEGRUPPE MASTER Innledning Bachelorprogrammet består av to studieretninger:

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap 100 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Film-

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet

Detaljer

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP Filmvitenskap 99 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes

Detaljer

236 Studiehåndboka for humanistiske fag

236 Studiehåndboka for humanistiske fag 236 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi dominerer moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden fra musikken skapes

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer