Fosterhjem for barns behov (FFBB) Et instituttforankret strategisk program for forskning om fosterhjem

Transkript

1 Tilbyders fortolkning av oppdraget: Fosterhjem for barns behov (FFBB) Et instituttforankret strategisk program for forskning om fosterhjem Overordnet prosjektledelse: NOVA, ved forsker I Elisabeth Backe-Hansen Samarbeidspartnere: Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet/Rbup Vestlandet, Fafo og NOVA. Innholdsfortegnelse 1 Innledning: Fosterhjem for barns behov 3 2 Kunnskapsbehov Sammensatte kunnskapsbehov Kunnskapsbehov om fosterbarna Kunnskapsbehov om fosterforeldrene Kunnskapsbehov om barnevernets arbeid med fosterhjem Fosterhjemsarbeidet framover: Viktige utviklingstrekk Mot et kunnskapsbasert fosterhjemsarbeid En klarere todeling av fosterhjemsordningen Økte forventninger om og rett til deltakelse Teoretisk overbygning Forskningsdesign Overordnet om designet En multimetodetilnærming En flerinformanttilnærming Innsamling av nye data Forløpsstudie av ettårsgrupper med fosterforeldre som informanter Surveyundersøkelser Intervjuer individuelt og i fokusgrupper Utviklingsprosjekter og evaluering Doktorgradsstipendiat og masterstudenter Analyser av allerede eksisterende data Analyser av den longitudinelle barnevernsstatistikken med tilkoblede registre Plasseringsprosjektet Beredskapshjemprosjektet Prosjektorganisering, samarbeid, nettverksbygging og formidlingsplan Prosjektorganisering Kort om bemanningsplanen Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid Nettverksbygging Formidlingsplan Forskningsetiske overveielser Utvalgte referanser

2 2

3 1 Innledning: Fosterhjem for barns behov Vi foreslår et forsknings- og utviklingsprogram, Fosterhjem for barns behov (FFBB), med to overordnete målsettinger: 1) Fornye kunnskapen om fosterhjemsarbeidet i Norge, med sikte på å utvikle en differensiert fosterhjemstjeneste tilpasset behovene til barn og unge som fosterhjemsplasseres For å nå dette målet vil vi kombinere teori- og empiribaserte analyser av dagens fosterhjemsordning med utprøving av utviklingsprosjekter på tre spesielt utvalgte områder. Ved nærmere utdyping i form av en serie delprosjekter vil analysene fylle viktige kunnskapshull knyttet til hvem fosterbarna er og hvordan det går med dem i voksen alder, samt viktige suksess- og risikofaktorer for fosterhjemsplasseringer. Utviklingsprosjektene skal dekke tre sentrale områder: kartlegging av fosterbarn, veiledning av fosterforeldre og tilrettelegging av fosterbarns skolegang. Analysene vil bygge på følgende kunnskapskilder: - En oppdatert kunnskapsoversikt, som danner grunnlaget for videre spissing av problemstillingene i delprosjektene - Nye data om fosterbarna, om fosterhjemmene og om barnevernets arbeid, inklusive forskningsbasert evaluering av et enkelt tiltak - Eksisterende data om fosterbarna og deres foreldre Programmet vil benytte en multimetodetilnærming gjennom å kombinere analyser bygget på registerdata, forløpsdata, surveydata, intervjudata og evalueringsmetodikk. Videre vil vi benytte en flerinformanttilnærming gjennom å innhente data fra fosterbarna, fosterforeldrene, og barneverntjenesten. I tillegg kommer forskningsbasert utviklingsarbeid. Resultatene vil bli publisert i vitenskapelige kanaler både nasjonalt og internasjonalt. Programmet vil bidra til utviklingen av et kunnskapsbasert fosterhjemsarbeid, og derigjennom bidra til å nå målene som er fastsatt i Barne- og likestillingsdepartementets og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets forsknings- og utviklingsstrategi for perioden ) Heve kompetansen innen norsk fosterhjemsforskning gjennom et strategisk samarbeid mellom miljøer som samlet har høy kompetanse innen forskning med relevans for barnevernet, forskning om barn og unge i sin alminnelighet og velferdsforskning, som også inkluderer rekruttering og nasjonal nettverksbygging. Fosterhjemsplassering har vært og er det mest brukte plasseringsalternativet når barn må plasseres utenfor hjemmet. I løpet av 2008 omfattet dette tiltaket nærmere barn og unge mellom 0 og 22 år, og utgjorde således nærmere 10 % av samtlige barnevernstiltak det året. Fosterhjemsarbeid er med andre ord en svært viktig del av barnevernets oppgaver. Samtidig er en sentral konklusjon i en ny forskningsoversikt om plasserte barn og unge (Egelund et al., 2009) at eksisterende tilbud ikke i tilstrekkelig grad evner å modifisere de vansker barn og unge har med seg inn i plasseringen. FFBB tar sikte på å fylle sentrale kunnskapshull gjennom et program som dels bygger på analyser av nye datasett og dels på analyser av eksisterende data både nasjonalt og komparativt nordisk. I tillegg vil programmet både initiere og tilrettelegge for videre forskningsbasert utviklingsarbeid på noen nærmere definerte områder. Tre grunnleggende forutsetninger må være oppfylt for å nå målsettingene om at fosterbarn skal få en god barndom og oppvekst i fosterhjem, og samtidig få best mulig forutsetninger for et selvstendig voksenliv. Det må foreligge et tilstrekkelig differensiert fosterhjemstilbud, som kan tilpasses fosterbarnas behov uansett omfanget av problemer fosterbarna har, deres kjønn, alder eller etniske tilhørighet. 3

4 Rammene rundt fosterhjemsordningen må være gode nok, for eksempel når det gjelder juridisk forankring, innholdet i avtalene som inngås mellom fosterhjemmene og barneverntjenesten, omsorgsplanlegging, veiledning, opplæring samt ivaretakelse av alle parters ønsker om og rett til deltagelse. Fosterbarnas relasjoner til foreldre, søsken og andre i deres nettverk må ivaretas på måter som er riktige for hvert enkelt barn. Med utgangspunkt i disse forutsetningene vil FFBB spesielt konsentrere forsknings- og utviklingsaktivitetene rundt to hovedområder: Styrke kunnskapen om fosterbarna og deres situasjon som har relevans for valg av fosterhjem og videre oppfølging av fosterhjemmet i forhold til barnas behov. I forlengelsen av dette kommer kunnskap om hvordan det går med fosterbarna på sikt, foreldrenes situasjon og hva slags relasjon det er mellom fosterbarna og deres opprinnelsesfamilie og nettverk. Utvikle ny kunnskap om prosesser knyttet til forløpet i en fosterhjemsplassering, mer konkret om rekruttering, matching, veiledning og forsterkning av fosterhjem, samt utilsiktede flyttinger fra fosterhjem, og barnas situasjon på skolen. Heri inngår kunnskap både om dagens fosterforeldre og om barneverntjenestens arbeid med fosterhjemstiltaket. I resten av den overordnete prosjektbeskrivelsen presenterer vi sentrale kunnskapsbehov for fosterhjemsforskningen framover, videre tre utviklingstrekk som vil prege dagens fosterhjemsarbeid, teoretisk overbygning, metodiske tilnærmingsmåter, prosjektorganisering og etiske overveielser. Programmet konkretiseres ytterligere i ni integrerte delprosjekter, som presenteres i egne dokumenter. Vi understreker at skissene må anses som forslag, og at disse vil få sin endelige form og sine endelige budsjetter etter at kunnskapsstatusen (delprosjekt 9) foreligger. 2 Kunnskapsbehov 2.1 Sammensatte kunnskapsbehov Kunnskapsbehovene på området er sammensatte. For det første er det behov for mer kunnskap om behov, faglige metoder, organisering og samspill i barneverntjenesten som kan bidra til å utvikle og forbedre fosterhjemsarbeidet. For det andre er det behov for bedre deskriptiv kunnskap om fosterhjemstiltaket som en svært variert ordning. For det tredje er det behov for bedre analytisk kunnskap om hva som gjør fosterhjem til en god ordning for de berørte personene (Backe-Hansen, 2009; Schofield et al., 2005). Relevante analytiske spørsmål er av flere slag. Et viktig spørsmål er for eksempel hvilke organisatoriske og faglige forutsetninger som skal til for at arbeidet med fosterhjem skal inngå i en lærende organisasjon som bidrar til faglig utvikling til beste for barna. Et annet spørsmål er hvilken relativ betydning ulike årsaksfaktorer har for hvem som blir plassert i fosterhjem eller hvor vellykket plasseringen blir. Eksempler her er de til dels ganske forskjelligartede utfordringene som følger med å skulle være fosterforeldre for barn med tilknytningsskader, vanskjøttede og voldsutsatte barn, barn med alkohol- eller narkotikarelaterte skader, barn og unge med atferdsvansker eller barn og unge med funksjonshemninger. Eller en kan foreta sammenlikninger for å klargjøre hvilke former for fosterhjemsplasseringer som er mest hensiktsmessige, gitt ulike vilkår. Et fosterhjem kan defineres som et hjem som for kortere eller lengre tid, mottar ett eller flere barn til oppfostring. Fosterhjem kan være med eller uten forsterkingstiltak, med eller uten slektstilknytning til barnet, med eller uten et fylkesnemndsvedtak i bunn, med oppfølging fra kommune eller stat. Det er åpenbart at denne definisjonen dekker til dels veldig forskjelligartede plasseringsformer. Fosterhjem vil videre kunne skille seg fra hverandre langs mange dimensjoner. Det gjelder for eksempel hvor lenge en plassering er planlagt å skulle vare, omfang av konflikt vs. 4

5 samarbeid mellom barneverntjeneste og foreldre og mellom foreldre og fosterforeldre, ordninger for samvær mellom fosterbarn og foreldre, betydningen av fosterbarnets etniske tilhørighet, hvor avklart målsettingen for plasseringen er i forkant, om den endrer seg underveis etc. På hvilke måter fosterhjemsplasseringer varierer langs disse og andre dimensjoner, vil påvirke både forløpet og utfallet av plasseringene. I det følgende beskriver vi nærmere kunnskapsbehov knyttet til fosterbarna, fosterforeldrene og barneverntjenestens arbeid. For oversiktens skyld har vi valgt å gi beskrivelsene hvert sitt avsnitt, men vil understreke at det i praksis vil være dynamiske forhold mellom fosterbarn, fosterforeldre og barnevernet som virker sammen om å påvirke situasjonen til det enkelte fosterbarn og det enkelte fosterhjem. Denne dynamikken vil vi ivareta i analysene. Foreldrene er den fjerde, sentrale parten i en fosterhjemsplassering. I FFBB har vi imidlertid valgt å ikke løfte dem spesielt fram i beskrivelsen av kunnskapsmangler. Ved siden av kapasitetshensyn er årsaken er at vi allerede vet mye om foreldrene gjennom annen forskning. Dette gjelder både deres økonomiske og sosiale situasjon (for eksempel Clausen og Kristofersen, 2008), Videre har kunnskapen om foreldrenes erfaringer, synspunkt og ønsker når det gjelder plass og rolle i barnas liv og oppfølging og støtte fra barneverntjeneste og fosterforeldre har blitt styrket de senere årene. Vi vil imidlertid inkludere dem så vel som barnets øvrige familie og nettverk indirekte gjennom spørsmålene som stilles til barneverntjenesten, fosterforeldrene og barna og ungdommene. 2.2 Kunnskapsbehov om fosterbarna Foreliggende forskning gir kunnskap om at fosterbarn som gruppe har vansker på mange utviklingsområder (Egelund & Hestbæk, 2003; Egelund et al., 2009; Havnen et al., 2009; Schofield & Beek, 2005), og flere jo eldre de er ved plassering (Wilson et al., 2005). Vi vet også at for mange fortsetter vanskene også når de forlater fosterhjemmet og skal etablere seg som unge voksne, og at særlig fortsetter vanskene hvis plasseringsforløpet har vært preget av lite stabilitet (Bakketeig & Backe-Hansen, 2008). Samtidig finner vi ventelig til dels store variasjoner innen gruppa fosterbarn, som igjen bidrar til variasjonen i om utfallet av fosterhjemsplassering blir overveiende positivt eller negativt. Her har vi langt mindre kunnskap, ikke minst fordi forskere de senere årene i stor grad har konsentrert oppmerksomheten rundt barn og unge med atferdsvansker og deres karrierer i barnevernsystemet (Backe-Hansen, 2009). Derfor trengs det gode kartlegginger og analyser av variasjonen vi vet er der, for å utvikle en bedre forståelse av forutsetninger for at fosterhjemsplasseringer faktisk skal klare å kompensere for barnas problemer og legge til rette for en god overgang til voksenlivet. FFBB vil gi ny kunnskap om kjennetegn ved fosterbarna gjennom analyser av eksisterende norske og danske registerdata (delprosjekt 1), gjennom komparative, nordiske analyser av registerdata om hvordan det går med fosterbarn som voksne (delprosjekt 8) og gjennom analyser av fosterbarn og utdanning (delprosjekt 7). Eldre barn og unge trekkes direkte inn i evalueringen av et bestemt tiltak, som blant annet vil gi kunnskap om deres opplevelser av utilsiktet flytting (delprosjekt 6). Slik kunnskap mangler både i norsk og internasjonal litteratur (Unrau, 2007). Foruten relevant kunnskap om fosterbarna forutsetter fosterhjemstilbud som er tilstrekkelig individuelt tilpasset, systematisk arbeid for å sikre at slik kunnskap faktisk foreligger og blir brukt når plassering skal skje. Videre er systematisk innhenting av informasjon om fosterbarna underveis i plasseringen nødvendig for å kunne gi fosterhjemmet den støtte fosterforeldrene og barnet har behov for. Samtidig er det fortsatt grunn til å anta at slik kunnskap ofte ikke foreligger (Backe-Hansen, 2001) selv om det har blitt utgitt flere bøker om utredningsfasen i barnevernssaker de senere årene. En sentral målsetting for FFBB er derfor å utvikle en kartleggingspakke som er enkel å bruke for den kommunale barneverntjenesten, som deretter prøves ut gjennom et utviklingsprosjekt i løpet av programperioden. Kartleggingspakken må ha et omfang som gjør den mulig å innpasse i en ellers travel hverdag, samtidig som den dekker de viktigste livsområdene og utfordringene for dagens barn og unge. Her knytter vi an til dimensjoner som framheves i forskning om resiliens mv. 5

6 Videre bør kartleggingen ha et ressursperspektiv så vel som et risikoperspektiv. For å få et sammenligningsgrunnlag mellom barnevernets barn og andre barn bør den så inneholde standardiserte instrumenter som er i bruk også i andre sammenhenger. Dette innebærer en kartleggingspakke som minimum inneholder følgende elementer: Fysisk helse om det foreligger nye legeerklæringer, og om det ellers finnes kunnskap om spesielle helseplager som skaper særlige omsorgsbehov Psykisk helse for eksempel målt ved hjelp av SDQ, som er hyppig brukt i mange norske sammenhenger, og om det er behov for ekstra tiltak på grunn av psykiske helseproblemer Status for skolegang og utdanning, og om det er behov for ekstra innsatser for å bedre barnets skolefungering Årsakene til plasseringen, med spesiell vekt på risikofaktorer knyttet til foreldrenes fungering (f.eks. rusproblemer, psykiske vansker, vold og overgrep i familien) Barnets sterke sider, inklusive venner, interesser osv. kunnskap som kan brukes for å ivareta og bygge opp barnas selvfølelse, og tilrettelegge tilpasningen til fosterhjemmet Biologiske families økonomiske og sosiale forhold Om barnet eller ungdommen har etnisk minoritetsbakgrunn, og hva dette betyr for tenkningen om hvorvidt barnet skal plasseres så vel som valg av fosterhjem Ressurser i familien og nettverket kunnskap som er viktig ved ivaretakelsen av samvær og samarbeid med familien etter plassering Tidligere tiltakshistorie, som er viktig i avveiningen av hva slags tiltak som skal iverksettes i forbindelse med fosterhjemsplasseringen. Her har det betydning å vite om noen tiltak er prøvd før med dårlig resultat, eller om noen tiltak har vært funksjonelle for barnet eller ungdommen Om barnet eller ungdommen har blitt konsultert i løpet av utredningen Om barneverntjenesten har fått tilstrekkelig kunnskap til å konkludere i forhold til det saken gjelder Gjennom en planlagt survey til et strategisk utvalg ansatte i den kommunale barneverntjenesten vil vi for det første undersøke i hvor stor grad og på hvilke måter disse elementene er inkludert i utredningen av et utvalg fosterbarn, når og på hvilke måter dette har skjedd, om det er systematisk mangel på inklusjon av noen elementer, eller om det er andre forhold som inkluderes. Deretter vil vi inngå et samarbeid med noen kommunale barneverntjenester for utprøving av kartleggingspakken i løpet av programperioden (delprosjekt 1). Dessuten vil kunnskap om fosterbarna stå sentralt i utprøvingen av det såkalte Hälsingborgprosjektet i en norsk kommune, som vil bli gjennomført i løpet av programperioden (delprosjekt 7). 2.3 Kunnskapsbehov om fosterforeldrene Vi har en del kunnskap om ytre kjennetegn ved fosterforeldre i Norge (Havik, 1996, 2007). Eksempelvis vet vi at i 2005 var de typiske fosterforeldrene en mann og en kvinne fra midten mot slutten av førtiårene, som bodde i en mindre by eller tettsted. Deres deltagelse i arbeidslivet var omtrent som for kvinner og menn flest, selv om fostermødre oftere jobbet deltid og sjeldnere heltid enn andre kvinner. Deres utdanning og inntekt var også omtrent som for folk flest, men deres ekteskap/samboerforhold var mer stabile (Havik, 2007). De fleste fosterforeldrene fant oppgaven som fosterforeldre meningsfull, og mente at barnets problemer ble dempet over tid. Men de ønsket mer hjelp til å forstå og møte fosterbarnas reaksjoner og atferd, og de ønsket et mer reelt samarbeid med barneverntjenesten Hvordan fosterhjemstiltaket vil virke for barna som er i fosterhjem, blir trolig sterkt påvirket av hvordan fosterforeldrene opplever barnet og seg selv i forhold til barnet. I forskningslitteraturen anses det som vesentlig at fosterforeldre utvikler et følelsesmessig engasjement og forpliktelse i forhold til fosterbarnet (Dozier & Sepulva, 2004; Howe, 2006; Schofield & Beek, 2006), også fordi dette i neste omgang fungerer som en buffer når de møter vansker i forhold til ivaretakelsen av 6

7 barnet og/eller i forhold til barneverntjenesten. Flere undersøkelser har vist at det er viktig for fosterforeldre at barnevernets oppfølging skjer slik at fosterforeldrene opplever at de er reelle samarbeidspartnere for barnevernet (jf Bunkholdt, 2004; Sinclair, Wilson & Gibbs 2005; Havik, 2007). I nyere tid ser vi klarere at fosterforeldre fremmer det å bli sett som samarbeidspartnere som en rettighet, i tråd med en generell samfunnstendens i moderne velferdssamfunn. Dermed vil vi også analysere nærmere i hvor stor grad og på hvilke måter konflikter mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten eller fosterbarnets familie påvirker fosterforeldrenes forpliktelser overfor barnet. Dette vet vi så langt lite om i norsk fosterhjemsomsorg. FFBB vil videreutvikle eksisterende analyser av dagens fosterhjemsomsorg (Havik, 1996, 2007; Havik og Backe-Hansen, 1998; Ulvik, 2005) gjennom å få frem kunnskap om fosterforeldres erfaringer og synspunkt på prosessene knyttet til rekruttering, individuell godkjenning og plassering, og om deres erfaringer og synspunkt på oppfølging fra barnevernet, spesifisert til veiledning og forsterking, men også spesifisert til hjelp og samarbeid vedrørende innsatser fra barnehage/skole, samt det psykiske helsevernet for barn og unge og andre spesialisttjenester. Heri inngår prosesser knyttet til forløp som ender med utilsiktet flytting (Backe-Hansen, 2009). Vi vil videre gjennomføre analyser av i hvilken grad og under hvilke forutsetninger fosterforeldre opplever å mestre de utfordringer de står overfor, og i hvilken grad og under hvilke forutsetninger de opplever fosterforholdet som trygt og stabilt. Heri inngår betydningen av sosial støtte også for fosterforeldre, for eksempel fra egen familie og eget nettverk. Heller ikke her har vi oppdatert kunnskap om norske forhold (delprosjekt 2-6). Den viktigste datakilden her er en prospektiv forløpsstudie av et utvalg fosterhjemsplasseringer der kvantitative data samles inn på tre tidspunkter i løpet av det første året etter at en plassering har skjedd, supplert med intervjuer for å utdype det kvantitative materialet. Vi vil legge til rette for at videre data kan samles inn også etter at programperioden er avsluttet. I tillegg kommer en evaluering av gruppeveiledningsdelen i regi av programmet Trygg Base, med sikte på å utvikle en manual for gjennomføring og kvalitetssikring av denne veiledningen som i neste omgang kan brukes som grunnlag for en RCT av denne veiledningsformen (delprosjekt 4). 2.4 Kunnskapsbehov om barnevernets arbeid med fosterhjem Barneverntjenesten er selvsagt en sentral aktør i fosterhjemsarbeidet. Derfor er det også viktig å analysere hva dagens organisering av fosterhjemsarbeidet i Norge kan bety for fosterbarnas velbefinnende og utvikling. I forbindelse med overgangen til det statlige barnevernet ble det definert en arbeidsdeling mellom det statlige og det kommunale barnevernet. Det er behov for kunnskap om hvordan samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet fungerer gjennom hele forløpet i en fosterhjemsplassering. En viktig problemstilling er derfor hvilke samarbeidsformer som er best egnet med sikte på å få til raske nok plasseringer, og hva ved samarbeidet som kan forsinke dette. Med raske nok plasseringer tenker vi at barnet eller ungdommens behov er tilstrekkelig godt utredet, og at det er arbeidet systematisk nok med rekruttering av et egnet fosterhjem slik at forutsetningene for å matche fosterbarn og fosterhjem er så godt til stede som mulig. Særlig deler av den kommunale barneverntjenesten preges av turnover blant saksbehandlerne. Hvis et fosterhjem varer over år, risikerer fosterforeldrene å måtte forholde seg til en rekke ulike saksbehandlere som kanskje har hver sine oppfatninger om hvordan det enkelte fosterhjemmet skal være. Et viktig analytisk spørsmål her er på hvilke måter og med hva slags begrunnelse skifte av saksbehandler påvirker oppfølgingen av fosterhjemmet, og hva som skal til for at fosterforeldre opplever stabilitet i tenkningen om deres sak i barneverntjenesten. Forandring vil selvsagt skje over tid, men spørsmålet er hvor planmessig denne er. Her inngår også på hvilke måter omsorgsplaner brukes som et aktivt verktøy i planleggingen av en plassering. Et annet spørsmål er hvordan kunnskapsoverføring skjer til nye medarbeidere, og i hvor stor grad kommunale tjenester har et kunnskapsgrunnlag uavhengig av kompetansen til medarbeiderne til en hver tid. 7

8 Vi må regne med at en ganske stor andel fosterbarn har fysiske eller psykiske helseproblemer som nødvendiggjør samarbeid med en rekke andre tjenester ved siden av skole og barnehage. Dermed er et viktig analytisk spørsmål i hvor stor grad både statlig og kommunal barneverntjeneste samarbeider med andre instanser, hvilke disse er, og om samarbeidet fungerer konstruktivt for fosterfamilie og fosterbarn. Dette mangler vi også kunnskap om. Mer generelt trenger vi kunnskap om hvordan ansatte i barnevernet både på kommunalt og statlig nivå tenker om fosterbarn og deres foreldre, om fosterforeldre og om hva en fosterhjemsplassering er og medfører av faglig arbeid. Hva slags kunnskap om barna og ungdommene oppleves det som nødvendig å ha? I hvor stor grad bygger ansatte på ulike nivåer i barnevernet på forskningsbasert kunnskap, hva inneholder den og hvor valid er den i tilfelle? I hvor stor grad bygger man på erfaringsbasert kunnskap og lokale oppsummeringer? En spesiell utfordring her er det flerkulturelle barnevernet, og hvordan fosterhjemsplasseringer av barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn kan forberedes og følges opp til beste for barna og ungdommene (Delprosjekt 1-8). Den viktigste datakilden på dette punktet er en bredt anlagt survey som skal besvares av et strategisk utvalg av landets kommunale barneverntjenester, samt en survey til samtlige ledere av landets barneverntjenester og fosterhjemstjenester. Surveyen vil bli supplert med intervjuer av ansatte i barneverntjenesten og ledere i kommunalt og statlig barnevern. Vi vil her inkludere en kommunal barneverntjeneste som har spesiell erfaring med plassering av barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn, for eksempel Drammen. 3 Fosterhjemsarbeidet framover: Viktige utviklingstrekk I det følgende trekker vi fram tre viktige utviklingstrekk ved fosterhjemsarbeidet, som etter vår vurdering vil påvirke så vel innholdet i fosterhjemsarbeidet i årene framover, som hvordan barnevernet på alle nivåer tenker om hva godt fosterhjemsarbeid er. Utviklingstrekkene vi vil fremheve er bevegelsen mot et kunnskapsbasert barnevern, en klarere todeling av fosterhjemsarbeidet med spesiell vekt på økt profesjonalisering, samt den økte vektleggingen av deltagelse fra alle sentrale aktører. Hypoteser om virkninger av disse tre utviklingstrekkene vil inngå i analysene sammen med den teoretiske overbygningen for programmet. 3.1 Mot et kunnskapsbasert fosterhjemsarbeid Det generelle målet for den videre utviklingen i norsk barnevern er at arbeidet i større grad skal bli kunnskapsbasert. Den nye FoU-strategien 1 fra BLD og Bufdir definerer et kunnskapsbasert barnevern på følgende måte: Med kunnskapsbasert barnevern mener vi at barnevernet skal basere fagutøvelsen på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utøverens erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og med kontekstuelle hensyn. Fokuset på et kunnskapsbasert barnevern reflekterer en generell dreining mot kunnskapsbasert profesjonsutøvelse, som også understrekes i statsbudsjettet for FFBB vil yte sitt bidrag til utviklingen av et kunnskapsbasert barnevern gjennom analyser av betingelsene for og innholdet i et kunnskapsbasert fosterhjemsarbeid. Her er det for det første viktig å analysere nærmere forholdet mellom bruk av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap i fosterhjemsarbeidet. I hvor stor grad og på hvilke områder innen fosterhjemsarbeidet brukes forskningsbasert kunnskap, hva slags forskningsbasert kunnskap dominerer og hva slags kvalitet har denne? I hvor stor grad bygger barnevernet på erfaringsbasert kunnskap, og hva slags innhold og kvalitet har denne? Innholdet i sosialarbeider- og barnevernutdanningene på bachelornivå varierer, det samme gjør faglige preferanser blant barnevernarbeidere. Vi er følgelig opptatt av hva 1 Et kunnskapsbasert barnevern: Strategi for FoU-arbeidet i Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdomsog familiedirektoratet

9 slags teoretiske og begrepsmessige forståelser som ligger til grunn for barnevernets arbeid med fosterhjem, i hvor stor grad det er likhet i forståelser, og hva slags variasjoner det er mulig å spore? Kunnskap om effekt, eller what works, er grunnleggende for et kunnskapsbasert barnevern. Følgelig vil vi være opptatt av i hvor stor grad tenkning om mulige effekter av fosterhjemsplasseringer inngår i barnevernets arbeid med fosterbarn og fosterhjem, og hva slags konsekvenser slik kunnskap får for arbeidet? Hvordan defineres i tilfelle hva ønskede og uønskede effekter er? Mer generelt vil vi analysere i hvor stor grad er det mulig å finne fram til en felles forståelse av hva innholdet i godt fosterhjemsarbeid skal være, og hvilke definisjoner av effekt som er mest funksjonelle for målsettingen om et individuelt tilpasset tilbud til fosterbarn. Planlegging av fosterhjemsplassering har vært ansett som et viktig spørsmål i flere tiår (Backe-Hansen, 2004). Som verktøy i eksisterende lovgivning finnes bestemmelsen om omsorgsplaner, og FFBB vil undersøke nærmere hvordan disse brukes. For et kunnskapsbasert fosterhjemsarbeid er det imidlertid av interesse å analysere mer overgripende hva slags tidsperspektiv barnevernet har på fosterhjemsplasseringer. Her tenker vi ikke bare på varighet, men også på hva slags tenkning som ligger til grunn om barnets oppvekst i sin helhet fra barnevernets side. Ser man for seg et utviklingsforløp som skal legges til rette, eller er man mest opptatt av å løse problemer her og nå? Hvordan kan et kunnskapsbasert barnevern bidra til å tenke livsløpsorientert? Men et kunnskapsbasert fosterhjemsarbeid krever også mer detaljerte forløpsanalyser av fosterhjemsplasseringene. Som delprosjektene (2-6) reflekterer, kan fosterhjemsarbeidet deles i rekruttering, matching, veiledning, forsterkning og utilsiktet flytting og/eller planlagt utflytting. Disse fasene glir over i hverandre, og et viktig kunnskapsområde er måten bevegelsene mellom dem skjer på. Det foreligger lite overordnet kunnskap og teoretisering om innholdet i de ulike fasene. Her vil vi bruke matching som eksempel, men tilsvarende utdypinger kan også gjøres for de andre fasene. Matching er et uklart begrep. I hovedsak blir det brukt som et stikkord for prosessen med å finne rette fosterforeldre for rett barn. Det er imidlertid meget uklart hvilke forhold ved henholdsvis barnet og de mulige fosterforeldrene som bør bli og blir vektlagt. Begrepet matching synes å reflektere en forståelse av gitte og varige forhold hos særlig fosterforeldrene. Begrepet kan virke lukkende mot en forståelse av at tilpasninger og mestring skjer over tid, og også for den betydningen forhold ved barnevernets oppfølging kan ha for hvordan fosterforeldre møter barnet. Det er behov for kunnskap om hvilke forhold ved barn og potensielle fosterforeldre som blir tillagt vekt, og om hvordan kommunebarnevern og statlig barnevern samhandler om dette. Begrepet matching kan også bli brukt som et stikkord for om, og eventuelt på hvilke måter og i hvilken grad, mer ytre kjennetegn ved plasseringen har betydning for plasseringens grad av suksess, målt ved barnets trivsel og utvikling og/eller ved plasseringens grad av stabilitet. Slike mer ytre kjennetegn kan være om plasseringen er en slektsplassering eller ei, om fosterforeldre og barn har samme kulturelle bakgrunn eller ei, om det er likhet i alder mellom fosterbarnet og fosterforeldrenes egne barn eller ei. Også kjennetegnet søskenplasseringer og plasseringer av barn med ulike typer funksjonshemninger blir noen ganger plassert innunder paraplyen matching. Som Bufdir anfører, foreligger det for de fleste av disse kjennetegnene ulike studier, uten at studiene gir klare indikasjoner for plasseringsarbeidet. Et viktig resultat av FFBB vil derfor være systematiske analyser av hvordan matching skjer, med sikte på å utvikle en klarere avgrensning av begrepet og mer entydige indikasjoner for plasseringsarbeidet. 3.2 En klarere todeling av fosterhjemsordningen Forståelsen av hva et fosterhjem er og bør være, og av hvilke barn og unge som kan profittere på plassering i fosterhjem, er i kontinuerlig endring. De siste par tiårene har vi sett to ulike utviklingsmønstre, for det første det Vinnerljung (1996) kaller en normaliserende trend. Barn og unge ønskes i størst mulig grad plassert hos slektninger eller noen i familiens sosiale nettverk, og fosterhjemmet får ofte mindre aktiv oppfølging (Havik, 2007; Holtan, 2002). Fra 2004 er barneverntjenesten forpliktet til å undersøke om det er mulig å finne et egnet fosterhjem i familien 9

10 eller nettverket. I løpet av 2008 var nærmere en fjerdedel av fosterbarna plassert hos familie 2, en økning fra % på begynnelsen av 2000-tallet (Holtan, 2002). På den andre siden skjer det en økende profesjonalisering, hvor fosterforeldre tar i mot særlig ungdom, men også barn, med spesielt store behov for tilrettelagt omsorg og støtte 3. I løpet av 2008 var nærmere fire av ti fosterhjem forsterket på en eller annen måte 4, uten at vi så langt har veldig god kunnskap om mønstre og variasjoner i hvordan slik forsterkning skjer. Vi ser videre en utvikling i retning av at det statlige barnevernet har kommet sterkere inn i oppfølgingen av fosterhjem som har særlig store og tunge oppgaver, uten at vi helt vet hvor mye større og tyngre oppgavene er. Mer overordnet kan det stilles spørsmål om hvilke konsekvenser den todelingen vi ser kan få når det gjelder barnevernets tenkning om fosterhjem. Kan todelingen medvirke til at nøytrale fosterhjem opplever sin status som lavere enn fosterhjem som er forsterkede og som følges opp av staten? Kan det bli et driv i retning av å vektlegge fosterbarnas problemer for å utløse en eller annen form for forsterkning? Og ser vi for oss en utvikling der stadig flere fosterbarn er i mer eller mindre profesjonaliserte hjem, eller kan vi anta at andelen forsterkede fosterhjem etter hvert når et nivå som er tilstrekkelig? FFBB vil sikte mot å frembringe kunnskap om hvordan fosterforeldre og barnevern på de ulike nivåer tenker og handler i forhold til forsterking av fosterhjemmene, og om det er systematiske ulikheter ut fra ulike kategorier av fosterhjem og ulike nivåer i barnevernet. 3.3 Økte forventninger om og rett til deltakelse Barnevernets brukere er både barn og foreldre. I en del tilfeller vil barn og foreldre ha til dels konfliktfylte interesser å ivareta i forhold til barnevernstjenesten. Dette kan komplisere brukermedvirkningen i barnevernet. Når det gjelder fosterhjemarbeidet kommer fosterforeldrene i en spesiell rolle fordi de får en rolle som både kan beskrives som bruker og hjelper. På den ene siden forholder de seg til barnevernet som en oppdragsgiver, på den andre siden er de også avhengig av barneverntjenesten som hjelper og veileder. I dag er brukermedvirkning et sentralt mål for all tjenesteyting, noe som gjenspeiles i eksisterende statlige planer for tjenesteyting. Det framgår også av konkurransegrunnlaget for satsingen på fosterhjemsforskning at brukermedvirkning skal være et gjennomgående tema for delprosjektene der dette er hensiktsmessig. Med dette tenker vi selvsagt på barn og unges deltakelse, men også på fosterforeldrenes. Barn og unges deltakelse kan forstås både på generelt nivå og i forhold til enkeltbeslutninger som angår dem direkte (Thomas, 2007). For barneverntjenesten er det sistnevnte som er mest aktuelt. Fra 2003 er FNs barnekonvensjon inkorporert i norsk menneskerettighetslovgivning, og står over norsk lov ved konflikt. I henhold til bestemmelsene skal barn høres fra de er sju år gamle (tidligere var denne grensen satt til 12 år), og man skal ta hensyn til deres oppfatning i forhold til en vurdering av deres alder og modenhet. Det foreligger noe forskning om i hvor stor grad barn og unge faktisk involveres, definert som at barneverntjenesten har spurt om deres syn på beslutninger om samvær, bosted eller innholdet i handlingsplaner. Generelt viser denne forskningen at dette skjer i langt mindre omfang enn ønskelig, også i prosjekter der man mer systematisk har forsøkt å få til at barneverntjenesten involverer barn og unge (f.eks. Archard & Skivenes, 2009; Vis & Thomas, 2009). 2 I alt var barn og unge i fosterhjem i familien, og dette utgjorde 23,4 % av alle som var i fosterhjem. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 3 Et ytterpunkt her er såkalte terapeutiske fosterhjem som Multitreatment Foster Care, som nå er under utprøving i Norge, der fosterhjemmet gis meget tett oppfølging av flere terapeuter i løpet av en åtte til tolvmåneders periode. Se 4 I alt var barn og unge i forsterket fosterhjem, hvorav 489 i forsterket fosterhjem i familien. Det eksakte antallet var 38,4 % (Kilde: Statistisk sentralbyrå). HVA BETYR DETTE? 10

11 Imidlertid handler deltakelse om langt mer enn barns oppfatninger om bestemte beslutninger som skal tas. Særlig britisk forskning viser at barn er like opptatt av deltakelse og medbestemmelse på dagliglivets arenaer, for eksempel når det gjelder hvem som bestemmer hva slags fritidsaktiviteter de skal delta i, hvor de skal være om sommeren osv. (f.eks. Thomas & O Kane, 2000). Videre er det et spørsmål om hvordan barn og unge involveres. Barn og unge kan ses som informasjonsgivere, slik at barneverntjenesten nok snakker med dem, men primært med sikte på å få fram informasjon som er nødvendig for den beslutningen som skal tas (Backe-Hansen, 2001b; Archard & Skivenes, 2009). Det er langt mindre vanlig å ta barn og unge med i prosessen gjennom å få fram deres refleksjoner over situasjonen i sin helhet og om de selv har forslag til hva som kan gjøres (Strandbu, 2007). FFBB tar sikte på å frembringe kunnskap om i hvilken grad og ikke minst på hvilke måter barn og unge involveres og deltar i de ulike fasene i fosterhjemsforløpet, fra kartlegging gjennom plassering til utarbeiding av omsorgsplaner. Vi vil videre sikte mot å frembringe kunnskap om hvordan fosterforeldre og barnevern tenker om sine fosterbarns deltagelse. Analytiske spørsmål vil være: Hvilke forhold fremmer deltakelse, og hvilke forhold hemmer den? På hvilke måter balanserer fosterforeldre og barnevern kravet om deltakelse i forhold til retten til beskyttelse? Spørsmålet om deltakelse gjelder imidlertid også fosterforeldrene. Flere undersøkelser har vist at det er viktig for fosterforeldre at barnevernets oppfølging skjer slik at fosterforeldrene opplever at de er reelle samarbeidspartnere for barnevernet (jf Bunkholdt, 2004; Sinclair, Wilson & Gibbs 2005; Havik, 2007). I nyere tid ser vi oftere at fosterforeldre fremmer det å bli sett som samarbeidspartnere som en rettighet, i tråd med en generell samfunnstendens i moderne velferdssamfunn som gjerne betegnes som rettsliggjøring. De senere årene har vi sett en økende vekt på individuelle velferdsretter, som i større grad enn før regulerer makten til iverksetterne av velferdspolitikken og til profesjoner, forvaltere og lokalpolitikere gjennom lovregler (Hatland, 2007). Enkeltindivider blir i større grad sett som ansvarlige for å fremme sine egne rettigheter samtidig som de blir mer bevisst på at de har eller bør ha individuelle rettigheter. FFBB vil sikte mot å frembringe kunnskap om hvordan fosterforeldre og barnevern tenker om sine gjensidige relasjoner og om sitt samarbeid. Analytiske spørsmål vil være: I hvilken grad posisjonerer barnevernet fosterforeldrene som likeverdige deltakere i de ulike beslutninger som alltid må tas gjennom et plasseringsforløp? I hvor stor grad og på hvilke måter opplever fosterforeldrene at de er reelle samarbeidspartnere? Er det systematiske variasjoner mellom ulike kjennetegn ved fosterforeldrene når det gjelder grad av deltakelse, og er det systematiske variasjoner i forhold til type plassering eller varighet av plasseringen? Er det bestemte områder fosterforeldre ønsker mer innflytelse på, og varierer disse med typen plassering? 4 Teoretisk overbygning Nedenfor gir vi en kortfattet oversikt over programmets teoretiske overbygning. Det overordnede, teoretiske paradigmet som vil ligge til grunn for FFBB er utviklingspsykopatologi (Sroufe & Rutter, 1984). Dette paradigmet ble utviklet i samarbeid mellom amerikanske og britiske forskere, og er utgangspunktet for teoretisering om resiliens, risikofaktorer, beskyttende faktorer og vendepunkter (Borge, 2003). På tross av navnet kjennetegnes denne tradisjonen av et økologisk perspektiv, der bestrebelser på å forklare samspillet mellom individ og miljø står sentralt. Dette har for øvrig utviklingspsykopatologien felles med moderne sosiologisk tenkning. Forskjellen er kanskje primært at utviklingspsykopatologien tar utgangspunkt i inidividet og deretter utvider forståelsesrammen, mens sosiologisk forskning tradisjonelt tar utgangspunkt i strukturer. Ettersom FFBBs hovedfokus er barna og ungdommene, synes vi det er nødvendig å velge et teoretisk utgangspunkt som nettopp vektlegger hvordan man kan forstå individer i utvikling. Samtidig anser vi koblingen mellom individ og miljø som nødvendig for forståelsen av ulike utviklingsforløp. 11

12 Forskningstradisjonen som springer ut av det utviklingspsykopatologiske paradigmet har kommet med sentrale bidrag til forståelsen av betingelser for barn og unges utvikling gjennom en serie prospektive, longitudinelle studier. En svensk forsker som bygger på dette paradigmet er Gunvor Andersson (2008), som har fulgt et utvalg barn som ble plassert på barnehjem som 0-4 åringer til de var rundt 30 år gamle. Resiliensforskningen har i seg selv gjennomgått en rivende utvikling (Masten, 2007) og framstår som nyttig også for praktisk anvendelse (Backe-Hansen, 2008). Konsekvensen for FFBB av denne tilnærmingsmåten er for det første at vi vil anvende sentrale begreper fra utviklingspsykopatologi analytisk gjennom hele programmet. For det andre vil vi bruke tenkemåten som grunnlag for de datasettene som skal utvikles spesielt for programmet. For eksempel gjelder det delprosjekt 1, hvem fosterbarna er, hvor vi vil vektlegge både risikofaktorer og beskyttende faktorer i kartleggingen av fosterbarna. Videre vil vi være opptatt av å analysere hvilke faktorer som virker beskyttende mot utilsiktet flytting (delprosjekt 6), i tillegg til videre analyser av kjente risikofaktorer. Imidlertid vil vi supplere dette paradigmet med et levekårs- og marginaliseringsperspektiv, for det første knyttet til betingelser for å unngå sosial eksklusjon. På denne måten knyttes forskning om fosterbarn sammen med forskning om utfordringer barn og unge i sin alminnelighet står overfor i vestlige industriland. Her er programmets vektlegging av fosterbarns utdanning (delprosjekt 7) et godt eksempel. Videre vil vi trekke på forskningen om barnefattigdom, som etter hvert har kommet med nyttige bidrag til tiltak både på individ- og samfunnsnivå (Nuland et al. 2009). Dermed knyttes programmet også tettere opp mot velferdsforskningen. Når vi på ulike måter skal analysere beslutningsprosessene knyttet til forløpet i fosterhjemsplasseringene, vil vi trekke på egnet beslutningsteori (se Backe-Hansen, 2001 for en gjennomgang). Vi vil være spesielt opptatt av hvordan saksbehandlere rettferdiggjør sine beslutninger, inklusive hva slags informasjon de bygger på og hvordan de bearbeider den for å komme fram til en beslutning. Videre vil vi være opptatt av hvordan saksbehandlere påvirkes av den konteksten de arbeider innenfor, eller det som kalles beslutningskonteksten. Dessuten vil det ha betydning å analysere nærmere hvordan saksbehandlere påvirkes av andre forhold som etiske overveielser, verdier og brukernes standpunkter, og hvordan disse vektes i de avveiningene som foretas. Dermed knyttes det forbindelseslinjer til FoU-strategiens definisjon av et kunnskapsbasert barnevern. Den tredje, mer overordnede teoretiske innfallsvinkelen er perspektiver knyttet til medvirkning og deltakelse. Her er det vanskelig å peke på overgripende teorier, men vi kan nevne Nigel Thomas (2007), som forsøker å utvikle en teori knyttet til barns deltakelse. Ellers kan vi trekke på teorier om menneskerettighet, og arbeider andre har gjort om medvirkning (f.eks. Seim og Slettebø, 2007). I tillegg vil ulike bidrag til delprosjektene trekke på ulike teoretiske innfallsvinkler, som nevnes under hvert enkelt delprosjekt. For stipendiaten vil det gjelde at hun eller han må utvikle en teoretisk overbygning som er spesielt egnet for dette prosjektet, enten det blir i form av å bygge på tenkning som allerede er inne i programmet eller å supplere med andre innfallsvinkler. Til en viss grad vil det samme gjelder masterstudentene som inngår i programmet. 5 Forskningsdesign 5.1 Overordnet om designet En multimetodetilnærming Som nevnt innledningsvis, vil FFBB anvende en multimetodetilnærming. Nyere metodelitteratur anbefaler dette der det er mulig. Et program som FFBB, der flere delproblemstillinger analyseres under en felles paraply, er nettopp et godt utgangspunkt. Selv om de valgte metodene hver for seg er velkjente og velprøvde, vil kombinasjonen av dem med hensyn på både datatilfang og analytiske 12

13 perspektiver gi synergieffekter ut over det hver enkelt metode kan bidra med. Nedenfor beskriver vi designet mer i detalj i forbindelse med gjennomgangen av hvert enkelt datasett, men her vil vi spesielt løfte fram to metodiske tilnærminger som etter vårt syn utgjør noe mer enn det som vanligvis gjøres i forskning med relevans for barnevernet. For det første er longitudinelle analyser av barnevernsstatistikken med en rekke tilkoblede registre integrert i store deler av programmet (delprosjektene 1, 7 og 8) gjennom koblingen til det pågående, longitudinelle barnevernsprosjektet. Dette er et unikt datasett som også har nordisk og annen internasjonal interesse, som også skal benyttes til nordiske komparasjoner innen programmets ramme. For det andre vil programmet gjennomføre en forløpsstudie med tre datainnsamlinger, der det blir mulig å gjennomføre systematiske sammenlikninger av prosesser knyttet til plasseringen (delprosjekt 2-5) så vel som utvalgte utfall for fosterbarna (delprosjekt 6 og 7) i fosterhjem som inngår i såkalte førsteårsgrupper og fosterhjem som ikke gjør det. En fordel ved dette designet er at det er mulig å analysere prosesser over tid, noe som også savnes i en nyere litteratur der hovedfokuset ser ut til å være på ulike utfallsmål (Backe-Hansen, 2009). I nyere forskning om fosterhjem har man etter hvert også prøvd å anvende såkalte flernivåanalyser på statistisk materiale. Slike analyser krever relativt store datasett, og vil i vår sammenheng være mest egnet til analyser av registerdata En flerinformanttilnærming De siste par tiårene er det blitt stadig mer vanlig å benytte en flerinformanttilnæming både innen samfunnsforskning og forskning om psykisk helse. En slik tilnærming er viktig fordi det ofte viser seg å være relativt lavt samsvar mellom ulike informantgrupper. Mens man tidligere kanskje var mer opptatt av å avklare hvilke informantgrupper som ga det riktigste bildet, er man nå mer opptatt av at eksisterende ulikheter reflekterer ulike ståsteder, og derfor supplerer hverandre gjensidig på vesentlige måter. I FFBB har vi valgt å benytte barn og unge selv, fosterforeldre og barnevernet som informanter. Som nevnt innledningsvis, vil vi ikke innhente data direkte fra barnas foreldre. Dette skyldes primært kapasitetshensyn, men også at kunnskapen om foreldrenes erfaringer, synspunkt og ønsker når det gjelder plass og rolle i barnas liv og oppfølging og støtte fra barneverntjeneste og fosterforeldre har blitt styrket de senere årene. Det er kommet to doktorgrader de siste par årene (Slettebø, 2008; Angell, 2009), en nasjonal og en internasjonal artikkel er under publisering (Moldestad & Skilbred, 2009; Schofield, Moldestad, Höjer, Skilbred & Havik, 2010). Det er videre publisert flere artikler om samvær (Havik & Moldestad, 2003). Kunnskap om foreldrenes roller og oppgaver vil bli innhentet gjennom spørsmål til barnevernansatte om matching, plassering og oppfølging av fosterforholdene. I det følgende redegjør vi for programmets datatilfang, først innsamling av nye data og deretter videre analyser av eksisterende datasett. Vi vil bemerke at FFBB har valgt å ikke gjennomføre dokumentanalyser innenfor rammen av programmet. Dette er en svært vanlig metodisk tilnærmingsmåte i studiet av barnevernets arbeid (for eksempel Backe-Hansen, 2001), og vi har prioritert å innhente informasjon direkte fra aktuelle informanter. 5.2 Innsamling av nye data FFBB vil gjennomføre henholdsvis en forløpsstudie og flere surveyer som skal gjøres til gjenstand for kvantitative analyser. Data vil bli lagt inn i statistikkpakken SPSS, og vil bli analysert ved hjelp av vanlige bivariate og multivariate metoder. For eksempel er det aktuelt å bruke regresjonsanalyser i forhold til forløpsdata for å analysere betydningen av ulike variable på ulike tidspunkter for utfallsvariablene vi ønsker å måle. Det er også aktuelt å konstruere modeller bygget på strukturell likningsanalyse eller andre former for stianalyser for å analysere holdbarheten av ulike modeller som utvikles for å forstå forløpet i de ulike fosterhjemsplasseringene. Her vil vi knytte til oss statistisk kompetanse innen våre tre miljøer. Videre er det aktuelt å analysere sammenhenger mellom ulike uavhengige og avhengige variable i surveyene ved hjelp av korrelasjonsanalyser og 13

14 variansanalyser. Vi kan ikke forvente å si mye om effekt ved hjelp av disse analysene, men vi forventer å få fram gode analyser av ulike typer statistiske sammenhenger Forløpsstudie av ettårsgrupper med fosterforeldre som informanter FFBB vil gjennomføre en forløpsstudie av fosterforeldre med i alt tre datainnsamlinger. Denne studien vil være det viktigste grunnlaget for analysene av de ulike sidene ved fosterhjemsordningen. Den første datainnsamlingen vil bli gjennomført tidligst mulig etter plasseringen, og sikte mot å få kunnskap om fosterforeldres erfaringer og synspunkt på prosessene med rekruttering og matching, samt hvilke forventninger og bekymringer de har med hensyn til fosterbarnet, seg selv og barnevernets oppfølging. De to neste datainnsamlingene vil bli gjennomført henholdsvis et halvt år og et år etter plasseringen, og sikte mot å få kunnskap om erfaringer og synspunkt på barnevernets oppfølgingsarbeid (veiledning og forsterking, samt omfang og karakter av samarbeid) og om deres opplevelse av hva som styrker og hva som belaster deres ivaretakelse av fosterbarnet, herunder deres opplevelse av hvor trygg eller utrygg plasseringen er. Etter ett år vil dessuten mange av de mulige utilsiktede flyttingene ha skjedd, og disse prosessene kan da analyseres nærmere. Surveyen vil ha to utvalg. Det ene utvalget vil bli rekruttert gjennom såkalte førsteårs veiledningsgrupper, hvor nyetablerte fosterforeldre inviteres til månedlige veiledninger så snart som mulig etter plasseringen. Førsteårsgrupper er et tilbud i både region Øst og i Oslo, og det er estimert at det i løpet av et år vil nå inntil 200 fosterforeldre. Vi vil inkludere samtlige. Det er etablert intensjonsavtaler om bistand til formidling av spørreskjemaer. Det andre utvalget vil bli rekruttert gjennom fosterhjemtjenester hvor det ikke er etablert veiledningsgrupper. De to utvalgene kan sammenlignes med hverandre på ulike sentrale variabler, og vi vil tilstrebe et matchet utvalg med nye fosterforeldre fra hele landet. I tillegg vil vi søke å få med et begrenset utvalg familieplasseringer, som ikke deltar i førsteårsgruppene. Samlet utvalg her vil følgelig bli maksimum 250. Fordi vi skal inkludere fosterforeldre etter hvert som de blir med i førsteårsgruppene, vil datainnsamlingene bli strukket ut i tid, fra april 2010 til mars 2011 for den første datainnsamlingen. Den andre datainnsamlingen vil måtte gjennomføres fra oktober 2010 til september 2011, mens den tredje og siste datainnsamlingen vil måtte gjennomføres fra april 2011 til mars Surveyundersøkelser Surveyer med eldre barn og ungdommer som informanter Det planlegges to surveyer, fortrinnsvis elektronisk basert, én til ungdommer i Ungdomsfamiliene i Akershus og en til ungdommer i vanlige fosterhjem. Fokus vil være ungdommenes erfaringer og synspunkt på det å være i fosterhjem og erfaringer og synspunkt på deltagelse og medvirkning. Vi må regne med at det å rekruttere disse informantene vil være ganske tidkrevende, ikke minst på grunn av etiske hensyn knyttet til aktivt, informert samtykke, faren for stigmatisering mv. Vi vil imidlertid prioritere dette på grunn av programmets fokus på medvirkning. Ideelt bør vi sikre deltakelse fra minimum 60 informanter, 30 i hver gruppe, for å kunne gjennomføre aktuelle bivariate analyser. Ut fra vanlige erfaringer med deltakelsesprosent, som pleier å være mellom 50 og 60 i slike utvalg, må vi regne med å kontakte minimum 120 eldre barn og ungdommer. Disse vil bli rekruttert via ungdomsfamiliene, som et ledd i evalueringen av dette tiltaket, og via fosterhjemstjenester/barneverntjenester. Surveyer med barnevernet som informanter a) En bredt anlagt survey med saksbehandlere som informanter Denne surveyen vil utgjøre et sentralt grunnlag for programmet, fordi vi her vil samle kunnskap om en rekke av de sentrale problemstillingene vi har diskutert over, og som vil bli nærmere analysert gjennom delprosjektene. Denne surveyen vil for det første fokusere spesifikt på prosessene i fosterhjemsarbeidet, fra rekruttering, over matching og plassering, til oppfølging gjennom 14

15 veiledning og forsterking. Den vil videre inkludere erfaringer med utilsiktet flytting. Til slutt vil den gi detaljerte data om fosterbarna, inklusive skole og utdanning. Datatilfanget bygger på hvordan saksbehandlere i barneverntjenesten konkret har arbeidet og overveid i den plasseringssaken som ligger nærmest ettårsdagen fra det tidspunktet hvor de besvarer spørreskjemaet. Dette velges for at saksbehandlerne skal huske, eventuelt lett finne fram til den informasjonen vi er ute etter. Ettersom vi vil nå mange saksbehandlere, vil vi også få variasjon i sakstyper. Og ved å velge saker som ligger nærmest ettårsdagen vil det også foreligge opplysninger om forløp etter plassering. FFBB vil særlig være opptatt av hvordan informantene vurderer samspillet mellom henholdsvis beskyttende forhold og risikoforhold når det gjelder plasseringenes stabilitet, barnets trivsel og utvikling og samarbeidet med fosterforeldrene. Surveyen planlegges gjennomført elektronisk én gang, høsten Utvalget vil bli bygget opp etter følgende kriterier: Utgangspunktet vil være de kommunale barneverntjenestene, inklusive bydeler og kommunedeler i de større kommunene. Ved hvert barnevernkontor vil vi sende spørreskjema til den eller de medarbeiderne som har arbeidet med fosterhjemssaker de siste to årene. Dermed vil vi inkludere saksbehandlere med både kort og lang erfaring, og erfaring med mange typer fosterhjemssaker. Dette kriteriet burde også sikre informanter fra de aller fleste kommunene, noe som hadde vært vanskeligere hvis vi bare sendte spørreskjema til de som har egen erfaring med å plassere barn. Noen steder er også fosterhjemsarbeidet organisert i grupper i kommunene, slik at personer spesialiserer seg på dette arbeidet i en enkelt gruppe ansatte. Imidlertid ville det gi et skjevt utvalg hvis vi bare inkluderte disse. Med vår design får vi informanter som både er mer spesialisert og de som er allmennpraktikere. Det er vanskelig å si noe eksakt om hvor mange informanter som vil være aktuelle. Det totale antallet årsverk i barneverntjenesten i løpet av 2008 var 3.294,2 5, men her er det store lokale variasjoner. Vi må derfor komme tilbake til utvalgsstørrelsen etter nærmere undersøkelser. b) En survey med ledere i barneverntjenester og fosterhjemtjenester som informanter Surveyen vil spesielt konsentreres om samarbeidet mellom det kommunale og statlige barnevernet hva angår rekruttering, matching og plassering, samt iverksetting, gjennomføring og evaluering av veiledning og forsterking. Videre vil surveyen få fram om det er etablert rutiner for kartlegging av barn som skal plasseres, eller nylig har blitt plassert, i fosterhjem, hvilke verktøy som eventuelt brukes og om hvordan resultatene fra kartleggingen påvirker plasseringsarbeidet. Utvalg: Samtlige ledere i barneverntjenester og fosterhjemstjenester. c) En survey med ledere av private barnevernstiltak som informanter Surveyen vil konsentrere seg om tiltakenes arbeid med rekruttering, matching og plassering, samt iverksetting, gjennomføring og evaluering av veiledning og forsterking. Utvalg: samtlige ledere av private barnevernstiltak som arbeider aktivt med fosterhjemsplasseringer. Også surveyene b) og c) vil bli gjennomført elektronisk. Elektroniske spørreundersøkelser er meget kostnadsbesparende. Videre har de den fordelen at informantene kan besvare undersøkelsen når det passer for dem. De er dessuten vesentlig enklere å purre Intervjuer individuelt og i fokusgrupper Intervjuene vil ha som sitt formål å utdype resultater fra surveyundersøkelsene. Data fra intervjuene vil bli analysert ved hjelp av moderne dataprogrammer for kvalitative analyser, som N vivo 8. Programmet vil benytte seg av masterstudenter for gjennomføring av så mange intervjuer som mulig. Masterstudentene vil bli rekruttert fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo, og vi vil vektlegge å finne studenter med ulik fagbakgrunn. Masterstudentene vil 5 Se 15

16 bli invitert til å delta i faglige aktiviteter i regi av programmet, og de vil få veiledning av programmets forskere i tillegg til den veiledningen som gis ved deres respektive læresteder. a) Intervjuer med saksbehandlere og fosterforeldre Fokus for disse intervjuene vil være å få frem kunnskap om hvordan fosterforeldre og saksbehandlere forklarer aspekter ved forløpene. Fokus vil være hvilke sammenhenger de ser mellom barneverntjenestens oppfølging generelt og ved rekruttering, matching, veiledning og forsterking spesielt (delprosjekt 2,3,4,5) og hvor vellykket plasseringene er, først og fremst for barna og ungdommene, men også for fosterforeldrene. Her tenker vi oss fokusgruppeintervjuer med to grupper saksbehandlere og fosterforeldre, hver med 6 deltakere. I tillegg planlegges det intervjuer med utgangspunkt i plasseringer som har endt utilsiktet, i alt inntil 10 intervjuer. I denne datainnsamlingen planlegger vi å bruke masterstudenter. b) Intervjuer med ungdommer Fokus for disse intervjuene vil være å få frem kunnskap om hvordan ungdom forklarer sine erfaringer og synspunkt på sitt fosterhjemsopphold, hva enten oppholdet er i en vanlig fosterfamilie eller i en ungdomsfamilie. Ett viktig fokus i intervjuene vil være ungdommenes erfaringer og synspunkt på det å bli hørt og det å være med å bestemme, og deres tanker om hvordan fosterhjemstiltaket kan styrkes. Her tenker vi oss å intervjue inntil 20 ungdommer ved hjelp av masterstudenter. c) Intervjuer med ledere i kommunalt og statlig barnevern. Fokus for disse intervjuene vil være å få frem ledernes erfaringer og synspunkt om hvordan forhold ved deres samhandling og samarbeid henholdsvis fremmer og hemmer arbeidet med rekruttering, matching, veiledning og forsterking, og deres synspunkt på hva som kan gjøres for å hindre utilsiktede flyttinger. Her planlegger vi å intervjue inntil 20 ledere, også her ved hjelp av masterstudenter. Det vil bli gjennomført særlige intervjuer med barneverntjenesten i Drammen og med fosterhjemtjenesten i region Øst. Fokus for disse intervjuene vil være å få frem deres erfaringer og synspunkt vedrørende rekruttering og oppfølging av fosterforeldre til barn med minoritetsbakgrunn Utviklingsprosjekter og evaluering FFBB planlegger, som tidligere nevnt, i alt tre utviklingsprosjekter knyttet til henholdsvis delprosjekt 1, 4 og 7. Vi viser til de egne beskrivelsene av disse delprosjektene. Utviklingsprosjekt om kartlegging av barna som fosterhjemsplasseres Formålet her er å utvikle en kartleggingspakke som skal være enkel å bruke for den kommunale barneverntjenesten, som har ansvaret for utredninger av barn i forbindelse med plassering utenfor hjemmet. Utforming av pakken og innholdet i den vil dels bygge på allerede eksisterende kunnskap, og dels på analyser av surveyen til barneverntjenesten og den første datainnsamlingen i forløpsstudien av fosterforeldre (se punkt 2.2). Her vil vi også analysere i hvor stor grad det eksisterer sammenhenger mellom kvaliteten på utredningen av barna og utfallsmål som barnas og foreldrenes tilfredshet med plasseringen og utilsiktet flytting. Pakken skal prøves ut innenfor rammen av programperioden, i samarbeid med to utvalgte barneverntjenester. En av disse bør plassere barn med minoritetsetnisk bakgrunn, for eksempel Drammen. Utviklingsprosjekt om fosterbarn og utdanning Formålet her er et prosjekt som prøver ut tilnærmingen fra det såkalte Hälsinborgprosjektet, som har vist gode resultater når det gjelder fosterbarns skoleresultater. Skoleprestasjoner er igjen en sentral mediator for positive utfall i voksen alder. Vi vil forberede utprøvingen fra 2010, i samarbeid med Bo Vinnerljung som var sentral i Hälsingborgprosjektet, gitt at utviklingsprosjektet kan tilføres lokale midler utenom programmets økonomiske rammer. Vi vil anta at det er 16

17 hensiktsmessig å begynne med 25 fosterbarn, fortrinnsvis innen samme kommune, selv om de ikke vil gå på samme skole. Vi forutsetter en synergieffekt med utviklingsprosjektet om kartlegging, ettersom vi også i dette prosjektet vil innhente kunnskap om fosterbarna som har relevans for skoleprosjektet. Resultatmål for dette prosjektet vil være utviklingen i skoleprestasjoner hos det enkelte barnet, som kan sammenliknes med generell kunnskap om fosterbarns skoleprestasjoner og analyser av registerdata om utdanningsnivå blant fosterbarn med ulike typer fosterhjemserfaring. Utviklingsprosjekt om veiledning Formålet er å kartlegge hva slags veiledningsmodeller som benyttes av henholdsvis statlig og kommunalt barnevern. Videre vil vi arbeide for å systematisere gruppeveiledningsdelen av modellen Trygg Base, som nå er under utprøving flere steder i Norge. Vi vil arbeide for å utvikle og utprøve en manual for bruk av gruppeveiledningsdelen av modellen, som et nødvendig skritt mot en randomisert, kontrollert studie av effekter. Fra de ulike fosterhjemtjenestene vil det videre bli fremskaffet kunnskap om hvilke veiledningstilbud som nå er rettet mot fosterforeldre, og disse tilbudenes eventuelle teoretiske forankring. Evaluering av Ungdomshjemmene i Akershus Dette er det eneste evalueringsprosjektet i programmet, og er knyttet til delprosjektet om utilsiktet flytting fra fosterhjem (delprosjekt 6). Her vil det være aktuelt å gjennomføre både en prosessevaluering (hvordan plasseringsforløpene har vært) og en effektevaluering (i hvor stor grad ungdom flytter utilsiktet fra ungdomsfamiliene, og i hvor stor grad ungdommene har en akseptabel bosituasjon, er i skole eller arbeid, ikke begår kriminelle handlinger, ikke er avhengig av sosiale ytelser og ellers klarer seg rimelig bra sosialt). Evalueringen vil bygge på gjennomgang av plandokumenter mv., intervjuer med aktuelle fagpersoner, på surveyen til ungdommer samt intervjuer med noen utvalgte ungdommer (se over) Doktorgradsstipendiat og masterstudenter Programmet vil inkludere en doktorgradsstipendiat. Vedkommende vil bli knyttet til delprosjekt 7 om fosterbarns utdanning og skolegang. Som nevnt over, ønsker vi å inkludere flere masterstudenter med ulik faglig bakgrunn, både i Oslo og Bergen. Her tenker vi på sosionom- og barnevernsstudenter, men også studenter fra sosiologi, psykologi og statsvitenskap. Masterstudentene skal for det første utforme sine prosjekter i tilknytning til de intervjuene som skal foretas. Erfaringsmessig er det enklere å rekruttere masterstudenter til kvalitative enn til kvantitative studier. Vi vil forutsette at studentene intervjuer informanter hver. Vi vil imidlertid også prøve å rekruttere masterstudenter med interesse for kvantitative analyser. Hvis vi lykkes med dette, vil de trekkes inn særlig i analysene av materialet fra surveyen til barneverntjenesten. Dette betyr i prinsippet av masterstudenter kan knyttes til delprosjektene 1 til og med Analyser av allerede eksisterende data Det er særlig tre prosjekter som inneholder datasett med stor relevans for denne satsingen, som vi planlegger å trekke inn i analysene: Analyser av den longitudinelle barnevernsstatistikken med tilkoblede registre Dette er et flerårig prosjekt som allerede har støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Datasettet inneholder variable med relevans både for delprosjekt 1 (hvem er fosterbarna), delprosjektene om beslutningsprosessen, delprosjekt 7 (skole og utdanning) og delprosjekt 8 (hvordan det går med fosterbarna på sikt). Vi foreslår derfor at relevante analyser av dette datasettet inngår i programmet innenfor den budsjettrammen det longitudinelle prosjektet allerede har, 17

18 ettersom problemstillingene som er aktuelle å analysere allerede er en del av dette prosjektet. Ansvarlig for disse analysene vil være prosjektleder for det longitudinelle prosjektet, forsker I Sten- Erik Clausen Plasseringsprosjektet Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bus-V og NOVA. Prosjektet har fulgt 109 barn fra de ble plassert som 6 til 12 år gamle i 1998/1999, fram til Data har blitt samlet inn på i alt fire tidspunkt, fra barna og ungdommene selv, fra barnas foreldre, fosterforeldrene, saksbehandlere og lærere. gjennom intervjuer, spørreskjema og standardiserte kartleggingsinstrumenter. Data herfra har relevans for delprosjekt 3 (matching), delprosjekt 4 (veiledning), delprosjekt 5 (forsterking), delprosjekt 6 (utilsiktede flyttinger), delprosjekt 7 (skole og utdanning). I noen grad for de eldste barna har data fra plasseringsprosjektet relevans for delprosjekt 8 (hvor går det med fosterhjemsbarna på sikt) Beredskapshjemprosjektet Beredskapshjemprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bus-V, Rbup-V og alle landets beredskapshjemsavdelinger. Beredskapshjemprosjektets hovedformål er å frembringe kunnskap om hvor lenge plasseringer i beredskapshjem varer og hvorfor. Data hentes inn gjennom at beredskapshjemsavdelingene følger plasseringsforløpet til alle barn i alderen 0-12 år som blir plassert i beredskapshjem i perioden september 2009 til april Prosjektet vil gi data som er relevante for delprosjekt 3 (matching), og i noen grad også for delprosjektene knyttet til beslutninger om tiltak. Prosjektet vil fange opp alle barn med minoritetsbakgrunn, alle søskengrupper og alle funksjonshemmede som blir plassert i beredskapshjem over en syvmåneders periode. Samtlige barn blir fulgt inntil de enten er tilakeført til foreldrene eller videreplassert. Prosjektet vil derved kunne gi kunnskap om likheter og ulikheter i plasseringsforløpene til ulike grupper barn. Både når det gjelder Plasseringsprosjektet og Beredskapshjemprosjektet vil FFBB ha tillatelse til å benytte eksisterende data etter behov. Ettersom den longitudinelle barnevernstatistikken vil bli benyttet innenfor rammen av allerede eksisterende tillatelser, og Sten- Erik Clausen vil være ansvarlig for analysene, trengs ikke ytterligere tillatelser her så lenge Bufdir aksepterer denne bruken av data. 6 Prosjektorganisering, samarbeid, nettverksbygging og formidlingsplan Satsingen er organisert som et samarbeid på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Nedenfor gir vi en generell beskrivelse av samarbeidspartnerne og begrunnelsen for valget av dem. Måten de ulike samarbeidspartnerne trekkes inn på vil bli nærmere spesifisert i beskrivelsen av de enkelte delprosjektene. Generelt kan vi si at det nasjonale samarbeidet vil legge hovedvekten på programmets utviklingskomponenter og nettverksbygging, mens det internasjonale samarbeidet vil legge hovedvekten på programmets komparative forskningselementer. 6.1 Prosjektorganisering Prosjektet er organisert som et tett samarbeid mellom Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet, NOVA og Fafo. Prosjektledelse ligger hos NOVA. De tre forskningsinstitusjonene har til sammen høy kompetanse på fosterhjem, på barn og unge i alminnelighet og på sårbare barn og unge i særdeleshet, samt på relevante problemstillinger fra velferdsforskningen. Gjennom Bus-V sitt nære samarbeid med Rbup-V har de videre særlig kompetanse på og barn og unges psykiske helse. 18

19 6.1.1 Kort om bemanningsplanen Vi viser til det innsendte tilbudet der bemanningsplanen er spesifisert og begrunnet. Her vil vi supplere informasjonen med en kort redegjørelse for funksjonen til henholdsvis Reidar Jacobsen og Sten-Erik Clausen i programmet. Direktør Reidar Jacobsen, Rbup Vest, vil delta aktivt i programmet på to måter. For det første vil han være medarbeider i delprosjektet om veiledning (delprosjekt 4), med medansvar for å evaluere bruken av Trygg base. For det andre deltar han i Beredskapshjemsprosjektet (se over), som vil skaffe viktig kunnskap om plasseringsforløp fra beredskapshjem til fosterhjem der det også er mulig å analysere forskjeller og likheter i forløpene for barn med norsk og minoritetsetnisk bakgrunn. Reidar Jacobsen vil være en viktig samarbeidspartner, men trenger ikke midler fra programmet. Forsker I Sten-Erik Clausen, NOVA, vil være ansvarlig for analysene av registerdata om hvem fosterbarna er (delprosjekt 1) og hvordan det går med dem som voksne (delprosjekt 8) og utskriving av komparative, nordiske artikler knyttet til disse, samt for analyser av registerdata om fosterbarns skolegang (delprosjekt 7). FFBB har ikke foreslått at det settes av midler til Sten-Erik Clausen innenfor programmets rammer, med henvisning til at problemstillingene som skal analyseres allerede er en del av programmet for Barnevern i Norge. Dette forutsetter at Bufdir som oppdragsgiver også for dette prosjektet, er enig. 6.2 Nasjonalt samarbeid For gjennomføring av programmet har prosjektet knyttet til seg fosterhjemstjenester i henholdsvis Bufetat Vest (Bergen) og Bufetat Øst (Sandvika og Sarpsborg) og utvalgte kommuner/bydeler disse tjenestene igjen forholder seg til. Fosterhjemstjenestene skal bistå med rekruttering av fosterforeldre som informanter, og de skal i samarbeid med kommunene/bydelene bistå med utprøving og til dels utvikling av egnede kartleggingsverktøy både for fosterbarn og for rekruttering av fosterforeldre. Fosterhjemstjenesten i Sandvika skal framover arbeide spesielt med utviklingen av egnede kartleggingsverktøy for rekruttering av fosterforeldre. Prosjektet arbeider for å knytte til seg barneverntjenesten i Drammen, hvor vi ønsker å ha et særlig fokus på fosterhjemplasseringer av barn med minoritetsbakgrunn. Vi har inngått foreløpige avtaler med masterstudier i barnevern ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo om å knytte noen av deres masterstudenter til programmet. Vi er dessuten i ferd med å inngå en intensjonsavtale om å knytte en psykologspesialist fra Bufetat Sør til prosjektet, forutsatt at vedkommende får innvilget søknad om stipendiatstillingen Bufetat Sør har utlyst. 6.3 Internasjonalt samarbeid Internasjonalt har vi etablert et samarbeid med fire internasjonale miljøer, et dansk, et svensk, et engelsk og et nederlandsk. Nedenfor gir vi en kort oversikt over personer og miljøer, og over hva som vil være fokus for samarbeidet. a) Tine Egelund, SFI Det Nationale Forskningscenter for Velfærd, København SFI har over flere år arbeidet med en barneforløpsstudie som også inkluderer barn født i 1995 som plasseres i løpet av oppveksten. Miljøet har produsert flere artikler, rapporter og kunnskapsoversikter om sentrale problemstillinger innen fosterhjemsfeltet (f.eks. Egelund & Lausten, 2009; Egelund & Vitus, 2009; Egelund, Hestbæk & Andersen, 2004; Egelund et al., 2008). Samarbeidet med SFI er innarbeidet i tre av delprosjektene. For det første vil SFI trekkes inn i den planlagte kunnskapsoversikten (delprosjekt 9). Dette er en stor fordel fordi dette miljøet nettopp har avsluttet en forskningsoversikt om plasserte barn der litteratur fra er gjennomgått (Egelund et al.,2009). For det andre vil SFI trekkes inn sammen med Bo Vinnerljung (se nedenfor) om felles, komparative analyser av registerdata om utfallet for tidligere fosterbarn i voksen alder (delprosjekt 8). For det tredje vil SFI trekkes inn i analysene av hvem fosterbarna er, gjennom en 19

20 komparativ studie av kjennetegn ved norske og danske fosterbarn basert på liknende kartleggingsinstrumenter (delprosjekt 1). b) Bo Vinnerljung, IMS/Stockholms Universitet (se vedlagte intensjonserklæring) Bo Vinnerljung er en internasjonalt anerkjent kapasitet når det gjelder registerstudier, og det er allerede etablert et samarbeid mellom han og hans kollegaer og NOVA i forbindelse med registerstudier av barnevernklienter (f.eks. Vinnerljung, Öman & Gunnarson, 2005; Vinnerljung, 2006; Vinnerljung, Hjern & Lindblad, 2006; Vinnerljung et al., 2008; Vinnerljung & Sallnäs, 2008). Dette samarbeidet skal formaliseres i form av komparative analyser av registerdata. Som nevnt ønsker vi også å inkludere danske registerdata i dette arbeidet. Samarbeidet med Bo Vinnerljung er i første omgang knyttet til delprosjekt 8 (hvordan går det med fosterbarna på sikt), men er også aktuelt i forbindelse med delprosjekt 7 (skole og utdanning) på grunn av hans tilknytning til det såkalte Hälsingborgprosjektet (ref.). c) Gillian Schofield, University of East Anglia, Storbritannia Gillian Schofield og Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet har allerede etablert et samarbeid i forbindelse med Trygg Base -prosjektet, som er utviklet nettopp av Gillian Schofield og medarbeidere. Schofield har gjennomført en longitudinell, kvalitativt preget oppfølgingsundersøkelse av fosterhjemsforhold (Beek & Schofield, 2002, Beek & Schofield, 2003; Schofield, Thoburn, Howell & Dickens, 2005; Schofield & Beek, 2006, Schofield & Simmonds, 2009), og arbeider nå med et prosjekt om permanency planning i fosterhjemsarbeidet, hvor det for eksempel analyseres nærmere hva sosialarbeidere gjør for å matche fosterbarn og fosterforeldre, og hvor de sammenlikner ulike praksismodeller i seks forskjellige kommuner. Schofield er nå i ferd med å starte opp et arbeid rettet mot større grad av konkretiseringer av de fem sentrale omsorgsdimensjonene i Trygg Base modellen, med langsiktig mål å legge til rette for å bruke modellen ikke bare for veiledningsformål men også for matchingsformål. Faglige drøftinger vil styrke arbeidet med delprosjektene 3 (matching) og 4 (veiledning). Konkret planlegges det at Schofield og Bus-V gjennomfører en fagdag for veiledere av første års gruppe for fosterforeldre (april 2010). c) Johan Strijker, Universitetet i Groningen, Nederland Johan Strijker har arbeidet mange år med forskning om fosterhjem i Nederland, og har en omfattende produksjon om dette temaet, for eksempel om utilsiktet flytting fra fosterhjem (se Backe-Hansen, 2009). Samarbeidet med ham vil være særlig aktuelt i delprosjekt 1 (hvem fosterbarna er), delprosjekt 5 (forsterkning) og delprosjekt 6 (utilsiktet flytting fra fosterhjem), primært med ham som drøftingspartner. 6.4 Nettverksbygging Prosjektmedarbeiderne har samlet og hver for seg sterke nettverk med så vel forskningsmiljø som praksisfelt. Med deler av praksisfeltet er det allerede inngått avtaler om samarbeid om datainnhenting, og også om utvikling av kartleggingsverktøy. Med undervisnings- og forskningsmiljøer er det inngått avtaler om at masterstudenter skal tilknyttes programmet, og det er inngått intensjonsavtale med en psykologspesialist som søker dr.grad stipend fra BUF-etat, Sør at vedkommende blir tilknyttet programmet under forutsetning av at stipend oppnås. Vi vil stille oss åpne for at forskere som arbeider med problemstillinger som er aktuelle for programmet, knytter seg til dette. Vi tar dessuten sikte på underveisformidlinger på Erfaringskonferanser for fosterhjemsarbeidet som Bufdir jevnlig arrangerer. 6.5 Formidlingsplan Det er skissert mer spesifikke formidlingsplaner for hvert enkelt delprosjekt. Samlet kan vi si at programmet sikter mot relativt fortløpende formidling gjennom egen hjemmeside. Skriftlig formidling vil skje gjennom nasjonale artikler og rapporter og internasjonale artikler. Muntlig 20