Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo

Transkript

1 Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo

2 Delprosjektet Sammen for læring To overordnede målsettinger Styrke fosterbarns mestring av skolen gjennom målrettet samarbeid om innsatser Dokumentere innsatsene og vurdere effektene Toril Havik 2

3 Bakgrunn for prosjektet Ved plassering i fosterhjem: en stor andel har dårlig mestring av skolen Ved utgangen fra fosterhjem: en stor andel har dårlig mestring av skolen Ung voksen alder: en stor andel er uten utdanning uten fast arbeid Toril Havik 3

4 Ved plassering Funn fra Plasseringsprosjektet Mødrenes oppfatning av barnas mestring Over middels 25% Middels 44% Under middels 20% Vet ikke 11% Toril Havik 4

5 Ved plassering Funn fra Plasseringsprosjektet Mødrenes oppfatning av barnas mestring Plasserings Prosjekt prosjektet Oppvekstnettverk Over middels 25% 49 % Middels 44% 48 % Under middels 20% 4 % Vet ikke 11% 0 % Toril Havik 5

6 Mødrenes oppfatninger av barnets trivsel Plasserings Oppvekst prosjektet nettverk Trives svært godt/godt 67 % 84 % Trives middels 18 % 16 % Trives dårlig/svært dårlig 14 % 0,2 % Toril Havik 6

7 Klasselærers oppfatninger Over middels Plasserings Oppvekst prosjektet nettverk Allmenne skoleprestasjoner 10% 62% Atferd i klasserommet 12% 75% Motivasjon for å lykkes 13% 78% Evnenivå 18% 67% Toril Havik 7

8 Klasselærers oppfatninger Under middels Plasserings Oppvekst prosjektet nettverk Allmenne skoleprestasjoner 42 % 10 % Atferd i klasserommet 46 % 7 % Motivasjon for å lykkes 49 % 2 % Evnenivå 17 % 7% Toril Havik 8

9 Barnas (6 12 år) oppfatninger Faglig mestring De fleste: som de andre eller bedre, men 1av 4: dårligere Trivsel De fleste: godt, men 1 av 3: dårlig (16 %: svært dårlig) Toril Havik 9

10 Sammenholdt vedr. mestring Barn Foreldre Lærere Over middels 24% 25% 10% Under middels 26% 20% 42% Toril Havik 10

11 Ved utgangen av fosterhjem en stor andel har dårlig mestring Undersøkelser England (Berridge; Jackson) Danmark (Egelund et al.) Sverige (Vinnerljung et al.) Norge (Clausen & Kristofersen) Den kompenserende effekten av langtidsplassering i fosterhjem er i høyden nøytral Toril Havik 11

12 Langtidskonsekvenser Overordnet forskningsfunn: Sviktende mestring av skolen utgjør en helt sentral risiko for uheldig utvikling over tid, på en rekke utviklings- og tilpasningsområder Toril Havik 12

13 Årsaker til sviktende mestring av skolen er mange og sammensatte Forhold ved barnet Forhold ved foreldrene Forhold ved skolen Forhold ved plasseringen Toril Havik 13

14 Årsaker til sviktende mestring av skolen er mange og sammensatte Forhold ved barnet Genetiske og medfødte forhold Adferdsvansker Emosjonelle vansker Somatisk sykdom Tiltro til egne muligheter Toril Havik 14

15 Årsaker til sviktende mestring av skolen er mange og sammensatte Forhold ved foreldrene Lav utdanning (mødrenes utdanning særlig viktig) Lav sosioøkonomisk status Mange flyttinger Omsorgssvikt og mishandling Toril Havik 15

16 Årsaker til sviktende mestring av skolen er mange og sammensatte Forhold ved skolen Undervisningsmetoder Undervisnings-tilpasning Forventninger til barnet Klima i klasserommet Relasjon til lærer Toril Havik 16

17 Årsaker til sviktende mestring av skolen er mange og sammensatte Forhold ved plasseringen Flyttingen ut av hjemmet ofte uforberedt og akutt Fremtiden er ofte uavklart Ustabile forløp Fosterforeldre ofte ikke høyutdannede Toril Havik 17

18 Årsaker til sviktende mestring av skolen er mange og sammensatte Lave forventninger hos lærere, saksbehandlere og fosterforeldre Vektlegging av psykiske vansker skole settes på vent Spørreskjema: Hva er det viktigste? Skole og utdanning ikke nevnt Toril Havik 18

19 Økt fokus på skolegang Norge Fokus på skolegang i flere Bufetater Oppland og Sør-Trøndelag: Håndbok rettet mot institusjonene Europeisk samarbeidsprosjekt Fokus på lesing England Fokus på avgangseksamen Sverige Fokus på fosterbarn i barneskolen Toril Havik 19

20 Er endring mulig? England: andelen med avgangseksamen økt fra 49 % i 2000 til 60 % i 2005 Helsingborg: Skolfam : To år med målbevisste innsatser Høyere skåre på Wisc-III Høyere skårer på de fleste pedagogiske kartleggingsverktøyene Toril Havik 20

21 Fra Helsingborg til Bergen Skolefam Sammen for læring Prosjektets første formål: Kartlegging av barna Prosjektets andre formål: Innsatser for læring Prosjektets tredje formål: Evaluering Barnas funksjon T2 sammenholdt med T1 Samarbeidet: innsatser og prosess Prosjektet er samhandlingsorientert Samhandling forskning og praksis Samhandling mellom tjenester Samhandling mellom tjenester og brukere Toril Havik 21

22 Utvalg Fosterbarn som går i 1 til 5 klasse høst 2010 Som er plassert i fosterhjem av en bydel i Bergen, i en bydel i Bergen (n= ca. 40) Som har plasseringen hjemlet i bvl Barnas lærere, fosterforeldre, helsesøstre og saksbeh. kan sies både å være en del av utvalget og sentrale medarbeidere i gjennomføringen av prosjektet Toril Havik 22

23 Prosjektets første fase Kartlegging Evnenivå WISC-III Mestring Lese- og skriveutvikling Matematisk forståelse Visuomotorisk koordinering Korttidsminne Psykisk helse SDQ (lærer, fosterforeldre) Somatisk helse Helsesøster Trivsel og mestring på skolen Spørreskjema (barn, lærer, fosterforeldre) Samarbeidsrelasjoner Spørreskjema (lærer, fof, saksbehandler) Barnevernkarriere Spørreskjema (saksbehandler) Toril Havik 23

24 Prosjektets første fase Dobbel målsetting Å frembringe kunnskap om fosterbarns forutsetninger for læring Å danne utgangspunkt for et målrettet samarbeid for å styrke (betingelsene for) det enkelte barnets læring Toril Havik 24

25 Prosjektets andre fase Tiltaksfasen Utarbeide planer, på basis av funn fra kartlegging En felles oppgave for skole, fosterforeldre, helsesøster og saksbehandler, med PPT og prosjektmedarbeidere som støtte og som møteledere Gjennomføre Skole, fosterforeldre, helsesøster, saksbehandler Fortløpende evaluere Samrådingsmøter to ganger i semesteret, med PPT/prosjektmedarbeidere som møteleder Skole, fosterforeldre, helsesøster, saksbehandler Verktøy Prosess-skjemaet Støtte til læring (jfr. Ansvarsgrupper og tiltaksplaner, men med klarere mål, klarere planer, tydeligere evaluering) - Milepæler Toril Havik 25

26 Samarbeid om innsatser Teori og verdi grunnlaget Det utviklingspsykologiske paradigmet Utvikling som en vedvarende kjede av transaksjoner mellom forhold som utgjør risiko og beskyttelse Erfaringer av nærhet og mestring gir positiv selvfølelse, og mot til relasjon og utforsking Mestring gir mot til relasjon. Relasjon gir mot til mestring Lav funksjon og selvfølelse utgjør risiko, men ikke skjebne Konklusjon Vektlegge salutogenesen heller enn patogenesen Vektlegge erfaringer med å bli sett og med å mestre Toril Havik 26

27 Prosjektets tredje fase Evalueringsfasen Kartlegging av barna På de samme områder og med de samme instrumenter som ved T1 Kartlegging av innsatser Prosess-skjemaet Støtte til læring Milepæler Spørreskjema til samarbeidspartnerne Selektive intervjuer Toril Havik 27

28 Analyser Sammenligne T1 og T2, for barn og for grupper Analyse av under : Mellomliggende variabel interesse Selvstendig kunnskapsinteresse Før Under Etter Toril Havik 28

29 Vurdering av effekt Kontrollgruppe Lite N Etisk meget vanskelig Omfattende kartlegging ingen tiltak Omfattende kartlegging venteliste Sammenligningsgruppe Normerte prøver Funn fra relevante prosjekt Toril Havik 29

30 Prosjektgruppe & Referansegruppe Prosjektgruppe: Sikre gjennomføring: faglig og praktisk Byrådsavdeling for barnehage og skole Byrådsavdeling for oppvekst og helse Skolehelserådet Avdeling for koordinering av innsatser for oppvekst PPT Bus-V Referansegruppe: Overordnede problemstillinger Utdanningsdirektoratet Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Skolefam (fra Helsingborg) Norsk fosterhjemsforening Forskningsprogrammet Fosterhjem for barns behov Bergen kommune Bufetat Vest Toril Havik 30