ARKEOLOGI BACHELOR I ARKEOLOGI

Transkript

1 Arkeologi 1 ARKEOLOGI Studieplaner for studieåret : Bachelor i arkeologi Master i arkeologi Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2018 Institutt for historiske studier I faget arkeologi studeres kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter utgravning, dokumentasjon og analyse av materiell kultur og landskap, og kritisk analyse av dagens bruk av fortiden ikke minst i politikken. Programmet gir studentene viktig innsikt i kildekritikk og tolking av spor og funn. Et sentralt mål er at studentene skal tilegne seg kunnskap om samfunnsutviklingen i forhistorisk og tidlig historisk tid. Den regionale utviklingen er vektlagt, men blir belyst i et internasjonalt perspektiv. Også arkeologiens rolle i dagens samfunn vektlegges i studiet. Studiet egner seg godt for de som har interesse for kulturminner og deres betydning, kulturminneforvaltning og formidling av arkeologiske funn og kunnskap. Bachelorstudiet omfatter kulturhistorie, arkeologisk forskning med tilhørende teori og metode, feltundersøkelser, offentlig forvaltning og formidling. Studiet skal forberede studentene på de praktiske og teoretiske arbeidsoppgavene som møter arkeologer innenfor forvaltning, museum, universitet og andre forskningsinstitusjoner. Bachelorprogram i arkeologi åpner, i kombinasjon med andre fag, for arbeid innen eksempelvis museumsvirksomhet, reiselivsnæring, samfunnsplanlegging, (vitenskaps)journalistikk og offentlig saksbehandling. Masterprogram i arkeologi kvalifiserer til arkeologisk yrkesvirksomhet for eksempel innenfor museumssektoren og kulturminnevernet/-forvaltning, samt forskning og undervisning ved ulike forskningsinstitusjoner. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se og Humanistisk kompetanse er også omtalt på våre nettsider. BACHELOR I ARKEOLOGI Varighet: 3 år fulltidsstudier (180 studiepoeng) Gradstittel: Bachelor i arkeologi Læringsutbytte Bachelorutdanning i arkeologi har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal opparbeide innsikt i og kunnskap om fag- og samfunnsutviklingen. 2. Kandidaten skal tilegne seg grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse for sammenhengen mellom den arkeologiske forskningsaktiviteten og de daglige arbeidsoppgaver som møter ferdig utdannede arkeologer innenfor forvaltning, museum, universitet og andre forskningsinstitusjoner. 3. Kandidaten skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogram som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt han/hun oppfyller karakterkravene. Kunnskaper Kandidaten har bred kunnskap om arkeologifagets utvikling, teoretiske rammeverk, analysemåter og feltmetoder, oversikt over grunntrekk i menneskehetens historie med spesielt fokus på Europa og Norden

2 2 Studieplan bred oversikt over det arkeologiske kildematerialets karakter, forekomst og kontekst, bevaringsforhold og konserveringsmåter, samt kunnskap om grunntrekkene i forvaltning av arkeologiske kulturminner, regelverk og verdigrunnlag, organisering og praksis bred kunnskap om midtnorsk kulturhistorie og kulturlandskap, og kan finne frem til og oppdatere arkeologisk kunnskap Ferdigheter Kandidaten kan anvende arkeologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg, samt reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning har innsikt i hvordan kunnskap om mennesker kan leses i materiell kultur og hvordan kulturspor kan gjenkjennes i landskapet og under utgravingsarbeid, og har praktisk innsikt i arkeologisk registrering, utgraving og skjøtsel, samt evne til å reflektere over eget arbeid og kompetanse i felt i samspill med andre Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i den akademiske sjangerens krav til struktur, teoritilknytning, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk, og kan formidle fagstoff både skriftlig og muntlig kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og evner å utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis har forståelse for den arkeologiske kunnskapen og kulturminnenes plass i dagens samfunn og miljø har grunnleggende innsikt i Helse-Miljø-Sikkerhet (HMS) i forbindelse med feltoperasjoner

3 Arkeologi 3 Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0015 Historien i samfunnet 7,5 Høst ARK1001 Introduksjon til arkeologi 22,5 Høst Ja 2) 4) ARK1002 Kulturhistorie og materiell kultur 22,5 Vår Ja 3) 4) Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsre gulering ARK2001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon I 7,5 Høst Ja 3) ARK2002 Feltmetodikk og fortolkning 15 Vår Ja 3) 4) ARK2003 Bacheloroppgave 15 Vår Ja 3) 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorprogram. 2) Krever opptak til bachelorprogrammet i arkeologi eller kulturminneforvaltning 3) Krever opptak til bachelorprogrammet i arkeologi 4) Emnene ARK1001 og ARK2002 er også tallmessig adgangsbegrenset Dersom det mot formodning skulle bli få oppmeldte studenter i et emne, vil instituttet vurdere å justere undervisningstilbudet deretter. Strukturtabell Bachelor med fordypning i arkeologi Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V ARK2002 Feltmetodikk og fortolkning ARK2003 Bacheloroppgave 5 H ARK2001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon I KULMI2300 Innføring i museologi Perspektivemne: AAR4841 GIS som planverktøy Perspektivemne: AAR4841 GIS som planverktøy 4 V Utenlandsopphold/valgfri del 3 H KULMI1000 Introduksjon til kulturvern KULMI2700 Kulturminnerett 2 V ARK1002 Kulturhistorie og materiell kultur EXPH0003 Examen philosophicum 1 H EXFAC0015 Historien i samfunnet ARK1001 Introduksjon til arkeologi Oppbygging og struktur Emner i fordypningen Obligatoriske emner arkeologi (82,5 sp.): ARK1001 Introduksjon til arkeologi (22,5 sp.) ARK1002 Kulturhistorie og materiell kultur (22,5 sp.) ARK2001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon (7,5 sp.) ARK2002 Feltmetodikk og fortolkning (15 sp.) ARK2003 Bacheloroppgave (15 sp.)

4 4 Studieplan Obligatoriske emner kulturminneforvaltning (45 sp.): KULMI1000 Introduksjon til kulturvern (15 sp.) KULMI2300 Innføring i museologi (15 sp.) KULMI2700 Kulturminnerett (15 sp.) Valgbare emner (30 sp.): Studenter som ikke velger et utenlandsopphold i 4. semester, kan supplere emnene i kulturminneforvaltning med et ekstra emne i kulturminneforvaltning for å få en emnegruppe på 60 studiepoeng, i tillegg til valgfrie emner på 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven (15 sp.): Bacheloroppgaven er en obligatorisk del av BA-programmet i arkeologi. Gjennom veiledet selvstudium skal studenten formulere problemstilling og skrive en selvstendig, faglig bacheloroppgave. Valg av tema, formulering av problemstilling, og gjennomføring av forskningsprosjektet skjer i samarbeid med emneansvarlig og en tildelt veileder. Oppgaven kan omhandle kulturhistorie, teori, metode, formidling, forvaltning innenfor arkeologifaget. Oppgaven kan videreutvikles til en masteroppgave. Fag 2 / alternative emner til kulturminneforvaltning Studenter kan søke om å få godkjent tidligere avlagt utdanning som erstatning for de obligatoriske emnene i kulturminneforvaltning. Dersom denne utdanningen utgjør et årsstudium, vil den kunne innpasses som et fag 2. Søknad med karakterutskrift og emnebeskrivelser sendes til Institutt for historiske studier. Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene (enten for å bygge ut fag 1, eller for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad), kan velge en fritt sammensatt del i stedet for fag 2. Studenter som ikke velger et årsstudium som sitt fag 2, må være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere. Lærings- og vurderingsformer Læringsformer varierer mellom forelesninger, seminarer, ekskursjoner. Skriftlige og muntlige aktiviteter gjennomføres individuelt og/eller i grupper. Vurdering forekommer også i flere former som for eksempel skoleeksamen, hjemmeeksamen, skriftlige oppgaver. Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Arkeologistudiet skal sette studenten i stand til aktivt å ta del i samfunnets formidlings-, forsknings- og forvaltningsvirksomhet. Studiet utvikler derfor fortløpende læringsformer og læringsverktøy, undervisningsplattformer og vurderingsformer som er «hands on» og «tettere på» det samfunnet som vi er del av. Gjennom ekskursjoner av ulik lengde og varighet møter studentene historien der den er, i kulturlandskapet. Gjennom bredt opplagte feltkurs på BA og MA nivå får studentene øve seg i bruk av avansert lete- og dokumentasjonsteknologi. Det er lagt vekt på at studentene møter det arkeologiske kildematerialet både hands on men også gjennom høyoppløslige 3D-modeller. På BA nivå får studentene bl.a. arbeide med arkeologirelatert tematikk i mediebildet utenfor studiet, og på MA-nivå utvikle dette til karaktergivende debattinnlegg, kronikker, blogginnlegg etc. Studentene vil også møte alternative vurderingsformer eksempelvis i form av å skrive prosjektbeskrivelser, artikkelmanus, rapport, debattinnlegg osv.

5 Arkeologi 5 Ved å ta aktiv del i museets samlings-, formidlings- og forvaltningsvirksomhet under hele studiet vil studenten få en grundig og variert innsikt i arkeologens hverdag etter endt utdanning. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i arkeologi må bruke følgende perspektivemne: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering AAR4841 GIS som planverktøy 1) 7,5 Høst 1) Vi tar forbehold om at tidspunkt for undervisning og eksamen kan kollidere med andre emner i utdanningsplanen. Studenter som ikke får opptak til AAR4841, må kontakte Institutt for historiske studier for godkjenning av annet perspektivemne. Utenlandsopphold Instituttet arbeider kontinuerlig med forhåndsgodkjente emnepakker ved utenlandske læresteder, vi oppfordrer derfor studenter som er interessert i utenlandsopphold om å kontakte instituttet. Eksempel på forhåndsgodkjente pakker for bachelorstudenter i arkeologi er: Arkeologiemner ved Universidad de Complutense de Madrid godkjent som valgfrie emner i bachelorgraden. Emnegruppe på 60 studiepoeng i osteologi ved Uppsala universitet - Campus Gotland - fritak fag 2 i bachelorgraden. Vi anbefaler at studentene tar de obligatoriske emner i arkeologifordypningen ved ett lærested. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i arkeologi gir mulighet for opptak til master i arkeologi, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel MA in European Studies, kulturminneforvaltning, likestilling og mangfold og studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)). Dersom studentene også avlegger HIST1350 og HIST1550, vil de også kunne kvalifisere for opptak til master i historie. Yrkesmuligheter Bachelorprogram arkeologi åpner, i kombinasjon med andre fag, for arbeid innenfor for eksempel museumsvirksomhet, reiselivsnæring, samfunnsplanlegging, (vitenskaps)journalistikk og offentlig saksbehandling. Nyutdannede kandidater må regne med at det kan ta noe tid før en finner sin "rette hylle" i arbeidslivet da støttefag, personlige egenskaper, ambisjoner og tidligere arbeidserfaring er vel så viktig i arbeidsmarkedet. De som har vært i arbeid noen år jobber gjerne innenfor feltarbeid/kulturminneregistrering og saksbehandling samt annet kontoradministrativt arbeid, prosjektledelse, forskning/undervisning og informasjonsarbeid. Kompetansekravet varierer i ulike sektorer, men generelt stilles det krav om høyere grads utdanning, altså mastergrad. Ønsker du å jobbe som arkeolog, bør du ha en mastergrad i arkeologi.

6 6 Studieplan MASTER I ARKEOLOGI Varighet: 2 år fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i arkeologi Læringsutbytte Masterutdanningen i arkeologi har tre hovedmål: 1. Kandidaten skal ha inngående kunnskap innen sitt fagfelt. 2. Kandidaten skal være kvalifisert for karriere innen undervisning, institusjoner, organisasjoner og næringer hvor det er behov for arkeologisk innsikt og kunnskap. 3. Kandidaten skal kunne være kvalifisert for forskerutdanning eller annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper Kandidaten har avansert kunnskap om arkeologifagets utvikling, teoretiske rammeverk, analysemåter og feltmetoder og spesialisert innsikt i et avgrenset område avansert kunnskap om det arkeologiske kildematerialets karakter, forekomst og kontekst, bevaringsforhold og konserveringsmåter, og bred kunnskap om utviklingstrekk i forvaltning av arkeologiske kulturminner, vernefilosofi, regelverk og praksis, samt kulturminnefeltet som politisk arena bred kunnskap om norsk natur- og kulturhistorie, spesialisert kunnskap om avgrensede felt, og evne til å sette dette inn i overregionale sammenhenger, samt anvende sin arkeologiske kunnskap på nye områder både innenfor og utenfor fagfeltet Ferdigheter Kandidaten kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor arkeologifaget og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning, og gjennomføre arkeologiske analyser som munner ut i en masteroppgave har avansert innsyn i hvordan detaljer i materiell kultur kan leses og analyseres, kan finne frem til kulturspor i landskapet, samt planlegge og gjennomføre selvstendige feltundersøkelser, utredninger og forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer kan bidra til effektive samhandlings -prosesser og -relasjoner i forbindelse med feltundersøkelser, samt iverksette mulige grep og tiltak for å fremme eget og andres faglig samarbeid i ulike situasjoner Generell kompetanse Kandidaten kan beherske den akademiske sjangerens krav til struktur, etterrettelighet og klarhet teoritilknytning, presentasjonsform, kildehenvisninger og etiske hensyn på nasjonalt nivå muntlig og skriftlig planlegge, lede og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske krav og retningslinjer, evner å anvende sin kunnskap og sine ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver, og har innsikt i dynamikken mellom fag, samtid og samfunn

7 Arkeologi 7 formidle omfattende selvstendige arbeid til fagfeller og allmennhet, behersker fagområdets uttrykksformer og kan argumentere for verdien av kulturhistorie og kulturminner i forhold til andre fagfelt og samfunnsinteresser forholde seg til samarbeidspartnere fra andre fagområder og til andre interessenter i forbindelse med faglig feltarbeid forholde seg til hvordan Helse-Miljø-Sikkerhet (HMS) planer utvikles og implementeres i feltoperasjoner Opptakskrav Det er kun opptak til masterstudiet i høstsemesteret. Studiet er adgangsbegrenset med 10 plasser. For å delta på oppgaveseminar (ARK3000), Arkeologisk kunnskapsproduksjon II (ARK3001), hospitering (ARK3321), Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og fortolkning (ARK3002), og for å få individuell veiledning må studentene være tatt opp til masterstudiet i arkeologi. Opptak til masterprogrammet kan skje på bakgrunn av følgende kvalifikasjoner: Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i arkeologi med gjennomsnittskarakter i fagfordypningen på C eller bedre. Studier fra utenlandsk institusjon av tilsvarende omfang og innhold som en norsk bachelorgrad i arkeologi. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning ARK3000 Masteroppgave i arkeologi 60 Høst/Vår Ja 1) ARK3001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon II 15 Høst Ja 1) ARK3003 Museology and Heritage Studies 7,5 Vår Ja 1) KULMI3235 Planlovgivning i kulturminnevernet 7,5 Vår ARK3002 Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og 15 Høst/Vår Ja 1) 2) fortolkning ARK3300 Master Thesis in Archaeology Project Design 30 Høst Ja 2) ARK3321 Hospitering 15 Høst Ja 1) 1) Forutsetter opptak til masterstudiet i arkeologi 2) Emnet har tallmessig adgangsbegrensning Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i arkeologi: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V ARK3000 Masteroppgave i arkeologi 3 H ARK3000 Masteroppgave i arkeologi ARK3321 Hospitering 2 V 1 H ARK3000 Masteroppgave i arkeologi ARK3000 Masteroppgave i arkeolog ARK3002 Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og fortolkning ARK3003 Museology and Heritage Studies KULMI3235 Planlovgivning i kulturminnevernet ARK3001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon II

8 8 Studieplan Oppbygging og struktur Tema for masteroppgaven velges i samarbeid med faglærerne gjennom deltagelse på masterseminarene (ARK3000). Det er obligatorisk deltagelse (minimum 50 %) på masterseminarene. Studentene må betale egenandel for deltagelse i feltøvingene som inngår i ARK3002 Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og fortolkning. I andre semester tar man emnene ARK3003 Museology and Heritage Studies og KULMI3235 Planlovgivning i kulturminnevernet. Hospiteringen (ARK3321 Hospitering) i tredje semester, legges til et museum, forvaltnings- eller forskningsinstitusjon i Norge eller i utlandet. Alle skriftlige prøver i obligatoriske og valgbare emner, samt alle obligatoriske deler av mastergraden, må være bestått før studentene kan melde seg til avsluttende mastereksamen (ARK3000). I tillegg til å vurderingsmelde seg innen gjeldende frister må studentene levere oppmeldingsskjema til avsluttende muntlig mastergradseksamen senest fire uker før levering av masteroppgaven. Lærings- og vurderingsformer Læringsformer varierer mellom forelesninger, seminarer, ekskursjoner. Skriftlige og muntlige aktiviteter gjennomføres individuelt og/eller i grupper. Vurdering forekommer også i flere former som for eksempel skoleeksamen, hjemmeeksamen, skriftlige oppgaver og muntlig. Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Arkeologistudiet skal sette studenten i stand til aktivt å ta del i samfunnets formidlings-, forsknings- og forvaltningsvirksomhet. Studiet utvikler derfor fortløpende læringsformer og læringsverktøy, undervisningsplattformer og vurderingsformer som er «hands on» og «tettere på» det samfunnet som vi er del av. Gjennom ekskursjoner av ulik lengde og varighet møter studentene historien der den er, i kulturlandskapet. Gjennom bredt opplagte feltkurs på bachelor- og masternivå får studentene øve seg i bruk av avansert lete- og dokumentasjonsteknologi. Det er lagt vekt på at studentene møter det arkeologiske kildematerialet både hands on men også gjennom høyoppløslige 3D modeller. På bachelornivå får studentene bl.a. arbeide med arkeologirelatert tematikk i mediebildet utenfor studiet, og på masternivå utvikle dette til karaktergivende debattinnlegg, kronikker, blogginnlegg etc. Studentene vil også møte alternative vurderingsformer eksempelvis i form av å skrive prosjektbeskrivelser, artikkelmanus, rapport, debattinnlegg osv. Ved å ta aktiv del i museets samlings-, formidlings- og forvaltningsvirksomhet under hele studiet vil studenten få en grundig og variert innsikt i arkeologens hverdag etter endt utdanning Utenlandsopphold Hospiteringen i ARK3321 kan gjennomføres ved nasjonale og internasjonale institusjoner. Yrkesmuligheter En mastergrad i arkeologi kvalifiserer for arkeologisk yrkesvirksomhet, for eksempel innenfor museumssektoren og kulturminnevernet/-forvaltning (Riksantikvaren, fylkeskommunen, landsdelsmuseene), samt forskning og undervisning ved ulike forskningsinstitusjoner. Ferdig utdannede kandidater fra de seneste år jobber gjerne innenfor feltarbeid, offentlig forvaltning og saksbehandling, prosjektledelse og forskning/undervisning.