SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

Transkript

1 302 Studiehåndboka for humanistiske fag SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON NB! Siste opptak til bachelor og master i språklig kommunikasjon var høsten Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for å analysere og vurdere kommunikasjon og problemer knyttet til kommunikasjon - i utdanning, arbeidsliv og medier. Vi tar utgangspunkt i spørsmål som: Hvordan foregår samtaler, og hvordan påvirker de oss? Hva skaper problemer i kommunikasjon? Hvordan kan vi legge til rette for bedre kommunikasjon? Hvordan utvikler vi kommunikasjonsferdigheter? Hvilken rolle spiller kommunikasjon i arbeidslivet? Hva kjennetegner profesjonell og institusjonell kommunikasjon? Hvordan kan kommunikasjonsstudier være kulturanalyse? Studiefaget språklig kommunikasjon er rettet mot praktiske kommunikasjonsoppgaver og -problemer. Studiet bygger på forskning i anvendt språkvitenskap, hvor tilnærmingsmåten er tverrfaglig, med både humanistiske og samfunnsfaglige perspektiver. Vi ser teori og praksis i lys av hverandre, og derfor samarbeider vi med praktikere i utdanning, næringsliv og offentlige institusjoner. Studentene i språklig kommunikasjon lærer å: Analysere språklig kommunikasjon i forskjellige sosiale og kulturelle sammenhenger. Vurdere kvalitet i kommunikasjon og bidra i kommunikasjonsprosesser. Gi råd om kommunikasjon på faglig grunnlag. Det humanistiske fakultetet tilbyr bachelorfordypning og masterprogram i språklig kommunikasjon, men vi gjør oppmerksom på at begge studieprogrammene hadde siste opptak høsten Kompetansen fra studiet kan brukes i mange språk- og kommunikasjonsyrker, i for eksempel forlag, media, næringsliv eller offentlige institusjoner. Det gir også bakgrunn for å undervise faget Kommunikasjon og kultur i videregående skole. Mer informasjon finner du på På side 8 i studiehåndboka kan du lese om humanistisk kompetanse.

2 Språklig kommunikasjon 303 BACHELOR MED FORDYPNING I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON NB! Siste opptak til bachelor med fordypning språklig kommunikasjon var høsten Læringsmål/forventet læringsutbytte En kandidat med bachelor i språklig kommunikasjon forventes å ha følgende læringsutbytte, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Bachelorkandidatene i språklig kommunikasjon forstår hvordan språkbruk henger sammen med identitet, læring, sosiale relasjoner og kultur, og har velutviklet evne til å tenke analytisk og se mønstre i faktisk kommunikasjon. har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og metoder i faget. har kunnskap om anvendt språkvitenskaps historie, egenart og samfunnsrelevans. har tilstrekkelig oversikt over faget til å innhente og vurdere ny kunnskap på egen hånd. kjenner de etiske retningslinjene for innsamling og bruk av språklig materiale. Ferdigheter Bachelorkandidatene i språklig kommunikasjon kan bruke faglige verktøy til å analysere kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser. kan planlegge og gjennomføre et prosjektarbeid under veiledning. kan bidra med fagkunnskap i endrings- og utviklingsprosesser. kan argumentere faglig og formidle saksforhold på en selvstendig og sammenhengende måte. kan utvikle gode tekster alene og i samarbeid med andre samt gi konstruktiv tilbakemelding. Generell kompetanse Bachelorkandidatene i språklig kommunikasjon forstår språkets rolle i sosialt liv, og kan slik støtte læring og kompetanseutvikling på individuelt og organisatorisk nivå. kan bidra til nytenking og innovasjon gjennom å formidle kunnskap om kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser. har innsikt i etiske sider ved faglig virksomhet.

3 304 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og 7,5 Høst Ja 1) samfunnsvitenskap EXFAC0003 Språk og litteratur 7,5 Høst AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis 15 Vår 2) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap 15 Høst 3) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold 15 Vår 2) Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet 15 Høst 4) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet 15 Høst 5) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling 15 Vår 6) 1) EXPH0003 forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorutdanningsprogram. 2) AVS1114 og AVS1118 ble undervist for siste gang våren ) AVS1115 ble undervist for siste gang høsten ) AVS2215 undervises for siste gang høsten ) AVS2217 undervises for siste gang høsten ) AVS2235 undervises for siste gang våren Strukturtabell Bachelor med fordypning i språklig kommunikasjon (Gjelder kun studenter tatt opp til bachelor med fordypning i språklig kommunikasjon senest høsten 2012): Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del Støttefag 5 H Støttefag Støttefag 4 V Perspektivemne Valgfri del AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling 1) 3 H AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet 1) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet 1) 2 V AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis 2) 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0003 Språk og litteratur AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold 2) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap 2) 1) Studenter som ønsker en fordypning på 82,5 studiepoeng erstatter ett av emnene AVS2215, AVS2217 eller AVS2235 med emner i norsk som andrespråk, se informasjon under, samt egen studieplan i eget kapittel i denne studiehåndboka. 2) AVS1114, AVS1115 og AVS1118 ble undervist siste gang studieåret 2012/2013.

4 Språklig kommunikasjon 305 Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (90 sp.): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (15 sp.) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap (15sp.) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (15 sp.) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (15 sp.)* AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (15 sp.)* AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (15 sp.)* *) Studenter som ønsker fagfordypning på 82,5 sp, i språklig kommunikasjon, erstatter ett av emnene i rekken AVS2215, AVS2217 og AVS2235 med AVS2233, AVS2234, NORD2311 eller ENG1001 på 7,5 sp. Emner i norsk som andrespråk kan også velges som påbyggingsemner, forutsatt at man i tillegg tar basisemner i nordisk (anbefalte forkunnskaper). Følgende emner i norsk som andrespråk tilbys studieåret 2013/2014: NORD2311 Variasjon, struktur og teori: Norsk som andrespråk (7,5 sp.) NORD2313 Uttale-undervisning: Norsk som andrespråk (7,5 sp.) NORD2314 Språklæring: Norsk som andrespråk (7,5 sp.) NORD2315 Tverrspråklige emner: Norsk som andrespråk (7,5 sp.). NORD2316 Norsk som andrespråk: Et sosiolingvistisk perspektiv (7,5 sp.) Se studieplanen for norsk som andrespråk for mer informasjon. Valg av støttefag Studentene som tar fordypning i språklig kommunikasjon som del av sin bachelorgrad, kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag som fordypninga. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. Instituttet anbefaler følgende støttefag: Anbefalte støttefag er enten fonetikk, norsk som andrespråk, medievitenskap, psykologi, sosiologi, sosialantropologi eller en av de to støttefagspakkene ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (Studier av teknologi, kunnskap og samfunn - STS eller Kultur- og kjønnsstudier - KKS). Lingvistikk anbefales også som støttefag, men emnene fases nå ut, se studieplan for lingvistikk for informasjon om når de undervises for siste gang. Et emne kan ikke inngå både i fordypningen i språklig kommunikasjon og i støttefaget i KKS.

5 306 Studiehåndboka for humanistiske fag Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i språklig kommunikasjon kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KULT1101 Digital kultur 7,5 Høst KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår FI1105 Etikk 7,5 Høst MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst Emnene KULT1102, KULT1101 og FI1105 inngår i fakultetets perspektivemneportefølje og kommer derfor til å legges med kollisjonsfri undervisning og eksamensdag med andre humanistiske fag. For emnet MV1000 kan vi ikke garantere kollisjonsfri undervisning og eksamen. Studenter som allerede har tatt et perspektivemne i graden etter tidligere perspektivemneordninger, berøres ikke av denne nye ordningen. Utenlandsopphold Instituttet har forskningssamarbeid og faglige kontakter med flere utenlandske universiteter, og vil kunne hjelpe til med å finne passende oppholdssted for studenter som ønsker å ta emner utenlands. Se også Internasjonal seksjon sine nettsider for mer informasjon. Videre studier ved NTNU En bachelorfordypning i språklig kommunikasjon sammen med 45 sp. støttefag i nordisk språk og litteratur kvalifiserer til master i nordisk. Den kvalifiserer også til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS)). EMNEGRUPPE I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Studenter som ønsker ett års studier i språklig kommunikasjon, anbefales å ta følgende emner på til sammen 60 studiepoeng (emnegruppen fører ikke frem til grad): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (ble undervist siste gang våren 2013) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (ble undervist siste gang våren 2013) Minst to av følgende emner: AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap (ble undervist siste gang høsten 2012) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (undervises for siste gang høsten 2013) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (undervises for siste gang høsten 2013) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (undervises for siste gang våren 2014) Alle emnene er på 15 studiepoeng. Emnegruppen gir ikke grunnlag for opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning, ettersom det ikke finnes et eget fagdidaktikktilbud, men gir god bakgrunn for å undervise i faget kommunikasjon og kultur i den videregående skolen.

6 Språklig kommunikasjon 307 STØTTEFAG I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Studentene som ønsker støttefag i språklig kommunikasjon, velger fritt 45 studiepoeng blant følgende emner (alle på 15 studiepoeng): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis (ble undervist siste gang vår 2013) AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap (ble undervist siste gang høst 2012) AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold (ble undervist siste gang vår 2013) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (undervises siste gang høst 2013) AVS2217 Språklig kommunikasjon i arbeidslivet (undervises siste gang høst 2013) AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (undervises siste gang vår 2014) Støttepakken er beregnet for studenter som vil arbeide med språk i bruk, og passer i kombinasjon med språkfag, samfunnsfag og medievitenskap (se studieplan for medievitenskap, studieretning medier og samfunn for anbefalt emnekombinasjon). Emnene i pakken legger et kommunikasjonsperspektiv på språklig materiale, som hentes hovedsakelig fra arbeidsliv og medier. Gjennom systematisk analysetrening lærer studentene både å se mønstre i tekst og samtaler, å se hvordan slike mønstre skaper relasjoner mellom deltakere, og å tilrettelegge for å endre kommunikasjonsmønstre. Emnene gir også trening og veiledning i oppgaveskriving. Overgangsordninger Studenter som allerede er tatt opp til bachelorfordypingen i språklig kommunikasjon har rett til å fullføre sin fagfordypning innen utgangen av våren Norsk som andrespråk: Se informasjon i studieplanen for studieretningen norsk som andrespråk.

7 308 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON NB! Siste opptak til bachelor og master i språklig kommunikasjon var høsten Læringsmål/forventet læringsutbytte En kandidat med fullført mastergrad i språklig kommunikasjon forventes å ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, i henhold til studieplanen for faget: Kunnskaper Masterkandidatene i språklig kommunikasjon kan analysere komplekse kommunikasjonssituasjoner og -forløp i sosiale og kulturelle sammenhenger. har inngående kunnskap om framveksten av ulike teorier og metodiske tilnærminger i anvendt språkvitenskap, og spesialisert innsikt i noen utvalgte områder. forstår sitt faglige ståsted innenfor rammene av anvendt språkvitenskap i forhold til andre fag/ disipliner og med tanke på samfunnsmessig relevans. kan ta i bruk sin kunnskap på nyskapende måter og på nye felt. har en høyt utviklet bevissthet om etiske implikasjoner av faglig virksomhet. Ferdigheter Masterkandidatene i språklig kommunikasjon kan vurdere og reflektere selvstendig over teorier, metoder og fortolkninger, og over etiske implikasjoner av disse i anvendt språkvitenskap. kan planlegge og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid for å bidra til endrings- og utviklingsprosesser. kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjons- og kunnskapskilder og bruke disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. er rustet til å kunne arbeide i samspill med kolleger fra andre fag og fra praksisfelt. Generell kompetanse Masterkandidatene i språklig kommunikasjon har omfattende innsikt i språklig kommunikasjon og kompetanseutvikling, og kan bruke den for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter på nye områder og i samarbeid med andre. kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner med både spesialister og allmennhet, og kan bidra med faglig fundert nytenking og i innovasjonsprosesser. kan identifisere, vurdere og gi råd om etiske problemstillinger knyttet til arbeid med autentisk materiale i forskjellige faglige, yrkesrelaterte og forskningsmessige sammenhenger.

8 Språklig kommunikasjon 309 Opptakskrav Opptak til mastergradsstudiet i språklig kommunikasjon krever fullført bachelorgrad med fordypning i språklig kommunikasjon, eller tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fagfordypningen). Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning AVS3304 Styrt selvstudium 7,5 Vår 2) AVS3305 Anvendt språkvitenskap: forskningsmetoder og 15 Høst 3) etikk AVS3306 Anvendt språkvitenskap: fag og felt 15 Høst 3) AVS3307 Kommunikasjonsforskning og vitenskapsteori 15 Vår 2) AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 60 Høst/Vår 4) Ja 1) 1) Adgang til AVS3390 forutsetter opptak til masterprogrammet i språklig kommunikasjon. 2) Emnet ble undervist siste gang våren ) Emnet ble undervist siste gang høsten ) Leveres senest våren 2014 Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i språklig kommunikasjon (gjelder kun for studenter tatt opp til master i språklig kommunikasjon senest høsten 2012): Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 3 H AVS3390 Masteroppgave i språklig kommunikasjon 2 V AVS3307 Kommunikasjonsforskning og vitenskapsteori 1) AVS3304 Styrt selvstudium 1) Eksperter i team 1 H AVS3305 Anvendt språkvitenskap: forskningsmetoder og etikk 1) AVS3306 Anvendt språkvitenskap: fag og felt 1) 1) Emnene ble undervist siste gang studieåret 2012/2013. Oppbygging og struktur De to første semestrene i masterstudiet består av emner, inkludert et tverrfaglig fellesemne, som gir et teoretisk og metodisk grunnlag for et selvstendig forskningsarbeid (masteroppgaven). De to siste semestrene er viet dette forskningsarbeidet. Første fase av dette arbeidet har oftest fokus på design, litteraturstudier og datainnsamling. Andre fase har gjerne fokus på analyse og tolkning, samt ferdigskriving av oppgaven. Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team på side 13 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke om å få ta emnet Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. De som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Permisjon og deltidstudium Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er normert til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgave (60 studiepoeng) er normert til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på

9 310 Studiehåndboka for humanistiske fag heiltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudium), eller som av andre grunner (til dømes sjukdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semester, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er høve til å ta masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudium sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjonar må også godkjennast av instituttet. Permisjon og deltidsstudium er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende reglar for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboken). Deltidsstudium og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen som alle masterstudentar skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret). Utenlandsopphold Instituttet har forskningssamarbeid og faglige kontakter med flere utenlandske universiteter, og vil kunne hjelpe til med å finne passende oppholdssted for studenter som ønsker å ta emner utenlands. Se også Internasjonal seksjon sine hjemmesider på for informasjon. OVERGANGSORDNING Studenter som allerede er tatt opp til master i språklig kommunikasjon har rett til å fullføre graden sin innen utgangen av våren 2014.