Digital hverdag i lese- og skriveopplæringen

Transkript

1 Digital hverdag i lese- og skriveopplæringen Ellen Heber UiS / PPT for videregående opplæring

2 Valg av læremiddel Hva er målsettingen/hensikten? Lese, skrive, regne, tenke, snakke, lytte, lære Hvordan sjekke grad av måloppnåelse? Registrering, progresjon Trening eller motivasjon? Drill, forståelse eller mestring Individuelt eller parvis? Mulighet for individuell tilpasning?

3 Ulike læremidler Frikjøpt programvare: Lisensbaserte programvare: f.eks. Drillpro, Aski Raski Programvare på internett: Forlagenes nettsider: Bruk av tekstbehandling med verktøyfunksjoner, figurer og tegninger

4 Lese- og skriveopplæring på 1. trinn

5 Lese- og skriveopplæring på 1. trinn

6 Hvorfor bruke datamaskinen i lese- og skriveopplæringen? elever som ikke kan skrive, får lettere mestringsopplevelser med skrift skrivesituasjoner der elever sitter og skriver sammen, vil generere samtaler om språk, tekst og skriveprosess terskelen for å prøve å skrive er lavere, og det er lettere å skrive fort og mye det er enklere å tilpasse lese- og skriveopplæringen til hver enkelt elev og å lage presentable produkt av både fellestekster og individuelle elevtekster mulighet for bruk av lyd og bilder kan være motiverende lagrings- og registreringsmuligheter er med å synliggjøre utvikling

7 Skrivesituasjoner Datamaskinen er en del av frileken ufarliggjør situasjonen og stimulerer til risikofri, lystfylt utprøving og utforsking av skriften Oppgaver som oppleves meningsfulle Handlelister, ønskeliste, huskeliste, Hilsninger, beskrivelser, forklaringer Hjelp av skrivefadder Eldre elever er skrivehjelp fungerer som støttende stillas, noe som vil gi eleven trygghet til å strekke seg Læreren skriver fellestekst på maskin, elevene bidrar etter evne I små grupper kan læreren samtidig orientere seg om hvor langt hver enkelt elev har kommet i skrive- og leseutviklinga

8 Lek med ord Wordle.net

9 Pedagogisk avhjelping Trening innen ett eller flere problemområder Bevisstgjøring Hva jeg får til / ikke får til feil eller feil? Kognitive strategier ut fra lærestil, - se, lytt, memorer Praktisk bruk hvordan kontrollere meg selv

10 Skolenettet.no

11

12

13 Lexia

14

15 De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse.

16

17 for

18

19 og

20

21 siden

22 Ord og bilder i tabell

23 Visualisering av j-lyden

24 Ordfamilier m us att all h l r f s p us us us us us us

25

26 Ordanalyse:les ordene i teksten Fra Otto Sørensen: Prosessorientert staveopplæring i Frost, J (red.) Språk- og leseveiledning, Cappelen, 2009 Hva sier du når du snakker? Hvordan staves ordene? Ark nr. A- ord B-ord Tenk! Her skal du skrive ord som staves slik du sier dem Her skal du skrive ord som ikke staves slik du sier dem Hvorfor er B-ordet så vanskelig å stave? 6 Navn: Arbeidet med:

27 Fra Otto Sørensen: Prosessorientert staveopplæring i Frost, J (red.) Språk- og leseveiledning, Cappelen, 2009 Dine egne staveord Finn ord i det du leser. Hvis du er sikker på at du kan stave ordet, så skriv det i kolonne A.Vil du lære det, så skriv det i kolonne B. Vil du gjemme det fordi det er for vanskelig, så skriv det i kolonne C Navn: A- ord B-ord C-ORD Ord jeg kan stave Ord jeg vil lære å stave nå Ord jeg vil gjemme

28 Fra Otto Sørensen: Prosessorientert staveopplæring i Frost, J (red.) Språk- og leseveiledning, Cappelen, 2009 Hvor mange sta-vel-ser er det i ordet? Finn ord i teksten din og skriv dem i riktig kolonne. Du kan jobbe alene eller sammen med en annen Navn: Ord med 1 stavel-se Ord med 2 sta-velser Ord med 3 sta-velser Ord med 4 eller flere sta-vel-ser Kontroll: Kan du stave ordene?

29 Fra Otto Sørensen: Prosessorientert staveopplæring i Frost, J (red.) Språk- og leseveiledning, Cappelen, 2009 Setningsdanning Skriv av en setning fra en tekst. Lag nye setninger ved å bytte om på ordene Navn: Her er et flyselskap som arrangerer flyturer for dyr.

30 Datamaskinen som verktøy Tekstbehandling Mappestukturer Skrive med touch Funksjoner Synonymordbok Bruk av fargekoder Skrifttyper Diktafon Stavekontroll Lydstøtte Skrive med bilder Skrive i tabell

31 Touchtrening

32 Endre bakgrunnsfarge

33 Bruk av synonymordbok Høyre museklikk/ Shift F7

34 Søk erstatt (Rediger) og/å di/de de/det da/når

35 Bruk av fargekoder Sjekk rettskriving Finn synonym Skriv videre Her har jeg prøvt å skrive litt om det jeg liker. Jeg synes det er litt vanskli å skrive fordi. Når jeg skriver lurer jeg ofte på om jeg skriver riktig og om de som leser skjøner hva jeg skriver. Derfor liker jeg ikke å skrive.

36 Bruk av lyd og bilder

37 Diktafon

38 Registrering av fremgang i Excel

39

40 Registrering av fremgang ord skj-ord lesehast gang 2.gang 3.gang 4.gang

41 Bruk av tegning og tabeller

42 Skriving ut fra interesse Beskrivelse Går i dvale Hardt skall Planteeter Treg Elefantskilpadde Snappeskilpadde Eksempler Havskilpadde

43 Førskriving Jeg vet at Jeg vil vite mer om Jeg har funnet at skilpadder legger egg de kan bli veldig gamle hvor de lever hva de spiser

44 Hvem er jeg? Jeg er et krypdyr Jeg er planteeter Jeg legger egg Jeg er taus Jeg går i dvale Jeg er treg Jeg kan bli gammel Jeg har et hvelvet skall Hvem er jeg? Jeg er et krypdyr Salat er det beste jeg vet Som nyfødt kom jeg fra et egg Jeg lager ikke mye bråk Når det er kaldt, går jeg i dvale De fleste synes jeg er treg Jeg kan bli minst hundre, kanskje to hundre år gammel Skallet mitt er hvelvet Hvem er jeg? Hvem er jeg?

45 Tokolonnenotat - fortelling Tittel: Forfatter: Innledning: Hvem Hva Hvor Når Hoveddelen begynner: Konflikten tilspisser seg: Vendepunkt: Avslutning:

46 Rapportmal Haren og skilpadden Hvor skjedde det? Når skjedde det? Hvem var til stede? Hva har skjedd Løsning/resultat

47 Styrkenotat 1. Grønt 2. Agurk 2. Gress 2. Blad 1. Rødt 2. Hjerte 2. Eple 2. Postkasse

48 Styrkenotat 1.Ting jeg liker å gjøre i sommerferien: 2. Bade 3. I basseng 3. I sjøen 2. Spise is 3. Kroneis 3. og jordbær 2. Være ute 3. Leke 3. Fiske

49 Snelle/spoleskriving En enkel og oversiktlig modell Når nytt stoff skal organiseres Når et emne skal disponeres 1. Emne/tema 2. Innledning 3. Presentasjon 3. Avgrensning 2. Hoveddel 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 2. Avslutning 3. Oppsummering 3. Konklusjon

50

51

52

53

54

55 dal.no/abc/

56

57