FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP

Transkript

1 Filmvitenskap 107 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene - kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes både som kilde til informasjon, sosial samhandling og underholdning. Dette fører til et økende behov for å forstå de levende bildenes samfunnsrolle og kunstneriske egenart. Filmvitenskap representerer en humanistisk spesialisert mediefaglig fordypning. Filmvitenskap har i første rekke filmmediet som sitt studieobjekt. Studier i filmvitenskap gir en spesialkompetanse i audiovisuelle medier, og film som forskningsfelt har lange tradisjoner ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Filmvitenskap ved NTNU står sterkt innenfor norsk filmforskning spesielt innenfor norsk filmhistorie, tidlig film, dokumentarfilm og amerikansk samtidsfilm. Bachelorgrad i filmvitenskap kvalifiserer for videre studier på masternivå i filmvitenskap, og er særlig egnet for studenter som sikter seg inn mot en akademisk karriere eller mot undervisningssektoren (medier og kommunikasjon). Andre karrieremuligheter er filmarkiv, filmjournalistikk og filmformidling (festivaler, kino, filmbyråer) og annet kulturarbeid. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se og Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR I FILMVITENSKAP Læringsmål Bachelorutdanninga i filmvitenskap har følgende overordnede mål: Kandidatene skal oppnå grunnleggende innsikt i og kritisk forståelse av de levende bildenes kulturelle og samfunnsmessige betydning skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier innenfor relevante studieprogram slik de til enhver tid er angitt i studiehåndboka Kunnskaper Etter endt studium har kandidatene: kunnskap om de levende bildenes grunnleggende uttrykksformer, både innen fiksjonsfilm og dokumentarfilm kunnskap om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger, endringsprosesser, analyseverktøy og metoder innenfor fagfeltet filmvitenskap kjennskap til filmvitenskap som forskningsfelt kunnskap om filmvitenskapens historie, tradisjon, egenart og samfunnsrelevans kunnskap om de levende bildenes produksjons-, distribusjons- og visningspraksiser i Norge og internasjonalt kunnskap om forholdet mellom norsk film og andre nasjonale og globale filmkulturer og strømninger kunnskap om de levende bildenes plass i samfunnet, nasjonalt og globalt kunnskap om hvordan de levende bildene, med særlig fokus på film, påvirkes av teknologiske, økonomiske og politiske strømninger

2 108 Studiehåndboka for humanistiske fag Ferdigheter Etter endt studium kan kandidatene: formidle filmfaglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form tolke de levende bildenes ulike uttrykksformer og deres betydning, i en kulturell så vel som industriell og samfunnsmessig kontekst, på en selvstendig, analytisk og kritisk måte oppdatere sine kunnskaper innen deldisiplinene historie, teori og analyse innen fagfeltet anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser relevante filmvitenskapelige problemstillinger beherske filmvitenskapens faglige analyseverktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse Etter endt studium har kandidatene i filmvitenskap en generell tekstkompetanse som kan anvendes i produksjon og tolkning av ulike teksttyper, og kan: utøve kritisk og selvstendig tenkning, og framføre et gjennomarbeidet resonnement planlegge og gjennomføre individuelle og grupperelaterte arbeidsoppgaver og prosjekter av kortere og lengre karakter drøfte humanioras egenart og rolle i samtiden presentere og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig

3 Filmvitenskap 109 Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studie-- Semester poeng EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori 7,5 Høst EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap 7,5 Høst FILM1010 Introduksjonsemne 7,5 Høst FILM1011 Filmen i samfunnet 15 Høst FILM1013 Filmens historie 15 Vår FILM1014 Filmens teori og estetikk 15 Vår Ja 1) Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studie-- Semester poeng FILM2001 Dokumentar 15 Høst Adgangsregulering Adgangsregulering FILM2002 Fiksjon 15 Høst Ja 1) KM2000 Bacheloroppgave 15 Vår Ja 2) 1) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i filmvitenskap. 2) Bacheloroppgaven har et begrenset antall plasser, og opptak krever fullført fordypning i filmvitenskap Strukturtabell Bachelor med fordypning i filmvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V KM2000 Bacheloroppgave i filmvitenskap Valgfri del av bachelorgrad eller valgfri del av bachelorgrad 5 H FILM2001 Dokumentar FILM2002 Fiksjon 4 V Støttefag Støttefag 3 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Perspektivemne Støttefag 2 V FILM1013 Filmens historie FILM1014 Filmens teori og estetikk 1 H EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap FILM1010 Introduksjonsemne FILM1011 Filmen i samfunnet Overgangsordninger Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner, gir reduksjon i studiepoeng.

4 110 Studiehåndboka for humanistiske fag Følgende overgangsordninger gjelder studenter tatt opp før høsten 2011: Hvis du mangler følgende gamle emne Hvis du mangler FILM1000 (7,5 sp) Hvis du mangler FLM1001 (15 sp), og tok FILM1002 våren 2010 eller tidligere Hvis du mangler FILM1001 (15 sp), og tok FILM1002 våren 2011 Hvis du mangler FILM1002 (15 sp), og tok FILM1001 høsten 2009 eller tidligere Hvis du mangler FILM1002 (15 sp), og tok FILM1001 høsten 2010 Hvis du mangler FILM1003 (15 sp) Hvis du mangler FILM1012 (30 sp) skal du ta følgende nye emne Skal du ta FILM1010 (7,5 sp) Skal du ta FILM1013 (15 sp) Skal du ta FILM1011 (15 sp) Skal du ta FILM1011 (15 sp) Skal du ta FILM1013 (15 sp) Skal du ta FILM1014 (15 sp) Skal du ta FILM1011 (15 sp) og FILM1014 (15 sp) Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (82,5 sp): FILM1010 Introduksjonsemne (7,5 sp.) FILM1011 Filmen i samfunnet (15 sp.) FILM1013 Filmens historie (15 sp.) FILM1014 Filmens teori og estetikk (15 sp.) FILM2001 Dokumentar (15 sp.) FILM2002 Fiksjon (15 sp.) Emnene FILM2001 Dokumentar og FILM2002 Fiksjon anbefales å avlegge i femte semester. I tillegg til fordypninga kommer tre obligatoriske fellesemner (ex.phil., ex.fac. og perspektivemnet) samt støttefag og valgfrie emner. Bacheloroppgaven i filmvitenskap Formålet med bacheloroppgaven KM2000 er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid av forskningsmessig karakter og med bruk av humanistiske metoder. Gjennom bacheloroppgaven vil studentene få mulighet til å gå i dybden på en mediefaglig problemstilling. Opptaket til bacheloroppgaven vil være adgangsbegrenset og studentene må ha fullført fordypninga. Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet i filmvitenskap kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samvunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag som fordypninga. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet.

5 Filmvitenskap 111 Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista over perspektivemner i Studentweb. Alle emnene på lista kan velges, men instituttet anbefaler særlig emnene i tabellen nedenfor. Vi tar forbehold om at tidspunkt for undervisning og eksamen kan kollidere med andre emner i utdanningsplanen. Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering POL1004 Globalisering: Norge i det internasjonale samfunn 7,5 Høst POL1009 Amerika i verden 1) 7,5 Høst FI1101 Samtidens filosofi 7,5 Høst FI1105 Etikk 7,5 Høst FRA0501 Fransk I 7,5 Vår ITA0501 Italiensk I 7,5 Høst/vår JAP0501 Japansk I 7,5 Høst Ja TYSK0501 Tysk I 7,5 Vår SPA0501 Spansk I 7,5 Vår Ja 1) Emnet undervises ikke studieåret 2012/13 Utenlandsopphold Vi anbefaler studentene å legge et eventuelt utvekslingsopphold i tredje semester (for å avlegge påbyggingsemner) eller i den valgfrie delen av programmet. Påbyggingsemner fra andre nordiske universiteter lar seg lett innpasse i bachelorgraden. For studenter som ønsker et studieopphold utenom Norden, anbefaler vi sterkt et av universitetene som NTNU har utvekslingsavtale med. De som ønsker dette bør ta kontakt med instituttet for å drøfte hvilken type utenlandsopphold som kan være nyttig innenfor ulike typer faglig fordypning. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i filmvitenskap gir mulighet for opptak til master i filmvitenskap, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Europastudier, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn og Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier). EMNEGRUPPE Studenter som ønsker å ta ei emnegruppe på 60 studiepoeng som er godkjent for bruk i lærerutdanninga, avlegger følgende emner: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V FILM1013 Filmens historie FILM1014 Filmens teori og estetikk 1 H MV1000 Bildeanalyse FILM1010 Introduksjonsemne FILM1011 Filmen i samfunnet Det er ikke eget opptak til emnegruppe i filmvitenskap, og man må være tatt opp til bachelorprogrammet for å kunne ta alle emnene (FILM1014 har studierettskrav).

6 112 Studiehåndboka for humanistiske fag STØTTEFAG I FILMVITENSKAP Støttefag filmvitenskap består av 45 studiepoeng basis- og påbyggingsemner i filmvitenskap. Det er også mulig å benytte bestemte emner fra fagene allmenn litteraturvitenskap, kunsthistorie og medievitenskap som del av støttefaget. Introduksjonsemnene fra disiplinene medievitenskap eller kunsthistorie står i et fruktbart forhold til filmkunnskapen, da begge disse disiplinene har et nært slektskap med filmvitenskap. Filmvitenskapen er dessuten en forholdsvis ung disiplin, og dens teoritradisjon har med seg mange ideer som har rot i litteraturvitenskapens teorier om fortelling så vel som fortolkning. Innføringskurset i moderne litteraturteori passer derfor godt som del av et støttefag i filmvitenskap. Studenter på andre program som ønsker å ta filmvitenskap som støttefag, velger 45 studiepoeng blant følgende emner (studenter må velge minimum 22,5 sp emner med FILM-kode, for å få filmvitenskap som støttefag): FILM1010 Introduksjonsemne (7,5 sp) FILM1011 Filmen i samfunnet (15 sp) FILM1013 Filmens historie (15 sp) FILM2001 Dokumentar (15 sp) KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp)* MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp)* ALIT1104 Innføring i moderne litteraturteori (15 sp)* *) Studenter som har ett av disse emnene som obligatorisk emne i fagfordypninga si kan ikke benytte emnet som del av et støttefag i filmvitenskap. For nærmere informasjon om filmvitenskap støttefag og anbefalte emnesammensetninger, se MASTER I FILMVITENSKAP Masterprogrammet i filmvitenskap har som mål å utdype studentens kunnskap om faget gjennom tiltagende spesialisering, med vekt på selvstendig arbeid under veiledning. Masterprogrammet skal gi innføring i teoretiske og historiske perspektiver, samt metodiske tilganger som står sentralt for forskning på audiovisuelt materiale og preger filmvitenskap som fagtradisjon. Studentene vil også gjennom flere fordypningsemner få inngående kjennskap til avgrensede faglige problemfelt. Arbeidet med et selvstendig, større vitenskapelig arbeid, masteroppgaven, gir økt kompetanse i arbeid med filmvitenskapelige problemstillinger og framstillingsformer. Eksempelvis kan en masteroppgave rette fokus mot estetikk og tematikk i enkeltfilmer, stilretninger og sjangre gjerne med henvendelsen til tilskueren som utgangspunkt. En masteroppgave kan også bidra til å belyse audiovisuelle mediers mer eksplisitte samfunnsrolle gjennom å opparbeide ny innsikt i produksjons- og distribusjonsformer, visningssituasjoner og filmdebatt. Ikke minst kan en masteroppgave gi anledning til å bidra med ny kunnskap om filmhistoriske situasjoner og forløp.

7 Filmvitenskap 113 Læringsmål Masterprogrammet i filmvitenskap er konsentrert om de levende bildenes kontekster og uttrykksformer. Masterutdanningen har følgende mål: Kandidatene skal utvikle sine kunnskaper om filmvitenskap som humanistisk disiplin, både vitenskapshistorisk og forskningsmetodisk. Kandidatene skal oppnå et grunnlag for videre forskerutdanning eller en karriere der forskning og utvikling inngår i virksomheten. Kunnskaper Kandidatene har avansert kunnskap om filmvitenskapens historie og utvikling inngående kunnskaper om filmvitenskapelige teorier og metoder spesialisert innsikt i et avgrenset område av filmvitenskapen som forskningsfelt Ferdigheter Kandidatene kan anvende filmvitenskapens teorier og metoder på nye filmkulturelle fenomener analysere filmvitenskapelige teorier, metoder og fortolkninger og vurdere deres relevans og anvendbarhet i møte med ulike filmkulturelle fenomener på en selvstendig måte identifisere og benytte seg av relevante metoder for forskning og/eller faglig utviklingsarbeid reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning utøve kritisk og konstruktiv bedømming av ulike kilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige argumenter gjennomføre selvstendige og avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til fagfeltet levende bilder Generell kompetanse Kandidatene har innsikt i relevante etiske, estetiske og samfunnsrelaterte problemstillinger evne til å presentere og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig, på et adekvat fagspråk evne til å formulere nye problemstillinger og dermed bidra til nytenking, innovasjon og utvikling både i og utenfor fagområdet en kritisk og spørrende grunnholdning Opptakskrav Opptakskravet til masterprogrammet i filmvitenskap er fullført bachelorgrad med fordypning i filmvitenskap (minimum 80 studiepoeng) eller tilsvarende. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i fordypninga.

8 114 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KM3010 Introduksjonsemne 15 Høst Ja 1) FILM3012 Posisjoner i filmvitenskap 15 Høst Ja 1) FILM3013 Fordypningsemne I 15 Vår Ja 1) FILM3014 Fordypningsemne II 7,5 Vår Ja 1) FILM3090 Masteroppgave i filmvitenskap 60 Høst/Vår Ja 1) 1) Emnene har studierettskrav Strukturtabell Nedenfor følger oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i filmvitenskap: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V FILM3090 Masteroppgave i filmvitenskap 3 H FILM3090 Masteroppgave i filmvitenskap 2 V FILM3013 Fordypningsemne I FILM3014 Fordypningsemne II Eksperter i team 1 H KM3010 Introduksjonsemne FILM3012 Posisjoner i filmvitenskap Oppbygging og struktur Det første studieåret gir studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, fortolkende analysemetoder og filmvitenskapens ulike forskningstradisjoner. Studentene gis dessuten anledning til å spesialisere seg gjennom relevante fordypningsemner. I denne delen av masterstudiet inngår også det tverrfaglige prosjektemnet Eksperter i team (EiT). Eksperter i team (EiT) er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i masterprogrammene ved NTNU. Emnet ligger i masterprogrammets andre semester (vår). Det kreves oppmøte hver onsdag i vårsemesteret eller hver dag i de tre første ukene av samme semester. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 17 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider eit. Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se Studenter som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Selv om det kun er Eksperter i team av masteremnene som krever tilstedeværelse (emnet har obligatorisk undervisning), anbefaler instituttet ikke å gjennomføre masterstudiet som fjernstudent. Studenter som ønsker å søke om deltidsstudier, eller som på annen måte kommer i utakt med det ordinære studieløpet, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Masteroppgaven Masteroppgaven er en selvstendig vitenskapelig undersøkelse av en problemstilling innenfor seksjonens fagområder. Masteroppgaven skal være på ord, med emnekode FILM3090. Se for øvrig emnebekrivelse for FILM3090. Frist for innlevering av masteroppgaven er 15. november i høstsemesteret eller 15. mai i vårsemesteret.

9 Filmvitenskap 115 Masteroppgaven i FILM3090 må normalt være et større arbeid. I særlige tilfeller kan flere mindre arbeider godkjennes dersom de har samme kvalitet og samme tematiske sammenheng som en vanlig masteroppgave, gitt en helhetlig sammenstilling. Gruppearbeid kan også godkjennes som masteroppgave dersom kandidatens andel er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal masteroppgave med hensyn til omfang og kvalitet, og lar seg evaluere individuelt. Prosjektbeskrivelse og veiledning Sammen med de øvrige masterprogrammene ved instituttet arrangeres det et introduksjonskurs på 3-4 uker i første studiesemester. Kurset skal være en hjelp for studentene i å komme raskt i gang med masterstudiet, og i arbeidet med å avgrense og formulere et masterprosjekt. Kurset består av: forelesninger om formulering av problemstilling, om arbeidet med ulikt kildemateriale innføring i skriveteknikk informasjon om veiledningssituasjonen presentasjon av seksjonenes fagområder og veiledere gjennomgang av oppgavetyper innføring i bruk av biblioteket (UBIT) og andre faglige ressurser Innen 30. september skal det leveres inn en kort prosjektskisse, som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Kontaktpersonene skal hjelpe studentene med å forberede innlevering av full prosjektbeskrivelse. Nye studenter skal levere en prosjektbeskrivelse på om lag 3 sider. Dato for innlevering er 15. november. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde: Arbeidstittel Presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema Presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling Presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur På grunnlag av prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentenes plan for masterstudiet og tildeler dem veileder. Veiledningsseminar Både i vår- og høstsemesteret tilbys det et veiledningsseminar for masterstudentene. Tema for seminarene tilpasses studentenes behov i det aktuelle semesteret. Høstseminarene vil både dekke nye studenters behov for arbeid med prosjektbeskrivelsene og studenter på tredje semesters behov i forbindelse med oppstarten av masteroppgaven. Tilsvarende vil seminaret i vårsemesteret støtte studenters forberedelse til oppgaveskriving og oppkjøring mot avsluttende eksamen. Seminaret vil også være et møtested mellom studenter og faglærere. Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av mastergraden i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det finnes utvekslingsavtaler mellom instituttet og flere universiteter i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet.