KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER

Transkript

1 154 Studiehåndboka for humanistiske fag KUNSTHISTORIE BACHELOR - KUNSTHISTORIE - KUNST OG HÅNDVERK ÅRSSTUIDIUM STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om kunsthistorie Kunsten studeres gjennom analyse av dens estetiske utforming, innhold, utvikling, teoretiske og historiske forankring og eventuelle funksjon. Kunsthistoriens objekter er arkitektur, kunsthåndverk/ design, skulptur, maleri, foto, installasjoner, objekter, performance, video/ dvd og andre nyere kunstformer. Gjennom studiet i kunsthistorie skal du få en oversikt over de viktigste kunsthistoriske epoker og lære å analysere og tolke arkitektur og miljøer, bilder og andre estetiske objekter. Du skal kunne sette kunstverk inn i en historisk kontekst og slik se dem i forhold til den historiske, sosiale og kulturelle sammenheng de er frambrakt i. En generell innføring i fagets historie og viktigste teoridannelser og tolkningstradisjoner inngår som en del av studiet. Ved NTNU retter bachelorprogrammet i kunsthistorie seg mot spesialfelt innenfor middelalder, moderne arkitektur og byplanlegging, samt moderne billedkunst og kjønnsperspektivet på kunsthistorien. Programmet er et teoretisk studium. Bachelorprogrammet i kunsthistorie har to studieretninger: Kunsthistorie Kunst og håndverk Yrkesmuligheter Bachelorprogram kunsthistorie gir en nødvendig faglig bakgrunn for arbeid i kunstmuseer og innen undervisning. Bachelor i kunsthistorie med spesialisering i kunst og håndverk (30 sp) vil kunne danne grunnlag for undervisning i skolen dersom bachelorgraden bygges på med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 60 sp. Programmet gir også relevant faglig bakgrunn for øvrig formidlingsarbeid innenfor kultur og mediesektoren, i gallerier og diverse medieorganisasjoner. Kombinasjoner med økonomiskadministrative fag kan være en nyttig bakgrunn for arbeid i kunst og kulturadministrative stillinger. Kunsthistorie vil også være et nyttig fag for å jobbe på kulturmuseer og for stillinger knyttet til kulturminnevern.

2 KUNSTHISTORIE 155 EMNEOVERSIKT Emner bachelornivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester KUH1000 Introduksjonsemne 7,5 Høst KUH1011 Fra antikk til middelalder 15 Høst KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid 30 Vår KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur 15 Høst KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst 15 Høst KH130D Kunst og håndverk 1) 30 Høst og vår Adgangsbegrensning KM2000 Bacheloroppgave 15 Vår Ja 2) 1) Emnet undervises ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, HiST. Ta kontakt med Institutt for kunst og medievitenskap for informasjon om opptak. 2) Bacheloroppgaven har et begrenset antall plasser, og opptak krever fullført fordypning i filmvitenskap, drama og teater, medievitenskap eller kunsthistorie. Ja Emner masternivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KUH3003 Kunsthistoriens historie 15 Høst Ja 1) KM3011 Visuell kultur 15 Høst Ja 2) KUH3013 Estetikk og kunstteori 15 Vår Ja 3) KUH3005 Aktuell fordypning 7,5 Vår Ja 1) KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie 60 Høst/Vår Ja 3) 1) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i kunsthistorie eller kunstkritikk og kulturformidling. 2) Forutsetter opptak til masterprogrammet i Kunsthistorie, Medievitenskap: visuell kultur, Medier, kommunikasjon og Informasjonsteknologi eller Kunstkritikk og kulturformidling. 3) Forutsetter opptak til masterprogrammet i kunsthistorie Det er kun mulig å få uttelling i studiepoeng for ett og samme emne én gang. Det er ikke anledning til å bruke en allerede benyttet emnekode til eksamen med nytt pensum. Dette er spesielt viktig å merke seg med hensyn til emner med generelle emnetitler, hvor emnenes innhold kan variere fra et semester til et annet. En ny eksamensmelding i en emnekode som allerede er benyttet vil derfor telle som forsøk på forbedring av karakter i emnet som har denne koden, hvis emnet allerede er bestått. BACHELOR Mål og innhold Målet med bachelorstudiet i kunsthistorie er å få en oversikt over de viktigste kunsthistoriske epoker, og å lære å analysere og tolke arkitektur og miljøer, bilder og andre estetiske objekter, og sette kunstverk inn i en historisk kontekst. Basisdelen i en fordypning i kunsthistorie er studiet av kunst i vid forstand og omfatter en kronologisk oversikt over de viktigste kunsthistoriske epoker og monumenter fra antikken til våre dager, sett på

3 156 Studiehåndboka for humanistiske fag bakgrunn av den historiske, sosiale og kulturelle sammenhengen kunst er frembrakt i. Også en innføring i fagets egen historie og dets viktigste teoridannelser og tolkningstradisjoner inngår som en del av basisstudiet. Ved NTNU retter bachelorløpet i kunsthistorie seg mot spesialfelt innenfor middelalder, moderne arkitektur og byplanlegging, samt moderne billedkunst og kjønnsperspektivet på kunsthistorien. Oppbygning og struktur Bachelorprogrammet i kunsthistorie er en treårig utdanning og består av 180 studiepoeng. Programmet har to studieretninger; kunsthistorie og kunst og håndverk. Begge studieretningene følger de samme emnene på basisnivå (til sammen 52,5 studiepoeng). Studieretningen Kunsthistorie skal ha emnene KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur og KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst i fordypningen. Det anbefales at disse tas i femte semester. Studieretningen Kunst og håndverk er et samarbeid med Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Emnet KH130D Kunst og håndverk avlegges ved HiST. Emnet er på 30 studiepoeng og går over to semester. Emnet er praktisk/teoretisk. I tillegg må man ta enten KUH2002 eller KUH2008. Denne studieretningen anbefales særlig for studenter som ønsker å arbeide i skoleverket. De som skal bygge på studiet med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) bør velge et årsstudium i tillegg til fordypning i kunsthistorie. For opptak til PPU anbefales det at man har to undervisningsfag, der begge er være på minimum 60 studiepoeng. (Se studiehåndboka for lærerutdanning.) Begge studieretningene utgjør en fagfordypning i kunsthistorie. I tillegg kommer tre obligatoriske fellesemner (ex.phil., ex.fac. og perspektivemnet) samt støttefag og valgfrie emner. Begge studieretningene vil kvalifisere til opptak på masterstudiet i kunsthistorie (i studieretningen i kunst og håndverk kreves at man tar både KUH2002 og KUH2008 for å være kvalifisert) Bachelor, studieretning kunsthistorie 6 V Valgfritt emne KM2000 Bacheloroppgave eller valgfritt emne 5 H KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst 4 V Støttefag Støttefag 3 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Perspektivemne1) Støttefag 2 V KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid 1 H EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap KUH1000 Introduksjonsemne KUH1011 Fra antikk til middelalder 1) Perspektivemne for bachelorprogrammet i kunsthistorie tas normalt i høstsemesteret, men kan også avlegges i vårsemesteret (se oversikt over godkjente perspektivemner i eget avsnitt under). Det vil også være mulig å ta emner på fordypningsnivå i tredje semester. Dette vil forskyve ex. phil. og evt. perspektivemne til femte semester.

4 KUNSTHISTORIE 157 Følgende emner inngår i en studieretning på 82,5 sp i kunsthistorie: KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.) KUH1011 Fra antikk til middelalder (15 sp.) KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid (30 sp.) KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur (15 sp.) KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst (15 sp.) Perspektivemne På side 31, i kapitlet om fellesemner, finner du en oversikt over hvilke perspektivemner som inngår i studiet for studenter tatt opp på Bachelor i kunsthistorie studieåret 2011/2012. På side 28 i samme kapittel finner du også en generell omtale av perspektivemneordningen ved NTNU. Bacheloroppgaven Formålet med bacheloroppgaven er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid. Gjennom bacheloroppgaven vil studenten få mulighet til å gå i dybden på et faglig tema eller gi ytterligere faglig fordypning. Opptaket til bacheloroppgaven vil være adgangsbegrenset. Alle studenter som har avsluttet sin fagfordypning i drama og teater, filmvitenskap, kunsthistorie (gjelder ikke studieretning kunst og håndverk), film- og videoproduksjon eller medievitenskap studieretning visuell kultur, kan søke om opptak til emnet. Studenter som skal ha emnet som siste emne i en bachelorgrad vil bli prioritert. Bachelor, studieretning kunst og håndverk 6 V Støttefag/emne i årsstudium 1) Støttefag/emne i årsstudium 1) 5 H Støttefag/emne i årsstudium 1) Emne i Årsstudium (for PPU) 1) eller ett av emnene KUH2002/KUH2008 (for opptak til master i kunsthistorie) 4 V KH130D Kunst og håndverk EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Perspektivemne 3 H KH130D Kunst og håndverk KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur eller KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst 2 V KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid 1 H EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap KUH1000 Introduksjonsemne KUH1011 Fra antikk til middelalder 1) Studenter som planlegger påbygning med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), anbefales å ta et skolerettet støttefag og samtidig bygge det ut til et årsstudium. Følgende emner inngår i en studieretning på 97,5 sp. i kunst- og håndverk: Obligatoriske emner (82,5 sp.): KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.) KUH1011 Fra antikk til middelalder (15 sp.)

5 158 Studiehåndboka for humanistiske fag KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid (30 sp.) KH130D Kunst- og håndverk (30 sp. - HIST) Valgbare emner (15 sp.)* Studentene velger ett av følgende emner: KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur (15 sp.) KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst (15 sp.) * For å være kvalifisert for opptak til master i kunsthistorie, må studenter på studieretning kunst og håndverk ta både KUH2002 og KUH2008. ÅRSSTUDIUM Årsstudium i kunsthistorie består av følgende emner: 2 V KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid 1 H KUH1000 Introduksjonsemne MV1000 Bildeanalyse KUH1011 Fra antikk til middelalder STØTTEFAG Støttefagsordning Støttefag er en emnegruppe på 45 studiepoeng hentet fra andre fag/fagområder enn det faget du har valgt fordypning i innenfor bachelorgraden. Alle fag-/disiplinbaserte bachelorprogram ved Det humanistiske fakultet inneholder fra og med studieåret 2008/2009 krav om et obligatorisk støttefag i tillegg til kravet om fordypning. Studenter opptatt på bachelorprogrammet i kunsthistorie kan velge fritt hvilket støttefag de vil ha i tillegg til fordypningen i kunsthistorie. Det betyr at alle humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved NTNU er godkjent som støttefag. Liste over godkjente støttefag fra HF- og SVT-fakultetet finnes i et eget kapittel i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. Studenter på bachelorprogrammet i kunsthistorie anbefales å velge støttefag fra beslektede fagområder som middelalderhistorie, filosofi, medievitenskap, religion, tverrfaglige kulturstudier, musikkvitenskap, filmvitenskap og språkfag. Støttefag i kunsthistorie Et støttefag i kunsthistorie består av 45 studiepoeng som velges fra følgende emneliste: KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.) KUH1011 Fra antikk til middelalder (15 sp.) KUH1018 Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid (30 sp.)

6 KUNSTHISTORIE 159 KUH2002 Middelalderens kunst og arkitektur (15 sp.) KUH2008 Modernitetens og samtidens kunst (15 sp.) For mer om kunsthistorie støttefag og anbefalte emnepakker, se kunsthistorie. Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: intersek. Det er mulig å ta deler av bachelorgraden (fortrinnsvis på fordypningsemnenivå) samt deler av mastergraden i utlandet. Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttetene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. MASTER I KUNSTHISTORIE Mål og innhold Masterprogrammet i kunsthistorie stiller store krav til kritisk holdning og evne til selvstendig arbeid. Som forberedelse til skriving av masteroppgaven får du en gjennomgang av fagets anvendte teorier og metoder, innsamling av kildemateriale, innføring i bruk og kritisk vurdering av ulike typer kilder, kunsthistoriens historie samt øvelser i muntlig og skriftlig formidling av faget. Gjennom masteroppgaven skal du vise evne til selvstendig, vitenskapelig behandling av problemstillinger knyttet til det kunsthistoriske materialet. Dette kan omfatte kunstverk av ulik art, forskningslitteratur og kildemateriale. Du får personlig veiledning underveis. Opptakskrav Opptakskravet til masterprogrammet i kunsthistorie er bachelorgrad med fordypning i kunsthistorie (minimum 80 studiepoeng) eller tilsvarende fagområde. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptakskravet (fordypningen). Oppbygning og struktur Mastergradsstudiet i kunsthistorie er bygd opp av 4 emner på til sammen 112,5 studiepoeng samt mastergradsoppgaven i tillegg til det obligatoriske emnet Eksperter i Team på 7,5 studiepoeng. Gjennomføring av mastergraden Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (gjøre avtale om deltid), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte Institutt for kunst og medievitenskap så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes også til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet, som finnes i et eget avsnitt i studiehåndboken.

7 160 Studiehåndboka for humanistiske fag Master i kunsthistorie 4 V KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie 3 H KUH3090 Masteroppgave i kunsthistorie 2 V KUH3013 Estetikk og kunstteori KUH3005 Aktuell fordypning Eksperter i team 1 H KM3011 Visuell kultur KUH3003 Kunsthistoriens historie Masteravtale Det skrives mastergradsavtale mellom instituttet og studenten i løpet av første studiesemester. Denne leveres senest 15. september. Prosjektbeskrivelse og veiledning Sammen med de øvrige masterprogrammene ved instituttet arrangeres det et introduksjonskurs på 3-4 uker i første studiesemester. Kurset skal være en hjelp for studenten i å komme raskt i gang med masterstudiet, og i arbeidet med å avgrense og formulere et mastergradsprosjekt. Kurset består av forelesninger om formulering av problemstilling, om arbeidet med ulikt kildemateriale, skriveteknikk og om veiledningssituasjonen presentasjon av seksjonenes fagområder og veiledere gjennomgang av oppgavetyper innføring i bruk av biblioteket (UBIT) og andre faglige ressurser I løpet av kurset skal det leveres inn en kort prosjektskisse som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Denne skal hjelpe studenten med å forberede innlevering av full prosjektbeskrivelse. Innen 15. november skal nye studenter ha levert en prosjektbeskrivelse på om lag 5 sider. Den skal inneholde: Arbeidstittel. Presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema. Presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling. Presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur. På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentens plan for masterstudiet og tildeler studenten veileder. Eksperter i team (EiT) Eksperter i team er et tverrfaglig obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er på 7,5 studiepoeng, og er felles for alle som avlegger mastergrad ved NTNU. Hvert Eksperter i team-emne kalles landsby. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. Emnet er i studieplanen lagt til andre semester (vårsemester). Det er obligatorisk oppmøte hver onsdag i hele vårsemesteret, eller over en konsentrert periode (maks. fravær inntil fire ganger). Studentene melder sine landsbyønsker på Studentweb innen gitte frister. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider:

8 KUNSTHISTORIE 161 STUDIERETNING KUNSTHISTORIE MED PROSJEKTORIENTERING (POM) Studenter som blir tatt opp på prosjektorientert studieretning, følger dette løpet: 4 V Masteroppgave 3 H Prosjektemne 1) KUH3013 Estetikk og Masteroppgave kunstteori 2 V HFEL3000 Humanister i praksis KULMI3220 Museologi 1 H KM3011 Visuell kultur KUH3003 Kunsthistoriens historie 1) Emnet er ikke vedtatt opprettet. Dette vil bli avklart i god tid før studieplanen for 2012/2013 publiseres. For nærmere informasjon om studieretningen i kunsthistorie med prosjektorientering, se den generelle beskrivelsen i eget kapittel: Prosjektorienterte studieretninger innenfor eksisterende masterprogram, side 44 samt VURDERINGSFORMER Bachelorstudenten vil i løpet av studiet møte ulike vurderingsformer som skoleeksamen, skriftlige innleveringer med veiledning og hjemmeeksamen. Mastergradsstudenten vil i løpet av studiet arbeide med flere typer vurderingsgrunnlag og vurderingsformer; essay, hjemmeeksamen, avhandling og muntlig prøve. OVERGANGSORDNINGER Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne (se Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng. Emnet KUH3013 har fullt faglig overlapp med KRIT3003. EMNEBESKRIVELSER OG YTTERLIGERE INFORMASJON Du finner ytterligere informasjon om studietilbudet på Her finner du blant annet lenker til emnebeskrivelser og informasjon om jobbmuligheter og opptak. På kan du søke etter emner på tittel eller emnekode.