RELIGIONSVITENSKAP BACHELOR I RELIGIONSVITENSKAP

Transkript

1 Religionsvitenskap 261 RELIGIONSVITENSKAP Over hele verden har religioner bidratt til å forme kulturer og samfunn og omvendt. For befolkningsgrupper verden over har tro og livstolkning en sentral plass i tilværelsen. Religionsvitenskap som studiefag kan gi dypere forståelse for hva religionene har å si for mennesker i ulike kulturer og samfunn. Slik forståelse kan blant annet gi bedre innsikt i hendelser og fenomener i vår egen samtid, slik som konfliktene i Midtøsten og kastesystemet i India, eller utfordringer som oppstår i Norge når samfunnet blir flerkulturelt. Religionsvitenskap er et systematisk studium av hva mennesker gjør og tror i forbindelse med religion, og hva slags virkninger dette har hatt og har for samfunn og individ. Studiefaget religionsvitenskap dekker menneskehetens mangfoldige religiøse idé- og praksissystem i fortid og nåtid, så vel som kulturmøter og nyorienteringer. Ved NTNU er studiet i religionsvitenskap særlig fokusert på samtidens religionsformer og tverrkulturelle forhold, basert på solide kunnskaper i de ulike religioners kilder, kildespråk, tolkningstradisjoner, teologier, religionsfilosofier og etikk, og tillempning av disse kunnskaper i så vel historiske som samtidige kontekster. Religionsvitenskapelig forskning tar i bruk metoder fra flere vitenskapsdisipliner, deriblant språk, litteraturvitenskap, kunsthistorie, filosofi, antropologi, arkeologi, historie, psykologi, sosiologi og statsvitenskap. Studentene lærer hvordan forskningsprosessen foregår og hvordan ulike fagdisipliners tradisjoner former problemstillinger og metoder i henhold til kildemateriale. I tillegg til forskerutdanning i religionsvitenskap gir faget kompetanse for mange forskjellige typer arbeid i yrkeslivet. Studentene kan velge sin fagkombinasjon tilpasset hva de ønsker å kvalifisere seg for. Studiet er også godt tilrettelagt for de som vil undervise i grunnskolen eller i videregående opplæring. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se og mrvi/jobb BACHELOR I RELIGIONSVITENSKAP Læringsmål Bachelorstudiet i religionsvitenskap har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal opparbeide seg systematisk og sammenlignende perspektiv på religion og livssyn i historie og nåtid, både på tvers av og innenfor ulike kulturer og sosiale miljø. 2. Kandidaten skal opparbeide seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undervisning, media og forvaltning der det er behov for religionsvitenskapelig kunnskap. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt de oppfyller karakterkravene. Kunnskaper Bachelorkandidatene i religionsvitenskap har brede, grunnleggende kunnskaper om verdens religioner og religiøse tradisjoner i historie og nåtid grunnleggende kunnskap om fagets historie, teorier og metoder dypere kjennskap til nyere forskningsarbeid innen ett eller flere felt om religion, samfunn og kultur i moderne tid kunnskap om hva som konstituerer god vitenskapelig skikk om kildebruk og referanser lært selv å oppdatere sine egne kunnskaper innenfor feltet

2 262 Studiehåndboka for humanistiske fag Ferdigheter Bachelorkandidatene i religionsvitenskap kan analysere, gjøre rede for, sammenligne og diskutere kilder og forskning anvende relevante faglige analyseverktøy, -teknikker og uttrykksformer anvende relevant fagkunnskap på problemstillinger og treffe begrunnede valg anvende god skikk i kilde- og referansebruk Generell kompetanse Bachelorkandidatene i religionsvitenskap kan presentere og formidle problemstillinger og synspunkter i sentralt fagstoff i skriftlig form og etter god akademisk skikk analysere og drøfte tema kritisk og selvstendig planlegge og gjennomføre individuelle prosjekt av middels varighet og omfang anvende religionskunnskap i kulturforståelse og samfunnsanalyse Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0008 Tekst og argumentasjon 7,5 Høst RVI1010 Religionsteori 2) 7,5 Høst RVI1020 Fortidens religioner 7,5 Høst RVI1030 Midtøstens religioner 15 Vår RVI1040 Sør-Asias religioner 15 Vår RVI1050 Innføring i kristendommen 15 Høst Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering RVI2115 Religion, Politics and Science in Global Society 15 Vår RVI2125 Vestlig samtidsreligion 15 Høst RVI2165 Buddhismen i Sør- og Sentral-Asia 3) 15 Høst RVI2175 Religion, Science and Technology 15 Vår 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorprogram. 2) Emnets tidligere tittel: Religionssystematikk. 3) RVI2165 undervises ikke studieåret 2016/2017 Instituttet forbeholder seg retten til eventuelt å redusere undervisningstilbudet dersom færre enn fem studenter melder seg opp i et emne.

3 Religionsvitenskap 263 Strukturtabell Studieløp med bacheloroppgave i vestlig samtidsreligion / buddhisme: 6 V Fag 2 Fag 2 5 H Fag 2 Fag 2 4 V Påbygningsemne Perspektivemne Valgfri del av graden 3 H Påbygningsemne/Bacheloroppgave RVI1050 Innføring i kristendommen 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0008 Tekst og argumentasjon RVI1010 Religionsteori RVI1020 Fortidens religioner Studieløp med bacheloroppgave i Religion, Politics and Science / Religion, Technology and Science: 6 V Fag 2 Fag 2 5 H Fag 2 Fag 2 4 V Påbygningsemne Perspektivemne Påbygningsemne/Bacheloroppgave 3 H Valgfri del av graden RVI1050 Innføring i kristendommen 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0008 Tekst og argumentasjon RVI1010 Religionsteori RVI1020 Fortidens religioner Oppbygging og struktur Emner i fordypningen Obligatoriske basisemner (60 sp.): RVI1010 Religionsteori (7,5 sp.) RVI1020 Fortidens religioner (7,5 sp.) RVI1030 Midtøstens religioner (15 sp.) RVI1040 Sør-Asias religioner (15 sp.) RVI1050 Innføring i kristendommen (15 sp.) Valgbare påbygningsemner (minimum 22,5 sp.): RVI2115 Religion, Politics and Science in Global Society (15 sp.) RVI2125 Vestlig samtidsreligion (15 sp.) RVI2165 Buddhismen i Sør- og Sentral-Asia (15 sp.) RVI2175 Religions, Science and Technology (15 sp.) RVI2150 Aktuelle religionsvitenskapelige emner (7,5 sp.) *

4 264 Studiehåndboka for humanistiske fag RVI2151 Aktuelle religionsvitenskapelige emner (15 sp.) *) ANT1104 Antikkens filosofi og religion (15 sp.) SANT1001 Sosial organisasjon og identitetsdannelse (15 sp.) Minst 15 sp. av de valgbare påbygningsemner må være RVI2115, RVI2125, RVI2165, RVI2175, eller tilsvarende godkjente emner. Bacheloroppgaven i religionsvitenskap skrives med utgangspunkt i ett av disse påbygningsemnene. * RVI2150 og RVI2151 kan tas kun i forbindelse med spesielle undervisningsopplegg. Dersom emnene tilbys, vil undervisning, pensum, vurderingsformer m.m. bli kunngjort av instituttet. Ta kontakt med Institutt for filosofi og religionsvitenskap for nærmere informasjon. Valg av fag 2 Fag 2 er et årsstudium eller ei vedtatt emnegruppe i et annet fagområde enn studentens hovedfordypning. Studenter på bachelorprogrammet i religionsvitenskap kan fritt velge hvilket fag de vil ha i tillegg til fordypningen i religionsvitenskap. Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene (enten for å bygge ut fag 1, eller for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad), kan velge en fritt sammensatt del i stedet for fag 2. Studenter som ikke velger fag 2, må være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i religionsvitenskap kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester FI1105 Etikk 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon: samtale og samtaleanalyse 7,5 Vår AVS1201 Skriving i fagstudier 7,5 Vår HFEL0004 Retorikk 7,5 Høst Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Nylig har våre studenter for eksempel fått godkjent opphold ved SOAS, London, University of Edinburgh og Victoria University of Wellington som del av religionsvitenskapsstudiet ved NTNU. Studenter som ønsker å reise ut, bør ta kontakt med Institutt for filosofi og religionsvitenskap for å drøfte hvilken type utenlandsopphold som kan være nyttig innen ulike typer faglig fordypning. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i religionsvitenskap gir mulighet for opptak til master i religionsvitenskap, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU som for eksempel: Europastudier

5 Religionsvitenskap 265 Master of Science in Globalization, Politics and Culture (tidligere kalt Master of Science in Globalization studieretning Global Politics and Culture) Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Likestilling og mangfold ÅRSSTUDIUM I RELIGIONSVITENSKAP Strukturtabell 2 V RVI1030 Midtøstens religioner RVI1040 Sør-Asias religioner 1 H RVI1010 Religionsteori RVI1020 Fortidens religioner RVI1050 Innføring i kristendommen Oppbygging og struktur Studenter som ønsker å tilegne seg undervisningskompetanse i religionsfaget, må avlegge eksamen i emnene RVI1010, RVI1020, RVI1030, RVI1040 og RVI1050. Årsstudiet er godkjent for bruk i lærerutdanningen. MASTER I RELIGIONSVITENSKAP Læringsmål Masterutdanningen i religionsvitenskap har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal ha inngående kunnskap innenfor sitt fagfelt. 2. Kandidaten skal være faglig kvalifisert for en karriere innen undervisning, institusjoner, organisasjoner og næringer hvor det er behov for religionsvitenskapelig innsikt og kunnskap. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for forskerutdanning eller annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Masterkandidatene i religionsvitenskap har dypere kunnskap om fagets teoridannelse og metodetilfang, deri opptatte teoridannelser og metoder fra relevante fag dyp kjennskap til ett forskningsfelt med dertil tilhørende kilder grunnleggende innsikt i etiske krav og problemstillinger knyttet til faglig arbeid Ferdigheter Masterkandidatene i religionsvitenskap kan anvende fagets teorier og metoder i faglig arbeid analysere faglig relevante kilder i et selvstendig arbeid analysere og vurdere fagets teorier, metoder og resultat på selvstendig grunnlag vurdere relevante forskningsetiske problemstillinger og gjennomføre forskningsprosjekt i tråd med god skikk

6 266 Studiehåndboka for humanistiske fag Generell kompetanse Masterkandidatene i religionsvitenskap kan arbeide selvstendig i et prosjekt av lengre varighet, fra konstruksjon av problemstillinger til innsamling og analyse av materiale og forskning skrive tekster med struktur, progresjon, sammenheng og argumentasjon forstå og reflektere kritisk over fagets rolle i et bredere samfunnsperspektiv Opptakskrav Opptak til masterprogrammet kan skje på bakgrunn av følgende kvalifikasjoner: Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i religionsvitenskap med gjennomsnittskarakter i fagfordypningen på C eller bedre. Minst ett av emnene RVI2115, RVI2125, RVI2165, RVI2175 eller emner på tilsvarende nivå, må være med i fagfordypningen. Godkjent grad fra utenlandsk institusjon av tilsvarende omfang og innhold som en norsk bachelorgrad Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering RVI3010 Vitenskapsteori og teoriarbeid 1) 15 Høst RVI3020 Material og metode 1) 15 Høst Ja 2) RVI3110 Selvvalgt pensum 3) 15 Høst/Vår Ja 2) RVI3111 Selvvalgt pensum 3) 7,5 Høst/Vår Ja 2) RVI3120 Feltrapport 15 Høst/Vår Ja 2) RVI3121 Feltrapport 7,5 Høst/Vår Ja 2) RVI3900 Masteroppgave i religionsvitenskap 1) 60 Høst/Vår Ja 2) 1) Obligatoriske emner i mastergraden 2) Forutsetter opptak til masterprogrammet i religionsvitenskap 3) Pensum i emnet fastsettes i samråd med veileder Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i religionsvitenskap: 4 V RVI3900 Masteroppgave i religionsvitenskap 3 H RVI3900 Masteroppgave i religionsvitenskap 2 V Fordypningsemner 1) Eksperter i team 1 H RVI3010 Vitenskapsteori og teoriarbeid RVI3020 Material og metode 1) Se avsnittet «Oppbygging og struktur» nedenfor for nærmere opplysninger om emnevalg.

7 Religionsvitenskap 267 Oppbygging og struktur Det første semesteret består av emner som gir en innføring i vitenskapsteoretisk tenkning og vitenskapelige arbeidsmåter. I løpet av dette semesteret skal studentene finne tema for masteroppgaven og skrive en prosjektskisse som skal godkjennes av instituttet. Veileder tildeles etter at godkjent prosjektskisse er registrert. Andre semester inneholder fordypningsemner på til sammen 22,5 studiepoeng, som er ment for å støtte opp under temaet for masteroppgaven. Fordypningsemnene kan være i form av selvvalgt pensum i samråd med veileder eller ytterligere emner fra fordypningsfaget. De det måtte være aktuelt for, kan ta emner fra andre fag hvis de er spesielt relevante for masteroppgaven. Disse vil kunne være av typen material-/metodefordypning (for eksempel feltarbeidskurs, statistikk-kurs) eller språkemner. Valg av påbyggingsemner på bachelornivå, eller fra andre fag, som del av mastergrad i religionsvitenskap skal godkjennes av instituttet. Det vil også være mulig for studentene å foreta faglig fordypning gjennom feltarbeid eller ved hjelp av utenlandsstudier i denne delen av studiet. Tredje og fjerde semester skal brukes til å arbeide med masteroppgaven. I løpet av de 10 første ukene av tredje semester skal studentene levere et skriftlig arbeid knyttet til masteroppgaven. Dette kan for eksempel være en forskningsoversikt og problemformulering, eller en beskrivelse av materialinnsamling og analyseverktøy. Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 13 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HIP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se De som tas opp til HIP vil få fritak fra EiT i graden. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven (60 studiepoeng) er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).