MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER BACHELOR

Transkript

1 MEDIEVITENSKAP MEDIEVITENSKAP BACHELOR - VISUELL KULTUR - MEDIER OG SAMFUNN EMNEGRUPPE STØTTEFAG MASTER Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle, sosiale og politiske innfallsvinkler til studiet av mediene. Enten det dreier seg om kunst, reklame, underholdning eller informasjon gjennom film, avis, tv, Internett eller andre medier, er målet en kritisk forståelse av medier og kommunikasjon. Medievitenskap gir en systematisk analyse og beskrivelse av medienes institusjoner og gir innsikt i og kritisk forståelse for medienes innholdsmessige og samfunnsmessige uttrykksformer og egenart. Studiet baserer seg på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter, samt bidrag fra datateknikk og informasjonsvitenskap. Yrkesmuligheter Medievitenskap er et allment studium som ikke er rettet inn mot bestemte yrker. Studier i medievitenskap kvalifiserer imidlertid for en lang rekke yrker der kunnskap om og kritisk forståelse for medienes virke er relevant, som for eksempel journalistikk, kultur- og informasjonsformidling, ulike oppgaver innenfor kultursektoren og undervisningssektoren, samt informasjons- og kommunikasjonsjobber i næringslivet og det offentlige. Yrkesmuligheter avhenger også av fagkombinasjoner i bachelorgraden BACHELOR Læringsmål Studier i medievitenskap skal gi studenten innsikt i og kritisk forståelse for de moderne medienes innholdsmessige og samfunnsmessige uttrykksformer og egenart. Oppbygning og struktur Bachelorprogrammet i medievitenskap tilbyr to studieretninger, én i visuell kultur og én i medier og samfunn. Spesialiseringen oppnås gjennom valg av emner på fordypningsnivå. Valget av studieretning avgjør hvilket masterprogram man kan søke opptak på. Studieretningen visuell kultur vektlegger humanistiske perspektiver og gir mulighet til videre studier innenfor masterprogrammet visuell kultur, som tilbys ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Studieretningen medier og samfunn vektlegger samfunnsvitenskapelige perspektiver og gir mulighet til videre studier innenfor masterprogrammet medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, som tilbys ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Vurderingsformer Bachelorstudenten vil i løpet av studiet møte ulike vurderingsformer som skoleeksamen, skriftlige innleveringer med veiledning og hjemmeeksamen.

2 198 Studiehåndboka for humanistiske fag Utenlandsopphold Studenter ved NTNU har anledning til å avlegge deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmus-samarbeidet. Dersom studenter ønsker å ta deler av bachelorgraden i utlandet bør dette fortrinnsvis skje i den valgfrie delen av graden, eventuelt på fordypningsnivå. STUDIERETNING VISUELL KULTUR Denne studieretningen vektlegger humanistiske tilnærmingsmåter der bildet og bildemediene står i fokus. Den visuelle mediekulturens uttrykksformer undersøkes historisk, teoretisk og analytisk. Studentene blir skolert i humanistisk vitenskapelig metode, og kan på slutten av studieløpet skrive en 15 studiepoengs bacheloroppgave om et (selvvalgt) medierelatert emne. Bachelorgraden består av obligatoriske emner, kombinert med støtteemner og valgfrie emner. Emner bachelornivå, studieretning visuell kultur Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst MV1001 Audiovisuelle medier 15 Høst SOS1006 Mediesosiologi 15 Vår PSY2011 Medienes publikum 15 Vår MV2002 Estetisk kommunikasjon 15 Vår MV2005 Bildekultur 15 Høst Ja 1) MV2006 Fotografiets historie og teori 15 Vår KM2000 Bacheloroppgaven 15 Vår Ja 2) 1) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i medievitenskap 2) Bacheloroppgaven har et begrenset antall plasser. Adgangsregulering

3 MEDIEVITENSKAP - STUDIERETNING VISUELL KULTUR 199 Bachelor i medievitenskap, studieretning visuell kultur Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V KM2000 Bacheloroppgaven i medievitenskap Støttefag eller valgfri del av bachelorgrad 5 H Støttefag Støttefag 4 V MV2002 Estetisk kommunikasjon 1) MV2006 Fotografiets historie og teori 1) 3 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Perspektivemne MV2005 Bildekultur 1) 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY2011 Medienes publikum 1 H EXFAC0012 Kunst- og medievitenskap MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier 1) Studentene må velge minst to av disse emnene, men anbefales å la det tredje inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden. Følgende emner inngår i en fordypning i medievitenskap, studieretning visuell kultur (82,5 sp): Obligatoriske emner (52,5 sp.): MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp.) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp.) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp.) PSY2011 Medienes publikum (15 sp.) I tillegg velges fordypningsemner på minst 30 sp. blant disse emnene: MV2002 Estetisk kommunikasjon (15 sp.) MV2005 Bildekultur (15 sp.) MV2006 Fotografiets historie og teori (15 sp.) Perspektivemne På side 31, i kapitlet om fellesemner, finner du en oversikt over hvilke perspektivemner som inngår i studiet for studenter tatt opp på Bachelor i medievitenskap, studieretning visuell kultur, studieåret 2011/ På side 28 i samme kapittel finner du også en generell omtale av perspektivemneordningen ved NTNU. Bacheloroppgaven i medievitenskap Formålet med bacheloroppgaven KM2000 er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid av forskningsmessig karakter og med bruk av humanistiske metoder. Gjennom bacheloroppgaven vil studenten få mulighet til å gå i dybden på en mediefaglig problemstilling. Opptaket til bacheloroppgaven vil være adgangsbegrenset. Studenter som skal ha emnet som siste emne i en bachelorgrad vil bli prioritert. Støttefag for studenter på medievitenskap - visuell kultur Støttefag er en obligatorisk emnegruppe på 45 studiepoeng hentet fra andre fag/fagområder enn det faget du har valgt fordypning i innenfor bachelorgraden.

4 200 Studiehåndboka for humanistiske fag Studenter opptatt i bachelorprogrammet medievitenskap kan velge fritt hvilket støttefag de vil ha i tillegg til fordypningen i medievitenskap. Det betyr at alle humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved NTNU er godkjent som støttefag. Liste over godkjente støttefag fra HF- og SVT-fakultetet finnes i et eget kapittel i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. For studenter på bachelorprogrammet medievitenskap anbefales støttefag fra beslektede fagområder som filmvitenskap, kunsthistorie, tverrfaglige kulturstudier, allmenn litteraturvitenskap, historie eller filosofi. Filmvitenskapen er medievitenskapens søsterdisiplin med mange beslektede perspektiver. Et støttefag i filmvitenskap vil derfor være særlig relevant for mediestudenter, da støttefag i filmvitenskap vil virke både som en påbygging av ideer som studentene kjenner fra medievitenskapen, og introdusere nye teorier og presentere store nye områder av forskning på vår audiovisuelle kultur. For mer om filmvitenskap støttefag og anbefalte emnepakker, se STUDIERETNING MEDIER OG SAMFUNN Denne studieretningen undersøker medienes sosiale og politiske betydning med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelige perspektiver. Studentene blir skolert i samfunnsvitenskapelig metode, og skal på slutten av studieløpet skrive en 15 studiepoengs bacheloroppgave om et (selvvalgt) medierelatert emne. Bachelorgraden består av obligatoriske emner, noen valgfrie emner og en av to spesifiserte støttefagspakker. Emner bachelornivå, studieretning medier og samfunn Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst MV1001 Audiovisuelle medier 15 Høst SOS1006 Mediesosiologi 15 Vår PSY2011 Medienes publikum 15 Vår SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 Høst SOS2900 1) Bacheloroppgave i sosiologi med medievitenskaplig 15 Høst/Vår tema POL2900 1) Bacheloroppgave i statsvitenskap med 15 Høst/Vår medievitenskaplig tema POL2016 Politisk adferd og politisk kommunikasjon 7,5 Vår SOS2006 Arbeid og organisasjon 7,5 Vår PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse 7,5 Vår Adgangsregulering 1) SOS1002 er et forkunnskapskrav for SOS2900. For POL2900 er SOS1002 en anbefalt forkunnskap. Videre anbefales det at studentene velge enten den mediespesifikke støttefagspakken til Institutt for tverrfaglige kulturstudier (som består av emnene KULT2201, KULT2204 og KULT2205) eller den mediespesifikke støttefagspakken til Institutt for språk og kommunikasjonsstudier (som består av AVS1114, AVS1118, AVS2215 og AVS2217).

5 MEDIEVITENSKAP - STUDIERETNING MEDIER OG SAMFUNN 201 Bachelor i medievitenskap, studieretning medier og samfunn Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap med medievitenskaplig tema eller SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi med medievitenskaplig tema 5 H SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Valgfri del av bachelorgrad (anbefalte emner er POL2015 Politisk adferd og politisk kommunikasjon (7,5 sp), SOS2006 Arbeid og organisasjon (7,5 sp) og PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp) Valgfri del av bachelorgrad 4 V Støttefag (KULT eller ISK) Støttefag (KULT eller ISK) 3 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Perspektivemne Støttefag (KULT eller ISK) 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY2011 Medienes publikum 1 H EXFAC0012 Kunst og medievitenskap MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier Følgende emner inngår i en fordypning i medievitenskap, studieretning medier og samfunn (82,5 sp): MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp.) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp.) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp.) PSY2011 Medienes publikum (15 sp.) SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp.) SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi med medievitenskaplig tema (15 sp) eller POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap med medievitenskaplig tema (15 sp) I tillegg anbefales følgende emner i den valgfrie delen av graden (alle emner undervises vår): POL2016 Politisk adferd og politisk kommunikasjon (7,5 sp) SOS2006 Organisasjon og arbeidsliv (7,5 sp) PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp)

6 202 Studiehåndboka for humanistiske fag Perspektivemne På side 31, i kapitlet om fellesemner, finner du en oversikt over hvilke perspektivemner som inngår i studiet for studenter tatt opp på Bachelor i medievitenskap, studieretning medier og samfunn studieåret 2011/2012. I dette kapitlet finner du også en generell omtale av perspektivemneordningen ved NTNU, på side 28. Støttefag for studenter på bachelorprogrammet medievitenskap: medier og samfunn Følgende støttefagspakker anbefales spesielt for studenter i medievitenskap, retning medier og samfunn (også andre støttefag kan velges): Støttefagspakke i STS (studier av kunnskap, teknologi og samfunn) Denne støttefagpakken handler om kunnskap og teknologi som medium for å håndtere informasjonsog kommunikasjonsprosesser i senmoderne samfunn. Slike samfunn betegnes gjerne som Informasjonssamfunn (store mengder informasjon må sortes og håndteres), som Kunnskapssamfunn (et stadig mer kunnskapsintensivt og mediert arbeids- og hverdagsliv), som Ekspertsamfunn (forskningen og ekspertise deltar i økende grad i policyprosesser og i politikkformidling i medier), og som Kommunikasjonssamfunn (nye kommunikasjonsmåter knyttet til medieutvikling og IKT medfører ny sosial organisering). Som medieviter bør du ha oversikt over dette, og kunne analysere og håndtere ulike spørsmål knyttet til det. Pakken består av følgende emner: KULT2201 (V) STS: IKT og kulturendring, (15 sp) KULT2204 (H) STS: Ting, natur og tegn II, (15 sp) KULT2205 (V) STS: Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon, (15 sp) Støttefagspakke i språklig kommunikasjon Denne støttepakken er beregnet for studenter som ønsker å kunne arbeide med språklig kommunikasjon i tilknytning til en BA i medievitenskap. Emnene i pakken legger et konsekvent kommunikasjonsperspektiv på språklig materiale. Studentene får teoretisk og empirisk kunnskap om hva som særpreger språklig kommunikasjon under forskjellige forhold og også ferdigheter i å analysere snakk og tekst. Materialet hentes hovedsakelig fra medier, utdanning og arbeidsliv. Alle emnene gir konkret trening i analyse og oppgaveskriving. Pakken består av følgende emner: AVS1114 (V) Skriftlig kommunikasjon: prosess og praksis, (15 sp) AVS1118 (V) Muntlig kommunikasjon: mangfold og mønstre, (15 sp) AVS2215 (H oddetallsår) Språk, kjønn og etnisitet (15 sp) eller AVS2217 (H partallsår) Språklig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv (15 sp) Bacheloroppgave i sosiologi eller statsvitenskap Formålet med bacheloroppgaven (SOS2900 eller POL2900) er å gi studentene praktisk trening i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid av forskningsmessig karakter og med bruk av samfunnsvitenskapelige metoder. Gjennom bacheloroppgaven vil studenten få mulighet til å gå i dybden på en mediefaglig problemstilling. SOS1002 er forkunnskapskrav til SOS2900 og vil fra høsten 2012 bli forkunnskapskrav til POL2900.

7 MEDIEVITENSKAP - STUDIERETNING MEDIER OG SAMFUNN 203 Overgangsordninger studieretning medier og samfunn Studenter som har avlagt de obligatoriske emnene (MV1000, MV1001, SOS1006, PSY1051), og som planlegger å fullføre fordypningen studieåret , må ta SOS1002, og 15 studiepoeng av disse emnene: POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap (15 sp. - høst/vår)* SOS2900 Bacheloroppgave i sosiologi (15 sp. - høst/vår)* FILM2001 Dokumentar (15 sp. - høst) AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet (15 sp. - høst) KULT2203 STS: Ting, natur og tegn I (7,5 sp. - vår)** KULT2204 STS: Ting, natur og tegn II (15 sp. - vår)** PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp. vår) PED3582 Mediedanning og mediepedagogikk (7,5 sp. - høst) POL2016 Politisk atferd og politisk kommunikasjon (7,5 sp. - vår) SOS2006 Arbeid og organisasjon (7,5 sp. - vår) * Se avsnittet over om forkunnskapskrav til POL2900 og SOS2900 ** Emnene har 7,5 studiepoengs overlapp EMNEGRUPPE I MEDIEVITENSKAP Studenter som ønsker å ta ei emnegruppe på 60 studiepoeng som er godkjent for bruk i lærerutdanninga, avlegger følgende emner:: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V SOS1006 Mediesosiologi PSY2011 Medienes publikum 1 H FILM1000 Introduksjonsemne MV1000 Bildeanalyse MV1001 Audiovisuelle medier

8 204 Studiehåndboka for humanistiske fag STØTTEFAG Støttefag i medievitenskap for studenter med annen fagfordypning Et støttefag i medievitenskap består av 45 studiepoeng som velges fra følgende emneliste: MV1000 Bildeanalyse (7,5 sp) MV1001 Audiovisuelle medier (15 sp) SOS1006 Mediesosiologi (15 sp) PSY2011 Medienes publikum (15 sp) MV2002 Estetisk kommunikasjon (15 sp)* MV2006 Fotografiets historie og teori (15 sp) FILM1010 Introduksjonsemne (7,5 sp)** KUH1000 Introduksjonsemne (7,5 sp)** *) Du må ha bestått eksamen i MV1001 før du kan ta MV2002 **) Studenter som har et av disse emnene som obligatorisk emne i sin fagfordypning kan ikke benytte emnet som del av et støttefag medievitenskap. For mer om medievitenskap støttefag og anbefalte emnepakker, se medievitenskap.

9 MEDIEVITENSKAP - MASTER I MEDIEVITENSKAP: VISUELL KULTUR 205 MASTER I MEDIEVITENSKAP: VISUELL KULTUR Masterprogrammet i medievitenskap: visuell kultur er et humanistisk studium forankret i en forskningstradisjon som har som formål å analysere og tolke kulturelle fenomen. Dette programmet er i særlig grad konsentrert om den visuelle kulturens bilder og bildemedier og hovedvekten legges på undersøkelser av bildenes ulike mediekulturelle kontekster, uttrykksformer og estetikk. Bilder og andre visuelle fenomeners etiske og politiske dimensjon blir også berørt, så vel som bildets rolle i kunnskapsdannelsen. Læringsmål Studiet skal utvikle kandidatenes kunnskaper om medievitenskapen som en humanistisk disiplin både vitenskapshistorisk og forskningsmetodisk. Den kritiske forståelsen for vitenskapens egenart oppøves gjennom tematiske forelesningsforløp, seminarer, faglige ekskursjoner, veiledning og kandidatens forskningspraksis under arbeidet med masteroppgaven. Opptakskrav For å bli tatt opp på masterprogrammet må kandidaten ha en bachelorgrad med fordypning i medievitenskap, studieretning visuell kultur, eller tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i fordypningen. Gjennomføring av mastergraden Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (gjøre avtale om deltid), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte Institutt for kunst- og medievitenskap så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes også til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet, som finnes i et eget avsnitt i studiehåndboken. Oppbygning og struktur Studiet omfatter 120 studiepoeng fordelt på obligatoriske og valgfrie emner og masteroppgave. Det første studieåret gir masterkandidaten en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, fortolkende analysemetoder og i den humanistiske medievitenskapens ulike forskningstradisjoner. Kandidaten gis dessuten anledning til å spesialisere seg gjennom et utvalg relevante fordypningsemner. I tillegg inngår det tverrfaglige prosjektemnet Eksperter i team (EiT) i graden. Studenter kan søke om opptak til det praksisbaserte og arbeidslivsorienterte emnet Humanister i praksis (HiP) som alternativ til Eksperter i team. Det siste året er konsentrert om masteroppgaven som er et vitenskapelig forskningsarbeid. Valg av tema, problemstilling og metodiske innganger til avhandlingsprosjektet gjøres i samråd med faglærer. Prosjektet skal godkjennes av de vitenskapelig ansatte ved seksjonen som på dette grunnlaget oppnevner en veileder. Masteroppgaven er således et selvstendig forskningsarbeid gjennomført under veiledning. Studenten skal i oppgaven vise grundig kjennskap til vitenskapelige arbeidsmåter, samt evne til å utvikle og formidle forskningsbaserte innsikter innenfor de krav som stilles til en vitenskapelig avhandling på masternivå.

10 206 Studiehåndboka for humanistiske fag Vurderingsformer Mastergradsstudenten vil i løpet av studiet arbeide med flere typer vurderingsgrunnlag og vurderingsformer: essay, hjemmeeksamen, avhandling og muntlig prøve. Utenlandsopphold Studenter ved NTNU har anledning til å avlegge deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttene og flere universitet i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmussamarbeidet. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. Dersom studenter på master i medievitenskap: visuell kultur ønsker å avlegge deler av studiet i utlandet, bør dette fortrinnsvis skje i masterstudiets andre semester. Emner fra utenlandske institusjoner som ønskes innlemmet i masterstudiet må forhåndsgodkjennes av instituttet. Emner masternivå, medievitenskap: visuell kultur Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KM3010 Introduksjonsemne 15 Høst Ja 1) KM3011 Visuell kultur 15 Høst Ja 2) MV3013 Fordypningsemne I 15 Vår Ja 3) MV3014 Fordypningsemne II 7,5 Vår Ja 4) MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 60 Høst/Vår Ja 3) 1) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i filmvitenskap, medieproduksjon, medievitenskap: visuell kultur eller kunstkritikk og kulturformidling. 2) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i medievitenskap: visuell kultur, medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, kunsthistorie eller kunstkritikk og kulturformidling. 3) Forutsetter opptak til masterprogrammet i medievitenskap: visuell kultur. 4) Forutsetter opptak til et av masterprogrammene i medievitenskap: visuell kultur eller kunstkritikk og kulturformidling Master i medievitenskap: visuell kultur Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 3 H MV3090 Masteroppgave i visuell kultur 2 V MV3013 Fordypningsemne I MV3014 Eksperter i team Fordypningsemne II 1 H KM3010 Introduksjonsemne KM3011 Visuell kultur Masteravtale Det skrives mastergradsavtale mellom instituttet og studenten i løpet av første studiesemester. Denne leveres senest 15. september.

11 MEDIEVITENSKAP - MASTER I MEDIEVITENSKAP: VISUELL KULTUR 207 Prosjektbeskrivelse og veiledning Sammen med de øvrige masterprogrammene ved instituttet arrangeres det et introduksjonskurs på 3-4 uker i første studiesemester. Kurset skal være en hjelp for studenten i å komme raskt i gang med masterstudiet, og i arbeidet med å avgrense og formulere et mastergradsprosjekt. Kurset består av forelesninger om formulering av problemstilling, om arbeidet med ulikt kildemateriale, skriveteknikk og om veiledningssituasjonen presentasjon av seksjonenes fagområder og veiledere gjennomgang av oppgavetyper innføring i bruk av biblioteket (UBIT) og andre faglige ressurser I løpet av kurset skal det leveres inn en kort prosjektskisse som danner grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Denne skal hjelpe studenten med å forberede innlevering av full prosjektbeskrivelse. Innen 15. november skal nye studenter ha levert en prosjektbeskrivelse på om lag 3 sider. Den skal inneholde: Arbeidstittel. Presentasjon og begrunnelse for masteroppgavens tema. Presentasjon og drøfting av foreløpig problemstilling. Presentasjon av framgangsmåter og forslag til aktuell litteratur. På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentens plan for masterstudiet og tildeler studenten veileder. Eksperter i team (EiT) Eksperter i team er et tverrfaglig obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er på 7,5 studiepoeng, og er felles for alle som avlegger mastergrad ved NTNU. Hvert Eksperter i team-emne kalles landsby. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. Emnet er i studieplanen lagt til andre semester (vårsemester). Det er obligatorisk oppmøte hver onsdag i hele vårsemesteret, eller over en konsentrert periode (maks. fravær inntil fire ganger). Studentene melder sine landsbyønsker på Studentweb innen gitte frister. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Humanister i praksis (HiP) HFEL3000 Humanister i praksis fokuserer på bruk av humanistisk fagkompetanse i arbeidslivet. Emnet er en treningsarena for studenten å anvende sin kompetanse på aktuelle problemstillinger og å utvikle sin evne til å arbeide i tverrfaglige team. Aktiviteten i kurset er tredelt. Den første delen foregår allerede høsten forut for undervisningsstart. Søkerne får da trening i et jobbintervju, og blir fordelt på ulike praksisplasser. Studentene får selv ansvar for å møtes i sine grupper og organisere et møte med sin praksisgiver. Den andre delen er en intensiv undervisning over tre dager i gruppebaserte prosesser med fokus på bevisstgjøring i forhold til egen kompetanse og kreative teamprosesser. Deretter følger den siste delen, en tre ukers praksisperiode i en bedrift, en organisasjon eller en offentlig etat i Trondheim. Det skal skrives både en prosess- og en prosjektrapport, samt at prosjektet skal presenteres muntlig. Det vil bli gitt kurs i jobbsøking og presentasjonsteknikk. Studentene skal være i stand til å redegjøre for innholdet i sin kompetanse som humanister overfor yrkeslivet. Studentene skal bli kjent med og få erfaring med prosjekt- og prosessarbeid og metodikk. Studentene skal gjennom en praksisperiode utføre et prosjekt som gir kunnskaper om hvordan yrkeslivets krav til gjennomføring, presentasjon og rapportering arter seg. Humanister i praksis er nå sidestilt med Eksperter i team. Studenter som tar Humanister i praksis behøver derfor ikke ta Eksperter i Team. Studenter søker opptak til Humanister i praksis innen gitte frister. Se nærmere informasjon, på HiPs egne nettsider:

12 208 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I MEDIEVITENSKAP, MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Se studiehandbok for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi: OVERGANGSORDNINGER Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne (se Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng. EMNEBESKRIVELSER OG YTTERLIGERE INFORMASJON Du finner ytterligere informasjon om studietilbudet på Her finner du blant annet lenker til emnebeskrivelser og informasjon om jobbmuligheter og opptak. På studier/sokemne kan du søke etter emner på tittel eller emnekode.