138 Studiehåndboka for humanistiske fag

Transkript

1 138 Studiehåndboka for humanistiske fag HISTORIE Historie er fagstudiet om fortidens mennesker og samfunn. Faget handler om å forstå og forklare endring og kontinuitet i forskjellige kulturer og samfunn i tidligere tider innenfor et vidt spekter av temaer: fra dramatiske begivenheter som krig og opprør til familieforhold, verdier og dagligliv. Fra samfunnsformasjonenes organisering til levestandard og politikk, fra fyrster til husmenn. Sentralt i historiefaget står studiet av endringsprosesser over lengre tidsrom og på tvers av geografiske enheter. Sentralt står også evnen til å se fra det lokale, via det nasjonale til det globale. Nasjonenes historie får gjerne en særlig plass i historieskrivingen og norsk historie er intet unntak. Studiet er først og fremst konsentrert om samfunn som har etterlatt seg skriftlige kilder, og tolkningen av disse kildene har en særlig plass i faget. Historiestudiet gir en bred realhistorisk innsikt, tematisk og kronologisk fordypning og kunnskap om metoder til behandling av ulike typer kilder. Studiet gir god trening i å analysere og sammenfatte store informasjonsmengder. Historiestudiet er først og fremst et fagstudium. Kombinert med ulike tilleggsutdanninger åpner det veien til en rekke yrker og yrkesområder, for eksempel i skolen og forvaltningen og innenfor museum, arkiv og journalistikk. I tillegg gir studiet mulighet til en videre forskerkarriere av enten akademisk eller formidlingsmessig karakter. BACHELOR I HISTORIE Læringsmål Bachelorprogrammet i historie har tre hovedmål: 1. Kandidatene skal opparbeide innsikt i og kunnskap om det internasjonale og det norske samfunnets historiske utvikling. 2. Kandidatene skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undervisning, media og offentlig og privat administrasjon er det er behov for historiske kunnskaper. 3. Kandidatene skal være kvalifiserte for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt de oppfyller karakterkravene. Kunnskaper Bachelorkandidatene i historie har brede realhistoriske kunnskaper og tematisk fordypning er bredt orientert om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger og metoder innenfor historiefaget har kunnskap om historiefagets utvikling, fagets tradisjoner og plass i samfunnet Ferdigheter Bachelorkandidatene i historie kan reflektere over og drøfte faglige problemstillinger og begrunne fagbaserte valg kan analysere historiske data og historisk litteratur og trekke konklusjoner basert på dette materialet

2 Historie 139 Generell kompetanse Bachelorkandidatene i historie har erfaring med å anvende store informasjonsmengder samt formidle historisk innsikt har kompetanse til å analysere en sak fra flere sider har innsikt i den akademiske sjangerens krav til språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk Emneoversikt studieåret 2014/2015 Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0015 Historien i samfunnet 7,5 Høst HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca Vår HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie Vår HIST1250 Moderne historie etter Høst HIST1505 Innføring i historisk teori og metode 7,5 Høst Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering HIST2000 Bacheloroppgave i historie 7,5 Vår Ja 2) HIST2115 Røtter til vår sivilisasjon 7,5 Vår 4) HIST2135 Stat, krig og ideologi i europeisk høymiddelalder 7,5 Vår 3) HIST2155 Musikk og politikk i middelalderen. Fra 750 til ,5 Vår HIST2165 Kongemakt og stat i den norrøne verden 7,5 Høst 4) 5) HIST2205 Krise, velstand og deltakelse: Europas historie ,5 Høst 1550 HIST2305 Arbeid og dagligliv ,5 Høst HIST2405 Økonomisk historie 7,5 Høst HIST2515 Fra Leonardo til Internett 7,5 Vår HIST2625 Nasjonalisme og demokrati 7,5 Høst HIST2810 Stormaktspolitikk etter Vår HIST2915 Det kommunistiske Øst- og Sentral-Europa 7,5 Vår HIST2921 Internasjonalisering, økonomisk og sosial endring ca ,5 Vår KULMI2710 Lokalhistorie med arkivkunnskap 15 Vår KULMI2300 Innføring i museologi 15 Høst AFR2850 Afrikas historie 6) 15 Høst EUR2915 Den europeiske integrasjonsprosessen 7,5 Vår ANT1101 Antikkens historie og samfunn 15 Høst

3 140 Studiehåndboka for humanistiske fag Perspektivemner/andre emner Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering HFEL0004 Retorikk 7,5 Vår HFEL0010 Introduction to Norwegian History 7) 7,5 Høst 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelorprogram 2) Forutsetter opptak på bachelorprogrammet i historie samt avlagt minimum HIST1110, HIST1150, HIST1250 og HIST1505. HIST2000 bacheloroppgave i historie er en obligatorisk del av fagfordypningen i historie for alle studenter fra og med studieåret 2015/ ) HIST2135 undervises i høstsemesteret fra og med høsten ) HIST2165 Kongemakt og stat i den norrøne verden og HIST2115 Røtter til vår sivilisasjon vil veksle på å undervises annethvert studieår. Studieåret 2014/15 undervises HIST ) Undervisningen vil skje i vårsemesteret fra og med studieåret 2015/ ) AFR2850 er identisk med AFR6006 og det utgåtte emnet HIST ) HFEL0010 Introduction to Norwegian History er også et innføringsemne i historie for utenlandske studenter ved NTNU. Emnet undervises på engelsk. Strukturtabell Bachelor med fordypning i historie Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Perspektivemne HIST2000 Bacheloroppgave i historie 5 H Påbyggingsemner HIST2000-nivå. 1) 4 V Fag 2 Fag 2 3 H Fag 2 Fag 2 2 V HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0015 Historien i samfunnet Valgfri del (påbyggingsemner i historie er anbefalt) HIST1505 Innføring i historisk teori og metode HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie HIST1250 Moderne historie etter ) 15 studiepoeng av disse kan flyttes til 6. semester. Valgfri del kan eventuelt tas i 5.semester. Oppbygging og struktur I løpet av de to første semestrene gjennomføres basisemnene i historie (HIST1000-emner), i tillegg til ex.phil. og ex.fac. I tredje og fjerde semester skal fag 2 velges og gjennomføres. 15 sp av fjerde semester består av en valgfri del, hvor studentene er frie til å gjennomføre emner etter egne valg. I femte semester skal studentene gjennomføre 22,5 sp av de valgbare emnene i historie (HIST2000- emner), samtidig som de tar HIST1505 Innføring i historisk teori og metode. I sjette semester skal studentene gjennomføre perspektivemne og en valgfri del på 15 sp. HIST2000 Bacheloroppgave i historie er en obligatorisk del av fagfordypningen i historie for alle studenter fra og med studieåret 2015/2016.

4 Historie 141 Emner i fordypninga Obligatoriske emner (60 sp.): HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca (15 sp.) HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie ca (15 sp.) HIST1250 Moderne historie etter ca (15 sp.) HIST1505 Innføring i historisk teori og metode (7,5 sp.) HIST2000 Bacheloroppgave i historie (7,5 sp.) Valgbare emner (22,5 sp.): Studentene velger minimum 30 studiepoeng av de valgbare påbyggingsemnene i historie. Studenten kan selv velge blant de HIST2000-emnene som tilbys. For oversikt over hvilke emner som undervises studieåret , se emneoversikt foran i studieplanen. Bacheloroppgaven i historie HIST2000 Bacheloroppgave i historie forutsetter opptak på bachelorprogrammet i historie samt avlagt minimum HIST1110, HIST1150, HIST1250 og HIST1505. Formålet med bacheloroppgaven i historie er å gi studentene en grunnleggende kompetanse i å utvikle og gjennomføre et større selvstendig skriftlig akademisk arbeid. Gjennom bacheloroppgaven vil studenten få mulighet til å gå i dybden på en faglig problemstilling. HIST2000 Bacheloroppgave i historie er en obligatorisk del av fagfordypningen i historie for alle studenter fra og med studieåret 2015/2016. Fag 2 Studenter på bachelorprogrammet i historie kan fritt velge fag 2 innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Vi anbefaler at fag 2 består av et årsstudium eller en forhåndsdefinert emnegruppe på 60 studiepoeng. Støttefag Om overgangsordninger for studenter som er tatt opp før studieåret 2014 se side 13. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i historie kan velge blant følgende perspektivemner (kollisjonsfrihet med tanke på undervisning og eksamen kan ikke garanteres for NORD1106 Nordisk språk historisk og HFEL0004 Retorikk): Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FI1105 Etikk 7,5 Høst NORD1106 Nordisk språk historisk 7,5 Vår HFEL0004 Retorikk 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon 7,5 Vår Overgangsordning Studenter som har avlagt eksamen i HIST1100 og HIST1200 etter tidligere studieplan, kan ikke avlegge eksamen i HIST1110, HIST1150 eller HIST1250. Mellom disse emnene i gammel og ny studieplan er det full studiepoengreduksjon. Studenter som har HIST1100 og HIST1200 etter tidligere studieplan og

5 142 Studiehåndboka for humanistiske fag ønsker å oppnå full fordypning i historie kan ta kontakt med instituttet for informasjon om overgangsordninger. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i historie gir mulighet for opptak til master i historie, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU for eksempel kulturminneforvaltning, europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og likestilling og mangfold. ÅRSSTUDIUM I HISTORIE Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie ca H HIST1250 Moderne historie etter ca HIST1505 Innføring i historisk teori og metode Valgfritt påbygningsemne i historie Oppbygging og struktur De som ønsker å tilegne seg undervisningskompetanse innenfor historiefaget, må avlegge eksamen i de fire basisemnene HIST1110, HIST1150, HIST1250 og HIST1505. I tillegg må studentene ha 7,5 studiepoeng fra de påbygningsemnene som instituttet tilbyr i historie. Et årsstudium tilsvarer 60 studiepoeng. Emnegruppen er godkjent til bruk i lærerutdanningen. Verken ex.phil. eller ex.fac. kan inngå i årsstudiet i historie.

6 Historie 143 MASTER I HISTORIE Masterstudiet i historie er bygget opp rundt kandidatens arbeid med en masteroppgave over en valgt historiefaglig problemstilling. Arbeidet med masteroppgaven starter allerede i første semester med valg av emne, veileder og metodiske, praktiske og teoretiske problemstillinger. Kandidaten følger parallelt også flere kurs som skal være til støtte og hjelp i arbeidet med masteroppgaven. I tillegg skal kandidaten følge realhistoriske kurs innenfor utvalgte historiske områder. Studiet er bygget opp slik at det for hvert semester settes av mer tid til arbeidet med masteroppgaven. Kandidaten har en personlig veileder som har ansvaret for å følge opp arbeidet fra prosjektbeskrivelse til levert masteroppgave. Læringsmål Masterkandidatene i historie skal ha inngående kunnskap innen sitt fagfelt skal være kvalifiserte for en karriere innen undervisning, institusjoner, organisasjoner og næringer hvor det er behov for avansert historisk innsikt og kunnskap skal kunne være kvalifiserte for en forskerutdanning eller annen karriere der kritisk analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten Kunnskaper Masterkandidatene i historie skal ha en bred realhistorisk kunnskapsbase, i tillegg til avansert og spesialisert kunnskap på utvalgte felter skal ha inngående innsikt i historiefagets tradisjoner og teoretiske perspektiver Ferdigheter Masterkandidatene i historie kan håndtere store informasjonsmengder og kritisk analysere en sak fra flere sider kan selvstendig utvikle faglige ideer og problemstillinger, gi råd og foreta faglige evalueringer har avansert forståelse for historisk metode som analytisk verktøy Generell kompetanse Masterkandidatene i historie mestrer den akademiske sjangerens krav til språk, struktur og etterrettelighet kan håndtere, vurdere og kritisk analysere komplekse saksforhold, syntetisere relevant informasjon samt å grunngi egne slutninger har gjennom arbeidet med et selvstendig forskningsarbeid vist evne til å problematisere og reflektere rundt begrep, kunnskap teori og metode kan bidra til nytenking, innovasjon og utvikling innenfor fagfeltet Opptakskrav Det er kun opptak til mastergradsstudiet i høstsemesteret. Alle emnene unntatt HIST3000 og HIST3125 er åpne for studenter som har avlagt en bachelorgrad. For å ta HIST3000 og HIST3125 må du må være tatt opp som mastergradsstudent i historie. Det går flere veier frem til opptak til mastergradsstudiet: Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i historie med gjennomsnittskarakter i fagfordypningen på C eller bedre. Både eldre og nyere historie skal være dekket med minst 15 studiepoeng hver.

7 144 Studiehåndboka for humanistiske fag Studier fra utenlandsk institusjon av tilsvarende omfang og innhold som en norsk bachelorgrad. Bachelorgrad fra ett av NTNU-programmene afrikastudier, kulturminneforvaltning, middelalderkunnskap eller samfunnskunnskap med historie. Eventuelle tilleggskrav for opptak er spesifisert i studieplanene for de ulike bachelorprogrammene. Bachelorgrad med fordypning i antikkens kultur i tillegg til bestemte emner i historie. Emneoversikt studieåret 2014/2015 Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning HIST3000 Masteroppgave i historie 1) 60 Vår/Høst Ja 2) HIST3105 Innføring i historisk forskning 1) 7,5 Høst Ja 3) HIST3115 Historiefagets teori og historie 1) 7,5 Høst Ja 3) HIST3125 Oppgaverelaterte emne med prosjektbeskrivelse 1) 7,5 Høst Ja 2) HIST3205 Folkemord, historie og minner 7,5 Vår HIST3295 International Economic Contemporary History 7,5 Høst HIST3375 Comparative Colonialism: Dominance, 7,5 Vår Resistance and Globalization, ca HIST3405 Makt, musikk og ritualer: Kunstens rolle i politisk 7,5 Vår kommunikasjon, HIST3445 Guns, Butter and Forced Labour, The Economic 7,5 Vår Foundations of Nazi Dictatorship HIST3455 Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk siden ,5 Høst HIST3465 Fellesskap, grupper og identitet i europeisk 7,5 Vår middelalder HIST3475 Handel, arbeid og forbruk ca ,5 Høst EUR3405 EUs politiske økonomi 7,5 Høst EUR3409 Norge og EU etter ,5 4) 1) Obligatoriske emner i mastergraden 2) Forutsetter opptak til masterprogrammet i historie. 3) Forutsetter opptak til et av disse masterprogrammene: historie, fransk, tysk, engelsk eller europastudier. 4) Undervises ikke studieåret 2014/2015. Undervises neste gang høstsemesteret 2015.

8 Historie 145 Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i historie: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V Arbeid med mastergradsoppgave med avsluttende eksamen (HIST3000) 3 H Valgfritt HIST3000- emne Arbeid med mastergradsoppgave (HIST3000) 2 V Valgfritt HIST3000- emne Valgfritt HIST3000- emne Eksperter i team Arbeid med mastergradsoppgave (HIST3000) 1 H HIST3105 Innføring i historisk forskning HIST3115 Historiefagets teori og historie HIST3125 Oppgaverelatert emne med prosjektbeskrivelse Valgfritt HIST3000- emne Oppbygging og struktur Første semester er et innføringssemester. HIST3125 skal forberede studentene på masteroppgaven. Som oppstart på emnet holdes et intensivt introduksjonskurs i løpet av de første ukene av semesteret. Oppmøte og deltakelse i dette kurset er obligatorisk. I tredje semester holdes et heldagsseminar (tredjesemesterseminaret) hvor studentene skal presentere kapitler fra sine masteroppgaver. Dette seminaret er også obligatorisk. Studentene skal velge 30 studiepoeng fra de valgbare emnene på nivå. 15 studiepoeng av emnene KULMI3100, KULMI3215, KULMI3225 og KULMI3235 kan inngå i mastergraden i historie. Man kan søke om å få godkjent inntil 15 studiepoeng fra andre utdanningsområder på masternivå. Eksperter i team (EiT) er et prosjektbasert obligatorisk emne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt studiehåndboka samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se Studenter som tar HiP får fritak fra EiT i mastergraden. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven (60 studiepoeng) er beregnet til ett årsverk. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).