86 Studiehåndboka for humanistiske fag

Transkript

1 86 Studiehåndboka for humanistiske fag FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON BACHELOR - FILMVITENSKAP - MEDIEPRODUKSJON EMNEGRUPPE MASTER Innledning Bachelorprogrammet består av to studieretninger: filmvitenskap og medieproduksjon, hvor den første studieretningen er et rent teoretisk studium og den andre retningen er praktisk-teoretisk. Det er eget opptak til begge studieretninger. En stor del av den obligatoriske fordypningen i bachelorprogrammet er felles for de to studieretningene. Begge studieretningene er bygget ut på masternivå med egne masterprogram i henholdsvis filmvitenskap og i medieproduksjon som de tilsvarende studieretningene på bachelornivå kvalifiserer for. STUDIERETNING FILMVITENSKAP Kort om filmvitenskap De audiovisuelle mediene - kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes både som kilde til informasjon, sosial samhandling og underholdning. Dette fører til et økende behov for å forstå de levende bildenes samfunnsrolle og kunstneriske egenart. Filmvitenskap representerer en humanistisk spesialisert mediefaglig fordypning. Filmvitenskap har i første rekke filmmediet som sitt studieobjekt. Studier i filmvitenskap gir en spesialkompetanse i audiovisuelle medier, og film som forskningsfelt har lange tradisjoner ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Filmvitenskap ved NTNU står sterkt innenfor norsk filmforskning spesielt innenfor norsk filmhistorie, tidlig film, dokumentarfilm, amerikansk samtidsfilm og reklamefilm. Yrkesmuligheter Studieretningen filmvitenskap kvalifiserer for videre studier på masternivå i filmvitenskap, og er særlig egnet for studenter som sikter seg inn mot en akademisk karriere eller mot undervisningssektoren (medier og kommunikasjon). Andre karrieremuligheter er filmarkiv, filmjournalistikk og filmformidling (kino, filmbyråer) og annet kulturarbeid.

2 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON - STUDIERETNING FILMVITENSKAP 87 EMNEOVERSIKT Emner bachelornivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester FILM1000 Introduksjonsemne 7,5 Høst FILM1001 Film og fortelling 15 Høst FILM1002 Film, kultur og samfunn 15 Vår Adgangsregulering FILM1003 Filmens teori og estetikk 15 Vår Ja 1) FILM2001 Dokumentar 15 Høst FILM2002 Fiksjon 15 Høst Ja 1) KM2000 Bacheloroppgave 15 Vår Ja 2) 1) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i filmvitenskap og medieproduksjon. 2) Bacheloroppgaven har et begrenset antall plasser, og opptak krever fullført fordypning i filmvitenskap, drama og teater, medievitenskap eller kunsthistorie. Emner masternivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KM3010 Introduksjonsemne 15 Høst Ja 1) FILM3012 Posisjoner i filmvitenskap 15 Høst Ja 2) FILM3013 Fordypningsemne I 15 Vår Ja 3) FILM3014 Fordypningsemne II 7,5 Vår Ja 2) FILM3090 Masteroppgave i filmvitenskap 60 Høst/Vår Ja 4) 1) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i filmvitenskap, medieproduksjon, medievitenskap: visuell kultur eller kunstkritikk og kulturformidling. 2) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i filmvitenskap eller kunstkritikk og kulturformidling. 3) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i filmvitenskap, medieproduksjon eller kunstkritikk og kulturformidling. 4) Forutsetter opptak til masterprogrammet i filmvitenskap. Det er kun mulig å få uttelling i studiepoeng for ett og samme emne én gang. Det er ikke anledning til å bruke en allerede benyttet emnekode til eksamen med nytt pensum. Dette er spesielt viktig å merke seg med hensyn til emner med generelle emnetitler, hvor emnenes innhold kan variere fra et semester til et annet. En ny eksamensmelding i en emnekode som allerede er benyttet vil derfor telle som forsøk på forbedring av karakter i emnet som har denne koden, hvis emnet allerede er bestått. BACHELOR Læringsmål Du skal i løpet av bachelorprogrammet oppnå: kunnskap om de levende bildenes historie og teori. kritisk forståelse av eldre så vel som moderne filmuttrykk.

3 88 Studiehåndboka for humanistiske fag kritisk forståelse av analyse av audiovisuelle medier. evne til å gjennomføre analytiske prosjekter. Oppbygning og struktur Bachelorprogram med studieretning i filmvitenskap er en treårig utdannelse og består av 180 studiepoeng. Foruten de obligatoriske emnene består studieretningen av tre obligatoriske fellesemner (ex.phil., ex.fac. og perspektivemnet, hver på 7,5 sp). Videre skal studenter på studieretning filmvitenskap velge et støttefag på 45 studiepoeng og valgfrie emner på 30 studiepoeng. Bachelor, studieretning i filmvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Valgfri del av bachelorgrad Valgfri del av bachelorgrad KM2000 Bacheloroppgave eller valgfri del av bachelorgrad 5 H FILM2001 Dokumentar FILM2002 Fiksjon 4 V Støttefag Støttefag 3 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Perspektivemne Støttefag 2 V FILM1002 Film, kultur og samfunn FILM1003 Filmens teori og estetikk 1 H EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap FILM1000 Introduksjonsemne FILM1001 Film og fortelling Det vil også være mulig å ta emner på fordypningsnivå i tredje semester. Dette vil forskyve ex. phil. og evt. perspektivemne til femte semester. Følgende emner inngår i en fordypning på 82,5 sp i filmvitenskap: FILM1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.) FILM1001 Film og fortelling (15 sp.) FILM1002 Film, kultur og samfunn (15 sp.) FILM1003 Filmens teori og estetikk (15 sp.) FILM2001 Dokumentar (15 sp.) FILM2002 Fiksjon (15 sp.) Bacheloroppgaven Formålet med bacheloroppgaven er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid. Gjennom bacheloroppgaven vil studenten få mulighet til å gå i dybden på et faglig tema eller gi ytterligere faglig fordypning. Opptaket til bacheloroppgaven vil være adgangsbegrenset. Alle studenter som har avsluttet sin fagfordypning i drama og teater, filmvitenskap, kunsthistorie (gjelder ikke studieretning kunst og

4 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON - STUDIERETNING FILMVITENSKAP 89 håndverk), medieproduksjon eller medievitenskap, kan søke om opptak til emnet. Studenter som skal ha emnet som siste emne i en bachelorgrad vil bli prioritert. STØTTEFAG Støttefagsordning Støttefag er en emnegruppe på 45 studiepoeng hentet fra andre fag/fagområder enn det faget du har valgt fordypning i innenfor bachelorgraden. Alle fag-/disiplinbaserte bachelorprogram ved Det humanistiske fakultet inneholder fra og med studieåret 2008/2009 krav om et obligatorisk støttefag i tillegg til kravet om fordypning. Studenter tatt opp til et bachelorprogram ved HF våren 2008 eller tidligere er unntatt fra kravet om støttefag. Studenter opptatt på studieretningen i filmvitenskap kan velge fritt hvilket støttefag de vil ha i tillegg til fordypningen i filmvitenskap. Det betyr at alle humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved NTNU er godkjent som støttefag. Liste over godkjente støttefag fra HF- og SVT-fakultetet finnes i et eget kapittel i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. For studenter på studieretningen i filmvitenskap anbefales støttefag fra beslektede fagområder som medievitenskap og kunsthistorie samt tverrfaglige kulturstudier, historie, allmenn litteratur, musikk, filosofi, sosiologi, sosialantropologi og psykologi. Medievitenskapen er filmvitenskapens søsterdisiplin med mange beslektede perspektiver. Et støttefag i medievitenskap: visuell kultur (bestående av emnene MV1001, MV2002 og MV2006) vil derfor være særlig relevant for filmstudenter, da støttefag i visuell kultur vil virke både som en påbygging av ideer som studentene kjenner fra filmvitenskapen, og introdusere nye teorier og presentere store nye områder av forskning på vår visuelle kultur. For mer om medievitenskap støttefag og anbefalte emnepakker, se Støttefag i filmvitenskap Støttefag filmvitenskap består av 45 studiepoeng basis- og fordypningsemner i filmvitenskap. Det er også mulig å benytte bestemte emner fra fagene allmenn litteraturvitenskap, kunsthistorie og medievitenskap som del av støttefaget. Introduksjonsemnene fra disiplinene medievitenskap eller kunsthistorie står i et fruktbart forhold til filmkunnskapen, da begge disse disiplinene har et nært slektskap med filmvitenskap. Filmvitenskapen er dessuten en forholdsvis ung disiplin, og dens teoritradisjon har med seg mange ideer som har rot i litteraturvitenskapens teorier om fortelling så vel som fortolkning. Innføringskurset i moderne litteraturteori passer derfor godt som del av et støttefag i filmvitenskap. Studenter på andre program som ønsker å ta filmvitenskap som støttefag, velger 45 studiepoeng blant følgende emner (studenter må velge minimum 22,5 sp emner med FILM-kode): FILM1000 Introduksjonsemne (7,5 sp) FILM1001 Film og fortelling (15 sp) FILM1002 Film, kultur og samfunn (15 sp) FILM2001 Dokumentar (15 sp) KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp)* MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp)* ALIT1104 Innføring i moderne litteraturteori (15 sp)* *) Studenter som har ett av disse emnene som obligatorisk emne i sin fagfordypning kan ikke benytte emnet som del av et støttefag i filmvitenskap.

5 90 Studiehåndboka for humanistiske fag For nærmere informasjon om filmvitenskap støttefag og anbefalte emnesammensetninger, se Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det er mulig å ta deler av bachelorgraden (fortrinnsvis på fordypningsemnenivå) samt deler av mastergraden i utlandet. Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttetene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Ta kontakt med instituttet for mer informasjon. EMNEGRUPPE Studenter som ønsker å ta ei emnegruppe på 60 studiepoeng som er godkjent for bruk i lærerutdanninga, avlegger følgende emner: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V FILM1002 Film, kultur og samfunn FILM1003 Filmens teori og estetikk 1 H MV1000 Bildeanalyse FILM1000 Introduksjonsemne FILM1001 Film og foretelling Det er ikke eget opptak til emnegruppe i filmvitenskap, slik at man må være tatt opp til bachelorprogrammet for å kunne ta alle emnene (FILM1003 har studierettskrav). MASTER I FILMVITENSKAP Mål og innhold Masterprogrammet i filmvitenskap har som mål å utdype studentens kunnskap om faget gjennom tiltagende spesialisering, med vekt på selvstendig arbeid under veiledning. Masterprogrammet skal gi innføring i teoretiske og historiske perspektiver samt metodiske tilganger som er spesifikke for forskning på audiovisuelt materiale og filmvitenskap som fagtradisjon. Masterprogrammet skal gi innføring i teoretiske og historiske perspektiver samt metodiske tilganger som står sentralt for forskning på audiovisuelt materiale og preger filmvitenskap som fagtradisjon. Studentene vil også gjennom flere fordypningsemner få inngående kjennskap til avgrensede faglige problemfelt. Arbeidet med et selvstendig, større vitenskapelig arbeid, masteroppgaven, gir økt kompetanse i arbeid med filmvitenskapelige problemstillinger og framstillingsformer. Eksempelvis kan en masteroppgave rette fokus mot estetikk og tematikk i enkeltfilmer, stilretninger og sjangre gjerne med henvendelsen til tilskueren som utgangspunkt. En masteroppgave kan også bidra til å belyse audiovisuelle mediers mer eksplisitte samfunnsrolle gjennom å opparbeide ny innsikt i produksjons- og distribusjonsformer,

6 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON - STUDIERETNING FILMVITENSKAP 91 visningssituasjoner og filmdebatt. Ikke minst kan en masteroppgave gi anledning til å bidra med ny kunnskap om filmhistoriske situasjoner og forløp. Opptakskrav Opptaksgrunnlaget er bachelorgrad med fordypning i filmvitenskap (minimum 80 studiepoeng) eller tilsvarende godkjent utdanning. I tillegg stilles det krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fordypningen). Gjennomføring av mastergraden Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (gjøre avtale om deltid), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte Institutt for kunst og medievitenskap så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes også til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet, som finnes i et eget avsnitt i studiehåndboken. Oppbygning og struktur Studiet omfatter 120 studiepoeng fordelt på obligatoriske og valgfrie emner samt masteroppgave. Det første studieåret gir masterkandidaten en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, fortolkende analysemetoder og filmvitenskapens ulike forskningstradisjoner. Kandidaten gis dessuten anledning til å spesialisere seg gjennom relevante fordypningsemner. I denne delen av masterstudiet inngår også det tverrfaglige og obligatoriske emnet Eksperter i team. Siste året er konsentrert om masteroppgaven, som er kandidatens selvstendige, vitenskapelige forskningsarbeid. Emnet og problemstilling, valg av metodiske og analytiske innganger til oppgaveprosjektet gjøres i samråd med faglærer. Prosjektet skal godkjennes av de vitenskapelig ansatte ved seksjonen som på dette grunnlaget oppnevner en veileder. Masteroppgaven er således et selvstendig forskningsarbeid gjennomført under veiledning. Kandidaten skal i oppgaven både vise grundig kjennskap til vitenskapelige arbeidsmåter og evne til å utvikle og formidle forskningsbaserte innsikter innenfor de krav som stilles til en vitenskapelig avhandling på masternivå Master i filmvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V FILM3090 Masteroppgave i filmvitenskap 3 H FILM3090 Masteroppgave i filmvitenskap 2 V FILM3013 Fordypningsemne I FILM3014 Fordypningsemne II Eksperter i team 1 H KM3010 Introduksjonsemne FILM3012 Posisjoner i filmvitenskap

7 92 Studiehåndboka for humanistiske fag Masteravtale Det skrives mastergradsavtale mellom instituttet og studenten i løpet av første studiesemester. Denne leveres senest 15. september. Prosjektbeskrivelse og veiledning Sammen med de øvrige masterprogrammene ved instituttet arrangeres det et introduksjonskurs på 3-4 uker i første studiesemester. Kurset skal være en hjelp for studenten i å komme raskt i gang med masterstudiet, og i arbeidet med å avgrense og formulere et mastergradsprosjekt. Kurset består av forelesninger om formulering av problemstilling, om arbeidet med ulikt kildemateriale, skriveteknikk og om veiledningssituasjonen presentasjon av seksjonenes fagområder og veiledere gjennomgang av oppgavetyper innføring i bruk av biblioteket (UBIT) og andre faglige ressurser I løpet av kurset skal det leveres inn en kort prosjektskisse som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Denne skal hjelpe studenten med å forberede innlevering av full prosjektbeskrivelse. Innen 15. november skal nye studenter ha levert en prosjektbeskrivelse på om lag 3 sider. Den skal inneholde: Arbeidstittel. Presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema. Presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling. Presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur. På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentens plan for masterstudiet og tildeler studenten veileder. Eksperter i team (EiT) Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er på 7,5 studiepoeng, og er felles for alle som avlegger mastergrad ved NTNU. Hvert Eksperter i team-emne kalles landsby. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. Emnet er i studieplanen lagt til andre semester (vårsemester), men kan alternativt tas i fjerde semester (vårsemester) dersom det passer bedre inn i den individuelle utdanningsplanen. Det er obligatorisk oppmøte hver onsdag i hele vårsemesteret, eller over en konsentrert periode (maks. fravær inntil fire ganger). Studentene melder sine landsbyønsker på Studentweb innen gitte frister. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Mastergradskarakter Ved fastsetting av samlet karakter for mastergraden teller Eksperter i team: 1/16 KM3010 Introduksjonsemne: 2/16 FILM3012 Posisjoner i filmvitenskap 2/16 FILM3013 Fordypningsemne I: 2/16 FILM3014 Fordypningsemne II: 1/16

8 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON - STUDIERETNING MEDIEPRODUKSJON 93 FILM3090 Masteroppgaven: 8/16 Alle delvurderingene må være bestått. EMNEBESKRIVELSER OG YTTERLIGERE INFORMASJON Du finner ytterligere informasjon om studietilbudet på Her finner du blant annet lenker til emnebeskrivelser og informasjon om jobbmuligheter og opptak. På kan du søke etter emner på tittel eller emnekode. STUDIERETNING MEDIEPRODUKSJON Kort om medieproduksjon Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer for mange et fascinerende uttrykkspotensiale, og utviklingen av digitalt videoproduksjonsutstyr har nå satt enkeltpersoner og mindre produksjonsmiljø i stand til å produsere medieinnhold av høy teknisk kvalitet. Medieproduksjon er et praktisk-teoretisk fagtilbud for studenter som ønsker å arbeide med de filmatiske virkemidlene. Fagtilbudets praktiske komponenter er konsentrert omkring sentrale problemstillinger knyttet til produksjon av korte fiksjons- og dokumentarfilmuttrykk. Den produksjonstekniske undervisningen og produksjonen for øvrig foregår med profesjonelt videoproduksjonsutstyr. Fagtilbudets teoretiske komponenter er knyttet opp mot teori- og historieundervisningen ved det filmvitenskaplige studietilbudet. Yrkesmuligheter Studieretningen medieproduksjon gir grunnleggende innsikt i og erfaring med mange av profesjonsområdene innenfor film- og fjernsynsproduksjon. En slik bakgrunn vil for enkelte kvalifisere for arbeid innen deler av mediebransjen. Generelt sett er praktisk-teoretisk mediekompetanse etterspurt og den kompetanse fagtilbudet gir vil også være relevant innenfor en lang rekke andre yrkessammenhenger, som innenfor undervisningssektoren, informasjonsformidling og journalistikk. For noen danner også fagtilbudet et utgangspunkt for videre profesjonsstudier eller praktisk-teoretiske film- og fjernsynsstudier.

9 94 Studiehåndboka for humanistiske fag EMNEOVERSIKT Emner bachelornivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MPROD1000 Introduksjonsemne 7,5 Høst Ja 1) FILM1001 Film og fortelling 15 Høst Ja 2) MPROD1001 Videoproduksjon I 15 Vår Ja 1) FILM1002 Film, kultur og samfunn 15 Vår Ja 2) FILM1003 Filmens teori og estetikk 15 Vår Ja 2) MPROD2011 Videoproduksjon II 15 Høst Ja 1) FILM2001 Dokumentar 15 Høst Ja 3) FILM2002 Fiksjon 15 Høst Ja 2) TT2010 Musikk og sansning 7,5 Vår MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys 7,5 Vår MPROD2012 Videoproduksjon III 15 Vår Ja 1) MV2006 Fotografiets historie og teori 15 Vår KM2000 Bacheloroppgave 4) 15 Vår Ja 1) Forutsetter opptak til studieretningen i medieproduksjon. 2) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i filmvitenskap og medieproduksjon. 3) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i filmvitenskap og medieproduksjon eller medievitenskap. 4) Bacheloroppgaven er et pilotprosjekt som blir gjennomført våren Se eget avsnitt lenger ned i studieplanen. Emner masternivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KM3010 Introduksjonsemne 15 Høst Ja 1) MPROD3001 Medieteknologi 7,5 Høst Ja 2) MPROD3012 Posisjoner i filmvitenskap 7,5 Høst Ja 3) FILM3013 Fordypningsemne I 15 Vår Ja 4) MPROD3005 Produksjonsforberedende emne 7,5 Vår Ja 3) MPROD3090 Masteroppgave i medieproduksjon 60 Høst/Vår Ja 3) 1) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i filmvitenskap, medieproduksjon, medievitenskap: visuell kultur eller kunstkritikk og kulturformidling. 2) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i medieproduksjon eller medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi 3) Forutsetter opptak til masterprogrammet i medieproduksjon. 4) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i medieproduksjon eller filmvitenskap. Det er kun mulig å få uttelling i studiepoeng for ett og samme emne én gang. Det er ikke anledning til å bruke en allerede benyttet emnekode til eksamen med nytt pensum. Dette er spesielt viktig å merke seg med hensyn til emner med generelle emnetitler, hvor emnenes innhold kan variere fra et semester til et annet. En ny eksamensmelding i en emnekode som allerede er

10 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON - STUDIERETNING MEDIEPRODUKSJON 95 benyttet vil derfor telle som forsøk på forbedring av karakter i emnet som har denne koden, hvis emnet allerede er bestått. BACHELOR Læringsmål Du skal i løpet av bachelorprogrammet oppnå: fortrolighet med de audiovisuelle medienes praktisk-teoretiske begrepsapparat. forståelse for de audiovisuelle medienes kommunikasjonsmessige egenart. fortrolighet med bruken av moderne produksjonsteknisk utstyr. evne til å gjennomføre praktiske produksjonsprosjekt. innsikt i de audiovisuelle medienes historie og teori. Oppbygning og struktur Bachelorprogrammet med studieretning i medieproduksjon er en treårig utdannelse som består av 180 studiepoeng. Programmet er bygd opp av både valgfrie og obligatoriske emner. I tillegg til de obligatoriske emnene består bachelorgraden av tre obligatoriske fellesemner (ex.phil., ex.fac. og perspektivemnet). Videre skal studenter i medieproduksjon velge andre emner på til sammen 15 studiepoeng. Bachelor, studieretning i medieproduksjon Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V MPROD2012 Videoproduksjon III KM2000 Bacheloroppgave eller valgfri del av bachelorgrad 5 H FILM2002 Fiksjon MPROD2011 Videoproduksjon II 4 V FILM1003 Filmens teori og estetikk - TT2010 Musikk og sansning (7,5 sp) og MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys (7,5 sp) eller - MV2006 Fotografiets historie og teori (15 sp) 3 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Perspektivemne FILM2001 Dokumentar 2 V MPROD1001 Videoproduksjon I FILM1002 Film, kultur og samfunn 1 H EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap MPROD1000 Introduksjonsemne FILM1001 Film og fortelling Følgende emner inngår i en fordypning på 142,5 sp i medieproduksjon: Obligatoriske emner (127,5 sp.) MPROD1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.) FILM1001 Film og fortelling (15 sp.) MPROD1001 Videoproduksjon I (15 sp.)

11 96 Studiehåndboka for humanistiske fag FILM1002 Film, kultur og samfunn (15 sp.) FILM2001 Dokumentar (15 sp.) FILM1003 Filmens teori og estetikk (15 sp.) FILM2002 Fiksjon (15 sp.) MPROD2011 Videoproduksjon II (15 sp.) MPROD2012 Videoproduksjon III (15 sp.) Valgbare emner (15 studiepoeng blant følgende emner): TT2010 Musikk og sansning (7,5 sp.) MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys (7,5 sp.) MV2006 Fotografiets historie og teori (15 sp.) Bacheloroppgaven Våren 2010 gjennomfører Institutt for kunst- og medievitenskap et pilotprosjekt med avsluttende bacheloroppgave. Formålet med bacheloroppgaven er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid. Gjennom bacheloroppgaven vil studenten få mulighet til å gå i dybden på et faglig tema eller gi ytterligere faglig fordypning. I dette pilotprosjektet er det satt en adgangsbegrensning på 50 plasser. Alle studenter som har avsluttet sin fagfordypning i drama og teater, filmvitenskap, kunsthistorie (gjelder ikke studieretning kunst og håndverk), medieproduksjon eller medievitenskap, kan søke om opptak til emnet. Søknadsfristen er 1. desember Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det er mulig å ta deler av bachelorgraden (fortrinnsvis på fordypningsemnenivå) samt deler av mastergraden i utlandet. Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttetene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Ta kontakt med instituttet for mer informasjon. MASTER I MEDIEPRODUKSJON Mål og innhold Masterprogrammet i medieproduksjon gir praktiske og teoretiske kunnskaper om digital audiovisuell medieproduksjon. Ny teknologi skaper basis for nye uttrykk og nye samhandlings- og visningsarenaer. Denne medieteknologiske utviklingen behandles i et eget emne. Et produksjonsforberedende emne fokuserer spesielt på spørsmål knyttet til forarbeid og research og skal gi innsikt i den produksjonsforberedende fasen. Programmet omfatter også emner med fokus på filmvitenskapelig teori og metode. Gjennom disse emnene vil studentene få inngående kjennskap til ulike problemfelt innenfor film- og medievitenskap.

12 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON - STUDIERETNING MEDIEPRODUKSJON 97 Masteroppgaven er todelt og inneholder en mindre teoretisk oppgave og en medieproduksjon. oppgaven skal vise at studentene kan arbeide selvstendig og vitenskapelig innenfor fagfeltet. Medieproduksjonen skal vise at studentene evner å gjennomføre relativt store produksjonsarbeider på egen hånd. Opptakskrav Opptaksgrunnlaget til masterprogrammet i medieproduksjon er en bachelorgrad med fordypning i medieproduksjon (minimum 80 studiepoeng) eller tilsvarende godkjent utdanning. I tillegg stilles det krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fordypningen). Gjennomføring av mastergraden Masterstudiet er et heltidsstudium med to års normert studietid. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid, eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte Institutt for kunst og medievitenskap så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, kan få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes også til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet, som finnes i et eget avsnitt i studiehåndboken. Oppbygning og struktur Studiet omfatter 120 studiepoeng fordelt på obligatoriske og valgfrie emner samt masteroppgave. Det første studieåret gir masterkandidaten en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, fortolkende analysemetoder og filmvitenskapens ulike forskningstradisjoner. Kandidaten gis dessuten anledning til å spesialisere seg gjennom relevante fordypningsemner. I denne delen av masterstudiet inngår også det tverrfaglige og obligatoriske emnet Eksperter i team. Master i medieproduksjon Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MPROD3090 Masteroppgave i medieproduksjon 3 H MPROD3090 Masteroppgave i medieproduksjon 2 V FILM3013 Fordypningsemne I MPROD3005 Produksjonsforberedende emne Eksperter i team 1 H KM3010 Introduksjonsemne MPROD3001 Medieteknologi MPROD3012 Posisjoner i filmvitenskap Masteravtale Det skrives mastergradsavtale mellom instituttet og studenten i løpet av første studiesemester. Denne leveres senest 15. september.

13 98 Studiehåndboka for humanistiske fag Prosjektbeskrivelse og veiledning Innen 15. november skal nye studenter ha levert inn en kort skisse til masterstudiet (1-2 sider), som bør inneholde følgende: Foreløpig problemstilling/tema for masteroppgaven Foreløpig framdriftsplan På grunnlag av denne skissen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentens plan for masterstudiet og tildeler studenten veileder. Eksperter i team (EiT) Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er på 7,5 studiepoeng, og er felles for alle som avlegger mastergrad ved NTNU. Hvert Eksperter i team-emne kalles landsby. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. Emnet er i studieplanen lagt til andre semester (vårsemester), men kan alternativt tas i fjerde semester (vårsemester) dersom det passer bedre inn i den individuelle utdanningsplanen. Det er obligatorisk oppmøte hver onsdag i hele vårsemesteret, eller over en konsentrert periode (maks. fravær fire ganger). Studentene melder sine landsbyønsker på Studentweb innen gitte frister. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Mastergradskarakter Ved fastsetting av samlet karakter for mastergraden teller Eksperter i team: 1/16 KM3010 Introduksjonsemne: 2/16 MPROD3001 Medieteknologi: 1/16 MPROD3012 Posisjoner i filmvitenskap: 1/16 FILM3013 Fordypningsemne I: 2/16 MPROD3005 Produksjonsforberedende emne: 1/16 MPROD3090 Masteroppgaven: 8/16 Alle delvurderingene må være bestått. VURDERINGSFORMER Bachelorstudenten vil i løpet av studiet møte ulike vurderingsformer som, skriftlige innleveringer med veiledning, innleveringer av praktiske medieproduksjoner, hjemme- og skoleeksamen. Mastergradsstudenten vil også i løpet av studiet arbeide med flere typer vurderingsgrunnlag og vurderingsformer; essay, hjemmeeksamen, avhandling (teoridel og praktisk del) og muntlig prøve. OVERGANGSORDNINGER Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner, fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne i nettutgaven av studiehandboka. Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng.

14 FILMVITENSKAP OG MEDIEPRODUKSJON - STUDIERETNING MEDIEPRODUKSJON 99 Bachelor (gjelder studenter tatt opp før høst 2008) Studenter som mangler EXFAC0002 Kunst, medier og kommunikasjon i fagfordypningen, erstatter dette med EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap. Filmvitenskapsstudenter som har tatt et annet ex.fac-emne enn EXFAC0002, velger enten EXFAC0012 eller FILM1000 Introduksjonsemne. Medieproduksjonsstudenter som har tatt et annet ex.fac-emne enn EXFAC0002, velger enten EXFAC0012 eller MPROD1000 Introduksjonsemne. EMNEBESKRIVELSER OG YTTERLIGERE INFORMASJON Du finner ytterligere informasjon om studietilbudet på Her finner du blant annet lenker til emnebeskrivelser og informasjon om jobbmuligheter og opptak. På kan du søke etter emner på tittel eller emnekode.