FILM- OG VIDEOPRODUKSJON

Transkript

1 Film- og videoproduksjon 83 FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Film- og fjernsynsuttrykk produseres i dag i stort omfang, og presenteres i stadig nye sammenhenger. De audiovisuelle mediene representerer for mange et fascinerende uttrykkspotensiale, og utviklinga av digitalt videoproduksjonsutstyr har nå satt enkeltpersoner og mindre produksjonsmiljø i stand til å produsere medieinnhold av høy teknisk kvalitet. Film- og videoproduksjon er et praktisk-teoretisk fagtilbud for studenter som ønsker å arbeide med de filmatiske virkemidlene. Fagtilbudets praktiske komponenter er konsentrert omkring sentrale problemstillinger knyttet til produksjon av korte fiksjons- og dokumentarfilmuttrykk. Den produksjonstekniske undervisninga og produksjonen for øvrig foregår med profesjonelt videoproduksjonsutstyr. Fagtilbudets teoretiske komponenter er knyttet opp mot teori- og historieundervisningen ved det filmvitenskaplige studietilbudet. Studiet kvalifiserer til videre studier på masternivå innenfor masterprogrammet i film- og videoproduksjon, samt innenfor masterprogrammet i filmvitenskap. Bachelorprogrammet i film- og videoproduksjon gir grunnleggende innsikt i og erfaring med mange av profesjonsområdene innenfor film- og fjernsynsproduksjon. En slik bakgrunn vil for enkelte kvalifisere for arbeid innen deler av mediebransjen. Generelt sett er praktisk-teoretisk mediekompetanse etterspurt, og den kompetansen fagtilbudet gir vil også være relevant innenfor en lang rekke andre yrkessammenhenger, som innenfor undervisningssektoren, informasjonsformidling og journalistikk. For noen danner også fagtilbudet et utgangspunkt for videre profesjonsstudier eller praktisk-teoretiske film- og fjernsynsstudier. For informasjon om yrkesmuligheter, se Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR I FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Læringsmål Bachelorutdanninga i film- og videoproduksjon har tre hovedmål: 1. Kandidatene skal beherske produksjon av audiovisuelle uttrykk, som film- og fjernsynsuttrykk. 2. Kandidatene skal oppnå grunnleggende innsikt i og kritisk forståelse av de levende bildenes kulturelle og samfunnsmessige betydning. 3. Kandidatene skal oppnå et kunnskapsgrunnlag for yrkesutøvelse, samt være kvalifisert for opptak til videre masterstudier innenfor relevante studieprogram slik de til enhver tid er angitt i studiehåndboka. Kunnskaper Bachelorkandidatene i film- og videoproduksjon har kunnskap om aktuelle produksjonsprosesser innenfor film- og fjernsynsbransje ulike fagfunksjoner i forbindelse med produksjon av dokumentar- og fiksjonsuttrykk de levende bilders egenart, historie, tradisjon og samfunnsrelevans filmvitenskap som forskningsfelt sentrale utviklingslinjer innen filmteori og filmhistorie moderne produksjonsteknisk utstyr og digital arbeidsflyt teknologisk utvikling innenfor film- og fjernsynsbransje sentrale analyseverktøy og sentrale forskningsmetoder innenfor det aktuelle fagfeltet hvordan audiovisuelle uttrykk påvirkes av estetiske, teknologiske, økonomiske og politiske strømninger i en global sammenheng

2 84 Studiehåndboka for humanistiske fag hvordan mediene er med på å drive og påvirke samfunnsmessige prosesser nyere distribusjonsformer for levende bilder Ferdigheter Bachelorkandidatene i film- og videoproduksjon kan produsere audiovisuelle uttrykk på selvstendige og kreative måter reflektere over sin egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning beherske moderne produksjonsverktøy som benyttes innenfor film- og fjernsynsbransje oppdatere sine praktiske ferdigheter når det gjelder medieproduksjoner, samt sine kunnskaper innenfor teoretiske områder tolke ulike medieuttrykk på en selvstendig, analytisk og kritisk måte formulere sin forståelse av medieuttrykk og mediefenomener på en selvstendig måte anvende kunnskaper innen filmspråk, dramaturgi og sjanger i praktiske produksjoner anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser relevante filmvitenskapelige problemstillinger strukturere faglige resonnementer og presentere disse i både muntlig og skriftlig form Generell kompetanse Bachelorkandidatene i film- og videoproduksjon har en generell mediekompetanse som kan anvendes i produksjon av audiovisuelle uttrykk kan planlegge og gjennomføre produksjonsoppgaver, både selvstendig og i gruppe kan utøve kritisk og selvstendig tenkning, samt framføre et begrunnet resonnement kan presentere og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig kan løse praktiske oppgaver i forbindelse med audiovisuelle produksjoner og har erfaring med teamarbeid og ulike samarbeidsformer

3 Film- og videoproduksjon 85 Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og 7,5 Høst Ja 1) samfunnsvitenskap KM1003 Filmvitenskap 7,5 Høst FVP1000 Introduksjonsemne 7,5 Høst Ja 2) FILM1011 Filmen i samfunnet 15 Vår FVP1001 Film- og videoproduksjon I 15 Vår Ja 2) FILM1013 Filmens historie 15 Høst FILM1014 Filmens teori og estetikk 15 Vår Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FVP2001 Film- og videoproduksjon II 15 Høst Ja 2) FILM2001 Dokumentar 15 Høst FILM2002 Fiksjon 15 Vår Ja 3) FVP2002 Film- og videoproduksjon III 15 Vår Ja 2) KM2000 Bacheloroppgave 15 Vår Ja 4) 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorprogram 2) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i film- og videoproduksjon 3) Forutsetter opptak til bachelorprogrammet i filmvitenskap eller film- og videoproduksjon 4) Forutsetter at 67,5 studiepoeng av fagfordypningen i film- og videoproduksjon er avlagt Strukturtabell Bachelor med fordypning i film- og videoproduksjon Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V FVP2002 Film- og videoproduksjon III KM2000 Bacheloroppgave 5 H FVP2001 Film og videoproduksjon FILM2001 Dokumentar 4 V FILM1014 Filmens teori og estetikk FILM2002 Fiksjon 3 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap Perspektivemne MV1010 Medieanalyse eller valgfritt emne 2 V FVP1001 Film- og videoproduksjon I FILM1011 Filmen i samfunnet 1 H KM1003 Filmvitenskap FVP1000 Introduksjonsemne FILM1013 Filmens historie

4 86 Studiehåndboka for humanistiske fag Oppbygging og struktur Bachelorprogrammet i film- og videoproduksjon er bygd opp av obligatoriske emner i filmvitenskap og filmproduksjon på til sammen 142,5 studiepoeng. I tillegg til de obligatoriske fagfordypningsemnene består bachelorgraden av tre obligatoriske fellesemner (ex.phil., ex.fac. og perspektivemnet). Emnet KM1003 Filmvitenskap inngår som ex.fac. Videre inngår valgfrie emner på til sammen 15 studiepoeng. Emner i fordypninga Obligatoriske emner (142,5 sp.): FVP1000 Introduksjonsemne (7,5 sp.) FILM1011 Filmen i samfunnet (15 sp.) FVP1001 Film- og videoproduksjon I (15 sp.) FILM1013 Filmens historie (15 sp.) FILM1014 Filmens teori og estetikk (15 sp.) FILM2001 Dokumentar (15 sp.) FILM2002 Fiksjon (15 sp.) FVP2001 Film- og videoproduksjon II (15 sp.) FVP2002 Film- og videoproduksjon III (15 sp.) KM2000 Bacheloroppgaven (15 sp.) Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista under. Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FI1105 Etikk 7,5 Høst KULT1101 Digitale kulturer 7,5 Høst AVS1201 Skriving i fagstudier 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon: samtale og samtaleanalyse 7,5 Vår Utenlandsopphold Det er mulig å legge inn et utenlandsopphold i bachelorprogrammet. Flere universiteter i Norden har påbyggingsemner som enkelt kan innpasses i graden. For studenter som ønsker et studieopphold utenom Norden, anbefaler vi sterkt et av universitetene som NTNU har utvekslingsavtale med. De som ønsker dette bør ta kontakt med instituttet for å drøfte hvilken type utenlandsopphold som kan være nyttig innenfor ulike typer faglig fordypning. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: eller studiesiden for bachelor i film- og videoproduksjon: bfvprod/utenlands. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i film- og videoproduksjon gir mulighet for opptak til master i film- og videoproduksjon, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel filmvitenskap, europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og likestilling og mangfold).

5 Film- og videoproduksjon 87 MASTER I FILM- OG VIDEOPRODUKSJON Masterprogrammet i film- og videoproduksjon gir praktiske og teoretiske kunnskaper om digital audiovisuell film- og videoproduksjon. Et praktisk rettet emne i lyddesign gir kunnskaper og ferdigheter innenfor lydopptak og lydetterarbeid. Et produksjonsforberedende emne fokuserer spesielt på spørsmål knyttet til forarbeid og research og skal gi innsikt i den produksjonsforberedende fasen. Videre kretser et emne rundt en lengre praksisperiode innenfor den profesjonelle audiovisuelle bransjen, hvor studentene opparbeider seg erfaring med relevante yrkesroller og konkrete arbeidsoppgaver. Programmet omfatter også emner hvor det fokuseres på filmvitenskapelig teori og metode. Gjennom disse emnene vil studentene få inngående kjennskap til ulike problemfelt innenfor film- og medievitenskap. Læringsmål Masterutdanninga har tre hovedmål: 1. Kandidatene skal utvikle sine kunnskaper om audiovisuelle uttrykk, og beherske spesialiserte fagfunksjoner innenfor medieproduksjoner. 2. Kandidatene skal utvikle sine kunnskaper om filmvitenskap som humanistisk disiplin, både vitenskapshistorisk og forskningsmetodisk. 3. Kandidatene skal samlet sett utvikle spesialiserte kunnskaper som gir grunnlag for yrkesutøvelse, samt gir grunnlag for videre forskerutdanning, eller en karriere der forskning og utvikling inngår som en del av virksomheten. Kunnskaper Masterkandidatene i film- og videoproduksjon har avansert kunnskap om audiovisuelle uttrykks egenart, historie, utvikling og utbredelse spesialisert innsikt i et avgrenset område innen produksjon av audiovisuelle uttrykk inngående kunnskaper om filmvitenskapelige teorier og metoder, og spesialisert innsikt i et avgrenset område av filmvitenskapen som forskningsfelt kunnskap om samtidens digitale verktøy for produksjon av audiovisuelle uttrykk Ferdigheter Masterkandidatene i film- og videoproduksjon kan utføre research, planlegging og annet forarbeid i forbindelse med større produksjonsarbeider gjennomføre større produksjonsarbeider på egen hånd, utføre ulike fagfunksjoner og lede en produksjonsstab anvende filmvitenskapens teorier og metoder på nye filmkulturelle fenomener nyttiggjøre seg filmvitenskapelige teorier, metoder og fortolkninger i møte med ulike filmkulturelle fenomener utøve kritisk og konstruktiv bedømming av ulike kilder, og anvende disse til å formulere faglige argumenter arbeide selvstendig og vitenskapelig innenfor fagfeltet, og uttrykke seg med et godt fagspråk Generell kompetanse Masterkandidatene i film- og videoproduksjon innehar en kritisk og spørrende grunnholdning

6 88 Studiehåndboka for humanistiske fag kan bidra konstruktivt i skapende kreative prosesser har innsikt i etiske, estetiske og samfunnsrelaterte problemstillinger i tilknytning til fagområdet kan utrykke og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig kan formulere nye problemstillinger og dermed bidra til nytekning, innovasjon og utvikling både innenfor og utenfor fagområdet Opptakskrav Opptaksgrunnlaget til masterprogrammet i film- og videoproduksjon er en bachelorgrad med fordypning i film- og videoproduksjon (minimum 80 studiepoeng) eller tilsvarende godkjent utdanning. I tillegg stilles det krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fordypninga). For søkere med bachelor i film- og videoproduksjon fra NTNU som opptaksgrunnlag, vil karaktersnittet fra og med opptaket høsten 2013 beregnes ut fra disse karakterene: Samtlige emner med FVP-kode (52,5 studiepoeng) og Et utvalg emner med FILM-kode på til sammen 30 studiepoeng som gir best karaktersnitt. Det vil fremdeles kreves fullført fordypning på 142,5 studiepoeng. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning KM3010 Vitenskapsteori og forskningsdesign 15 Høst Ja 1) FVP3002 Posisjoner i filmvitenskap 7,5 Høst Ja 2) FVP3004 Lyddesign 7,5 Høst Ja 2) FILM3013 Fordypningsemne I 15 Vår Ja 3) FVP3003 Produksjonsforberedende emne 7,5 Vår Ja 2) FVP3005 Audiovisuell bransje 7,5 Vår Ja 2) FVP3090 Masteroppgave i film- og videoproduksjon 60 Høst og vår Ja 2) 1) Emnet krever opptak til ett av masterprogrammene i film- og videoproduksjon, filmvitenskap eller medievitenskap: visuell kultur 2) Emnene krever opptak til masterprogrammet i film- og videoproduksjon 3) Emnet krever opptak til masterprogrammet i film- og videoproduksjon eller i filmvitenskap

7 Film- og videoproduksjon 89 Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i film- og videoproduksjon: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V FVP3090 Masteroppgave i film- og videoproduksjon 3 H FVP3090 Masteroppgave i film- og videoproduksjon 2 V FILM3013 Fordypningsemne I FVP3003 Produksjonsforberedende emne 1 H KM3010 Vitenskapsteori og forskningsdesign FVP3004 Lyddesign FVP3005 Audiovisuell bransje FVP3002 Posisjoner i filmvitenskap Oppbygging og struktur Det første studieåret gir masterstudentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, fortolkende analysemetoder og filmvitenskapens ulike forskningstradisjoner. Studentene gis dessuten anledning til å spesialisere seg gjennom relevante påbyggingsemner. Det første året inneholder videre praktisk rettede emner, samt en praksisperiode i andre semester, som gir studentene kunnskaper, erfaringer og ferdigheter innenfor profesjonell audiovisuell produksjon. Selv om masteremnene i programmet ikke har obligatorisk oppmøte, anbefaler instituttet ikke å gjennomføre masterstudiet som fjernstudent. Studenter som ønsker å søke om deltidsstudier, eller som på annen måte kommer i utakt med det ordinære studieløpet, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Masteroppgaven Masteroppgaven er en selvstendig vitenskapelig undersøkelse av en problemstilling innenfor seksjonens fagområder. Frist for innlevering av masteroppgaven er 15. november i høstsemesteret eller 15. mai i vårsemesteret. Masteroppgaven er todelt og inneholder en teoretisk oppgave (av mindre omfang enn ordinære teoretiske masteroppgaver) og en medieproduksjon. Oppgaven skal vise at studentene kan arbeide selvstendig og vitenskapelig innenfor fagfeltet. Medieproduksjonen skal vise at studentene evner å gjennomføre relativt store produksjonsarbeider på egen hånd. Masteroppgaven er på ord med emnekode FVP3090. Se for øvrig emnebeskrivelse for FVP3090. Medieproduksjonen kan gjennomføres både individuelt og i grupper. I tilfelle medieproduksjonen gjennomføres som et gruppeprosjekt gis det en felles karakter. Gruppearbeid kan også godkjennes for den teoretiske delen av oppgaven dersom kandidatens andel er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal masteroppgave med hensyn til omfang og kvalitet, og lar seg evaluere individuelt. Prosjektbeskrivelse og veiledning Utvikling av masterprosjektet tar til i første semester og vil foregå i tilknytning til/innenfor øvrige emner. Arbeidet innledes av forelesninger som setter idé- og prosjektutvikling i fokus og som også gir informasjon om ulike oppgavetyper og de krav og retningslinjer som knyttets til masterstudiet. Innen 30. september skal det leveres en kort prosjektskisse. Prosjektskissen gir grunnlag for tildeling av en faglig kontaktperson. Kontaktpersonene skal hjelpe studentene med å forberede innlevering av full prosjektbeskrivelse. Nye studenter skal levere en prosjektbeskrivelse på om lag 3 sider. Dato for innlevering er 15. november. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde: foreløpig problemstilling/tema for masteroppgaven foreløpig arbeidsplan

8 90 Studiehåndboka for humanistiske fag På grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen og møter med faglærere, godkjenner instituttet studentens plan for masterstudiet og tildeler studenten veileder. Veiledningsseminar Både i vår- og høstsemesteret tilbys det et veiledningsseminar for masterstudentene. Tema for seminarene tilpasses studentenes behov i det aktuelle semesteret. Høstseminarene vil både dekke nye studenters behov for arbeid med prosjektbeskrivelsene og studenter på tredje semesters behov i forbindelse med oppstarten av masteroppgaven. Tilsvarende vil seminaret i vårsemesteret støtte studenters forberedelse til oppgaveskriving og oppkjøring mot avsluttende eksamen. Seminaret vil også være et møtested mellom studenter og faglærere. Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av mastergraden i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider eller studiesiden for master i film- og videoproduksjon: Det finnes utvekslingsavtaler mellom instituttet og flere universiteter i Europa gjennom for eksempel Nordplus og Erasmus +. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven (60 studiepoeng) er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er mulig å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Permisjoner må også godkjennes etter søknad til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboka). Deltidsstudier og permisjoner skal også nedfelles i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).