økonomiske virkninger av bonusprogrammer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "økonomiske virkninger av bonusprogrammer"

Transkript

1 økonomiske virkninger av bonusprogrammer Noen kommentarer til Copenhagen Economics rapport om bonusprogrammer Frode Steen og Lars Sørgard Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole Bergen, 27. juni 2011 Notat skrevet på oppdrag av Konkurransetilsynet Formålet med denne rapporten er å kommentere de argumenter og konklusjoner som fremkommer i Copenhagen Economics' rapport. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har til hensikt å gjøre en fullstendig og uttømmende drøfting av hvorvidt bonusforbudet bør oppheves eller ikke. Synspunktene er våre, og ikke nødvendigvis sammenfallende med Konkurransetilsynets synspunkter.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Introduksjon Bonusprogrammer: Fordeler og ulemper Positiv effekt: Økt kvalitet Negative effekter I: Prinsipal - agent problemer Negative effekter II: Innelåsing Nivåterskler Belønningsterskler En an alyse av effekten av nivåterskler Gullkortsterskelen en økonometrisk test En samlet test på tvers av de ulike markedene av gullkort Sølvkortterskelen Hva er den kontrafaktiske analysen? Eksisterende litteratur om mulig innelåsing av bonusprogrammer Markedsutvikling og nyetablering Det norske markedet er unikt? Noen avsluttende merknader Referanser APPENDIX: En empirisk analyse av mulige effekter av gullkort

3 1. I ntroduksjon I 2002 ble SAS sitt bonusprogram (frequent flyer program; FFP) EuroBonus forbudt i Norge, hvilket innebar at det ikke lenger var lov å opptjene bonuspoeng på innenlandsruter i Norge. Som påpekt av Copenhagen Economics, var begrunnelsen den gang følgende for å forby bonusopptjening:.. the loyalty enhancing effects of FFPs, under the market conditions present at that time, reduced existing competition and prevented entry. I 2007 ble forbudet utvidet til å gjelde bonusprogram innenlands i Norge for alle flyselskaper. Copenhagen Economics har på oppdrag fra SAS analysert mulige effekter av forbudet mot bonusopptjening i innenlandsk luftfart i Norge. Bakgrunnen er at konkurranse - situasjonen i norsk luftfart er betydelig endret sammenligne t med den som var i hhv og De konkluderer med at forbudet i beste fall er nøytralt hva angår effekt på konkurranse og velferd, og i verste fall fører til svekket konkurranse: If FFP would be allowed today, there is n o strong evidence that this will make entry less likely, and instead of dampening competition, it is more likely to enhance competition between the existing airlines Copenhagen Economics trekker i kapittel 1 i sin rapport frem tre grunner som kan forklare deres konklusjon: I dagens situasjon er konkurransen hardere enn i 2002, og opphevelse av forbudet vil ha ingen eller en positiv effekt på antallet nyetableringer. Den innelåsende, og dermed potensielle konkurransedempendeffekten av bonusprogrammer, er mindre i dag enn i Norge adskiller seg kun fra andre land hva angår omfanget av flyreiser per capita, og dette taler for at en opphevelse av bonusforbudet vil styrke konkurransen. Disse tre punktene er i deres rapport dokumentert i deres tre påfølgende kapitle r (kapittel 2, 3 og 4). I det følgende vil vi kommentere hver av de tre punktene. Vi starter ut med det mest sentrale punktet, ved i kapittel 2 å drøfte fordeler og ulemper forbundet med bonusp rogrammer. I kapittel 3 foretar vi en mer detaljert analyse av en bestemt type mulig innelåsing (såkalte nivåterskler), som også ble viet særlig oppmerksomhet i Copenhagen Economics rapport. I kapittel 4, gjengir vi resultatet fra den eksisterende litteraturen hva angår mulige effekter av bonusprogrammer. K apittel 5 drøfter hvordan en eventuell opphevelse av forbudet vil påvirke potensialet for nyetableringer, og kapittel 6 drøfter hvorvidt det norske markedet er unikt og det av den grunn er spesielle grunner i Norge som taler f or bonusforbud. Til slutt, i ka p ittel 7, oppsummerer vi ved å gå tilbake til de konklusjoner Copenhagen Economics trekker i dere s kapittel Main Findings (kapittel 1) og kommentere det. I appendixet har vi gjengitt en fullstendig empirisk analyse av mulige innelåsende effekter av terskler for gullkort. 3

4 2. Bonusprogrammer: Fordeler og ulemper I kapittel 3 omtaler Copenhagen Economics i detalj mulige virkninger av bonusprogrammer. De gir først en relativt kortfattet omtale av mulige positive virkninger av bonu sprogrammer, og drøfter deretter relativt detaljert hvorvidt bonusprogrammer kan ha innelåsende effekter. 2.1 Positiv effekt: Økt kvalitet Den positive effekten som Copenhagen Economics omtaler er økt kvalitet som følge av bonusprogrammene. De siterer Steen og Sørgard (2002), som fastslår at introduksjon av et bonusprogram er analogt til en økning i kvaliteten. Det nevnes dog ikke at Steen og Sørgard (2002) begrunner sitt utsagn med at me d et bonusprogram vil salg av en billett gi tilgang på en andel av en ytterligere reise på et fremtidig tidspunkt, og at det kun er det te Steen og Sørgard trekker frem som økning i kvalitet ved kjøp av en flybillett. For å forklare mulige positive effekte r av bonusprogrammer viser C openhagen E conomics til en spørreundersøkelse blant 1300 reisende som benytter bonusprogrammer. 1 D en finner at de viktigste fordelene er: Prioritert innsjekking (42%) Tilgang til flyplass lounge (33%) Mulighet for oppgradering (27%) Gratis reiser (23%) Som påpekt av Copenhagen Economics, er dette fordeler som ventelig er mest verdsatt av forretningsreisende som ønsker å arbeide eller hvile på reisen (kanskje med unntak av gratisreiser, som alle muligens verdsetter like mye). Men mange av disse fordelene kan flypassasjer er langt på vei oppnå på andre måter enn gjennom et bonusprogram. Det er mulig, og det gjennomføres i praksis, å gi tilgang til en lounge dersom en har kjøpt en fullprisbillett. Mulighet for oppgradering er selvsagt mulig uten bruk av bonuspoeng, og de med f ullprisbilletter kan og vil bli prioritert ved innsjekking. Det er ikke noe i rapporten fra Copenhagen Economic som forklarer hvilke av disse eksemplene på økt kvalitet som krever et bonusprogram for å kunne bli iverksatt. For å illustrere hvordan en kan tilby økt kvalitet uten et bonusprogram, la oss betrakte tilgang til lounge. Dette er et tilleggsprodukt som en under visse betingelser kan nyte godt av dersom en har hovedproduktet, som er selve flybillett en. Det er en rekke måter et selskap kan selge de tte tilleggsproduktet, og her er noen eksempler: 1. Kunder med flybillett hos det aktuelle selskap får tilgang til lounge mot en betaling for bruk den enkelte gang. 1 Se 4

5 2. Kunder med flybillett av visse typer (fullpris pluss evt. noen lavere klasser) får gratis tilg ang til lounge. 3. Kunder som har opptjent ett bestemt antall bonuspoeng (eks.: gullkort) får gratis tilgang til lounge uavhengig av hvilken billett de reiser på. Hvis en betrakter flyselskapers praksis, har de typisk valgt å benytte en kombinasjon av alterna tiv 2 og 3. Det er imidlertid ikke noe i veien for å benytte også alternativ 1. 2 Dersom en er opptatt av å treffe de som har størst nytte av en lounge i forbindelse med en bestemt flyreise, er det mye som taler for at en bør benytte alternativ 1. E n perso n som reiser på en relativt billig flybillett og ikke har gullkort kan i visse tilfeller ha stor nytt e av å få tilgang til en lounge. Hvis en åpner for at en kan kjøpe tilgang til lounge på enkeltreiser vil en dermed ha mulighet til å betale for å oppnå en slik økt kvalitet som personen i det tilfellet verdsetter høyt. Motsatt er det grunn til å tro at det å gi tilgang til lounge for personer med et bestemt antall bonuspoeng, for eksempel har opptjent gullkort, er mindre treffsikkert. I visse tilfeller vil en gullkortkunde ventelig ha stor nytte av et slikt tilleggsprodukt, mens de i andre tilfeller ikke vil verdsette det spesielt høyt. Ut fra hensynet til å gi økt kvalitet til de personer som verdsetter det mest på hver enkelt reise bør en følgelig åpne for muli ghet for å kjøpe tilgang til lounge på enkeltreiser. Sett i et slikt perspektiv er det lite treffsikkert å knytte tilgang opp til eventuell opptjening av poengnivå, uten mulighet for tilgang for de som har kjøpt en billig flybillett. Det kan imidlertid væ re andre gode grunner for å knytte tilgang til lounge opp mot et bestemt antall opptjente bonuspoeng, for eksempel opptjent gullkort. På den måten premierer en at vedkommende kunde har vært lojal mot det aktuelle selskapet. En oppmuntrer følgelig den reise nde til å konsentrere sitt kjøp hos dette selskapet, da det gir en gevinst som en ellers ikke kan oppnå. Som forklart i de neste avsnittene kan dette føre til innelåsing, og dermed bidra til å dempe priskonkurransen samt et mulig overforbruk for enkelte (j f. prinsipal - agent problemet). På tilsvarende måte som for lounge kan en argumentere for at den kvalitet som er forbundet med oppgradering og prioritert innsjekking er noe en kan oppnå på andre måter enn å knytte det opp mot kundens status med hensyn til o pptjente bonuspoeng. For eksempel er det en del flyselskaper som gir flypassasjerene mulighet til oppgradering i form av et bedre sete etter at vedkommende har bestilt sin flybillett. De t t e er en treffsikker måte å tilby økt kvalitet. På den annen side kan en betaling for enkeltadgang til en lounge bryte med SAS forretningsmodell. Selskapet har gjennom markedsføring og profilering lagt stor vekt på at kundene ikke skal betale for tilleggstjenester, og adskiller seg dermed fra prispolitikken fra en del andre flyselskaper. En innføring av salg av tilleggstjenester er dermed lite forenelig med forretningsmodellen slik den fremstår i dag. 2 Det er vanskelig å se at en slik type engangsbetaling vil være kostnadskrevende for selskapet. En kan for eksempel betale for dette tilleggsproduktet i det en bestiller flybilletten, eller rett og slett betale idet en får tilgang til loungen. Det førstnevnte burde være enkelt å automatisere, o g det sistnevnte vil neppe føre til noen tilleggskostnader så lenge det uansett må være personale som kontrollerer enkelpersoners tilgang til loungen. 5

6 Et bonusprogram vil ventelig bety at flyselskapet får mer informasjon om sine kunder, blant annet hvor mye og hv or hver av dem reiser. Dette er en informasjon som ikke lar seg samle inn uten at man gir noe tilbake til kunden gjennom for eksempel bonuspoeng. Slik informasjon er opplagt nyttig for selskapet i sin markedsføring overfor kunder. De ka n i større grad enn ellers skreddersy markedsføringen av det enkelte produkt til de kundene som forventes å ha størst interesse for det aktuelle produktet. Slik sett kan et aktivt bonusprogram bidra til en mer treffsikker markedsføring og dermed potensial for høyere etterspørsel for dette flyselskapet. Et bonusprogram har dermed en svært viktig fun k sjon for selskapet også uavhengig av eventuelle innelåsende effekter. 2.2 Negative effekter I: Prinsipal - agent problemer En sentral egenskap ved bonusprogrammer er at det er enkeltpersoner som får fordelen ved et bonusprogram. Dette gjelder enten det er fordeler forbundet med et gullkort eller lignende, eller en gratis reise. Samtidig er det svært mange som reiser i forbindelse med jobben, og derme d ikke selv betaler reisen. En vil for eksempel privat kunne tjene på å oppgradere reisen til fullprisbillett da det gir flere bonuspoeng. Arbeidsgiver vil typisk ikke fullt ut ha oversikt over hver enkelt arbeidstakers vurderinger når det gjelder valg av antallet reiser og hvilken billettype en kjøper på hver reise. Dette er en klassisk interessekonflikt med et prinsipal - agent problem, der agenten (den reisende) ikke har in s entiver som sammenfaller med prinsipalens (arbeidsgiverens) insentiver fullt ut. So m påpekt av Copenhagen Economics, kan det være også i arbeidsgiverens interesse at en arbeidstaker for eksempel velger en fullprisbillett. Men i henhold til økonomisk teori forventer en at den reisende går lenger i sin innsats for å oppnå bonuspoeng enn de t arbeidsgiveren er tjent med. Det kan for eksempel bety at i en gitt situasjon velger den reisende en mindre fordelaktig flyrute fordi den gir bonuspoeng. Ulike insentiver, sammen med manglende innsikt i den enkelte arbeidstakers reisebehov, innebærer at selv om arbeidsgiver er oppmerksom på problemet og tar det inn som en del av avlønningen, vil ikke problemet med feilaktig ressursallokering løses sett fra bedriftens og samfunnets side. Omfanget av dette problemet sett fra samfunnets side forsterkes ytte rligere som følge av praktiseringen av skattereglene. Uttak av bonuspoeng skal i prinsippet skattlegges, da det kan betraktes som inntekt den enkelte mottar fra sin arbeidsgiver. I praksis er det imidlertid ikke beskatning av uttak av bonuspoeng. Dette gjø r at arbeidsgiver og arbeidstaker kan ha felles interesse av å åpne for bonusopptjening som alternativ til lønnsøkning, da de slipper beskatning av uttak av bonuspoeng. Bassoet al. (2009) foretar en teoretisk studie av mulige virkninger av bonusprogrammer dersom det eksisterer et prinsipal - agent problem. De antar at den reisende s arbeidsgiver betaler for reisen, mens bonuspoengene som opptjenes tilfaller den reisende og kan brukes til privat e formål. I en situasjon med to fly selskaper der begge har bonusprogrammer, viser de at arbeidstaker vil tjene på en slik ordning og arbeidsgiver tape. Dette er i tråd med det vi forventer. De viser videre at i en slik situasjon kan flyselskapene tape på å ha 6

7 bonusordninger, til tross for at det fører ti l høyere priser. Det skyldes at selskapene har utgifter forbundet med å tilby bonusordninger, nærmere bestemt kostnader forbundet med å tilby gratisreiser og økt servicenivå. D isse utgiftene vil bare delvis gjenspeiles i økt nytte for arbeidstakerne i form av flere gratisreiser. Copenhagen Economics hevder at prinsipal - agent problemet er mindre nå enn det var for noen år siden, og forklarer det på blant annet følgende måte: We observe that all major employers in Norway have implemented strict internal pol icies, requiring their employees to purchase the best buy of the day. Det høres rimelig ut at det er føringer på de reisendes adferd, men det er ikke dokumentert i Copenhagen Economics rapport bortsett fra at det er vist til at staten nekter sine ansatt e å benytte opptjente bonuspoeng til privat e formål. Det kan være vanskelig for enkeltbedrifter å nekte sine ansatte opptjening av bonuspoeng, da det alt annet likt vil gjøre denne arbeidsplassen mindre attraktiv enn en arbeidsplass hvor den ansatte kan op ptjene bonuspoeng. Ett problem som gjør det vanskelig å kontrollere den reisendes aktivitet fullt ut er at det er behov for stor fleksibilitet i den reisendes bestillinger. Ofte planlegges møter på kort varsel, og den som da typisk er best i stand til å fi nne en passende reiserute er den reisende selv. Som påpekt i Bassoet al. (2009) kan dette forklare hvorfor bonusprogrammer typisk finnes innen luftfart, hoteller og leiebiler. Det gjør det vanskelig å fullt ut kontrollere den reisendes valg, og dermed er prinsipal - agent problemet uunngåelig såfremt en ikke gjør som staten og f orbyr priva t bruk av opptjen te bonuspoeng. Det hjelper ikke at det nå er mer tilgjengelige og enkle internettbaserte løsninger som den enkelte kan bruke. Snare re tvert i mot vil slik økt tilgjengelighet gjøre det enda mer naturlig å overlate bestillingen a v reisene til den enkelte. Det finnes empiriske studier som antyder at det eksisterer et prinsipal - agent problem ved bonusprogrammer innen luftfart. Stephenson og Fox (1992) foretar en spørreundersøkelse blant reisedirektører i selskaper (corporate travel managers). De finner at en signifikant andel av dem rapporterer at bonusprogrammer fører til at selskapene må betale høyere priser enn nødvendig, og dessuten må betale for reiser som strengt tatt ikke er nødvendige. Basert på deres studie anslår de at meru tgiftene for selskapen er betydelige. 3 Andre studier har også funnet at bonusprogrammer bidrar til høyere priser. V i kommenter disse i senere avsnitt. 3 De finner at merutgiften utgjør 7-9 % av totale reisekostnader. Tretheway (1989) gjengir kilder som pås tår at % av forretningsreisene på bonusprogrammer er unødvendige. I et intervju i US News and World Report (22. april 1985) rapporterer Judith Dettinger fra American Express (gjengitt i Bassoet al. 2009): A recent survey showed that 25 percent of t he frequent travelers polled admitted to taking trips that were totally unnecessary in order to rack up miles. Alle de nevnte studiene er mer enn 20 år gaml e og fra USA, så man bør imidlertid være varsom med å overføre de konkrete tallene til norske forh old i dag. 7

8 Konkurransetilsynet har foretatt en spørreundersøkelse blant noen av SAS og Norwegians bedriftskunder o m selskape nes retningslinjer for opptjening av bonuspoeng. Av de 51 selskapene som har svart, er det omlag 90 % av dem som tillater de ansatte å opptjene bonuspoenger i private bonusordninger. 4 Samtidig oppgir et stort antall selskaper, om lag 80 %, at de har retningslinjer for bestilling av reiser. I en del tilfeller vil en ha en regel som typisk sier at en skal velge billigste billett ( best buy of the day slik som påpekt av Copenhagen Econom ics). Spørreundersøkelsen viser at om lag halvparten av selskapene har endret sine innkjøpsrutiner eller retningslinjer de siste 10 årene. Et typisk trekk er at flere nå bestiller reisen gjennom nettportalen til et reisebyrå, mens færre bestiller direkte fra flyselskapenes hjemmeside eller via en sentral innkjøpsavdeling. I om lag 80 % av bedriftene er det d en enkelte som selv bestiller reisen.drøyt 30 % av bedriftene har i løpet av de siste 10 årene implementert flere pålegg og restriksjoner i reiseretnin gslinjene. Retningslinjer for bestilling kan bidra til å redusere prinsipal - agent problemet. Men når den enkelte person selv bestiller reisen, kan prinsipal - agent problemet elimineres kun dersom (i) retningslinjene legger føringer på den enkeltes bestilli ng og (ii) selskapet har kontrollrutiner som fanger opp eventuelle avvik fra retningslinjene og (iii) den enkelte ansatte risikerer sanksjoner dersom retningslinjene brytes. Best buy of the day er tilsynelate nde en føring, men i realiteten vil den reisen d e ha behov for å kjøpe fullprisbilletter i visse tilfeller. Ett selskap forklarer for eksempel det på følgende måte: Så lenge den ansatte bestiller billetter gjennom reisebyrået, står den relativt fritt i sitt valg av billett innenfor selskapets retningslinjer for reise, men det oppfordres til å bestille rimeligste billett dersom hensiktsmessig. Det vil imidlertid ikke bli sett på som avvik fra reiseretningslinjene dersom dyreste billett velges, ettersom den enkeltes ansatte oppnår større grad av fleksibilitet med denne type billetter. I andre tilfeller har den reisende noe mindre handlingsrom enn i dette selskapet. M en uansett synes det som at den reisende har mulighet i hvert fall i visse tilfeller å velge en fullprisbillett. Det kan for eks empel begrunnes med at reisen ble bestemt på kort varsel, eller returen er usikker. All den tid det er den reisende som best har innsyn i denne typen behov og endatil ofte kan påvirke disse og ledelsen tilsvarende har mindre innsyn, gir dette rom for et pe rmanent prin s ipal - agent problem. Hva angår kontrollrutiner, varierer det mye fra selskap til selskap. 5 Noen selskaper har oppgitt at de kun kontrollerer at den reisende bestiller gjennom den godkjente bestillingskanalen (for eksempel et reisebyrå), mens andre får avviksrapporter fra reisebyrå 4 Av de selskapene som har innført restriksjoner er det over halvparten av dem som sier entydig nei til privat opptjening og uttak. De resterende sier at bonuspoeng skal primært tas ut til jobbreiser, men hvis ikke det er mulig er det tillatt å bruke bonuspoengene privat. 5 Opplysninger om kontrollrutiner og reaksjoner er dels basert på spørreundersøkelsen som 51 selskaper svarte på, og dels på en oppfølging av denne spørreundersøkelsen med intervjuer av 16 selskaper og to reisebyråer. 8

9 på enten avdelingsnivå eller personnivå. I så måte avdekker spørreundersøkelsen og intervjuene et stort mulighetsrom for kontroll helt ned på enkeltpersoner, men varierende bruk av disse. Hva angår sanksjoner mot br udd på retningslinjene, varierer de også mye fra selskap til selskap. Noen få selskaper uttaler at sanksjoner ikke benyttes, flere uttaler at det aldri har vært benyttet. En del selskaper uttaler at ved eventuelle avvik bes den ansatte om å forklare hvorfo r det er et avvik. Ett eksempel er følgende: Ved vesentlige avvik vil nærmeste leder orienteres og vedkommende ansatt kan innkalles til en samtale hvor retningslinjene presiseres. Årsak til avvik forklares. I de tilfeller hvor det ikke er rele v ante grunne r for avvik, blir medarbeider bedt om å følge selskapets retningslinjer. Noen få selskaper benytter sterkere virkemidler og uttaler at de behandler avvik som en personalsak, og ett selskap uttaler endatil at det i sin ytterste konsekvens kan føre til oppsigelse. Oppsummert virker det som at gode kontrollmulighete r er til stede, men at de t nok per i dag bare i varierende grad er benyttet. Hva som ville skjedd ved en eventuell opphevelse av det norske bonusforbudet er uklart, men det er ikke urimelig å t ro at flere selskap ville gjort mer aktiv bruk av kontrollrutinene. Alt i alt er vårt inntrykk fra spørreundersøkelsen at flere bedrifter nå enn før har retningslinjer, men at det fortsatt er et prinsipal - agent problem hva angår bestilling av flyreiser. S å lenge et stort flertall av selskapene tillater privat opptjening av bonuspoeng samtidig som det er den ansatte selv som er ansvarlig for å bestille billettene vil dette gjelde. D et synes som at det i de aller fleste selskapene foreligger et visst handlin gsrom for den ansatte til å påvirke når og hvor en vil reise, og hvor dyr flybillett en kjøper. 2.3 Negative effekter II: Innelåsing Copenhagen Economics peker på at bonusprogrammer kan ha innelåsende effekter. Det er knyttet til at slike ordninger oppmun trer den reisende til å konsentrere kjøpet av reiser til ett flyselskap. Ved å komme over visse bestemte terskelverdier utløser det fordeler som den reisende nyter godt av. De peker på to slike terskelverdier i SAS EuroBonu system: Nivåterskel: Over et visst nivå vil en oppnå nye og bedre medlemsbetingelser. SAS har Basic, Silver, Gold og Pantheon kort, og hvert av de siste tre medlemsnivåene oppnås ut fra hvor mange bonuspoeng en reisende har samlet opp i løpet av et år. Belønnings terskel: Reisende kan veksle inn opptjente poeng i for eksempel en reise eller en oppgradering av en reise, evt. andre produkter. Dette er terskelverdier som ikke er unike for SAS Eurobonus, men typisk en del av de fleste bonusprogrammer innen luftfart. La oss drøfte hver av de to typene terskelverdi er. 9

10 2.3.1 Nivåterskler Copenhagen Economics foretar en empirisk test av hvorvidt eksistensen av en nivåterskel fører til innelåsing. De tar utgangspunkt i følgende sitat fra FAD (2007): Eit anna moment som forsterker den lojalitetsskapend effekten ved bonusprogramma, er høvet til oppgradering til høgare medlemsnivå. Denne oppgraderingsperioden av kort lengd. Medlemmene går derfor raskt glipp av betre service ved ikkje å vere lojale mot selskapet. Som nem nt gir økt medlemsnivå også auka opptjeningsgrad. Dette gjer at medlemmene ofte vil vere i nærleiken av en ny terskelverdi som altså utløyser sugeeffekten. Sugeeffekten referer til at den reisende som er nær en terskelverdi har insentiver til å opptjene mer poeng, enten ved flere eller dyrere reiser, og dermed oppnå terskelverdien. Copenhagen Economicsjekker antallet reisende innen hver poenggruppe i Danmark, og vil med det prøve å avdekke om det er slik at det er uforholdsmessig få reisende rett under terskelverdien og tilsvarende flere rett over terskelverdien. V i har vist effekten av gullkort i Danmark i figur 1, som er en kopi av figur 3 i Copenhagen Economics rapport. Figur 1 : Effekt av gullkort i Danmark i 2009 På den horisontale kurven er det vist en søyle for hver poenggruppe. På den vertikale aksen er antallet personer med et visst antall poeng angitt. Det betyr at høyden på hver av søylene angir antallet reisende innenfor et bestemt intervall av antallet bonuspoeng. Vi ser at antallet personer innen hver gruppe er fallende i poeng; det er færre som har mange poeng enn få poeng. Det interessante er at dette mønsteret brytes akkurat i det terskelen for gullkort slår inn. I forkant av terskelen er d et en reduksjon i ant allet personer i den aktuelle poenggruppen, i etterkant en økning. 10

11 Streken som er føyd til i figuren angir det Copenhagen Economics antar ville vært fordelingen (kontrafaktisk scenarie) dersom det ikke fantes noen innelåsende effekt. Vi ser at det da er no en færre personer med poeng nær opp til terskelverdien for gullkort, illustrert med at uten innelåsing ville søylene fylt hele det grå arealet. Tilsvarende er det flere personer med poeng på eller rett over terskelverdien enn det en ville forventet uten in nelåsing, og de ekstra personene er antatt å utgjøre de som er over den linjen som er tegnet inn i figuren. For å anslå mulige effekter, teller Copenhagen Economics opp antallet personer som mangler rett under terskelverdien og antallet personer for man ge på eller over terskelverdien. De gjør dette for gullkort både i Norge, Sverige, Danmark og Finland. De konkluderer som følger: When doing this, we find the effects to be limited. Our results show that t he share of EuroBonus passengers affected by th e suction effect is less than 0.5 percent in all countries, i.e. less than 1,000 travelers in any Nordic country. Vi mener det er flere grunner til at en bør stille seg kritisk til denne konklusjonen. For det første er det en ad hoc ekstrapolering av hva som ville vært tilfelle uten bonusprogram. Det er ingen redegjørelse i notatet for hvorfor fordelingen av kundene ville sett ut slik som vist med den linjen som er ekstrapolert inn i figur 1. Det er videre ikke opplagt hvorfor linjen begynner og slutter på de aktuelle medlemsnivåene som er vist i figuren. Endelig er metoden Copenhagen Economics benytter uegnet både til å teste for om gullkort har noen signifikant effekt, og til å teste hvor stor den eventuelle innelåsende effekten er. I kapittel 3 vil vi forklare dette nærmere, hvor vi presenterer en alternativ empirisk analyse B elønningsterskler Belønningsterskler er knyttet til at en ved å passere en terskelverdi kan ha mulighet for å ta ut poeng i form av ulike produkter. Op prinnelig når den type ordning ble introdusert i USA var det gratis flyreiser som kunne tas ut når en hadde oppnådd et bestemt antall poeng. Nå er det imidlertid større fleksibilitet i de fleste bonusprogrammer. Copenhagen Economics finner at belønningster sklene er lave, og lavere enn de har vært tidligere. De begrunner det med tre forhold. For det første påpeker de, som korrekt er, at poengene nå kan benyttes til å kjøpe et vidt spekter av varer og tjenester som har stort spenn hva angår pris. De konkluder er ut fra det at tersklene er lave. Det avhenger imidlertid av hvordan en betrakter dette. I realiteten kan uttaket splittes opp i flere mindre uttak. Men det betyr ikke at innelåsingseffekten som sådan er borte, ei heller at tersklene ut fra dette er lave slik Copenhagen Economics hevder. Et system med mange små terskler som summerer til en like stor terskel kan og være innelåsende. Det kan endog hevdes at mange små terskler innebærer at flere er i den 11

12 situasjonen at de er nær en eller annen terskelverdi, hvilket taler for at flere rammes av en innelåsende effekt. For det andre peker Copenhagen Economics på at kundene kan betale på flere måter, for eksempel ved at noen poeng suppleres med kontantutlegg for å nå opp i nok poeng til å kjøpe det aktuelle produ ktet. Men vi kan vanskelig se at dette er et gyldig argument. En kan snarere hevde, som over, at det er større fleksibilitet hva angår å nå opp i terskelverdiene. Nå er det imidlertid viktig å presisere at man ikke kan kjøpe seg til medlemsnivå, kun til ut tak av reiser ol. For det tredje hevder Copenhagen Economics at verdien av en gratis reise er mye mindre i dag enn for fem eller ti år siden, hvilket vil innebære at verdien av å få en gratis reise er lavere. Men dette må selvsagt sees i sammenheng med hv a det koster å kjøpe bonuspoeng. Lavere flypriser vil bety at ikke bare uttaket har lavere verdi, men også at kostnaden ved opptjening av en reise har gått ned. En må foreta en sammenlignet av relativ endring i kostnad ved opptjening og gevinst ved uttak før en kan konkludere slik Copenhagen Economics gjør. De avslutter denne delen ved å vise en figur (Figure 4) som skal illustrere at det nå er mindre innelåsing enn før. Men det fremgår ikke hvilke empiriske data som legges til grunn for en slik figur, hv is det i det hele tatt er benyttet faktiske data for å lage figuren. Hvis vi betrakter opptjening på SAS EuroBonus, vil en se at den er svært skreddersydd mot å gi stor opptjening dersom en kjøper en dyr billett. 6 Det antyder at det er særlig forretningsre isende bonusprogrammen er innrettet mot, og det gis sterke in s entiver til å kjøpe dyre i stedet for billige billetter. Insentivet til å kjøpe en dyr billett synes å være sterkere i dag enn det var tidligere. 7 For å illustrere at flyselskapet kan lage belø nningsterskler som er individuelle, og dermed kan være av betydning for mange reisende, la oss betrakte SAS sin ordning EuroBonus PointBooster. Den presenteres på følgende måte av SAS i e - post sendt ut til kunder 17. februar 2011: Du skal bare fortelle oss hvor mange enkeltreiser du regner med å fly med SAS, Blue1 og Widerøe i perioden 1. mars til 31. mai Vi setter inn Ekstrapoeng på kontoen din hvis overslaget ditt holder eller hvis du reiser mer enn du regnet med. Du opptjener naturligvis også dine normale bonuspoeng på reisene. 6 Fra SAS sin hjemmeside kan vi se at en ved å reise på dyreste billett vil tjene 6-8 ganger så mange bonuspoeng som ved å reise på billigste billett. 7 Hvis en går om lag ti år tilbake i tid, var det slik at en fikk dobbelt så stor opptjening av poeng med å kjøpe en fullprisbillett enn det en fikk ved å kjøpe en billigbillett. Som nevnt over, er nå opptjeningen 6-8 ganger større ved en fullprisbillett enn ved billigste billett. Selv om dette også kan avspeile en tilsynelatende større differanse i prisnivå i dagens marked mellom lavpris - og fullprisbillett, er dette neppe nok til å snu bildet. 12

13 Fristen for å melde fra om antallet enkeltreiser er 28.02, det vil si forut for de reisene som en planlegger å ta. På denne måten lar SAS den enkelte reisende individualisere sin egen terskelverdi som de kan oppnå gjenn om fremtidige reiser. Ordningen er også slik at en oppmuntres til å oppgradere en tur fra lavprisbillett til fullprisbillett etter at du har valgt et visst antall reiser. Dette illustrerer at de terskelverdier som Copenhagen Economics har undersøkt vedrøre nde nivåterskler undervurderer den mulige innelåsing som er tilfelle for dem som ikke er nær noen terskelverdier. 3. En analyse av effekten av nivåtersk le r 3.1 G ullkortsterskelen en økonometrisk test Fo r å kunne teste effekten av terskelnivå tr enger vi en modell som etterligner fordelingen av kunder på de ulike medlemsnivå i fravær av terskelverdier, slik som for eksempel gullkortnivå. Copenhagen Economics antar derfor en kontrafaktisk modell for hvordan medlemmer ville fordelt seg på de ulike bonuspoen gnivåene og sammenligner faktisk fordeling mot den antatte kontrafaktiske fordelingen. D efinisjonen av den kontrafaktiske fordelingen vil opplagt være avgjørende for resultatene som fremkommer. Copenhagen Economics gjør imidlertid kun en sammenligning, og utfører ingen statistisk test av presisjonen på resultatene. For å kunne teste om avvik mellom faktisk og kontrafaktisk fordeling også er statistisk signifikant, trenger man en statistisk modell. Uten dette vil man ikke vite om de observerte avvikene er store nok til å være systematiske, og generert av tilfeldig støy. I så måte er analysen til Copenhagen Economics ikke annet en n en deskriptiv beskrivelse. Vi vil derfor i det følgende prøve å modellere den kontrafaktiske fordelingen av antallet kunder i hver gruppe bonuspoeng gjennom en statistisk modell. Dette vil i neste omgang gjøre det mulig å teste i hvilken grad en terskelverdi for gullkort har en statistisk signifikant effekt på reisemønsteret. I utgangspunktet er det naturlig å tenke seg at d et finnes færre kunder som reiser mye enn det er kunder som reiser lite. Dette fører naturlig nok til en fallende trend i antall kunder med stigen d e bonus poengnivå. Det er selvfølgelig veldig vanskelig å estimere den u nderliggende fordelingen av reisefrekvens på tvers av kunder uten å ha mikroinformasj on om reisemønsteretil tilst r e kkelig mange kunder i et marked. Copenhagen Economics velger imidlertid en svært spesiell tilnærming når de antar at antall kunder i 16 poengkategorier rundt gullkortt erskelen følger en fallende lineær utvikling (linjen i figuren over). Denne tilnærmingen er ikke begrunnet eksplisitt i Copenhagen Economics rapport. En langt mer fleksibel tilnærming (men fremdeles ikke fundert i noen teoretisk modell) vil være å anta en fleksibel ikk e - lineær funksjonsform som ivaretar den utviklingen vi ser over hele intervallet. En slik tilnærming vil ha to klare fordeler. For det første vil den i liten utstrekning pålegge noen restriksjoner på den observerte fordelingen av antall medlemmer inne n for hver 13

14 bonuspoengkategori. For det andre vil den b r uke all informasjon tilgjengelig fra hele fordelingen, og i så måte representere en mye mer effektiv bruk av grunnlagsdata. Basert på dette formulerer vi følgende generelle statistiske modell: 1 2 (1) Members i = i + 3 i + i, i der i løper fra (antallet bonus poengkategorier), i er feilledd og j, j = 1-3, er koeffisienter. Vi kan nå anvende de danske dataene som er vist i figur 1 til å benytte minste kvadraters metode til å estimere forholdet mellom bonu spoengnivå og antall medlemmer. Resultatene er gjengitt i Tabell 1. Som vi ser fra T abell 1 føyer modellen data på en svært god måte. Forklaringskraften er hele 0.99 og alle parame tre er signifikant forskjellige fra null. For å illustrere hvor godt modellen føyer seg til data har vi vist predik ert antall medlemmer innen hver poengkategori fra modellen sammen med faktiske tall i Figur 2. Tabell 1: Modell 1 estimert over datamateriale bak Figur 3. 1 i Koeffisient/ Stnd.feil 8*** ( ) I *** (4.793) i 2 *** (0.031) Konstant *** (227.53) R N 70 ***/signifikant på 1% nivå 14

15 Figur 2 : Predikert antall medlemmer fra modell (1) vs faktisk antall medlemmer (med tilsvarende tall som vist i Figur 1). Predikert antall medlemmer Faktisk antall medlemmer D enne modellen er åpenbart langt bedre til å predikere forholdet mellom antall medlemmer og poengkategori enn den lineære ad hoc tilnærmingen til Copenhagen Economics i deres Figur 3. Vi ser samtidig, i tråd med deres modell, at faktisk antall medlemmer i forkant av gullnivået ligger under predikert nivå, mens det motsa t te er tilfelle etter at gullnivå er oppnådd. Problemet med mod ellen over er imidlertid at den prøver å føye seg til hele det observerte mønsteret og derfor ikke tillater avvik før og etter gullkortnivået. Dette gjør at selv om vi velger en nai v tilnærming a la Copenhagen Economics der vi bare teller opp avvik før/et ter gullkortsnivå vil vi få tall som er for lave både før og etter gullkortsnivået. For å ta hensyn til dette utvider vi nå modellen i (1) med to indikatorvariabler: Før er en indikatorvariabel som indikerer perioden før gullnivå oppnås (=1) men ellers er lik null. Etter er en indikatorvariabel som slår seg på etter at gullnivå oppnås (=1) men ellers er lik null. I tråd med Copenhagen Economics lar vi førperioden gjelde for 10 poengkategorier, og etterperioden gjelde for 6 poengkategorier. Dette gir os s følgende utvidede modell: 1 2 (2) Members i = i + 3 i + 4 Før i + 5 Etter i + i, i Denne modellen vil for det første tillate avvik fra normalscenariet før/etter gullnivå, men den vil også gi et estimat på hvor stort dette avviket er. For eksempel vil 4 gi et est imat på hvor mange medlemmer som per poengkategori (siste 10 kategorier), før oppnådd gullkort, 15

16 avviker fra normalprediksjonen i gjennomsnitt (den antatt kontrafaktiske situasjonen). Tilsvarende tolkning for 5 for avvik fra kontrafaktisk prediksjon (6 poengkategorier) etter gullkortsnivå. 8 Siden vi nå har en statistisk modell kan vi nå også teste hvor presist estimert disse avvikene er, og dermed kunne si noe om signifikansnivå. Modell (2) er nå estimert for de danske dataene bak Figur 1, og resultatene er presentert i Tabell 2. P rediksjonen fra modell (2) er vist sammen med prediksjonen for modell (1) i Figur 3 under. Kontrafaktisk modellpr e diksjon blir dermed lik kurven Predikert medl. (2). Vi ser tydelig at det er svært liten forskjell i føyning mellom de to modellene, forklaringskraften er bare marginalt høyere for modell (2) enn modell (1); vs 0.993, og parametrene endres svært lite både i størrelse og signifikans (jamfør Tabell 1 og 2). Ser vi på prediksjonene som er illustrert i Figur 3, ser vi at føyningene (predikert illustrert med den blå kurven (Modell 1) og den røde kurven (Modell 2) ) er så like at vi ikke klarer å skille dem i figuren slik at kurvene fremstår som é n. Avvikene målt gjenn om parametrene 4 og 5 er begge signifikante på et 1 %- nivå. I tabell 2 gjengis totale avikstall. For de 10 poengkategoriene før gullnivå predikerer modellen en negativ differanse mellom faktisk antall medlemmer og predikert kontrafaktisk antall medlemmer på totalt 304. Tilsvare nde finner vi for etter - perioden for de 6 poengkategoriene over gullnivå en overrepresentasjon på 418 medlemmer i forhold til kontrafaktisk situasjon uten nivåterskel. Tabell 2 : Modell 2 estimert over datamateriale bak Figur 3 Koeffisient Stand.feil Før *** (9.96) Etter *** (12.09 ) 1 i *** ( ) I *** (3.68) i 2 *** (0.024) Konstant *** (171.76) R N 70 Før totalt *** ( ) Etter totalt *** ( ) ***signifikant på 1%. 8 En mer fleksibel måte ville være å tillate indikatorvariabel for alle de aktuelle poengkategorier før og etter gullkortnivå. Dette ville tillate modellen og teste mer eksplisitt hvor langt unna gullkortnivået man fant signifikante avvik i medlemsnivåer, og gi et noe mer presist estimat av totaleffektene. Ulempen er at vi må inkludere hele 14 ekstra indikatorvariabler i regresjonen (6+10-2), noe som reduserer frihetsgra der i estimeringen. 16

17 Figur 3 : Predikert antall medlemmer fra modell (1) og ( 2 ) vs faktisk antallet medlemmer for Danmark Predikert medl. (1) Predikert medl. (2) Faktisk antall medlemmer Bruker vi samme utgangspunkt som Copenhagen Economics, tilsier dette at totalt 722 passasjerer er påvirket av nivåeffekten. Tester vi totaleffekten finner vi denne klart signifikant med et 95 % konfidensintervall mellom 513 og Vårt estimat er svært nær C openhagen E conomics opptelling, men langt mer presist estimert. Copenhagen Economics tar nå utgangspunkt i alle medlemmen e i de aktuelle landene og slår fast at når mindre enn 1000 medle mmer er påvirket av gullterskel verdien i de enkelte land er dette mindre en n en halv prosent av medlemsmassen, og so m sådan en neglisjerbar effekt. Spørsmålet er om dette er en relevant sammenligning. Medlemmer som har et lavt 9 Punktestimatet er på med standardfeil på Vi har også estimert en versjon av modell (2) for de danske dataene der vi heller enn bare to Før / Etter variabler, tillater en mer fleksibel modell. Her inkluderer vi 16 ind ikatorvariabler som løper for samme periode som før/etter variablene (se fotnote 4). Vi får imidlertid svært like resultater. Summerer vi effekten av før - perioden over de ti indikatorvariablene før gullkategori blir avvik estimert fra kontrafaktisk alterna tiv til sammen lik - 304, det samme som vi fant for modell (2). For etter - perioden er tallet marginalt lavere, 410 istedet for 418. Vi velger derfor å fortsette med før/etter modelleringen som er vist i modell (2). 17

18 poengnivå vil vel neppe legge spesielt mye vekt på å reise mer for å oppnå et gullkort. av kundene i Danmark som er illustrert her har poeng eller mindre, skal disse regnes med når vi skal beregne den relative effekten av de 722 passasjerene som endrer sin tilpasning på grunn av muligheten til å oppnå et gullkort? Opplagt ikke, de reiser så lite at de i beste fall kan oppnå et sølvkort gullkort er en drøm uten innhold. Vi mener derfor at i den grad man skal se på effekten av at 722 medlemmer endrer sin tilpasning, så må det relativeres i forhold til de kundene som er relevante for gullkort. D et er nettopp gruppen som ligger i interv allet like før og etter gullkortsnivået. Siden det uansett blir arbitrært å definere et slikt intervall, mener vi det mest relevante sammenligningsgrunnlaget må være de som er i det bonuspoengintervallet der vi observerer avvik på grunn av terskelsverdien til gullkortet. I så fall betyr det at vi må sammenligne avviket mellom faktisk reise og kontrafaktsisk scenarie i før - perioden med totalt antal l medlemmer som kontrafaktisk skulle befinne seg i disse kategoriene innen dette intervallet. 11 Med utgangspunk t i kontrafaktisk prediksjon estimert i modell (2)(kurven Predikert medl. (2) i Figur 3 ) skulle det i fravær av terskelverdi vært medlemmer fordelt over disse 10 poengintervallene. Avviket på utgjør hel av denne gruppen, noe som indikere r en vesentlig høyere effekt. Ser vi på tilsvarende regnestykke for etter - perioden, predik ere r modellen vår at det normalt ville finne medlemmer i disse bonuspoengkategoriene, mens avviket er estimert til hele 418 medlemmer. Dette gir en relativ ef fekt på hele. O ppsummert betyr dette at for Danmark, påvirker gullterskelsnivået mello og av de relevante medlemmenes reiseaktivitet. Siden vi nå har en sta istisk modell som grunnlag, kan vi regne ut også presisjonen på de aktuelle effekten e. Dette er vist i Tabell 3. Tabell 3: Enkeltlandsmodell, relativ effekt - estimater oppsummert Re l ativ effekt Koeffisient/ estimat Standard feil Før (antall i samme kategori) ** ( ) Etter (antall i samme kategori) ** ( ) Før (antall med sølvkort) ** ( ) Etter (antall med gullkort) ** ( ) Før (alle mellom ) ** ( ) Etter (alle mellom ) ** ( ) ***/signifikant på 1% nivå 11 Man kunne også benytte antall medlemmer som faktisk er å finne innefor hvert av de relevante bonuspoengintervallene, men dette ville underestimere den relative effekten siden vi ville telle med avviket også. 12 F aktisk fordeling er dermed kontrafaktisk prediksjo fratrukket estimert avv ik (- 304 ) som gir en total tilsvarende de observert medlemmene i disse 10 poengkategoriene. 18

19 Ser vi på konfidensintervallene kan vi med 95 % sikkerhet slå fast at for førperioden er effekten av gullkortterskelen mello og, mens den for etterperioden med 95 % sannsynlighet er mello og. Sammenligner vi avviket fra kont ra faktisk scenarie med hele medlemsmassen slik Copenhagen Economics gjør, er effektene fortsatt signifikante. De er imidlertid svært lave og i størrelsesorde, altså neglisjerbar e ( Siste to rader i tabell 3 ). Men igjen, vi mener opplagt at dette er en ikke - relevant sammenligning hvis man ønsker å si noe om hvor stor den relevante effekten av terskelverdien til gullkort er. Hvis vi skulle velge å relativisere resultatene på en måte som går mer i retning av Copenhagen Economics, ville dette være å ta utga ngspunkt i alle kunder som hadde oppnådd sølvkort for førperioden ( poeng), og alle kunder som hadde oppnådd gullkort for etterperioden ( poeng). I såfall blir effektene fremdeles signifikante, og ligger mellom Copenhagen Economics estima t og vårt estimat. Føreffekten blir d, mens ettereffekten er p. Konfidensintervallet for ettereffekten strekker seg imidlertid helt opp til ( Radene 3 og 4 i Tabell 3 ). Vi mener imidlertid at det er mye som taler for at det å måle avvik før og etter terskelverdien både absolutt og relativt bør gjøres i forhold til de relevante og tilsvarende kategoriene. 3.2 En samlet test på tvers av de ulike markedene av gullkort Vi har fått tilgang til syv ulike marked er der vi har tilsvarende informasjo n som vist i Figur 1. Dette er markedene Norge, Sverige, Danmark, Finland, Amerika, AsiaPacific og EMEA. 13 De siste tre er ulike aggregater på tvers av flere land. Vi estimere r i a pendiks modell (2) også for Norge og Sverige og Danmark. 14 Disse resultatene er gjengitt i tabell 4 og 5. For alle modeller er forklaringskraften høy og alle parametre er signifikante. Figur 4 viser føyning av kontrafaktisk scenarie og faktisk medlemsfordeling for de tre landene. I tabell 5 presenteres de ulike a vvikseffektene. På tvers av land finner vi signifikante avvik i forbindelse med terskelverdien gullkort. Føreffektene på tvers av Norge og Sverige ligger mello og, mens ettereffektene ligger i intervallet (i forhold til de relevante medl emskategorienes kontrafaktiske størrelse). Altså en signifikant og betydelig påvirkning på medlemmenes reisevalg. For å se på alle syv regionene samtidig har vi utvidet modell (2) for to grupper av land /regioner, der vi dermed i stedet for 70 observasjoner i hver modell, kan benytte flere data simultant. Vi utvider modell (2) med regionindikatorer, og vi tillater både i og i 2 å variere på tvers av regioner. 15 Modellen som inkluderer alle syv regioner/land blir d a: 13 EMEA er det europeiske fellesmarked eksklusiv de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark. 14 Merk at siden landene har ulike terskler for gullkort må før/etter indikatorene redefineres for hvert land. Vi velger igjen å følge Copenhagens Economics innfallsvinkel og definerer alltid førperioden som siste 10 poengkategorier i forkant av gullkortterskel og første 6 poengkategorier etter gullkort som ettere ffekten. Vi benytter samme før -/etter - definisjon i panelmodellene under. 15 Merk at region noen ganger da representerer et aggregat av flere land, og andre ganger et enkeltland. 19

20 (3) Members i, j + = Før j D j i + j D j i + 1 i + j D j i j = 2 i j = 2 j = 2, i + 5 Etter i + 1 i, j Hvor j er land/regionindikator og hvor(j = Danmark, Norge, Sverige, Finland, Amerika, AsiaPacific og EMEA ). V i lar Danmark være referanseland slik at alle parametre i summasjonen er målt relativt til Danmark. Vi estimerer i tillegg en panelmodell for Scandinavi alene. I Skandinavia - modellen løper dermed summene kun til j =3. Resultatene for begge panelmodeller er tabulert i Tabell 6 og 7 i appendikset. Vi får fremdeles høy forklaringskraft (0.985 og 0.995), 5(6) av 7 i og i 2 - parametre ( j og j ) er signifikante, og med unntak av é n region er alle region - dummy parametre ( j ) signifikante i modellen der alle regioner/land inngår. For Scandinaviamodellen er alle i og i 2 - parametre og land - dummyer signifikante. Før ( 4 ), Etter ( 5 ) og 1 ( i 1) e r signifikante i begge modeller. Ser vi på de ulike avvikseffektene ligger (den signifikante) føreffekten p (alle regioner/land), mens de signifikante ettereffektene er så høye so. For Scandinavia finner vi en ikke - signifikant føreffekt på. Oppsummert innebærer dette at våre modeller helt klart avslører en sugeeffekt. T ar vi utgangspunkt i det relevante kont ra faktiske scenariet og den relevante referansegruppen er påvirkningen av terskelverdien signifikant både statistisk og økonomisk. Dett e til forskjell fra Copenhagen Economics konklusjon som dels bygger på et svært arbitrært kontrafaktisk scenarie og en referanseramme som ikke er relevant nemlig alle bonusmedlemmer og ikke de som faktisk er i en situasjon der medlemsterskelen kan ha noe n reell effekt. 3.3 S ølvkort terskelen Hittil har vi kun betraktet gullkort, i tråd med det Copenhagen Economics har gjort. De skriver i sin rapport følgende: Moreover, there is neither a visible, nor a measurable suction effect related to the EuroBonus Silver threshold. Vi finner at for Danmark som er illustrert i figur 1 er det te ikke uten videre korrekt. I figur 5 har vi vist fordelingen av kunder for hele intervallet mellom poeng. Vi ser at det er et positivt skift i antallet kunder ikke bare ved terskelverdien for gullkort, men også ved terskelverdien for sølvkort. 20

Frode Steen og Lars Sørgard. En oppsummering av de empiriske funnene i forbindelse med. bonusprosjektet (2011). 1. Hva kan testes?

Frode Steen og Lars Sørgard. En oppsummering av de empiriske funnene i forbindelse med. bonusprosjektet (2011). 1. Hva kan testes? Frode Steen og Lars Sørgard Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole Bergen 29.09.2011 En oppsummering av de empiriske funnene i forbindelse med bonusprosjektet Under følger en oppsummering

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Retningslinjer for tjenestereiser i Nordland fylkeskommune

Retningslinjer for tjenestereiser i Nordland fylkeskommune Retningslinjer for tjenestereiser i Nordland fylkeskommune ID Nfk.HMS.2.6.32 Versjon 1.03 Gyldig fra 22.10.2014 Forfatter Fylkesrådet Verifisert Godkjent Stig Olsen Side 1 av6 RETNINGSLINJER FOR ANSATTE,

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

MARKEDSFØRINGS- PLAN

MARKEDSFØRINGS- PLAN MARKEDSFØRINGS- PLAN Karatbars Program til Affiliate Partnere Du bestemmer selv om hva slags inntekt du ønsker å oppnå. Til sammen har du 7 valgmuligheter. 7 Muligheter for å oppnå inntekt 1. Direkte provisjon

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Det lønner seg å fly med oss Din guide til EuroBonus

Det lønner seg å fly med oss Din guide til EuroBonus Det lønner seg å fly med oss Din guide til EuroBonus Velkommen til EuroBonus - en verden av muligheter Tanken bak EuroBonus er enkel! Hvis du flyr ofte, bør du også bli belønnet. Som EuroBonus-medlem vil

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Mail Fra NBF 25.11.2014

Mail Fra NBF 25.11.2014 Mail Fra NBF 25.11.2014 Hei, I og med at jeg ser nærmere på reisemulighetene i forbindelse med EM Innendørs i Koper i Slovenia kommende år, har Presidenten sendt meg framlegget fra Sandefjord: «Sandefjord

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Finansavisens gjesteskribent 20/3 2010. En oljeprisforklart børs. Ragnar Nymoen.

Finansavisens gjesteskribent 20/3 2010. En oljeprisforklart børs. Ragnar Nymoen. Finansavisens gjesteskribent 20/3 2010 En oljeprisforklart børs Ragnar Nymoen. Stupet i oljeprisen høsten 2008 bidro vesentlig til at børsindeksen falt så kraftig som den gjorde. Dette bekreftes av en

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

V2000-127 09.11.2000 Konkurranseloven 3-10 - Husfliden Tromsø AS - Elsa M. Systue

V2000-127 09.11.2000 Konkurranseloven 3-10 - Husfliden Tromsø AS - Elsa M. Systue V2000-127 09.11.2000 Konkurranseloven 3-10 - Husfliden Tromsø AS - Elsa M. Systue Sammendrag: Konkurransetilsynet grep 9. november 2000 inn mot Husfliden Tromsø AS med pålegg om å levere stakke- og forklestoff

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk 8. mai 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 22/11/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 11/2011 er

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

3.A IKKE-STASJONARITET

3.A IKKE-STASJONARITET Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet

Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet Publisert i Konkurranse 1998, 1(3), 13-16 Nils-Henrik M. von der Fehr, Tore Nilssen, Erik Ø. Sørensen og Lars Sørgard: Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet Hvor omfattende er

Detaljer

TELENOR bare lave priser?

TELENOR bare lave priser? Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget TELENOR bare lave priser? Utgangspunkt: Fra legalt monopol til fri konkurranse OBOS/NBBL rabatt Fjerning av prefiks Norgespris

Detaljer

Bonusprogrammer i innenriks luftfart

Bonusprogrammer i innenriks luftfart NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høst 2014 Bonusprogrammer i innenriks luftfart - En empirisk analyse av konkurransemessige effekter Caroline Folan Martinsen og Maria Miøen Veileder: Morten Sæthre Selvstendig

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

FINNAIR Corporate Programme avtalevilkår NORGE GENERELT

FINNAIR Corporate Programme avtalevilkår NORGE GENERELT GENERELT Disse vilkårene skal gjelde for Finnair Corporate Programme (heretter kalt "programmet"). Det er ingen andre regler enn disse vilkårene. Programmet brukes til å administrere bedrifters flyreiser.

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Gullmedlemskap gjelder kun for medlemmet. 1. Medlemskap og medlemskort

Gullmedlemskap gjelder kun for medlemmet. 1. Medlemskap og medlemskort 1. Medlemskap og medlemskort 1.1 Medlemskap i EuroBonus er åpent for alle bortsett fra foretak og andre juridiske personer. For medlemskort som er kombinerte EuroBonus Diners Club og/eller MasterCard,

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Lars Sørgard Seminar i Konkurransetilsynet 27. mai 20 Sjokk i Konkurransetilsynet 27.05.20 . Kort om sjokket Dagens tema Hva menes med et sjokk? Hvorfor er det relevant?

Detaljer

Frode Steen og Lars Sørgard: Det handler om norsk luftfarts fremtid. Økonomisk Forum, 2001 (9), 13-17

Frode Steen og Lars Sørgard: Det handler om norsk luftfarts fremtid. Økonomisk Forum, 2001 (9), 13-17 Økonomisk Forum, 2001 (9), 13-17 Frode Steen og Lars Sørgard: Det handler om norsk luftfarts fremtid Konkurransetilsynet fant at de ikke kunne gripe inn mot SAS sitt oppkjøp av Braathens. Saken ble deretter

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1. La x være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Velkommen til Norwegian

Velkommen til Norwegian Velkommen til Norwegian Informasjon om bedriftsavtale mellom Norsk Bridgeforbund og Norwegian Air Shuttle Norsk Bridgeforbund har en flyavtale med Norwegian. Denne avtalen gir din bedrift mulighet til

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi Stavanger Taxi Postboks 14 Forus 4064 STAVANGER Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00716-13/SDK 17. oktober 2013 Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Konkurranse i luften

Konkurranse i luften Konkurranse i luften Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen www.konkurransetilsynet.no 19. september 2006 Solakonferansen 2006 Hva er konkurransepolitikk? Konkurranse et virkemiddel for åfåriktig bruk

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 25. NOVEMBER 2003 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

PRISMARKEDSFØRING KRAV TIL ANGIVELSE AV MINSTE TOTALPRIS

PRISMARKEDSFØRING KRAV TIL ANGIVELSE AV MINSTE TOTALPRIS Vedlegg 1 PRISMARKEDSFØRING KRAV TIL ANGIVELSE AV MINSTE TOTALPRIS Bruk av lokkepriser i markedsføringen I ekombransjen er det forholdsvis vanlig at det foretas prismarkedsføring av enkeltelementer som

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av skadeforsikring i Norge presenteres under. Analysen av forsikringsbransjen i Norge baserer seg på 2500

Detaljer

Foreløpige kommentarer fra NMF til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endret takstforskrift for fysioterapeuter og manuellterapeuter

Foreløpige kommentarer fra NMF til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endret takstforskrift for fysioterapeuter og manuellterapeuter Medlem av Landsorganisasjonen i Norge Member of The Norwegian Confederation of Trade Unions Helse- og omsorgsdepartementet v/olav Gjestvang postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 11/4192 Vår ref.:pcl/em Dato:

Detaljer

Forberedelser før høstens flyforhandlinger. Rune Feltman 15.09.2010

Forberedelser før høstens flyforhandlinger. Rune Feltman 15.09.2010 Forberedelser før høstens flyforhandlinger Rune Feltman 15.09.2010 VIA Travel Norge Hvem er Rune Feltman VIA Travel Norge noen nøkkeltall Nordens og Norges største reisebyrå både innenfor forretning og

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Næringsøkonomi (=Ind. Org.= Ind. Ecs.) Studier av enkeltmarkeder Partiell likevekt

Detaljer

Reisepolicy for Norges musikkhøgskole

Reisepolicy for Norges musikkhøgskole Reisepolicy for Norges musikkhøgskole Vedtatt 25. november 2015 Innhold Reisepolicy for... 1 Norges musikkhøgskole... 1 Innhold... 2 1. Omfang og virkemåte... 3 1.1. Revidering av retningslinjene... 3

Detaljer

Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering

Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering Espen R Moen og Christian Riis 19. april 2006 I dette dokumentet vil vi ta for oss Konkurransetilsynets vedtak V2005-9 av 6 juni 2005.

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE. Oslo desember 2013 Oppdragsgiver: Sandefjord kommune. Etablering av IKEA i Sandefjord

KONSEKVENSANALYSE. Oslo desember 2013 Oppdragsgiver: Sandefjord kommune. Etablering av IKEA i Sandefjord KONSEKVENSANALYSE Oslo desember 2013 Oppdragsgiver: Sandefjord kommune Etablering av IKEA i Sandefjord Bakgrunn Sandefjord kommune kontaktet InsightOne for å avdekke konsekvenser for detaljhandelen i Sandefjord

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Nye oppgaver til Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. NB! For kun noen av disse oppgavene har jeg skrevet

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610 Jon Vislie; oktober 007 Veiledning ogave 4 ka. 3 (seminaruke 4): ECON 360/460 I en økonomi roduseres én konsumvare i mengde x, kun ved hjel av elektrisitet, symboliseret ved E. Produksjonsteknologien for

Detaljer

Behov for en matlov?

Behov for en matlov? Behov for en matlov? Professor Lars Sørgard Norges Handelshøyskole og BECCLE BECCLE Seminar om matmarkedet Oslo, 5. mai 2015 http://beccle.no post@beccle.uib.no Et bakteppe Begrenset konkurranse i dagligvaremarkedet

Detaljer

Reisevilkår for bestilling hos Idrettsreiser.no Innhold

Reisevilkår for bestilling hos Idrettsreiser.no Innhold Reisevilkår for bestilling hos Idrettsreiser.no Innhold Praktisk informasjon om bestilling og betaling hos Idrettsreiser.no:...2 Våre gebyrer:...2 Arrangør/formidler:...2 Betaling:...3 Angrefrist:...3

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar Nr. 4 2010 Aktuell kommentar Formuespriser, investeringer, kreditt og finansiell utsatthet Av: Magdalena D. Riiser, seniorrådgiver i Norges Bank Finansiell stabilitet *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Evaluering av grunnlaget for forskrift om forbud mot bonusprogram i innenriks luftfart Høringsnotat

Evaluering av grunnlaget for forskrift om forbud mot bonusprogram i innenriks luftfart Høringsnotat Notat Til: Fra: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Konkurransetilsynet Dato: 07.03.2012 Evaluering av grunnlaget for forskrift om forbud mot bonusprogram i innenriks luftfart Høringsnotat

Detaljer

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene?

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Finansmarkedsfondet ga i 2004 støtte til et prosjekt som skulle gi i ny innsikt i hvordan adferden til aktørene i finansmarkedene

Detaljer

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kap. 10: Inferens om to populasjoner Situasjon: Vi ønsker å sammenligne to populasjoner med populasjonsgjennomsnitt henholdsvis μ 1 og μ. Vi trekker da ett utvalg fra hver populasjon. ST00 Statistikk for

Detaljer

Ved om- eller avbestilling tas alltid et administrasjonsgebyr, samt at visse avgifter ikke blir tilbakebetalt.

Ved om- eller avbestilling tas alltid et administrasjonsgebyr, samt at visse avgifter ikke blir tilbakebetalt. Kjøpsvilkår Den personen som i sitt eget eller andres navn gjennomfører bestilling av flybilletter på nettstedet betegnes som bestilleren. Den personen som er oppgitt som reisende på bestillingen betegnes

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

år i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 alder x i 37 38 39 40 41 42 43 44 45 tid y i 45.54 41.38 42.50 38.80 41.26 37.20 38.19 38.05 37.45 i=1 (x i x) 2 = 60, 9

år i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 alder x i 37 38 39 40 41 42 43 44 45 tid y i 45.54 41.38 42.50 38.80 41.26 37.20 38.19 38.05 37.45 i=1 (x i x) 2 = 60, 9 TMA424 Statistikk Vår 214 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer 11, blokk II Oppgave 1 Matlabkoden linearreg.m, tilgjengelig fra emnets hjemmeside, utfører

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Reisepolicy for KLP. Med endringer mars 2011

Reisepolicy for KLP. Med endringer mars 2011 Reisepolicy for KLP Med endringer mars 2011 1.0 Mål og prinsipper 1.1 Formål. KLPs reisepolicy skal sikre at tjenestereiser blir gjennomført på en kostnadseffektiv, sikker og ellers fornuftig måte. Reiser

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Rapport fra Oslo redaktørforening

Rapport fra Oslo redaktørforening NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske

Detaljer

Logistisk regresjon 2

Logistisk regresjon 2 Logistisk regresjon 2 SPSS Utskrift: Trivariat regresjon a KJONN UTDAAR Constant Variables in the Equation B S.E. Wald df Sig. Exp(B) -,536,3 84,56,000,25,84,08 09,956,000,202 -,469,083 35,7,000,230 a.

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer