Medisinske årsaksforklaringer til forsinket spiseutvikling og spisevansker hos barn med sjeldne funksjonshemninger
|
|
- Henrik Frantzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Medisinske årsaksforklaringer til forsinket spiseutvikling og spisevansker hos barn med sjeldne funksjonshemninger Øivind Juris Kanavin Overlege Frambu senter for sjeldne diagnoser
2 Min bakgrunn Barnelege Tidligere Overlege seksjon for nevrologi og barnehabilitering Oslo Universitets Sykehus Overlege på Frambu høsten
3 Plan for de neste 45 minutter Definisjoner / omfang Hvilke deler av hjernen styrer hva Anatomi / fysiologi Hypotoni / hypertoni Bidragende faktorer i kroppen - utenfor Medisiner
4 Forsinket spiseutvikling Barnet spiser for lite og / eller bruker uvanlig lang tid på måtid Barnet mestrer ikke den konsistens som forventes ut fra alder Barnet er avhengig av mer hjelp og tilrettelegging i måltider enn forventet ut fra alder definisjon
5 Hva er en sjelden funksjonshemning? Færre en 1/ i befolkningen I Norge cirka ? Med en sjelden diagnose. Frambu senter for sjeldne diagnoser har mange diagnoser med funksjonshemning
6 Forekomst av spiseutviklingsforstyrrelser /spisevansker Vanlig hos vanlige barn Ennå vanligere hos barn med en sjelden funksjonshemming. KOMPLEKSITET! Individuelt, Ikke knyttet til en diagnose..
7 Motivasjon / våkenhet Sult / metthetsfølelse Muskelstyrke Hypotoni / hypertoni Koordinasjon Hjerneutviklingsfors tyrrelser Tygge / svelgfunksjon Skjelettmisdannelser Nevromuskulære tilstander
8
9 Tygge svelge - synkefunksjon Oral fase ( tyggefase ) viljestyrt Faryngeal fase ( svelgfase ) ikke viljestyrt Spiserørsfase ( synkefase ) ikke viljestyrt Et normalt barn/voksen svelger ca 600 ganger i døgnet
10 Svelging stadium 1 Oral fase Inntak - tygget, fuktet Viljestyrt - voluntær Problemer Muskelsvakhet ( lepper, tunge kinn ) Vansker med å samle maten til en bolus og bevege den bakover For dårlig fukting
11 Svelging stadium 2 Faryngeal Nasopfarynx avstenges, larynx løfter seg, retrofleksjon av epiglottis og lukking av luftrør, synkronisert kontraksjon av midtre og lavre cknstrictors, and synkronisert avslaning av cricofaryngeal muskel Ikke viljestyrt Problemer: Timing neurologisk epiglottis beskytter ikke larynx hoste/ aspirasjon- Svakhet nevrologisk skade/kreft matrester I farynx kan føre til aspiration
12 Stadium 3 Spiesrørsfase Ikke viljestyrt problemer Klump I halsen følelse Peristaltikk, svulst, striktur Vanlig..
13 Dersom nerveskaden skjer sentralt: Økende stivhet i muskler ( spastisitet) Nedsatt styrke Nedsatt koordinasjon Dersom nerveskaden skjer perifert I perifere nerve muskel: Uttalt muskelsvakhet Svinn av muskler
14 Forhold i kroppen Hypotoni (lav muskelspennning) Generell respons på hjerneutviklingsforstyrr else tidlig spedbarnsalder. Leppelukke sugevansker
15 Hypertoni ( økt muskelspenning) Endret spise svelgfunksjon Stum aspirasjon Hypoxi Spisevegring Atferdsendring
16 Spisevansker ved CP (fra Magnus O Dahlseng stipendiat CP konf. 2014) Forekomst ~ 20 % av norske barn med CP. Konsekvens av oralmotoriske vansker Inadekvat ernæringsinntak Dårlig tilvekst Lang matetid Aspirasjon Luftveisinfeksjoner
17 Spisevansker ved CP (fra CP konferansen 2014) Alvorlige spisevansker kommer før CPdiagnose hos 60 %. Vansker med amming/spising ved fire ukers alder assosiert med klinikk i førskolealder Større funksjonelle vansker Klinisk undervekt Spise-/svelgvansker
18 Down syndrom og spiseproblemer Nedsatt muskelspenst ( hypotoni) (nedsatt sugeevne) Slapp ( litt stor tunge) Relativt liten munnhule (underutviklet midtansikt) Økt leddmobilitet Koordineringsvansker oralmotorisk
19 Tenner og Munnhule I Forsinket tannfrembrudd Misdannede melketenner Små tenner korte røtter Peridontitt Underutviklet mellomansikt Underbitt - Kryssbitt - Overbitt Tannreguleringsbehov
20 Mage tarm funksjon I Misdannelser Symptomer som regel rett etter fødsel Duodenal atresi 3% Hirschprung 2-4% Analatresi 1% øsofagus atresi 1% Pylorus stenose 1%
21 Mage tarm funksjon II Obstipasjon Årsak: muskulær hypotoni - Økt transitt tid Behandlingsstikkord: øke fiberinnhold og væske, Sviske / maltekstrakt, laktulose (obs hypotyreose)
22 Prader Willi syndrom Tidlig Hypotoni Prenatal vekstretardasjon Ernæringsvansker Senere Økt appetitt Matsøkingsadferd Psykisk utviklingshemming Adipositas Komplikasjoner av fedmen Helsesøster 2009
23
24 Swallowing function Gestational age (weeks) Pharyngeal swallow True suckling Tongue cupping 28 Sustain nutrition totally orally From the following article Swallowing and feeding in infants and young children Joan C. Arvedson GI Motility online (2006) doi: /gimo17
25 Norske kurver Basert på såkalte tverrsnittsdata, dvs at man har målt friske barn i alle aldre Den norske kurven er fra 1978 Det finnes spesialkurver for f eks Down syndrom, Turner, Klinefelter etc Helsesøster 2009
26
27
28 X X X
29
30 Forhold utenfor kroppen Ro Konsentrasjon Skjerming Sittestilling Søvn / mosjon..
31 Spiseutvikling Medisinske komplikasjoner i nyfødtperioden knyttet til ansikts og munnregionen Intubering, ernæring via sonde/peg eller ventilering kan føre til spisevansker (økt sensitivitet i munnregi Premature barn, respiratorbehandlet over lang tid
32 I nyfødtperioden er hjertefeil et dominerende problem inntil det blir avhjulpet 30-60% av alle med DS 25% Cornelia de Lange 22q11 syndrom Noonan syndrom Williams syndrom Andre.. OBS! Spiseproblemer..
33 Uoppdaget hjertefeil? Dårlig matlyst Avflatende vektkurve, tretthet..
34 Andre medisinske tilstander Kraniofaciale misdannelser Forstørrede indre organer Misdannelser (munnhule, svelg spiserør, magesekk m.m) Bilder tatt fra internett
35 Gastroøsofagial refluks (GØR) Ofte ubemerket Smerte, ubehag, uro, søvnvansker, (biting, adferdsendringer, hyperaktivitet) apnoe tendens, gulpetendens sur lukt fra munnen, sikling, brekninger Erosjon av tannemalje..
36 Gastroøsofagial refluks (GØR) Utredning ph registrering, røntgen Ø+V+D, eventuelt gastroskopi Prøve syrehemmende..
37 Behandlingav GØR Protonpumpehemmer Losec, Nexium, Lanso Dosering individuelt (opp til 2mg /kg barn,.5mg/kg voksen) H2 antagonist Zantac, Tagamet
38 Kronisk forstoppelse.. Vanlig! Ved funksjonsnedsettelse: Immobilitet Motilitetsforstyrrelser i gastrointestinaltraktus Nedsatt matlyst, kresen, kvalm, oppkast, holder igjen Sier ikke i fra, ukonsentrert, urolig, nedstemthet..
39 Falske mandler
40 Innvirkning av normal spisefunksjon -Lokalt -På hjernefunksjon
41 Sjelden tilstand Avleiringssykdommer spiseutfordringer Avleiringer Energisviktsykdommer / mitokondriopatier Muskelsvakhet Metabolske tilstander Krav til ernæring SOS regime Nevromuskulære tilstander Muskelsvakhet
42 Tap av ferdigheter Raskt fremadskridende tilstander Økende muskeltonus Tap av reflekser Svelg / hosterefleks
43 Medisiner Medisin Epilepsi medisiner Topimax Keppra Orfiril (Valproat) Karbamazepin Innvirkning på spisefunksjon Tap av matlyst Økt matlyst Sentralstimulerende Ritalin / Concerta Tap av matlyst
44 Medisiner fortsatt Medisin Antibiotika Innvirkning på spisefunksjon Diare / obstipasjon Analgetika Obstipasjon Baklofen Obstipasjon Psykofarmaka Risperdal Økt matlyst - vektøkning
45 Utredning av spiseutviklingsforstyrrelser Kommunalt / lokalt Barnehabiliteringstjenes ten / lokalsykehus Spiseteam regionalt / universitetsskehus
Fremadskridene sykdommer i sentralnervesystemet Metakromatisk leukodystrofi og Nieman Pick type C medisinske momenter
Fremadskridene sykdommer i sentralnervesystemet Metakromatisk leukodystrofi og Nieman Pick type C medisinske momenter Øivind Kanavin Overlege Frambu kompetansesenter oka@frambu.no 18.10.2016 MLD og NPC
DetaljerSpisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?
Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter
DetaljerBASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke
BASISKURS Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker Monica Berg og Birgit Bjerke BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM / SKT- Spisekompetanseteamet
DetaljerBasiskurs 21. august 2015
Basiskurs 21. august 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spiseteamet Barneavdeling for nevrofag, Rikshospitalet Spiseutvikling går det av seg selv?
DetaljerBarn og unge med komplekse medisinske utfordringer og/eller fremadskridende forløp
Barn og unge med komplekse medisinske utfordringer og/eller fremadskridende forløp Øivind Juris Kanavin, lege oka@frambu Frambu nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser Veikart for 45 minutter:
DetaljerErnæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018
Ernæring ved avvikende spiseutvikling Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018 Agenda Om mat og måltider Ernæringsstatus og vektutvikling Hva påvirker spisingen?
DetaljerInnføring i oralmotorikk gjennom sikling
Innføring i oralmotorikk gjennom sikling PTØ-foreningen 2. april 2011 Pamela Åsten logoped Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Dagens program Spytt og sikling- hva er det? Undersøkelse av sikling Behandlingsalternativer
DetaljerSpisevansker hos barn
Spisevansker hos barn Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering
DetaljerMunnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger
Munnmotorikk og spising Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Spiseutvikling og munnmotorisk funksjon Milepeler i munnmotorikk og spiseferdigheter Munnmotoriske vansker og spising Tilrettelegging for
DetaljerE- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF
E- læring Dysfagi Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF Kurset er utviklet i et samarbeide mellom Sunnaas sykehus HF og Akershus universitetssykehus. Fra Sunnaas;
DetaljerSom du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?
Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Logoped MNLL Erik Reichmann, barnehab, Ahus i samarbeid med logoped MNLL Siw Torkelsen Definisjon på spisevansker
DetaljerFagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
Fagkurs på Frambu 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
DetaljerMatinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,
Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 24.02.16 Agenda AT og ernæringsstatus hva vet vi? Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker
DetaljerNormal svelgeprosess en illustrasjon
Normal svelgeprosess en illustrasjon https://www.youtube.com/watch?v=4fmnxz6o2vi https://www.youtube.com/watch?v=4fmnxz6o2vi https://www.youtube.com/watch?v=pncv6yafq-g 1 DYSFAGI spise- og svelgevansker
DetaljerMunnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus
Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus Innhold Hvordan tygger og svelger vi? Tegn til vansker med tygging og svelging Hvordan ser utrente
DetaljerSpisevansker hos barn
Spisevansker hos barn Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Hvordan opptrer spisevansker? Barn som spiser
DetaljerSitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont
Sitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont Fysioterapeut Ahus, Barne- og ungdomsklinikken, avdeling habilitering Barn med redusert evne og mulighet til å bevege kroppen selv
DetaljerFagkurs på Frambu. 29. april
Fagkurs på Frambu 29. april Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Munnmotorikk og munnmotorisk trening Lena Wik side 1 TAKO Besøksadresse: Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberggt.
DetaljerSpesialsykepleier/Barn Jane Storå
Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner
Detaljerfremadskridende forløp
Medisinske aspekter ved sjeldne diagnoser som innebærer komplekse medisinske utfordringer og/eller fremadskridende forløp oka@frambu.no Øivind Juris Kanavin, lege Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring
Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper
DetaljerUtfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp
Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker
DetaljerSmåskrift nr. 36. Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x
Småskrift nr. 36 Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 HVORFOR SPISER IKKE BARNET
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerDysfagi (spise-/svelgevansker)
Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerSikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?
Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering
DetaljerIBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008
IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.
DetaljerVansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg
D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.
DetaljerHvordan kan mage-tarmhelse påvirke appetitt og spising
Hvordan kan mage-tarmhelse påvirke appetitt og spising Multiple etiologier bak problemer med appetitt og spising Etiologi ofte sammensatt av flere samtidig virkende faktorer, hvorav noen kan være organiske.
DetaljerEDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale
EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS- Rikshospitalet Klassifikasjon av funksjonsnivå
DetaljerCP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1
CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerKlinefelter syndrom. En medisinsk oversikt Øivind Juris Kanavin oka@frambu.no Overlege Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Klinefelter syndrom En medisinsk oversikt Øivind Juris Kanavin oka@frambu.no Overlege Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Om Klinefelter generelt Medisinske aspekter Metabolsk syndrom Klinefelter.no
DetaljerCEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister Skjemanummer Samtykke fra foreldre (kun hvis samtykke ikke foreligger fra enten 1.gangs eller 5 års skjema) Ungdommens (U) fødselsnummer
DetaljerBasiskurs grunnkurs om barn, mat og spising
Basiskurs grunnkurs om barn, mat og spising 17. og 18.september 2018 Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker og Spiseteamet ved barnehabiliteringstjenesten,
DetaljerRefluks hos barn KETIL STØRDAL OVERLEGE, SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES SENIORFORSKER, FOLKEHELSEINSTITUTTET
Refluks hos barn KETIL STØRDAL OVERLEGE, SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES SENIORFORSKER, FOLKEHELSEINSTITUTTET Gastroøsofagaeal reflukssykdom Normalt? Diagnosen? Refluks Pediater? Behandling? Hva er forekomsten
DetaljerHvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten
Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009 Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig
DetaljerDYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen
DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerGuidelines Ernæringscreening
Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element
DetaljerAngelmans syndrom (AS)
Angelmans syndrom (AS) Trondheim 24. oktober 2011 Bjørg S. Hoëm Spesialpedagog Forekomst prevalens antydes mellom 1:10 000-1:40 000 forekomst antas å være lik med tanke på kjønn og innenfor ulike befolkningsgrupper
DetaljerFysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og
DetaljerSmåskrift nr. 35. Ernæring ved fremadskridende tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x
Småskrift nr. 35 Ernæring ved fremadskridende tilstander Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 ERNÆRING OG FREMADSKRIDENDE SYKDOM... 4 Hvorfor spiser
DetaljerKan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
DetaljerSystematisk ernæringsarbeid
Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerDysfagi Spise- og svelgevansker
(Stensvold & Utne, 2010). Dysfagi Spise- og svelgevansker 07.06.2016 Ved logoped Marthe Leirvik KFMR, Kysthospitalet Dysfagi ICD-10: R13: Dysfagi Svelgebesvær. Problemene kan skyldes skade i musklene og
DetaljerRESULTAT PÅ HELSEUNDERSØKELSEN FOR BASSET FAUVE DE BRETAGNE 2018
RESULTAT PÅ HELSEUNDERSØKELSEN FOR BASSET FAUVE DE BRETAGNE 2018 Gjennomsnitt alder på hund svart 5,03 år Hundens kjønn Sex Tispe 10 71,43 Hann 4 28,57 Er det tatt blodprøve med mistanke om sykdom? 0=
DetaljerAdferdsforstyrrelser med fokus på MAT
Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
Detaljervariasjoner Store Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no
Store variasjoner Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MUENKE SYNDROM Muenke syndrom er en medfødt arvelig tilstand som karakteriseres ved at noen av
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerHvorfor spiser ikke barnet mitt?
TEMAARTIKKEL FRA FRAMBU Hvorfor spiser ikke barnet mitt? I denne artikkelen ser vi på mulige årsaker til at barn med sjeldne diagnoser får spiseproblemer og kommer med forslag til tiltak for å prøve å
DetaljerDepresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013
Depresjon og angst Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 1 Deprimo Å trykke ned Å ligge lavt http://www.ordbok.com/latin.html 2 ICD-10. Depresjon Et sett av symptomer Diagnosekriterier
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerHelse og helseutfordringer
Helse og helseutfordringer Hva er god helse for deg? Hva er viktig for deg? Summe 2 min Hva er god helse? Helse er trivsel Helse er funksjon Helse er natur Helse er humør Helse er mestring Helse er overskudd/energi
DetaljerHjernen og forklaring av funksjoner
Egenledelse og nevropsykiatriske diagnoser Marianne Skretting, Overlege BUPA- Hinna Sigrun Einarsdottir, psykolog/leder Nevropsykiatrisk enhet, BUPA Hjernen og forklaring av funksjoner Vanlig utvikling
DetaljerBEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER
BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved
DetaljerRetningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.
Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.
DetaljerCerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?
Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar
DetaljerFagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november Tema 2018: Ernæring. Eldre og dysfagi
Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november 2018 Tema 2018: Ernæring Eldre og dysfagi 2 logopedar på Førde Sentralsjukehus. Arbeider med språk-, tale- og svelgfunksjon hos inneliggande pasientar.
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014
Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerPrimær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt
Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere
DetaljerLivsstil - et spørsmål om valg
Livsstil - et spørsmål om valg Stiftelsen SOR Bergen 4.-5. mai 2015 Svein O. Kolset Livsstilsutfordringer hos personer med utviklingshemming To vinklinger for å skrive bok Det personlige : Torgeirs liv
DetaljerKathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011
Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig
DetaljerOrd å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.
Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.
DetaljerKartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014
Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014 Hva er atferd? All observerbar aktivitet Det et menneske sier eller gjør Defineres
DetaljerCornelia de Lange Syndrom et medisinsk perspektiv. ved Overlege Øivind Juris Kanavin Frambu 03.09.2014
Cornelia de Lange Syndrom et medisinsk perspektiv ved Overlege Øivind Juris Kanavin Frambu 03.09.2014 Kilder: Google, Frambu CdLS cdlsusa.org, GeneReviews, Bilder i presentasjonen er hentet fra Google
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerMødre med spiseforstyrrelser
Miljøterapikonferansen Oslo 24.-25. april Mødre med spiseforstyrrelser Trine Tetlie Eik-Nes Sigrid Bjørnelv Levanger sykehus RKSF, Stjørdal/NTNU Hva er en normal mamma? Bakgrunn Klinikk/forskning Etikk
DetaljerFra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer
Fra ulikheter til fellesnevnere - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer Introduksjon Faiza Siddiqui Friskliv og mestring i bydel Alna Kurs Prosjekter Erfaringer Ikke vestlige
DetaljerErnæring og mage-tarmproblemer ved Dystrofia myotonika type 1. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,
Ernæring og mage-tarmproblemer ved Dystrofia myotonika type 1 Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 23.10.19 DM 1 og fordøyelsessystemet Tyggekraft, svelgfunksjon Feilsvelging Gallegangsaffeksjon
DetaljerPierre Robin sekvens. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER
Pierre Robin sekvens Pierre Robin sekvens er en sammensatt og variabel tilstand. De første leveår kan være krevende og vanskelig grunnet tette luftveier, men de fleste vil ikke ha et behandlingsbehov etter
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerErnæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu,
Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu, 29.09.16 Agenda Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker Konsistenstilpasning
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerFATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM
FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i
DetaljerPierre Robin sekvens
Pierre Robin sekvens Pierre Robin sekvens er en sammensatt og variabel tilstand. De første leveår kan være krevende og vanskelig grunnet tette luftveier, men de fleste vil ikke ha et behandlingsbehov etter
DetaljerAnnerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no
Annerledes utseende Tverrfaglig behandling og oppfølging Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no APERT SYNDROM Apert syndrom er en medfødt misdannelse som omfatter flere organer.
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerFysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerEpilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø
Epilepsi Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø Innhold Hva er epilepsi? Forekomst av epilepsi Utredning Typer anfall, forenklet klassifisering
DetaljerSpising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?
Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker
DetaljerBarn med obstipasjon. Vårmøtet 08.03.13, Østfold. Silje Ødegaard Barneavd. SØ HF
Barn med obstipasjon Vårmøtet 08.03.13, Østfold Silje Ødegaard Barneavd. SØ HF Definisjon Sjeldne defekasjoner Hard avføring som er vanskelig/smertefull å få ut Leonard 2 år gammel gutt med Down syndrom,
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
Detaljer