152 Studiehåndboka for humanistiske fag

Transkript

1 152 Studiehåndboka for humanistiske fag KLASSISKE FAG Hovedformålet er at du skal oppnå ferdighet i å lese og forstå og selvstendig analysere originalkilder på latin og/eller gresk. Dette tilegnes gradvis gjennom språkundervisning og kritisk lesning av originaltekster kombinert med studiet av moderne sekundærlitteratur (grammatikk, lingvistikk, litteraturteori, metrikk etc.). Videre lærer du å sette antikken og middelalderen i perspektiv, og å forstå dens relevans og aktualitet gjennom tidene, helt frem til våre dager. En bachelorgrad med fordypning i klassiske fag vil være et godt utgangspunkt for videre antikkstudier, for eksempel i masterprogram hvor antikke kilder står sentralt, slik som master i klassiske fag ved NTNU (se lenger ned i studieplanen). Forståelse av antikken, spesielt som den er manifestert i latinske og greske tekster, og antikkens betydning for den vestlige verdens kultur og selvforståelse gir et dannelsesgrunnlag som er nyttig i mange forskjellige yrker innenfor kultur og formidling, for eksempel oversetter, forlag, forsker, bibliotekar og journalist. BACHELOR MED FORDYPNING I KLASSISKE FAG Klassiske fag er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i historie. Studieretningen gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring i antikkens og middelalderens latinsk- og greskspråklige kultur. Studieretning/fordypning med latin kan i sin helhet tas ved NTNU. For å få godkjent fordypning med gresk må minimum 45 studiepoeng avlegges ved et annet universitet. Se nedenfor. Læringsmål Bachelorutdanningen i klassiske fag har et todelt hovedmål: 1. skal oppnå ferdighet i å lese og tolke originalkilder på latin og/eller gresk. 2. skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen En kandidat med fullført kvalifikasjon forventes å ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, i henhold til studieplanen for faget: Kunnskaper Bachelorkandidatene i klassiske fag har kunnskap om det latinske og/eller greske språkets formverk og syntaks. har kunnskap om det latinske og/eller greske språk og litteraturs historie og rolle som fundament for den vestlige kultur. er bredt orientert om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger, verktøy og metoder innenfor fagfeltet klassisk filologi (latin og/eller gresk). kjenner til forskningstradisjonen og dens utvikling innenfor den klassiske filologien. kjenner til hvordan man kan holde seg oppdatert innenfor fagområdet klassisk filologi.

2 Klassiske fag 153 har kjennskap til den klassiske filologiens tradisjon, utvikling og plass i samfunnet. Ferdigheter Bachelorkandidatene i klassiske fag har ferdighet i å lese og tolke originaltekster fra den latinske og/eller greske antikken og middelalderen. har ferdighet i å oversette fra og i noen grad til latin og/eller gresk. har ferdighet i å sette latinske og/eller greske originaltekster inn i deres litterære, kulturelle og historiske sammenheng. kan anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser språklige og litterære problemstillinger. behersker relevante faglige analyseverktøy, teknikker og uttrykksformer. Generell kompetanse Bachelorkandidatene i klassiske fag har evne til å presentere og formidle fagstoff skriftlig og muntlig. kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe. kan med faglig bakgrunn utveksle synspunkter og erfaringer med andre. kan drøfte humanioras egenart og rolle i samtiden.

3 154 Studiehåndboka for humanistiske fag Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studie poeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0003 Språk og litteratur 7,5 Høst GRE1101 Innføring i gresk 15 Høst/ sommer KLAS2001 Europas antikk 15 Vår KLAS2002 Europas middelalder 7,5 Høst 2) LAT1001 Innføring i latin 15 Høst LAT1002 Tekstkurs I i latin: Middelalderlatin 15 Vår LAT1003 Tekstkurs II i latin: Antikk prosa I 7,5 Høst LAT1004 Tekstkurs III i latin: Antikk prosa II 7,5 Vår LAT1005 Tekstkurs IV i latin: Antikk poesi 7,5 Vår LAT1006 Spesialkurs i latin 7,5 Høst 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorprogram. 2) Undervises høst 2015 Strukturtabell Bachelor med fordypning i klassiske fag Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Støttefag Støttefag 5 H Støttefag KLAS2002 Europas Perspektivemne middelalder 4 V KLAS2001 Europas antikk Valgfri del 3 H LAT1003 Tekstkurs II i latin: Antikk prosa I 2) LAT1006 Spesialkurs i latin 2) 2 V LAT1002 Tekstkurs I i latin: Middelalderlatin 2) LAT1005 Tekstkurs IV i latin: Antikk poesi 2) 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0003 Språk og litteratur 1) Valgfri del (for eksempel GRE1101 Innføring i gresk) LAT1001 Innføring i latin 2) LAT1004 Tekstkurs III i latin: Antikk prosa II 2) 1) Studenter som ble tatt opp til studieretning klassisk språk og litteratur før høsten 2010 har i henhold til studieplanen for 2009/2010 tatt EXFAC0008 Tekst og argumentasjon. 2) Det anbefales sterkt at LAT1001 avlegges før emnene LAT

4 Klassiske fag 155 Oppbygging og struktur Emner i fordypningen Obligatoriske emner (82,5 sp.): KLAS2001 Europas antikk (15 sp.) KLAS2002 Europas middelalder (7,5 sp.) LAT1001 Innføring i latin (15 sp.) LAT1002 Tekstkurs I i latin: Middelalderlatin (15 sp.) LAT1003 Tekstkurs II i latin: Antikk prosa I (7,5 sp.) LAT1004 Tekstkurs III i latin: Antikk prosa II (7,5 sp.) LAT1005 Tekstkurs IV i latin: Antikk poesi (7,5 sp.) LAT1006 Spesialkurs i latin (7,5 sp.) Valg av støttefag Studentene på bachelor med fordypning i klassiske fag kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag som fordypninga. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. Det anbefales at de som har planer om videre studier på masternivå i historie, velger historie som støttefag med de obligatoriske basisemnene som her er påkrevd. Valg av perspektivemne Studenter på bachelor med fordypning i klassiske fag kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering AVS1201 Skriftlig kommunikasjon 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon 7,5 Vår KUH1000 Introduksjonsemne i kunsthistorie 7,5 Høst FI1101 Samtidens filosofi 7,5 Høst Studentene er selv ansvarlige for å kontrollere at undervisning og eksamen i valgt perspektivemne ikke kolliderer med andre emner i utdanningsplanen. Kontakt instituttet dersom eventuelle kollisjoner ikke lar seg løse ved å velge andre emner som står oppført på listen. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad med fordypning i klassiske fag vil være et godt utgangspunkt for videre antikkstudier, for eksempel i masterprogram hvor antikke kilder står sentralt, slik som master i klassiske fag ved NTNU.

5 156 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER I KLASSISKE FAG Klassiske fag er organisert som en studieretning under masterprogrammet i historie Læringsmål En kandidat som har fullført en mastergrad i klassiske fag har følgende totale læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 1. skal ha inngående kunnskap innenfor sitt fagfelt. 2. skal være kvalifiserte for karriere innenfor undervisning, organisasjoner og næringer hvor det er behov for filologisk og/eller kulturhistorisk innsikt og kunnskap. 3. skal være kvalifiserte for forskerutdanning eller annen karriere der analyse, tekstproduksjon og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper har bred kunnskap om det latinske (og/eller greske) språk, dets struktur og historie. har bred kunnskap om den romerske (og/eller greske) sivilisasjon særlig innenfor litteratur, men også historie, filosofi, religion, retorikk og mytologi. har bred kunnskap om den romerske (og/eller greske) kulturs overlevering og tradisjon frem til i dag. har bred kunnskap om de vitenskapelige teorier og metoder som danner grunnlaget for denne kunnskap. Ferdigheter kan lese, forstå og tolke tekster på latin (og/eller gresk). kan vurdere kvaliteten og korrektheten av oversettelser og analyser av tekster på latin (og/eller gresk). kan formulere seg skriftlig på latin (og/eller gresk). kan gjøre selvstendige analyser av tekster fra/om den latinske (og/eller greske) litteraturen. kan redegjøre for antikkens betydning for europeisk kultur og litteratur. kan bidra med forskning innenfor fagområdet. Generell kompetanse har avanserte språkferdigheter. kan formidle sine kunnskaper (både muntlig og skriftlig) om språklige og kulturhistoriske emner til forskjellige målgrupper i forskjellige sammenhenger (f. eks. gjennom undervisning eller forskning). kan analysere og tolke fenomener i ulike kulturhistoriske kontekster. kan arbeide med store tekstmengder, skape oversikt og trekke ut hovedpunkter.

6 Klassiske fag 157 kan forstå sin egen kultur i lys av fortidens kulturhistorie. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoen g Semester Adgangsbegrensning HIST3125 Oppgaverelatert emne 2) 7,5 Vår Ja 1) HIST3000 Masteroppgave 60 Høst/Vår Ja 1) KLAS3100 Særpensum I 2) 15 Vår Ja 1) KLAS3105 Særpensum II 2) 7,5 Vår Ja 1) 1) Emnene har studierettskrav. 2) Emner for studenter som ikke har anledning til å avlegge deler av graden ved utenlandsk samarbeidsuniversitet. Mål og innhold Master i historie, studieretning klassiske fag gir anledning til tilegnelse av dypere faglig og metodisk innsikt i klassisk filologi. Det gis anledning til å velge fordypning i enten latin eller gresk. Masterstudiet tar utgangspunkt i at studentene reiser på delstudium ved King s College London (KCL) og/eller Göteborgs universitet (GU). Studentene oppfordres derfor til å reise ut, men de som av ulike årsaker ikke har mulighet til dette, får et selvstudiumsbasert studietilbud ved NTNU. I skoleringen legges det vekt på at studenten oppnår oversikt over og kritisk forståelse av hele den latinske eller greske litteraturen. Studiet av originaltekster har derfor en sentral plass i mastergraden. I tillegg legges det vekt på at tekstene leses i sin språk- og litteraturhistoriske sammenheng. Metodisk innsikt innebærer at studenten gjør seg kjent med tekstoverlevering og tekstkritikk. Det åpnes opp for å tilrettelegge studiet i størst mulig grad etter studentens faglige interesser slik at det med letthet skal kunne la seg gjøre å komponere et pensum med større vekt på og relevans for ulike faglige felt som f. eks. litteraturvitenskap, historie, kunsthistorie, filosofi, religionshistorie eller arkeologi. Studiet vil gi et godt grunnlag for forskning og høyere undervisning, men også for arbeid på mange andre områder der dypere innsikt i filologisk metode og latin- eller greskspråklige kilder kreves (teksttolkning, tekstutgivelse i forbindelse med litteraturhistoriske og historiske problemstillinger osv.). Opptakskrav Opptak til master i klassiske fag bygger på bachelorgrad (180 sp.) i klassisk språk og litteratur med fordypning i enten latin (80 sp.) eller gresk (80 sp.) eller tilsvarende utdanning fra UiB, UiO eller utenlandsk universitet. Det kreves karakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fordypningen i latin eller gresk fra bachelorgraden). Gjennomføring av mastergraden Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid, gjør avtale om deltid. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normal studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet (IHS). Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet, som finnes i et eget avsnitt i studiehåndboken.

7 158 Studiehåndboka for humanistiske fag Oppbygning og struktur Mastergrad i klassiske fag består av en skoleringsdel (første studieår) og en oppgavedel (andre studieår). Institutt for historiske studier har en samarbeidsavtale med Department of Classics ved King s College London (KCL), ett av verdens ledende institutt for klassiske fag. Studentene anbefales å benytte seg av dette tilbudet, og avlegge første studieår ved KCL. Avtalen er utformet slik at skoleringsdelen tas ved KCL og oppgavedelen ved NTNU. Dette gir altså NTNUs masterstudenter et studietilbud som inkluderer 60 studiepoeng latin eller gresk masternivå fra KCL. Nedenfor følger en oversikt over oppbygning og struktur i en mastergrad i klassiske fag. Planlegging og godkjenning av emnekombinasjoner skjer i samråd med instituttet. Variant med skoleringsdel ved King s College London: Studentene oppfordres til å avlegge første studieår som et delstudium ved King s College London (KCL). Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V HIST3000 Masteroppgave 3 H 2 V Emner fra KCL 1) 1 H 1) Emner ved KCL godkjennes i samråd med Institutt for historiske studier. Variant med selvstudiumsbasert skoleringsdel (NTNU og Göteborgs universitet): Av hensyn til studenter som av ulike årsaker ikke har mulighet til å ta et helt års studium i utlandet, tilbyr instituttet en variant der skoleringsdelen tas som en kombinasjon av emner fra Göteborgs Universitet (GU) og NTNU. Alle kombinasjonsalternativ tilsvarer 60 studiepoeng latin eller gresk på masternivå. Utvekslingsavtalen med GU er tilrettelagt slik at skoleringsdelen kan tas som selvstudium med eksamener avlagt ved NTNU Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V HIST3000 Masteroppgave 3 H 2 V KLAS3100 Særpensum I KLAS3105 Særpensum II HIST3125 Oppgaverelatert emne 1 H Emner fra GU