Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport endres i stor grad. 1 - Formelle aspekter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport endres i stor grad. 1 - Formelle aspekter"

Transkript

1 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport endres i stor grad. 1 - Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere. Kort bio og kontaktinfo. LN Agder. Høgskolen i Agder/Universitet i Agder. Nettverksleder Frank Egeland Mob ) 1.2 Historikk: Tidsperiode for nettverket/ene LN AgderNettverket har vært med hele tiden. Vi startet opp høsten 2004 og avslutter nå våren Nettverket har hatt 2 starter , ny start og restart med noen utskiftinger Frank Egeland LN Agder side 1

2 1.3 Deltakere: Navngi skolene/trinn. Navngi skoleeiere. Evt. samarbeids-partnere LN-Agder 1// Skole-skoleeier-kontor Prosjektleder Skoleeier Skoleslag Arendal Fiskaa Osmund ass. rektor AAFK Birkeland skole Stifoss-Hanssen Gerd Helga rektor Birkenes kommune 1 til 7 Kristin Dahlske - Grimstad Johansen Nergård ass. rektor AAFK Eilert Sundt videregående skole Frøsland Arvid Rektor VAFK Flekkefjord Flekkefjord ungdomsskole Rossevatn Oddvar Rektor kommune u-sk Flosta skole Schoombie Casper C. rektor Arendal kommune 1 til 7 Froland barne- og kulturskole Berge Hallgeir rektor Froland kommune 1 til 7 Kvadraturen videregående skole Haaland Oddvar avd.leder VAFK St.Franciskus - Arendal Pihlmann Reidun Rektor Katolsk skole 1 til 10 Vennesla ungdomsskole Bang Arne Rektor Vennesla kommune u-sk Øyslebø skole/marnar Marnardal ungdomsskole Martinussen Karen Rektor kommune u-sk Styringsgruppe Navn Stilling Kontor for lærerutdanning-hia Egeland Frank Netv.leder Fylkesmannen VA Jensen Jan-Kåre Rådgiver Fylkesmannen AA Berg Halvard Rådgiver Vest-Agder fylkeskommune, utd.avd. Bratbereg Svein Ped.Spes.K LN-Agder 2// Skole Prosjektleder Skoleeier Skoletype 1 Arendal Osmund Fiskaa Ass rektor Aust Agder Fylke 2 Berge barneskole Marianne AA.Bjørnstøl Lyngdal Birkeland skole Martin Trengereid Ass rektor Birkenes Birkenlund Kari Holst-Dyrnes lærer Arendal Borkedalen Karsten Olsen Lillesand Fiskå Sture Johnsen Kristiansand Flekkefjord Brit Versland Inspektør 8 Holviga skole Johnny Rønning Grimstad Høvåg Sigve Hornes Rektor Lillesand Kringsjå Jan E. Log Kristiansand Kvinesdal Åse Skiftun 12 Kvinlog Skole Janne Gyland 13 Lillesand u.sk Reidar Kvestad 14 Lyngdal Øyvind Stenberg Arendal Møglestu Svein Hykkerud Aust Agder Fylke 16 Nedenes skole Rolf Werner Arendal SMI-skolen Ragnhild Søbye 18 Tingsaker Stig Johansen Tvedestrand Harald Flodda Aust Agder Fylke 20 Vassmyra Lena Skagestad Mandal Vennesla Bjørg Aurebekk 22 Vågsbygd Glenn Leraand Frank Egeland LN Agder side 2

3 Styringsgruppe Frank Egeland Prosjektleder Frode Stiansen Fylkesm. i AA Jan-Kåre jensen Fylkesm.i VA Lillesand kommune Repr.skoleeier Dag Gulbrandsen LN-Agder 3// Prosjektleder Skoleeier Arendal Osmund Fiskaa Ass rektor Aust Agder Fylke Birkeland skole Martin Trengereid Ass rektor Aust Agder Fylke 1 til 7 Birkenlund Kari Holst-Dyrnes 4 Eilert Sundt Øystein Sødal 5 Flekkefjord Brit Versland Inspektør 6 Holviga skole Johnny Rønning Birkenes kommune 1 til 10 Vgs Grimstad 1 til 10 7 Kringsjå Jan E. Log Kristiansand 8 Kvinesdal Åse Skiftun 1 til 7 VA/ 9 Kvinlog Skole Janne Gyland Kvinesdal kommune 3 til Nedenes skole Rolf Werner Arendal 1 til SMI-skolen Birgit Johannessen alle 12 Setesdal Dag Erik Rosseland Aust Agder Fylke 13 Tvedestrand Per Tore Noddeland Aust Agder Fylke 14 Vassmyra Lena Skagestad Mandal kommune 8 til Vennesla Bjørg Aurebekk Styringsgruppe Frank Egeland Janne Duesund Jan-Kåre jensen Wenche Bustø Prosjektleder Fylkesm.i AA Fylkesm.i VA Vest Agder fylkesskommune 1. 4 Ressurstilgang i prosjektet: Tildelinger og evt. eksterne midler. Økonomiske rammer i forhold til oppgavene. Ressurstilgangen har vært de midlene vi har mottatt fra sentralt hold gjennom fylkesmannen. Etter de første 2 årene hadde regnskapsfører glemt å regne med de interne kostnadene ved skolen. Avdeling for lærerutdanning som eier prosjektet måtte leie meg fra fakultet for pedagogikk og det koster penger (?) Kontor for lærerutdanning måtte da bidra med ca ,. Dette er beskrevet i regnskapet for de 2 første prosjektårene. Ved alle sentrale storsamlinger har vi hatt eksterne forelesere, kun en gang har vi betalt for dette. De økonomiske rammene er ikke store. Ikke noen av skolene har vært med på grunn av pengene. Noen av skolene valgte å ikke være med videre fordi de ikke Frank Egeland LN Agder side 3

4 hadde tid. Det ble for vanskelig å frigjøre 2 3 lærere til de ganske få sentralsamlingene vi har hatt. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1 Nettverksledere og LU-institusjon. Jeg har vært alene som nettverksleder i alle 5 årene. I starten hadde jeg og Dekan for lærerutdanningen jevnlig kontakt. Så gikk det ca 2,5 år hvor jeg ved høgskolen opplevde at dette var mitt prosjekt. I hele den 5 årige prosjektperioden har jeg hatt et godt samarbeid med styringsgruppene. Her har Jan Kåre Jensen fra fylkesmannen i vest agder vært med hele tiden. De siste 1, 5 årene har jeg hatt et veldig tett samarbeid med ledelsen i lærerutdanningen. Vi ble i mellomtiden Universitet (UiA) og fikk ny dekan. Den gruppen ved lærerutdanningen som har jobbet tett med meg den siste tiden er personer jeg arbeidet med i IKT. 2.2 Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket I kap.1 kan en se en oversikt over skoler med prosjektledere som primært skulle komme fra toppledelsen på skolen. Generelt kan jeg si at skolelederne var mer synlige i den første 2 årsperioden. Dette var ett av kriteriene for deltakelse. Det har ikke fungert særlig godt. Noen få skoler har vært representert med rektor eller ass. Rektor men det er et fåtall. Skolene har ved flere anledninger hatt mulighet til å stille med mange lærere på sentralsamlinger. Dette er stort sett ikke blitt benyttet. Har vi hatt samlinger hvor IKT og naturfag, spes.ped, norsk (sammensatte tekster), matematikk..vært i fokus har ikke skolene kommet med sine fagspesialister. 2.3 Skoleeiere: grad av deltakelse Skoleiers grad av deltakelse vil jeg påstå har vært så godt som fraværende. Bortsett fra at skoleeier har hatt mulighet til å ha en representant i styringsgruppen. Dette har fungert i perioder, det har vært personavhengig. I de periodene representanten for skoleeiere møtte til våre møter klarte vi å holde en viss kommunikasjon. 2.4 Fylkesmann: grad av deltakelse Fylkesmannens representanter (Aust og Vest Agder), har vært perfekt. De har sittet med sin representant i styringsgruppen gjennom alle 5 årene. Vi har før hver sentralsamling hatt et møte i styringsgruppen. Her har vi diskutert og lagt rammene for programmet. 2.5 Nasjonal koordinator Nasjonal koordinator er en representant som har vært koordinator på de nasjonale samlingene. Generelt vil jeg si at prosjektet har vært for åpent, fritt og løst fundert. Men jeg vil ile til å si at dette ikke bare har vært negativt. Men jeg savnet strammere retningslinjer ved oppstarten av prosjektet, da tenker jeg Frank Egeland LN Agder side 4

5 spesielt på litt bedre oppfølging av oss som nettverksledere. Hva vil det si å lede et lærende nettverk 2.6 Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende) Bretvedt kompetansesenter har bidratt i vårt nettverk ved to anledninger, gratis. Nettverk for miljølære (http://www.miljolare.no/) I del 2 av prosjektet ( ) brukte vi Moodle som LMS. Vi fikk gratis serverplass ved HiSt og Svend Andreas Horgen var en veldig imøtekommende og god støttespiller. LN Agder var med i et lite prosjekt hvor forskjellige LMS er ble prøvd ut og målt opp mot hverandre. I forbindelse med innføring av Moodle som nettverksplattform besøkte vi Kjevik skolesenter (flyvåpenet) hvor vi fikke en god gjennomgang av hvordan de brukte et LMS daglig. Ellers har vi hatt inne mange ressurspersoner som har bidratt på forskjellige måter. Skoleveven har bidratt ved 2 anledninger. I det første nettverket fikk dette en effekt ved at flere av skolene valgte deres løsninger når de skulle lage hjemmeside for egen skole. HiA/UiA har med sitt verktøy deltatt på flere samlinger hvor både fysikk og matematikkverktøyene har blitt prøvd ut og gjennomgått. Andre vi hadde besøk av Parabel var dette en del av en parallellsesjon slik at. var i sentrum. Frank Egeland LN Agder side 5

6 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Tegning, figur, bilder og lignende. Både formelle og uformelle illustrasjoner kan brukes Dere tok bilde av min flotte illustrasjon på samlingen i Oslo Youngstorget. Lim inn den!! Frank Egeland LN Agder side 6

7 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hovedog delmål LN1=Netverket fra LN2=Nettverket fra LN3=Nettverket fra Det foreligger jo selvstendige rapporter fra LN1 og LN2. Jeg liker dårlig å gjøre samme tingen 2 ganger. Et ønske fra meg er at dere kommer med mer presise bestillinger fra de 2 første nettverkene hvis det er momenter som ikke er belyst. Det jeg skriver i punktene under vil bli et sammendrag slik det fremtrer for meg i dag. 4.1 Hoved- og delmål i nettverket: Beskriv eventuelle faser og målsetninger på ulike nivåer Hovedmål for alle tre nettverkene 1. Hovedmålet for alle tre nettverkene har vært å dele den kompetansen 1 den enkelte skolen hadde og som de ville utvikle i prosjektperioden og helst etter at prosjektperioden var/er avsluttet. Deling vil her si å dele innad på egen skole og dele med andre skoler. 2. Det andre hovedmålet har vært å få til en IKT tenking i fag ved egen Høgskole/universitet i lærerutdanningen. 3. Det tredje hovedmålet har vært å utvikle egen kompetanse som nettverksleder. 4. Jeg anså veldig tidlig i prosessen at skoleeiers deltagelse i prosjektet var en vanskelig, om ikke umulig, oppgave for meg som nettverksleder å ta ansvar for. 5. En av styrkene ved formålsparagrafen til nettverket var at hver enkelt skoles deltagelse skulle være forankret helt til topps (rektor). Rektor skulle være tydelig i prosjektet. Dette er viktig og riktig. Vi vet alle at rektors engasjement er en betydelig suksessfaktor for at endring skal kunne skje LN1 hovedmål I var det veldig i tiden med tilpasset opplæring (TPO). Dale og Wærnes ga ut bok og forskningsresultater rundt dette temaet. Da jeg kom inn i prosjektet hadde ledelsen i lærerutdanningen allerede bestemt at hovedmålsettingen for LN Agder skulle være IKT i TPO. Vi skulle bruke modellen til Dale og Wærnes som utgangspunkt. 1 Kompetanse=(kunnskaper + ferdigheter) x holdninger Frank Egeland LN Agder side 7

8 Vi brukte noen runder på å bestemme rammefaktorer i forhold til deling i nettverket LN2 hovedmål Vi skal bruke Moodle som LMS og plattform for lagring og deling i LN2. I tillegg skulle svarene på følgende spørsmål gi oss et grunnlag for å starte arbeidet i LN2. Hva kan den enkelte skole? Hva har den enkelte skole behov for? Hva har den enkelte skole som prioriterte IKT arbeidsoppgaver i dag? HVA ØNSKER DERE Å ARBEIDE MED I DISSE TO ÅRENE? Hvem vil dere arbeide i mininettverk sammen med? LN3 hovedmål Videreføre arbeidet fra LN2. 2 nye skoler måtte definere hva de ville arbeidet med allerede i søknaden. De nye skolene måtte også i forkant skrive litt om hvem de ville arbeide i mininettverk sammen med. Skolene skulle i tillegg til arbeidet på egen skole og i mininettverk, dokumentere dette arbeidet multimodalt. (Da premissene for dette nettverket ble lagt, var det denne meldingen som ble gitt fra ITU skolene skal dokumentere arbeidet sitt (praksis) multimodalt ) 4.2 Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd DEN STØRSTE SVAKHETEN ER AT PROSJEKTET NÅ SER UT SOM OM DET ER AVSLUTTET. DET ER INGEN SIGNALER PÅ HVORDAN ALT DET GODE ARBEIDET SKAL FØLGES OPP OG VIDEREFØRES Svakheter a) I LN1 var forankringen i skolens toppledelse sterkere enn i de to påfølgende nettverk. Dette var et av premissene for deltakelse (Kap5 s.8) Hva slags myndighet hadde jeg som nettverksleder til å ta tak i dette? b) Skoleeier har ikke vært synlig. Dette betyr da at det som i planverket var et av hovedmålene: Intensjonen er at skoleeieren deretter skal bidra til at nettverkene kan fortsette sitt arbeid, må kunne sies så langt å ikke være innfridd. Delmål for skoleeier er heller ikke ivaretatt (kap 3.3 s.5) c) Hvis de to overnevnte faktorene hadde vært bedre utviklet og håndtert ville sannsynligvis overlevelsesevnen til prosjektet vært sterkere nå som staten trekker seg ut (?) d) Jeg syntes også at kravet til lærerutdanningene om å bidra/være med har vært fraværende. Dvs. kravet eller oppfordringen eller planen har vært der hele tiden, men derfra... Dette har vært helt personavhengig. Nå må jeg i samme åndedrag si at for vårt vedkommende (HiA/UiA) har de rette personene Frank Egeland LN Agder side 8

9 kommet i posisjon i vår lærerutdanning. Dette betyr at vi nå er i gang med noe som kan bli bra. Dette skal ikke LN ta så mye av æren for bare en bitte liten bit. e) Se punkt a). I og med at skoleledelsen ikke har vært så forpliktet til prosjektet som planen legger som et premiss for deltagelse vil jeg også hevde at deling innad på egen skole ikke har vært god nok hos alle deltakerne. Vi har hatt fagspesifikke temaer på sentrale LN samlinger. Jeg har understrekt på innkallingene at deltakerskolene kunne og burde komme med så mange lærere som mulig. Siden dette nevnes her så skjønner leseren at dette ikke skjedde, med ett unntak. Vi hadde en samling med matematikk og fysikkverktøyet da møtte realfagsmiljøet ved Flekkefjord med 7 lærere Styrker hva er oppnådd? a) Mininettverkene har fungert veldig godt. Dette har da bidratt til at mange har fått nye kontakter og skolene har lært mye av hverandre. Vi har også på tvers av mininettverkene sørget for at deltakerskolene har blitt kjent med og fått et forhold til mange nye skoler. b) I det første nettverket LN1 hadde et fåtall av skolene webside og egen IKTplan i starten (2004). I 2006 hadde alle deltakerne dette på plass. c) Bruk av LMS har hatt en plass i alle nettverkene, mange av mininettverkene har hatt dette som et sentralt tema. I det første nettverket gikk diskusjonen på om LN Agder skulle bruke Its eller Fronter dette tok litt energi. Det var så galt at byråkrater høyt opp i skolesystemet i Vest Agder hadde en sterk mening. Til slutt måtte nettverkslederen bestemme at vi bruker det LMS et som da HiA brukte (Fronter). I neste nettverk ( ) tok nettverkslederen en annen avgjørelse som tok mye tid og energi på nettverkssamlingene i starten. Som nevnt tidligere brukte vi Moodle. Det en kan si i ettertid var positivt med disse STORE endringene det daglige IKT liv, er at mange lærere ble utfordret på å utvide LMS horisonten sin. d) Flere skoler iberegnet lærerutdanningen ved UiA har blitt godt kjent med metodeverktøyet Storylineverktøykassen. Metodeverktøyet har blitt brukt i praksis ved flere videregående skoler, ved lærerutdanningen (PPU y) og en lærerstudent har prøvd det ut på egen praksisklasse. Vi har også startet en prosess hvor videregående skoler, universitetet og næringslivet sammen skal utvikle denne verktøykassen videre. Vi er også invitert til å presentere dette arbeidet ved den 4. Verdenskongressen for Storyline. Denne foregår i Portland USA i august e)skoler fra hele Agder har deltatt. Flekkefjord i vest til Tvedestrand i øst og Setesdal i nord. Nettverket har favnet hele fylket på alle skoletrinn. Frank Egeland LN Agder side 9

10 4.3 Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger Mye av dette er beskrevet i kapittelet over. a) Delmål for skolene er de som er best ivaretatt. b) Delmål for skoleeier er slik jeg ser det dårligst ivaretatt. Slik jeg ser det har skoleier ikke vært deltaker i LN Agder. Hva de har oppnådd i perioden kan jeg ikke uttale meg om, men det de har delt med meg i så henseende er lik null 0. c) Delmål for lærerutdanningen. Her kan en si at jeg som nettverksleder og som en del av lærerutdanningen jevnt og trutt har utviklet min kunnskap om det å drive og lede et nettverk. Vi har til en viss grad (08 09) kommet i gang med å utvikle fagpersonalets kompetanse om bruk av IKT i skolen. Og vi har som nevnt over kommet skikkelig i inngrep med andre skoler og institusjoner i forhold til å utvikle og prøve ut metodeverktøyet Storylineverktøykassen. 5. Nettverksarbeidet: 5.1 Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet, for eksempel: Her vil jeg igjen henvise til de to foregående rapportene som beskriver hva vi har hatt fokus på de 4 første årene. Men kan kort nevne i Her vil jeg velge å nevne de prosjektene skolene har levert meg praksisfortellinger. Praksisfortellingen vil etter hvert bli meilet inn til ITU. Nettverksarbeid, mininettverk, arbeid på skoler mellom samlinger Skolens egen IKT plan Pedagogisk bruk av hjemmeside, alle skoler i LN agder fikk/har hjemmeside. E lev, kvadraturen skolesenter Bredtvedt, lese og skrivevansker bruk av IKT som verktøy Parabel Gimp, bildebehandling (bruk av lærerstudent i dette arbeidet) Skolebibliotek LMS: Fronter, Its, Moodle IKT i musikk Aktiv bruk av USB porten Norsk film Podcast Digital mappeeksamen Sammensatte tekster PhotoStory Storyline på nett Frank Egeland LN Agder side 10

11 5.2 Skolene: Forankring i planer og skolens ledelse Da vi startet opp prosjektet i 2004 var ledelsen ved skolene adskillig mer med enn i avslutningen. Da tenker jeg først og fremst på fysisk deltakelse på sentrale samlinger. Jeg har også registrert at det til tider har vært vanskelig å stille med lærere på samlinger. Selv om vi tematisk har hatt samlinger hvor andre enn de vanlige lærerne fra skolene burde ha møtt. TID har vært en knapphetsressurs. I nettverket hadde vi noen dobble samlinger, dette ble VELDIG vanskelig å få til etter hvert. I løpet av de to første årene ( ) fikk alle deltakerskolene laget en egen IKT plan. Det var de færreste som hadde dette i Her er det klart at skolens ledelse har vært sentrale Forankring hos skoleeier Dette har jeg beskrevet litt tidligere i denne rapporten. Jeg kan ikke uttale meg om dette. Men en gladmelding kan jeg komme med i så henseende: fylkesmannens representant (Janne Duesund) i Aust Agder har invitert meg til møte med mange skoleiere Slik jeg har forstått det så skal livet etter LN diskuteres (!?) Spredning i og mellom skoler Dette er et tema som vi har hatt fokus på hele tiden. Men dette tar tid, spesielt innad på egen skole. Mininettverkene har fungert godt og skolenes deltakere i LN har arbeidet bra. De har besøkt hverandre og de har delt kunnskap. Men spredningene til andre enn deltakende lærere har ikke vært systematisk og godt nok utbredt. 6. Utvikling over tid: 6.1 Samlinger: antall samlinger, aktører som har deltatt Dette har jeg skrevet om tidligere i rapporten (5.1). Skolene har jeg tvunget til å delta med minst 1 representant på hver samling. Gjennomsnittlig har skolene deltatt med 3 personer. Jeg har også på enkelte samlinger understrekt at de må komme med representanter fra spesielle fagmiljøer; matematikk, norsk, naturfag. Da vi hadde Parabelsamlingen sist kom Flekkefjord. med 6 lærere fra realfagsmiljøet. Grovt sett har vi hatt minst to samlinger på høsten og to på våren. I det første nettverket var 3 av disse samlingene over 2 dager. Frank Egeland LN Agder side 11

12 6.2 Prosess med samlingene Prosessen har vært at jeg har bedt om innspill fra deltakende skoler om behov og ønsker. Jeg har laget et forslag til program. Dette programmet har vi hver gang diskutert i den tidligere omtalte ressursgruppa bestående av en representant fra fylkesmannen i Aust Agder og en representant fra fylkesmannen i Vest Agder (Jan Kåre Jensen har vært med i alle 5 årene), vi har også med ujevne mellomrom hatt forskjellige representanter fra skoleierne en av gangen, og meg selv. Slik jeg ser det så har denne gruppen vært min faglige forankring. Samlingene har variert med forelesninger, workshops, demonstrasjoner/omvisninger til arbeid i mininettverksgruppene. 6.3 Innføringen av Kunnskapsløftet Det er den 5. Basisferdigheten som har vært i fokus på alle samlingene. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1 Forankring av prosjektet internt Da jeg tråkket inn i prosjektet var lærerutdanningsledelsen sentral, jeg fikk overlevert prosjektet. Tema var bestemt. Det var i den tiden Tilpasset Opplæring (TPO) ble hold ekstra høyt og Dale og Wærnes for over landet. Så hovedtema de to første årene var TPO og IKT. Jeg hadde jevnlige møter med Dekan for lærerutdanningen. Disse avtok etter hvert. Jeg satt igjen med en følelse av at skolene i LN arbeidet bedre med IKT i fag enn vi selv gjorde i lærerutdanningen. Alt var læreravhengig. Vi fikk gjort noen små stunt, bl.a. ved at en av PPU y studentene var aktivt inne i LN og arbeidet med GIMP. Det siste halvannet året har vi tatt skikkelig tak i IKT i lærerutdanningen og er godt i gang. Her er Dekan (ny) og andre administrativt ansatte aktivt med. Vi har fått frigjort midler og startet lærergrupper innenfor de forskjellige teamene 2 på UiA. Vi har prøvd ut en ressurslærermodell hvor lærere som er inne i lærerutdanningen kan få støtte og hjelp av disse ressurslærerne til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen sin. Vi er med i et Mentor prosjekt initiert av NUV. Vi arbeider da sammen med HiOf. 7.2 Tiltak rettet mot organisasjonen (for eksempel interne konferanser og lignende) Vi har ikke hatt interne konferanser. Jeg har i de siste tre årene sittet i styret for vi hadde en konferanse om læremidler hvor jeg/ln var aktivt med. Dekan for lærerutdanningen var ordstyrer og konferansier. 2 Førskole, ALU og PPU Frank Egeland LN Agder side 12

13 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1 Samlingene Jeg sitter igjen med en følelse av at dette prosjektet ikke har vært godt nok planlagt og forankret i Oslo. Det har vært veldig mye frem og tilbake. Det gjelder hele perioden. På den første samlingen hvor Øystein Johannessen proklamerer at dette er norges flaggskip og store satsing til han på den siste samlingen er vag og ullen og dermed lite konkret hva skal vi bruke dette til? Hvor går veien videre? Vi har svart på spørreundersøkelser (Ola Erstad), men ikke sett noen resultater. Jeg har hatt følelsen av at det har foregått følgeforskning, vi har levert rapporter, men kursen har ikke blitt justert fra sentralt hold. Dette kan også bety at la de 1000 blomster blomstre, det tror jeg nok de har gjort. Innspillene på samlingen var mange og gode, MEN personlig kunne jeg ønsket meg en fastere innfasing. Jeg kunne tenkt meg å lære mye mer om å drive et lærende nettverk. Jeg kunne tenkt meg mer faglig påfyll om dette. Jeg kunne tenkt meg flere diskusjoner om hvordan vi skulle få med lærerutdanningen. Jeg kunne tenkt meg mer om hvordan vi skulle få ansvarliggjort skoleledelse og skoleeier slik at prosjektet kunne stå på egne bein 5 år etter starten. Øremerkede midler. Kort sagt har jeg/vi gått en kronglete vei, jeg har lært mye men jeg har svanet mer struktur. OG jeg syntes det er tragisk at vi nå pakker sammen!!!! 8.2 Målsetting og gjennomføring Målsettingen var hårete det kan jeg si i ettertid i lys/mørke av at vi har fått gjort for lite med spredning: på egen skole i lærerutdanningen hos skoleeier 8.3 Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Det nasjonale arbeidet har ikke slik jeg ser det hatt en arbeidsplan milepæler. Kun en start med STORE MÅL i det fjerne. Det er ikke tatt hensyn til deltakerforutsetninger, rammefaktorer, innhold, læreprosess/metoder. Vi har evaluert men resultatene har ikke vært brukt til starten på en ny sløyfe. At ITU overtar på slutten av prosjektperioden sier det meste. Hva er det? Frank Egeland LN Agder side 13

14 9. Avslutning og oppsummering Det har vært 5 fine år. Dette vil jeg si selv om jeg i kap.8 kan virke negativ. Jeg har lært mye. Skolene som har deltatt har lært mye i hvert fall de lærerne som har representert skolene. Vi har blitt kjent med mange ressurspersoner, vi har fått startet opp prosjekter som ikke hadde vært mulig uten LN. utdanningen på eget universitet er i gang med noe dette skal LN ha en liiiiten del av æren for. Savner mer POWER. Hvordan få satt mer krav bak bestemmelser? Hvordan henge på og følge opp det som blir bestemt. Skal IKT inn i alle fag, skal digital kompetanse være en basisferdighet? Ja da må vi vel i det minste kunne forlange at dette er standard prosedyre på en lærerutdanningsinstitusjon. Jeg vil avslutte denne rapporten med å stille 3 spørsmål: Hvorfor la vi ned IKT? Hvorfor legger vi ned LN? Hva får vi nå? Med vennlig hilsen Frank Egeland Lærende Nettverk Agder Frank Egeland LN Agder side 14

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf. 55585804, og

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus 1. Deltakere i nettverkene HiAk har koordinert to nettverk. Førstelektor Hæge Nore har fungert som nettverksleder for begge nettverkene. Fra høgskolens

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009

Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Sluttrapport for samisk lærende nettverk 20.mars 2009 Lasse Wigelius 1. Om det samiske nettverket... 3 1.1. Deltakere...3 1.2. Økonomi...4 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene... 4 2.1. Nettverksledere

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien

LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien LÆRENDE NETTVERK Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Kirsti Lyngvær Engelien 1.mai 2009 NETTVERKSRAPPORT 07/09 LÆRENDE NETTVERK VED ILS Nettverket har vært ledet av Kirsti

Detaljer

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere

1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere 1 Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere Lærende nettverk 3 Rogaland er ledet av Elen Instefjord fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for lærerutdanning og kulturfag.

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Frie og likestilte valg?

Frie og likestilte valg? ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen ØF-rapport 9/2012

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi

Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter. Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Lærende nettverk. Nettverksrapport 2009. 1. Formelle aspekter Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi Postadresse: Boks 5003, 1432 ÅS Besøksadr.: TF-kvartalet,

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune.

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune. DigitVitalis prosjektet rapporteringsskjema trinn 1. Fristen for rapport til UFD er satt til 1.mars 04. Enkelte av delprosjektene i DigiVitalis er avsluttet, andre underveis og en tredje gruppe er på planleggingsstadiet.

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012

Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012 Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012 vi håper noe av de e faller i smak hos dere. vi ønsker å være en ppt som tilbyr kompetanseheving utover den vanlige dri en, og ser

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Valdres Natur- og Kulturpark Dato: 22.04.2014

Valdres Natur- og Kulturpark Dato: 22.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Årlig rapport BOLYST Fra: Valdres Natur- og Kulturpark Dato: 22.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal,

Detaljer

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika.

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Leif Jonassen/Aust Agder Fylkeskommune - fagopplæring Aust Agder 112 000 innbyggere og 15 kommuner Videregående

Detaljer

1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland Nettverksrapport Lærende nettverk Helgeland Rapporten bygger på skolenes måldokument, skolebesøk og vedlagte oppsummeringer fra samlingene. 1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder 2011

Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder 2011 Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder 2011 Tiltaksplan for trafikksikkerhet for Aust-Agder 2011 Tiltaksplanen for trafikksikkerhet for Aust-Agder 2011 er basert på Strategiplanen for trafikksikkerhet

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse 1 av 7 Vår dato Vår referanse INNTAK- OG FORMIDLINGSSEKSJONEN 11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse Videregående skoler i Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder,

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009:

Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009: Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009: 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Vestfold (LNV)/Høgskolen i Vestfold/Erik Eliassen 1.2. Historikk: Nettverk 1. okt. 2004 2006 (13 skoler). Nettverk 2:

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Lære gjennom å gjøre

Lære gjennom å gjøre Lære gjennom å gjøre Den nasjonale vitensentersatsningen Vitensentersatsningen er en del av regjeringens realfagssatsning - Vitenprogrammet 1.000.000 besøkende i Norge 2013 Vi startet med aktiviteter i

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ITUs work shop: digital kompetanse og digital dannelse

ITUs work shop: digital kompetanse og digital dannelse ITUs work shop: digital kompetanse og digital dannelse Fagliggjøring Forankring Formidling 20. april 2005 WS1, 20.04.05 1 Tidspunkt 9.00-9.15 9.15-9.30 9.30 10.00 10.00-10.30 10.30 10.45 10.45-11:45 12.00-13.00

Detaljer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer

Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Vurdering for læring - en skoleeiers erfaringer Utdanningsdirektoratet 13.05.14 Simen Aas Løwer Larvik kommune simen.aas.lower(a)larvik.kommune.no Organisering og aktiviteter - deling og spredning 1. Forankring

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no Kila skole 4 år r med Lærende L nettverk trine.halvorsen@harstad.kommune.no Fra første nettverk, 2004, har vi hatt en idé om å utvikle bred og helhetlig digital kompetanse. Men hvordan lykkes med det?

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Høringsinstanser pr. 28.02.2014

Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Fylkeskommuner Aust Agder Fylkeskommune Rogaland Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Kommunesammenslutninger på Agder Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregionen

Detaljer

LØRDAGSSKOLEN I AUST-AGDER - SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRIFT SKOLEÅRET 2009/2010

LØRDAGSSKOLEN I AUST-AGDER - SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRIFT SKOLEÅRET 2009/2010 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 12.05.2009 2009/649-9491/2009 / 243/C00 Saksframlegg Saksbehandler: Stina Maria Arstad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget LØRDAGSSKOLEN I AUST-AGDER - SØKNAD

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling

Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling Antall godkjente søknader pr 9. mai Videreutdanningsordning Antall godkjente Andel godkjente Videreutdanning for lærere 4366 61

Detaljer

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Intensjoner og gjennomføring Bakgrunn Mål Organisering Aktiviteter Suksesskriterier For å nå målsettingen

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 14.12.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Ressursskole for samisk

Ressursskole for samisk SAMISK SPRÅK Ressursskole for samisk Videregående sørsamiske ressursskoler BAKGRUNN Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har pekt på Grong og Røros videregående skoler som sørsamiske ressursskoler.

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENGEN BARNEHAGE SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENGEN BARNEHAGE SKOLE Birkenes kommune Tjenesteområde for skole og barnehage PLAN FOR SAMMENHENGEN BARNEHAGE SKOLE Mai 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: Hvorfor har vi laget en plan? s. 3 Målsetting s. 4 Forankring i planverket s.

Detaljer

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no RAPPORT FOR 2011 - utprøving i faget utdanningsvalg aase.bergmann@bergen.kommune.no Rapport for 2011 INNHOLD: 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetting for prosjektet 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE Sak 6/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 6/11 Sakstittel: Arkivsaknr: 11/1267 Saksbehandler: K-kode: 144 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer