230 Studiehåndboka for humanistiske fag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "230 Studiehåndboka for humanistiske fag"

Transkript

1 230 Studiehåndboka for humanistiske fag MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle, sosiale og politiske innfallsvinkler til studiet av mediene. Enten det dreier seg om kunst, reklame, underholdning eller informasjon gjennom film, avis, tv, Internett eller andre medier, er målet en kritisk forståelse av medier og kommunikasjon. Medievitenskap gir en systematisk analyse og beskrivelse av medienes institusjoner, og gir innsikt i og kritisk forståelse for medienes innholdsmessige og samfunnsmessige uttrykksformer og egenart. Studiet baserer seg på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter, samt bidrag fra datateknikk og informasjonsvitenskap. Bachelorprogrammet i medievitenskap tilbyr to studieretninger: én i visuell kultur og én i medier og samfunn. Studieretningen visuell kultur vektlegger humanistiske perspektiver, som kommer særlig til nytte i formidlings- og informasjonsrelaterte yrker. Studieretningen medier og samfunn vektlegger samfunnsvitenskapelige perspektiver. Studieretningene leder fram til hvert sitt masterprogram. Studieretningen visuell kultur gir mulighet til videre studier innenfor masterprogrammet visuell kultur, som tilbys ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Studieretningen medier og samfunn gir mulighet til videre studier innenfor masterprogrammet medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, som tilbys ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Medievitenskap er et allment studium som ikke er rettet inn mot bestemte yrker. Studier i medievitenskap kvalifiserer imidlertid for en lang rekke yrker der kunnskap om og kritisk forståelse for medienes virke er relevant, som for eksempel journalistikk, kultur- og informasjonsformidling, ulike oppgaver innenfor kultursektoren og undervisningssektoren, samt informasjons- og kommunikasjonsjobber i næringslivet og det offentlige. Yrkesmuligheter avhenger også av fagkombinasjoner i bachelorgraden. For informasjon om yrkesmuligheter, se bmv/jobb. Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR I MEDIEVITENSKAP Bachelorutdanninga i medievitenskap (begge studieretninger) har to hovedmål: 1. Kandidatene skal oppnå innsikt i og kritisk forståelse for medienes kulturelle, samfunnsmessige og innholdsmessige uttrykksformer og egenarter. 2. Kandidatene skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier innenfor relevante studieprogram, slik de til enhver tid er angitt i studiehåndboka. STUDIERETNING VISUELL KULTUR Læringsmål I tillegg til de overordnede målene for bachelorutdanninga i medievitenskap, har studieretningen visuell kultur følgende læringsmål: Kunnskaper Kandidatene med fordypning i medievitenskap: visuell kultur har kunnskap om innhold, form og funksjon til ulike medier og kommunikasjonsformer.

2 Medievitenskap 231 har kunnskap om et bredt spekter av sentrale temaer, teorier, historikk, analyseverktøy og metoder innenfor medievitenskap. kjenner til de ulike deldisiplinene som utgjør fag- og forskningsfeltet i medievitenskap. har kunnskap om visuelle og audiovisuelle medieuttrykks estetikk. har kunnskap om hvordan visuelle og audiovisuelle uttrykksformer er med på å drive og påvirke kulturelle prosesser. har kunnskap om visuell kulturs egenart og samfunnsrelevans som medievitenskapelig forskningsfelt. har kunnskap om hvordan visuell kultur påvirker og påvirkes av globale, teknologiske, økonomiske og politiske strømninger. Ferdigheter Kandidatene med fordypning i medievitenskap: visuell kultur. kan presentere faglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form. kan tolke ulike medieuttrykk på en selvstendig, analytisk og kritisk måte. kan formulere sin forståelse av medieuttrykk, mediefenomener og medieinstitusjoner på en selvstendig måte. kan anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. kan reflektere over sin egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning. kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser medierelaterte problemstillinger. behersker relevante faglige analyseverktøy, teknikker og uttrykksformer. Generell kompetanse Kandidatene med fordypning i medievitenskap: visuell kultur kan presentere og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig. kan utøve kritisk og selvstendig tenkning, og framføre et begrunnet resonnement. har en generell tekstkompetanse som kan anvendes i produksjon og tolkning av ulike teksttyper. kan planlegge og gjennomføre individuelle og grupperelaterte arbeidsoppgaver og prosjekter av kortere og lengre karakter. kan drøfte humanioras egenart og rolle i samtiden.

3 232 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap 7,5 Høst MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst MV1001 Audiovisuelle medier 15 Høst SOS1006 Mediesosiologi 15 Vår PSY2011 Medienes publikum 15 Vår Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MV2002 Estetisk kommunikasjon 15 Vår MV2006 Fotografiets historie og teori 15 Vår MV2005 Bildekultur 15 Høst Ja 2) KM2000 Bacheloroppgave 15 Vår 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorutdanningsprogram 2) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i medievitenskap. Strukturtabell Bachelor med fordypning i medievitenskap, studieretning visuell kultur Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V KM2000 Bacheloroppgave Støttefag eller valgfri del av bachelorgrad 5 H Støttefag Støttefag 4 V MV2002 Estetisk kommunikasjon 1) MV2006 Fotografiets historie og teori 1) 3 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap Perspektivemne MV2005 Bildekultur 1) 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY2011 Medienes publikum 1 H EXFAC0012 Kunstog medievitenskap MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier 1) Studentene må velge minst to av disse emnene, men anbefales å la det tredje inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden.

4 Medievitenskap 233 Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (52,5 sp.): MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp.) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp.) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp.) PSY2011 Medienes publikum (15 sp.) I tillegg velges påbygningsemner på minst 30 studiepoeng blant disse emnene: MV2002 Estetisk kommunikasjon (15 sp.) MV2005 Bildekultur (15 sp.) MV2006 Fotografiets historie og teori (15 sp.) Studentene må velge minst to av disse emnene, men anbefales å la det tredje inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden. Bacheloroppgave Formålet med bacheloroppgaven (KM2000) er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid av forskningsmessig karakter, og med bruk av humanistiske metoder. Gjennom bacheloroppgaven vil studentene få mulighet til å gå i dybden på en mediefaglig problemstilling. Studentene må ha avlagt minimum 15 sp. påbyggingsemner (2000-emner) for å få avlegge bacheloroppgave, og de må i tillegg være vurderingsmeldt i det siste påbyggingsemnet senest i samme semester som bacheloroppgaven skal avlegges. Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet medievitenskap kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra emneporteføljen i medievitenskap verken studieretning visuell kultur eller medier og samfunn. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. For studenter på studieretningen visuell kultur anbefales støttefag fra beslektede fagområder som filmvitenskap, kunsthistorie, tverrfaglige kulturstudier, allmenn litteraturvitenskap, historie eller filosofi. Filmvitenskapen er medievitenskapens søsterdisiplin med mange beslektede perspektiver. Et støttefag i filmvitenskap vil derfor være særlig relevant for mediestudentene, da støttefag i filmvitenskap vil virke både som en påbygging av ideer som studentene kjenner fra medievitenskapen, og introdusere nye teorier og presentere store nye områder av forskning på vår audiovisuelle kultur. For mer om filmvitenskap støttefag og anbefalte emnepakker, se Vi gjør oppmerksom på at de fleste støttefag ved HF og SVT-fakultetet kan bygges ut til et årsstudium og eventuell full fordypning. Dette fremgår av de respektive studieplanene.

5 234 Studiehåndboka for humanistiske fag Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista under. Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FI1105 Etikk 7,5 Høst KULT1101 Digitale kulturer 7,5 Høst KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon 7,5 Vår Utenlandsopphold Det er mulig å avlegge deler av studiene i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Instituttet anbefaler at utenlandsstudier legges til den valgfrie delen av graden, eller eventuelt på påbyggingsnivå. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i medievitenskap, studieretning visuell kultur gir mulighet for opptak til master i medievitenskap: visuell kultur, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS)).

6 Medievitenskap 235 STUDIERETNING MEDIER OG SAMFUNN Læringsmål I tillegg til de overordnede målene for bachelorutdanninga i medievitenskap, har studieretningen medier og samfunn følgende læringsmål: Kunnskaper Kandidatene med fordypning i medievitenskap: medier og samfunn har kunnskap om medienes samfunnsmessige og politiske betydning. har kunnskap om et bredt spekter av sentrale temaer, teorier, historikk, analyseverktøy og metoder innenfor medievitenskap, med fokus på samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler. kjenner til de ulike deldisiplinene som utgjør fag- og forskningsfeltet medievitenskap. har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på medienes rolle i samfunnet. har kunnskap om hvordan mediene og den visuelle kulturen påvirker og påvirkes av globale, teknologiske, økonomiske og politiske strømninger. har kunnskap om hvordan man kan utforme egne samfunnsvitenskapelige medieundersøkelser. Ferdigheter Kandidatene med fordypning i medievitenskap: medier og samfunn kan presentere faglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form. kan tolke ulike mediefenomener og -prosesser og deres samfunnsmessige betydning på en selvstendig, analytisk og kritisk måte. kan anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. behersker relevante faglige analyseverktøy, teknikker og metoder. kan utforme egne problemstillinger og svare på disse ved hjelp av samfunnsvitenskapelige metoder. har grunnleggende ferdigheter i å gjennomføre selvstendige empiriske undersøkelser. Generell kompetanse Kandidatene med fordypning i medievitenskap: medier og samfunn kan presentere og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig. behersker grunnleggende innfallsvinkler og perspektiver til å kunne analysere medienes rolle i samfunnet. har en generell teoretisk- og metodisk kompetanse som kan anvendes til å utføre grunnleggende forsknings-, utrednings- og evalueringsarbeid. kan drøfte humaniora og samfunnsvitenskapens egenart og rolle i samtiden.

7 236 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap 7,5 Høst MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst MV1001 Audiovisuelle medier 15 Høst SOS1006 Mediesosiologi 15 Vår SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 Høst PSY2011 Medienes publikum 15 Vår Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering SOS2900 2) Bacheloroppgave i sosiologi med 15 Vår medievitenskapelig tema POL2900 2) Bacheloroppgave i statsvitenskap med 15 Vår medievitenskapelig tema POL2016 Politisk adferd og politisk kommunikasjon 7,5 Vår SOS2006 Arbeid og organisasjon 7,5 Vår PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse 7,5 Vår 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorutdanningsprogram 2) Emnene har SOS1002 eller tilsvarende metodeemne som forkunnskapskrav. Strukturtabell Bachelor med fordypning i medievitenskap, studieretning medier og samfunn Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap med medievitenskaplig tema eller SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi med medievitenskaplig tema 5 H SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode To av POL2016 Politisk adferd og politisk kommunikasjon, SOS2006 Arbeid og organisasjon og PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse eller valgfri del av bachelorgrad Valgfri del av bachelorgrad 4 V Støttefag Støttefag 3 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap Perspektivemne Støttefag 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY2011 Medienes publikum 1 H EXFAC0012 Kunst og medievitenskap MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier

8 Medievitenskap 237 Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (82,5 sp.): MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp.) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp.) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp.) PSY2011 Medienes publikum (15 sp.) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp.) SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi med medievitenskaplig tema (15 sp.) eller POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap med medievitenskaplig tema (15 sp.) Anbefalte emner i valgfri del (15 sp.): POL2016 Politisk adferd og politisk kommunikasjon (7,5 sp.) SOS2006 Organisasjon og arbeidsliv (7,5 sp.) PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp.) Bacheloroppgave Formålet med bacheloroppgaven (SOS2900 eller POL2900) er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid av forskningsmessig karakter, og med bruk av samfunnsvitenskapelige metoder. Gjennom bacheloroppgaven vil studentene få mulighet til å gå i dybden på en mediefaglig problemstilling. SOS1002 er forkunnskapskrav til SOS2900 og POL2900. Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet medievitenskap kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra emneporteføljen i medievitenskap verken studieretning visuell kultur eller medier og samfunn. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. For studenter på studieretningen medier og samfunn, anbefaler instituttet særlig den mediespesifikke støttefagspakken til Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Støttefagspakke i STS (studier av kunnskap, teknologi og samfunn) Denne støttefagpakken handler om kunnskap og teknologi som medium for å håndtere informasjonsog kommunikasjonsprosesser i senmoderne samfunn. Slike samfunn betegnes gjerne som informasjonssamfunn (store mengder informasjon må sortes og håndteres), som kunnskapssamfunn (et stadig mer kunnskapsintensivt og mediert arbeids- og hverdagsliv), som ekspertsamfunn (forskningen og ekspertise deltar i økende grad i policyprosesser og i politikkformidling i medier), og som kommunikasjonssamfunn (nye kommunikasjonsmåter knyttet til medieutvikling og IKT medfører ny sosial organisering). Studenter som har valgt studieretningen medier og samfunn kan ha god nytte av oversikt over denne tematikken, og å kunne analysere og håndtere ulike spørsmål knyttet til den. Pakken består av følgende emner: KULT2201 IKT og kulturendring (15 sp.) (vår) KULT2204 STS: Ting & Tegn I (15 sp.) (vår) KULT2205 STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon I (15 sp.) (høst)

9 238 Studiehåndboka for humanistiske fag Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista under. Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FI1105 Etikk 7,5 Høst KULT1101 Digitale kulturer 7,5 Høst KULT1102 Innovasjon, kultur og næring 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon 7,5 Vår Utenlandsopphold Det er mulig å avlegge deler av studiene i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Instituttet anbefaler at utenlandsstudier legges til den valgfrie delen av graden, eller eventuelt på påbyggingsnivå. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i medievitenskap, studieretning medier og samfunn gir mulighet for opptak til master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS)). EMNEGRUPPE I FILM- OG MEDIEVITENSKAP Studenter som ønsker å ta ei emnegruppe på 60 studiepoeng med fordeling av film- og medievitenskapelige emner godkjent for bruk i femårig lektorutdanning, avlegger følgende emner: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V FILM1013 Filmens historie MV2006 Fotografiets historie og teori 1 H MV1001 Audiovisuelle medier FILM1011 Filmen i samfunnet Det er ikke eget opptak til emnegruppa i filmvitenskap. STØTTEFAG I MEDIEVITENSKAP Et støttefag i medievitenskap består av 45 studiepoeng som velges fra følgende emneliste: MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp.) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp.) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp.) PSY2011 Medienes publikum (15 sp.)

10 Medievitenskap 239 MV2002 Estetisk kommunikasjon (15 sp.)* MV2006 Fotografiets historie og teori (15 sp.) FILM1010 Introduksjonsemne (7,5 sp.)** KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.)** *) Forutsetter bestått eksamen i MV1001 **) Studenter som har ett av disse emnene som obligatorisk emne i fagfordypninga si kan ikke benytte emnet som del av et støttefag medievitenskap. Studenter på bachelorprogrammet i medievitenskap kan ikke velge dette støttefaget. For mer om medievitenskap støttefag og anbefalte emnepakker, se MASTER I MEDIEVITENSKAP: VISUELL KULTUR Masterprogrammet i medievitenskap: visuell kultur er konsentrert om visuelle og audiovisuelle medieuttrykk. Hovedvekten legges på undersøkelser av medienes kulturelle kontekster, uttrykksformer og estetikk. Masterprogrammet i medievitenskap, visuell kultur har to studieretninger: Medievitenskap, visuell kultur Medievitenskap, visuell kultur med prosjektorientering (POM) Læringsmål Masterutdanninga i medievitenskap, visuell kultur har følgende todelte mål: 1. Kandidatene skal videreutvikle sine kunnskaper om medievitenskap og visuell kultur som humanistiske disipliner, både vitenskapshistorisk og forskningsmetodisk. 2. Kandidatene skal oppnå et grunnlag for videre forskerutdanning, eller en karriere der kunnskapsutvikling og -formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Masterkandidatene i medievitenskap: visuell kultur har tilegnet seg avansert kunnskap om den visuelle kulturens historie, utvikling og utbredelse, gjennom studier av ulike visuelle og audiovisuelle medieuttrykk. har inngående kunnskap om teorier og metoder innenfor visuell kultur, og kan anvende denne på nye mediekulturelle fenomener og formater. har spesialisert innsikt i et område av visuell kultur som forskningsfelt. Ferdigheter Masterkandidatene i medievitenskap: visuell kultur kan tolke relevante teorier, metoder og framstillinger av visuelle og audiovisuelle medieuttrykk på en kritisk og analytisk måte. kan på en selvstendig måte identifisere og benytte seg av relevante metoder for forskning og/eller faglig utviklingsarbeid. kan utøve kritisk og konstruktiv bedømming av ulike kilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige argumenter. kan gjennomføre selvstendige og avgrensede prosjekter.

11 240 Studiehåndboka for humanistiske fag Generell kompetanse Masterkandidatene i medievitenskap: visuell kultur innehar en kritisk og analytisk grunnholdning. har innsikt i relevante etiske, estetiske og samfunnsrelaterte problemstillinger. kan presentere og formidle komplekse synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig. kan formulere nye problemstillinger og dermed bidra til nytenking, innovasjon og utvikling både i og utenfor fagområdet. Opptakskrav Opptakskravet til masterprogrammet i medievitenskap: visuell kultur (begge studieretninger) er bachelorgrad med fordypning i medievitenskap, studieretning visuell kultur, eller tilsvarende godkjent fagområde. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptakskravet (fordypning). Studentene som ønsker opptak til den prosjektorienterte studieretningen på programmet (POM), må søke særskilt om dette, etter å ha blitt tatt opp til masterprogrammet. Søknadsfristen er 15. september. Mer informasjon om opptak til POM finnes her: og i eget avsnitt foran i studiehåndboka. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester KM3010 Introduksjonsemne 15 Høst Ja 1) KM3011 Visuell kultur 15 Høst Ja 1) MV3013 Fordypningsemne I 15 Vår Ja 1) MV3014 Fordypningsemne II 7,5 Vår Ja 1) MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 60 Høst/Vår Ja 1) 1) Emnene har studierettskrav Adgangsregulering Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i medievitenskap, visuell kultur: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 3 H MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 2 V MV3013 Fordypningsemne I MV3014 Eksperter i team Fordypningsemne II 1 H KM3010 Introduksjonsemne KM3011 Visuell kultur Oppbygging og struktur Det første studieåret gir studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, fortolkende analysemetoder og i den humanistiske medievitenskapens ulike forskningstradisjoner. Studentene gis

12 Medievitenskap 241 dessuten anledning til å spesialisere seg gjennom et utvalg relevante fordypningsemner. I denne delen av masterstudiet inngår også det tverrfaglige prosjektemnet Eksperter i team (EiT). Det siste året er konsentrert om masteroppgaven som er et vitenskapelig forskningsarbeid. Valg av tema, problemstilling og metodiske innganger til avhandlingsprosjektet gjøres i samråd med faglærer. Prosjektet skal godkjennes av de vitenskapelig ansatte ved seksjonen som på dette grunnlaget oppnevner en veileder. Masteroppgaven er således et selvstendig forskningsarbeid gjennomført under veiledning. Studentene skal i oppgaven vise grundig kjennskap til vitenskapelige arbeidsmåter, samt evne til å utvikle og formidle forskningsbaserte innsikter innenfor de krav som stilles til en vitenskapelig avhandling på masternivå. Emnet Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i masterprogrammene ved NTNU. Emnet ligger i masterprogrammets andre semester (vår). Det kreves oppmøte hver onsdag i vårsemesteret eller hver dag i de tre første ukene av samme semester. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt foran i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se Studenter som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Selv om det kun er Eksperter i team av masteremnene som krever tilstedeværelse (emnet har obligatorisk undervisning), anbefaler instituttet ikke å gjennomføre masterstudiet som fjernstudent. Studenter som ønsker å søke om deltidsstudier, eller som på annen måte kommer i utakt med det normerte studieløpet, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Masteroppgaven Masteroppgaven er en selvstendig vitenskapelig undersøkelse av en problemstilling innenfor seksjonens fagområder. Frist for innlevering av masteroppgaven er 15. november i høstsemesteret eller 15. mai i vårsemesteret. Masteroppgaven er på ord. Se for øvrig emnebeskrivelse for MV3090. Masteroppgaven i MV3090 må normalt være et større arbeid. I særlige tilfeller kan flere mindre arbeider godkjennes dersom de har samme kvalitet og samme tematiske sammenheng som en vanlig masteroppgave, gitt en helhetlig sammenstilling. Gruppearbeid kan også godkjennes som masteroppgave dersom kandidatens andel er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal masteroppgave med hensyn til omfang og kvalitet, og lar seg evaluere individuelt. Prosjektbeskrivelse og veiledning Sammen med de øvrige masterprogrammene ved instituttet arrangeres det et introduksjonskurs på 3-4 uker i første studiesemester. Introduksjonskurset skal være en hjelp for studentene i å komme raskt i gang med masterstudiet, og i arbeidet med å avgrense og formulere et masterprosjekt. Introduksjonskurset består av forelesninger om formulering av problemstilling, om arbeidet med ulikt kildemateriale innføring i skriveteknikk informasjon om veiledningssituasjonen presentasjon av seksjonenes fagområder og veiledere gjennomgang av oppgavetyper innføring i bruk av biblioteket (UBIT) og andre faglige ressurser Innen 30. september skal det leveres inn en kort prosjektskisse, som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Kontaktpersonene skal hjelpe studentene med å forberede innlevering av full prosjektbeskrivelse. Innen 15. november skal nye studenter ha levert en prosjektbeskrivelse på om lag 3 sider. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde:

13 242 Studiehåndboka for humanistiske fag Arbeidstittel Presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema Presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling Presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentens plan for masterstudiet og tildeler studenten veileder. Veiledningsseminar Både i vår- og høstsemesteret tilbys det et veiledningsseminar for masterstudentene. Tema for seminarene tilpasses studentenes behov i det aktuelle semesteret. Høstseminarene vil både dekke nye studenters behov for arbeid med prosjektbeskrivelsene og studenter på tredje semesters behov i forbindelse med oppstarten av masteroppgaven. Tilsvarende vil seminaret i vårsemesteret støtte studenters forberedelse til oppgaveskriving og oppkjøring mot avsluttende eksamen. Seminaret vil også være et møtested mellom studenter og faglærere. Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av mastergraden i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Dersom studenter på master i medievitenskap: visuell kultur ønsker å avlegge deler av studiet i utlandet, bør dette fortrinnsvis skje i masterstudiets andre semester. Emner fra utenlandske institusjoner som ønskes innlemmet i masterstudiet må forhåndsgodkjennes av Det humanistiske fakultet. MASTER I MEDIEVITENSKAP: VISUELL KULTUR PROSJEKTORIENTERT (POM) Prosjektorienterte studieretninger innenfor utvalgte masterprogram er et studietilbud for studenter som ønsker å komme i kontakt med arbeidslivet i løpet av masterstudiet, og som vil bruke sine fagkunnskaper som basis for utvikling, nyskaping og endringsarbeid i privat eller offentlig virksomhet. En kandidat med denne utdanninga kombinerer solid fagkunnskap i disiplinfaget med kunnskaper om og ferdigheter i praktisk anvendelse av sin humanistiske kompetanse. Den prosjektorienterte studieretningen skal stimulere studentene til å bruke sin fagkunnskap i praksis. Emnet POM3000 skal forberede studentene på å anvende sin fagkunnskap i et arbeidslivsrelevant prosjekt, med arbeidsverktøy fra prosjektmetodikk. Studentene får grunnlag for å planlegge, gjennomføre og lede et faglig interessant prosjekt. Læringsmål I tillegg til de overordnede læringsmålene for masterprogrammet i medievitenskap, visuell kultur (se over), har studieretningen medievitenskap, visuell kultur med prosjektorientering et todelt mål: 1. Kandidatene skal få arbeidslivsrelevant kompetanse innen prosjektledelse.

14 Medievitenskap Gjennom praktisk øvelse i anvendelse av fagkunnskapene skal kandidatene bli motivert og inspirert til å se muligheter og utvikle ideer til nyskaping, og få kunnskaper og ferdigheter til å konkretisere dem i gjennomførbare prosjekter. Kunnskaper Kandidatene skal ha kunnskap om grunnleggende prinsipper for prosjektarbeid. skal ha kunnskap om relevante planleggingsverktøy i de forskjellige etapper i et prosjekt. skal ha kunnskap om prosessen fra en fagbasert idé til etablering av ny virksomhet i bred forstand. Ferdigheter Kandidatene kan planlegge og lede et mindre prosjekt. kan uttrykke mål og milepæler, samt identifisere de ressursmessige rammene. kan identifisere og vurdere utfordringer, risiko, konsekvenser og etiske hensyn. kan rapportere status og resultater fra prosjekter muntlig og skriftlig. Generell kompetanse Kandidatene kan lede og delta i gjennomføringen av et prosjekt ved å vise selvstendighet, ansvarlighet og samarbeidsevne. kan formidle et prosjekts ideer, mål, utfordringer, forutsetninger og løsninger, både muntlig og skriftlig. kan utarbeide behovstilpassede løsninger med utgangspunkt i egen fagkompetanse. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KM3010 Introduksjonsemne 15 Høst Ja 1) KM3011 Visuell kultur 15 Høst Ja 1) MV3013 Fordypningsemne I 15 Vår Ja 1) MV3014 Fordypningsemne II 7,5 Vår Ja 1) HIP3000 Humanister i praksis 7,5 Vår Ja 1) POM3000 Praktisk orientert prosjektarbeid 7,5 Høst Ja 1) MV3092 Masteroppgave i visuell kultur - prosjektorientert 52,5 Høst/Vår Ja 1) 1) Emnene har studierettskrav. Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i den prosjektorienterte studieretningen i masterprogrammet i medievitenskap: visuell kultur: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MV3092 Masteroppgave i visuell kultur - prosjektorientert 3 H POM3000 Praktisk orientert prosjektarbeid MV3092 Masteroppgave i visuell kultur - prosjektorientert 2 V MV3013 Fordypningsemne I MV3014 Fordypningsemne II 1 H KM3010 Introduksjonsemne KM3011 Visuell kultur HIP3000 Humanister i praksis

15 244 Studiehåndboka for humanistiske fag Oppbygging og struktur Den prosjektorienterte studieretningen (POM) i masterprogrammet i medievitenskap, visuell kultur er bygd opp av seks emner på til sammen 67,5 studiepoeng, hvorav to er spesielt prosjektorienterte (POM3000 og HIP3000). I tillegg kommer en masteroppgave på 52,5 studiepoeng. Studentene på den prosjektorienterte studieretningen følger samme studieplan som studentene i masterprogrammet medievitenskap, visuell kultur det første semesteret. Den første kontakten med arbeidslivet knyttes gjennom emnet Humanister i praksis i andre semester. HIP3000 Humanister i praksis (HiP) erstatter EiT for studenter som tar den prosjektorienterte studieretningen. HIP3000 fokuserer på bruk av humanistisk fagkompetanse i arbeidslivet. Emnet er en treningsarena for å anvende studentens kompetanse på aktuelle problemstillinger og evner til å arbeide i tverrfaglige team. HiP gjennomføres som et intensivstudium i første halvdel av vårsemesteret, og det kreves at man følger normal arbeidstid på den praksisplassen hvor man er utplassert i 15 arbeidsdager. I forkant av praksisperioden avvikles inntil tre kursdager med obligatorisk oppmøte. I etterkant kreves én dag oppmøte på avsluttende muntlig presentasjon. Det andre året av masterstudiet innledes av emnet POM3000 Humanistisk prosjektledelse. Studentene gjennomfører et prosjekt individuelt eller i gruppe, med undervisning og gruppebasert veiledning. Praksisperioden som masteroppgaven bygger på, kan planlegges, påbegynnes eller gjennomføres som del av emnet. Parallelt med POM3000 arbeider studentene med masteroppgaven. Det er obligatorisk oppmøte på deler av undervisninga på denne studieretningen, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre studiet som fjernstudent. Studenter som ønsker å søke om deltidsstudier, eller som på annen måte kommer i utakt med det ordinære studieløpet, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Masteroppgaven Masteroppgaven er en selvstendig vitenskapelig undersøkelse av en problemstilling innenfor seksjonens fagområder. I masteroppgaven i medievitenskap visuell kultur med prosjektorientering skal det finnes en klar sammenheng mellom oppgavens tema og det praktiske prosjektarbeidet som gjennomføres som del av POM3000 Humanistisk prosjektledelse. Prosjektarbeidet gjennomføres i samarbeid med en av programmets partnerinstitusjoner. Tema for oppgaven og det praktiske prosjektarbeidet skal være godkjent av instituttet, senest i andre semester av masterstudiet. Studentene vil kunne få egne mentorer tilknyttet praksisvirksomheten, som samarbeider med studentenes faglige veiledere. Masteroppgaven skal være på maks ord, med emnekode MV3092. Se for øvrig emnebeskrivelse for MV3092. Gruppearbeid kan også godkjennes som masteroppgave dersom kandidatens andel er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal masteroppgave med hensyn til omfang og kvalitet, og lar seg evaluere individuelt. Frist for innlevering av masteroppgaven er 15. november i høstsemesteret, eller 15. mai i vårsemesteret. Prosjektbeskrivelse og veiledning For begge studieretninger arrangeres det et introduksjonskurs på 3-4 uker i første studiesemester. Kurset er for alle masterstudenter ved instituttet. Kurset skal være en hjelp for studentene i å komme raskt i gang med masterstudiet, og i arbeidet med å avgrense og formulere et masterprosjekt. Kurset består av:

16 Medievitenskap 245 forelesninger om formulering av problemstilling, om arbeidet med ulikt kildemateriale innføring i skriveteknikk informasjon om veiledningssituasjonen presentasjon av seksjonenes fagområder og veiledere gjennomgang av oppgavetyper innføring i bruk av biblioteket (UBIT) og andre faglige ressurser Innen 30. september skal det leveres inn en kort prosjektskisse, som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Kontaktpersonene hjelper studentene med å forberede innlevering av fullprosjektbeskrivelse. Nye studenter skal levere en prosjektbeskrivelse på om lag 3 sider. Dato for innlevering er 15. november. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde: Arbeidstittel Presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema Presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling Presentasjon av idé for prosjektarbeid Presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentenes plan for masterstudiet og tildeler studentene veiledere. Veiledningsseminar Både i vår- og høstsemesteret tilbys det et veiledningsseminar for masterstudentene. Tema for seminarene tilpasses studentenes behov i det aktuelle semesteret. Høstseminarene vil både dekke nye studenters behov for arbeid med prosjektbeskrivelsene og studenter på tredje semesters behov i forbindelse med oppstarten av masteroppgaven. Tilsvarende vil seminaret i vårsemesteret støtte studenters forberedelse til oppgaveskriving og oppkjøring mot avsluttende eksamen. Seminaret vil også være et møtested mellom studenter og faglærere. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår). Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).

17 246 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Bachelor med fordypning i medievitenskap, studieretning medier og samfunn kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Se studiehåndboka for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi:

232 Studiehåndboka for humanistiske fag

232 Studiehåndboka for humanistiske fag 232 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle,

Detaljer

FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER

FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER 104 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Masterprogrammet har som mål å utdype studentens kunnskap om faget gjennom tiltagende spesialisering, med vekt på selvstendig

Detaljer

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap Film- og medievitenskap master 95 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Varighet: 2

Detaljer

94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015

94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 94 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, Internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet.

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og videoproduksjon 83 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer for mange

Detaljer

MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR

MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR MEDIEVITENSKAP - 197 MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra

Detaljer

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP Filmvitenskap 107 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene - kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes

Detaljer

MEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP

MEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP 230 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Moderne, komplekse samfunn kjennetegnes av at stadig større deler av hverdagen

Detaljer

168 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE

168 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE 168 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON 90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer

Detaljer

296 Studiehåndboka for humanistiske fag

296 Studiehåndboka for humanistiske fag 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON 90 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer

Detaljer

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 302 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON NB! Siste opptak til bachelor og master i språklig kommunikasjon var høsten 2012. Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for

Detaljer

TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS)

TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS) Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS) 311 TVERRFAGLIGE KULTUR- OG KJØNNSSTUDIER (KKS) Vi kan ikke snakke særlig meningsfullt om kjønn, seksualitet og likestilling i dagens Norge uten å ta med at

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON Faget språklig kommunikasjon gir bakgrunn for å analysere og vurdere kommunikasjon og problemer knyttet til kommunikasjon - i utdanning,

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING 162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

282 Studiehåndboka for humanistiske fag

282 Studiehåndboka for humanistiske fag 282 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 276 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR

MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR MEDIEVITENSKAP - 183 MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra

Detaljer

52 Studiehåndboka for humanistiske fag

52 Studiehåndboka for humanistiske fag 52 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse

Detaljer

272 Studiehåndboka for humanistiske fag

272 Studiehåndboka for humanistiske fag 272 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

MASTER I EUROPASTUDIER

MASTER I EUROPASTUDIER 96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold

Detaljer

NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Norsk som andrespråk 283 NORSK SOM ANDRESPRÅK Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt

Detaljer

Norsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap.

Norsk som andrespråk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i nordisk og litteraturvitenskap. 256 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

MEDIEVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap

MEDIEVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap 236 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 MEDIEVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Medievitenskap

Detaljer

FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap

FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Filmvitenskap 109 FILMVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video,

Detaljer

312 Studiehåndboka for humanistiske fag Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

312 Studiehåndboka for humanistiske fag Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.

318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. 318 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

58 Studiehåndboka for humanistiske fag

58 Studiehåndboka for humanistiske fag 58 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

MEDIEVITENSKAP BACHELORGRAD MASTERGRAD HVA ER MEDIEVITENSKAP?

MEDIEVITENSKAP BACHELORGRAD MASTERGRAD HVA ER MEDIEVITENSKAP? SIDE 86 BACHELORGRAD MASTERGRAD HVA ER? Vi lever i et samfunn som gjerne omtales som et medie- og/eller informasjonssamfunn. Dette har sammenheng med en stadig økende mediebruk, og at mediene spiller en

Detaljer

144 Studiehåndboka for humanistiske fag

144 Studiehåndboka for humanistiske fag 144 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 HISTORIE Historie er faget om fortiden. Faget handler om å forstå og forklare hvordan og hvorfor verden har blitt som den er, og hvordan ulike sider av

Detaljer

FONETIKK (TALEVITENSKAP)

FONETIKK (TALEVITENSKAP) Fonetikk 129 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper

Detaljer

288 Studiehåndboka for humanistiske fag

288 Studiehåndboka for humanistiske fag 288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 RELIGIONSVITENSKAP Over hele verden har religioner bidratt til å forme kulturer og samfunn og omvendt. For befolkningsgrupper verden over har tro og livstolkning

Detaljer

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap

FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap 100 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Film-

Detaljer

SPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

SPANSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Spansk 297 SPANSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og Spansk er et verdensspråk i fremmarsj, og i dag er spansk morsmålet til nesten

Detaljer

KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER

KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER 154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om kunsthistorie Kunsten studeres gjennom analyse av

Detaljer

46 Studiehåndboka for humanistiske fag

46 Studiehåndboka for humanistiske fag 46 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 DRAMA OG TEATER Drama og teater omfatter et bredt spekter av uttrykksformer som bygger på spill og agering. I studiet av drama og teater undersøker vi disse

Detaljer

BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN. Emneoversikt

BACHELOREMNER I STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN. Emneoversikt 306 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplan for studieåret 2017 18. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige

Detaljer

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON

SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 312 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretning i språklig kommunikasjon Studiet av språklig kommunikasjon

Detaljer

ARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI

ARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI 36 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for

Detaljer

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP

FILMVITENSKAP BACHELOR I FILMVITENSKAP Filmvitenskap 99 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes

Detaljer

30 Studiehåndboka for humanistiske fag

30 Studiehåndboka for humanistiske fag 30 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 ARKEOLOGI I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter

Detaljer

136 Studiehåndboka for humanistiske fag Fransk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur.

136 Studiehåndboka for humanistiske fag Fransk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. 136 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 FRANSK Fransk er et viktig språk i internasjonal sammenheng. Den som behersker fransk språk, har nøkkelen til en verden som er ganske forskjellig fra den

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 283 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

FONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

FONETIKK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Fonetikk 131 FONETIKK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør?

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING 154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap

Detaljer

KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER

KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER KUNSTHISTORIE 143 KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om kunsthistorie Kunsten studeres gjennom analyse av konkrete kunstverks estetiske utforming,

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 345 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) EMNER STØTTEFAG ÅRSSTUDIUM MASTER Kort om studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Hvorfor blir

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING 154 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær og fjern fortid. De er kilder til kunnskap

Detaljer

BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK

BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK Europastudier 69 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk, historisk og språklig-kulturell

Detaljer

RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap

RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap 288 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 RELIGIONSVITENSKAP Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap Over

Detaljer

BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE

BACHELOR MED FORDYPNING I KUNSTHISTORIE 160 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 KUNSTHISTORIE Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske

Detaljer

FILOSOFI Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap

FILOSOFI Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap Filosofi 115 FILOSOFI Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for filosofi og religionsvitenskap I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten

Detaljer

86 Studiehåndboka for humanistiske fag

86 Studiehåndboka for humanistiske fag 86 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON BACHELOR - FILMVITENSKAP - MEDIEPRODUKSJON EMNEGRUPPE MASTER Innledning Bachelorprogrammet består av to studieretninger:

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING KULTURMINNEFORVALTNING 149 KULTURMINNEFORVALTNING BACHELOR EMNER MASTER Kort om studieprogrammet kulturminneforvaltning Kulturminner er så vel materielle som immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet

Detaljer

258 Studiehåndboka for humanistiske fag

258 Studiehåndboka for humanistiske fag 258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 FONETIKK BACHELOR - STUDIERETNING EMNEGRUPPE STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om studieretningen i fonetikk Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi

Detaljer

TYSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur

TYSK Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur 316 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 TYSK Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for språk og litteratur Tysk som universitetsfag omfatter

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier.

KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier. Kulturminneforvaltning 163 KULTURMINNEFORVALTNING Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for historiske studier. Kulturminner er materielle og immaterielle

Detaljer

138 Studiehåndboka for humanistiske fag

138 Studiehåndboka for humanistiske fag 138 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 HISTORIE Historie er fagstudiet om fortidens mennesker og samfunn. Faget handler om å forstå og forklare endring og kontinuitet i forskjellige kulturer

Detaljer

MUSIKKTEKNOLOGI BACHELOR I MUSIKKTEKNOLOGI

MUSIKKTEKNOLOGI BACHELOR I MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi 247 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi dominerer moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden fra musikken skapes til den klingende lyden når

Detaljer

MEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP

MEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP 212 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Moderne, komplekse samfunn kjennetegnes av at stadig større deler av hverdagen

Detaljer

44 Studiehåndboka for humanistiske fag DRAMA OG TEATER

44 Studiehåndboka for humanistiske fag DRAMA OG TEATER 44 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 DRAMA OG TEATER Studiet i drama og teater på NTNU omfatter et bredt spekter av drama- og teaterfaglige uttrykks- og kommunikasjonsformer. Den faglige profilen

Detaljer

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI Filosofi 101 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene gjennom bachelorprogrammet skal lære

Detaljer

112 Studiehåndboka for humanistiske fag

112 Studiehåndboka for humanistiske fag 112 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

116 Studiehåndboka for humanistiske fag

116 Studiehåndboka for humanistiske fag 116 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR 258 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur

Detaljer

LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier

LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier 228 Studiehåndboka for humanistiske fag 2017 2018 LIKESTILLING OG MANGFOLD Studieplan for studieåret 2017 18 Vedtatt av det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for tverrfaglige kulturstudier At

Detaljer

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR 268 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI

FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI 110 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

106 Studiehåndboka for humanistiske fag

106 Studiehåndboka for humanistiske fag 106 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 FILOSOFI BACHELOR I FILOSOFI I filosofien stiller vi spørsmål om mennesket, virkeligheten og hva som er godt og ondt, rett og galt. Målet er at studentene

Detaljer

68 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK

68 Studiehåndboka for humanistiske fag BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK 68 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk,

Detaljer

42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011

42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 ARKEOLOGI BACHELOR STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om arkeologi Arkeologien studerer fortidens kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av fysiske etterlatenskaper

Detaljer

KUNSTHISTORIE Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap

KUNSTHISTORIE Studieplan for studieåret Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Kunsthistorie 171 KUNSTHISTORIE Studieplan for studieåret 2017 2018 Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK

BACHELOR I EUROPASTUDIER MED FREMMEDSPRÅK Europastudier 75 EUROPASTUDIER Europastudier ved NTNU er et fler- og tverrfaglig studieområde hvor fagene fremmedspråk, historie og statsvitenskap møtes. Studiet gir politisk, historisk og språklig-kulturell

Detaljer

ALLMENN LITTERATURVITSKAP

ALLMENN LITTERATURVITSKAP 28 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

MEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP

MEDIEVITENSKAP BACHELOR I MEDIEVITENSKAP 224 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 MEDIEVITENSKAP Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Moderne, komplekse samfunn kjennetegnes av at stadig større deler av hverdagen

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

236 Studiehåndboka for humanistiske fag

236 Studiehåndboka for humanistiske fag 236 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 MUSIKKTEKNOLOGI Musikkteknologi dominerer moderne produksjon og distribusjon av musikk, og har i dag sterk innflytelse på hele kjeden fra musikken skapes

Detaljer

TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER

TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER 281 TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER MASTER - STUDIER AV TEKNOLOGI, KUNNSKAP OG SAMFUNN - KULTUR OG KJØNNSTUDIER STØTTEFAG EMNER Kort om studieprogrammet i tverrfaglige kulturstudier

Detaljer

BACHELOR MED FORDYPNING I NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR

BACHELOR MED FORDYPNING I NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Nordisk språk og litteratur 241 NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR Det norske språket og den norske kulturen er et levende og fascinerende felt. Gjennom en 2000 år lang historie har norsk kultur vært i dialog

Detaljer

Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap

Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap Mastergradsprogrammet i dokumentasjonsvitenskap har to studieretninger. Velger du dokumentforvaltning kan du arbeid som bibliotekar i alle typer bibliotek,

Detaljer

KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING

KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING 162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING MASTER Kort om kunstkritikk og kulturformidling Kunstkritikk og kulturformidling er et yrkesforberedende, tverrestetisk

Detaljer