Frode Steen og Lars Sørgard. En oppsummering av de empiriske funnene i forbindelse med. bonusprosjektet (2011). 1. Hva kan testes?
|
|
- Helle Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Frode Steen og Lars Sørgard Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole Bergen En oppsummering av de empiriske funnene i forbindelse med bonusprosjektet Under følger en oppsummering av de empiriske undersøkelsene som er gjort i forbindelse med Konkurransetilsynets vurdering av SAS eurobonusprogram. Ytterligere diskusjon av andre empiriske og teoretiske studier av bonussystem innen luftfart er diskutert i Steen og Sørgard (2011). 1 Hva kan testes? For å teste effekten av Eurobonus ville man primært ønsket å kunne teste pris og kvantum effekter (pax) av innføringen av bonusforbud i Norge direkte. Dette er ikke mulig av flere grunner. For det første sammenfalt innføring av bonusforbudet med etableringen av Norwegian. Dermed er det ikke uten videre mulig å skille effekten av ny konkurranse fra effekten av fjerning av bonusprogram. Noe av dette kunne vært løst gjennom å se på ruter der Norwegian entret på ulike tidspunkt, selv om nettverks effekten på tvers av ruter vil innebære noe støy. Dette krever imidlertid etterrettelig informasjon om norske flykunders bonussituasjon også etter Denne informasjonen er ikke tilgjengelig, da kunder nå bare i liten utstrekning registrerer sin medlemsinformasjon på norske flygninger. Bonusandelene etter forbudet er av den grunn ikke korrekte. Vi må dermed lete etter indirekte måter å teste effekten av eurobonus. Gjennom prosjektet har det dermed blitt valgt flere strategier for å oppnå dette. For det første har vi analysert skandinaviske ruter som ikke har vært berørt av det norske forbudet, ruter ut av hovedstedene i Norge, Sverige og Danmark. Videre har vi analysert det svenske innenriksmarkedet som bare delvis har vært påvirket av eurobonusregulering. Noen innenriksdata fra Norge har blitt benyttet, der vi har sett på effekter av de nye bedriftsbonussystemene og forskjeller i selskapenes andel av forretningskunder over innland- hvor eurobonus har vært ulovlig, og utlandsruter hvor dette har vært tillatt. Utover systematisk analyse av rutedata har vi gjort to mindre empiriske undersøkelser. For det første har vi i tråd med Copenhagen Economics utviklet enkle statistiske modeller for å teste for effekten av medlemsnivåterskler (gull) i Eurobonusprogrammet. Endelig 1 Steen, F. og L. Sørgard, 'Copenhagen Economics om bonusprogrammer: Noen kommentarer', Bergen, juni 201l. 1
2 har vi valgt å utføre spørreundersøkelser for å få et grep om hvordan kundene forholder seg til bonusprogram og ild<e minst hvilke kontrollrutiner og innkjøpsregler de større kundene nå har. Analyse av rutedata Konkurransetilsynets har i løpet av vinteren 2010 og våren 2011 hentet inn store mengder data fra flyselskapene SAS og Norwegian. Disse dataene er analysert med sikte på å kvantifisere noe av effektene av bonusprogram. Data har vært bearbeidet og kvalitetstestet i en rekke omganger før man har gjennomført økonometrisk analyse av datamaterialet. På grunn av datamaterialets størrelse og kompleksitet har det medgått mye tid til bearbeiding og gjennomføring av alle analysene, og en rekke modeller er utprøvd. Datagrunnlaget omfatter innenriksruter i Norge og Sverige, samt et utvalg utenlandsruter ut i fra de tre hovedstedene i Skandinavia. Det har vært prøvd ulike innfallsvinkler. For det første er det skilt mellom land, kundegrupper og rutetyper. Videre er det skilt mellom de som bestiller billettene fra hjemland og de som bestiller billettene utenifra. Det er gjort egne analyser av innenriksruter og ruter ut av hovedstedene i Sverige, Danmark og Norge. Endelig har vi spesielt sett på hovedstadstriangelrutene der vi skiller mellom kunder som kjøper i hjemland, kunder som kjøper i destinasjonsland og kunder som kjøper i tredjeland. I hovedsak er det valgt to analysestrategier for våre indirekte tester av Eurobonuseffekter; (i) det naturlige eksperimentet vi har kunnet observere i Sverige hvor bonus ble fjernet for så innføres igjen, og vi bruker (ii) bonusandeler (andelen reisende med Eurobonus) for de aktuelle rutene/kundegruppene som et instrument for å forklare effekten av bonusprogram. Dette siste har opplagte svakheter siden man ved å bruke bonusandel ikke kan skille mellom effekten av det å være bonuskunde og samtidig typisk nok også være en forretningskunde som vil ha en annen preferansestruktur enn eksempelvis fritidsreisende. Om noe vil imidlertid denne siste effekten gå i samme retning som (være positivt korreleli med) eventuelle innelåsningseffekter. Vi mener på tross av dette tolkningsforbeholdet at bonusandel som forklaringsvariabel vil avdekke noe av effektene av mulig inne låsing av Eurobonusprogrammet. I utgangspunktet er dermed den første innfallsvinkelen den meste robuste analysestrategien, siden en før-letter analyse alltid vil være mer robust enn mer indirekte tilnærminger. Det har imidlertid vist seg at det svenske bonusforbudet var mindre restriktivt enn det man visste på forhånd. I Sverige hadde man på innenriksrutene i perioden oktober 2001 til og med februar 2009 forbud mot uttak av bonuspoeng på ruter med konkurranse. For strekninger hvor flere flyselskap opererte var det lov for den enkelte passasjer å tjene opp bonuspoeng, men ikke å benytte bonus poeng til å betale (deler/hele) reisen med. Disse bonuspoengene måtte i så fall benyttes på en svensk innenriks monopolrute, hvor uttak av bonuspoeng var lovlig, eller på en utenlandsrute. I den grad opptjening til ulike medlemsnivå med påfølgende kundefordeler trolig er langt det viktigste insentivet i Eurobonussystemet, var den svenske reguleringen potensielt lite effektiv, og uansett ikke direkte sammenlignbar med det norske totalforbudet. 2
3 Men, siden den svenske reguleringen over tid har "slått seg av og på" for enkeltruter der aktører har gått inn og ut av markedet (altså; strekningene), samt at SAS har betjent så å si alle svenske innenriksruter over den tidsperioden vi har data for, kan data benyttes som et naturlig eksperiment hvor det er mulig og direkte teste effekten av det svenske forbudet. En rekke modeller er estimert. Vi starter ut med strukturelle etterspørselsmodeller der vi estimerer et etterspørselssystem hvor man skiller mellom forretnings-/fullprissegmentet (Cklasse) og fritidssegmentet (M-klasse). Etterspørselsanalyse er en strukturell modelleringsform i den forstand at vi bruker både etterspørselsinformasjon og kostnadsinformasjon for å kunne identifisere etterspørselsstrukturen. Når vi her inkluderer bonusandel som forklaringsvariabel vil effekter som kan tilskrives for eksempel pris dermed bli kontrollert for. Vi kontrollerer også for inntekt- og frekvenseffekter, konkurranseeffekter (konsentrasjonsgrad), innføring av ny billettklasse (Y -klasse), finanskrisen, storkundeandeler og sesong- og rute-effekter. Vi estimerer hovedsaklig modeller for tre ulike datasett, ett for utenlandsruter ut av de tre hovedstedene der vi på tvers av 17 ruter kan skille ut 2410 måned/rute/hjemme/ute observasjoner, og for to mindre datasett; Triangelrutene (426 observasjoner) og svensk innenriksruter (873 observasjoner). For de to mindre datasettene har vi ikke vært i stand til å estimere modeller som gir noenlunde rimelige økonomiske prediksjoner verken med hensyn til priselastisiteter, inntektseffekter eller for bonusandelseffekter. Slik sett får vi ikke testet ut det svenske forbudet ved hjelp av etterpørselsmodellene. For det største datasettet finner vi rimelig robuste økonomiske prediksjoner og kan der kontrollere for bonuseffekter. Eksempelvis finner vi de mest elastiske kundene i fritids segmentet mens kundene som bestiller fra hjemland er typisk nok mindre prisfølsomme enn kundene som bestiller ute. Med unntak av inntektseffektene er frekvenseffekter, storkundeeffekter og konkurranseffekter rimelig estimert. Når det kommer til effektene fra bonusandeler er disse mindre klare. Vi ville vente å finne enten positive effekter eller ingen effekter, Av 12 mulige 'land-/ute-/hjemme-/klasseelastisiteter er 6 positive og signifikante, 2 ikke signifikant forskjellig fra null, og 4 er signifikant negative. Det siste representerer et tolkningsproblem, og antyder at vi skal vise en viss forsiktighet når vi evaluerer modellene. Nettoeffektene på tvers av disse elastisitetene er imidlertid typisk positive men små, og stort sett ikke signifikant på tvers av land og prisklasser. Vi finner en positiv signfikant bonuseffekt (når alt annet er kontrollert for) på ruter ut av Norge i C-klasse og tilsvarende en signifikant positiv effekt på ruter ut av Sverige på M-klasse. Med forbehold om at vi har en del heterogenitet i resultatene er vi forsiktig med tolkningene, men nettoresultatene antyder altså en positiv effekt på pax fra økt bonusandel. For å få en ide om størrelsene på effektene har vi gjort noen enkle beregninger av hvordan de estimerte effektene overført ville slått ut i totalpax for det norske innenriksmarkedet. Effektene viser seg å ikke være veldig store. Skulle vi tatt modellen bokstavelig, noe vi er forsiktige med gitt heterogeniteten i resultatene, påvirkes pax mindre enn 2% med en økning i bonusandel på 10% (eksempelvis fra _til. 3
4 I tillegg til etterpørselsanalysen analyserer vi utviklingen i forretnings-/fullprisandel (C-andel) over tid der vi prøver å kvantifisere effekten av bonusandel på utviklingen i andelen forretningskunder. Hvis bonusprogrammet har en innelåsende effekt, vil en forvente at det dels slår ut i høyere priser i hver billettkategori og dels i at en større andel av kundene reiser på fleksible billetter. I tråd med dette vil vi forvente at en (av to) mulige effekter av et bonusprogram er at C-andelen øker med økt bonusandel. Det er viktig å være oppmerksom på at i denne typen redusert form modeller er mer tolkningsrom og usikkerhet med hensyn til resultatene. Vi kan også her kontroller for de samme effektene som i etterspørselsmodellene (konkurransetrykk, storkundeandeler etc.) men i mangel av en strukturell modell der også priseffekter ivaretas, blir resultatene vanskeligere å tolke. I motsetning til etterspørselsanalysen, finner vi rimelige C klassemodeller for alle de tre datasettene våre. Noe av dette kan nettopp tilskrives at denne modelleringen pålegger vesentlig mindre struktur på dataene og slik sett er mindre krevende med hensyn til datasettenes størrelse. Vi finner gjennomgående at bonusandel positivt påvirker C andel signifikant på tvers av datasett og modeller. De avdekkede effektene på C-andel er tross av sin signifikans ikke veldig store. Da vi kun har avdekket mulig effekt langs en dimensjon (forskyvning mot mer fleksible billettkategorier) og ikke avdeldcet hva som eventuelt skjer langs den andre dimensjonen (pris i hver billettkategori), kan vi ikke si noe om den samlede effekten av bonusprogrammet fra C-andelsmodellene. For det svenske innenriksmarkedet kan vi her også teste for før-/ettereffekter av den svenske bonusreguleringen. Før-/ettereffekten er langt mer robust estimert siden vi her ikke har samme problemet med hensyn til hva bonusandel egentlig måler, her er poenget snarere å se hva som skjer av endring i C-andel med og uten forbud. Kanskje ikke så uventet finner vi ingen signifikant forskjell i bonuseffekt av den svenske reguleringen. Dette antyder at det svenske forbudet hadde liten, om noen effekt og understreker at i den grad Eurobonus har effekt på pax kommer dette ildce fra muligheten til uttak av poeng (som var forbudt i Sverige på enkeltruter), men snarere muligheten til å tjene opp poeng til ulike medlemsnivå. For å kunne sammenligne effekter på tvers av Norwegian og SAS ser vi også på hvordan C andelene varierer over selskap og utlandsruter versus innlandsruter i Norge og Sverige. Her er spørsmålet vi ønsker å belyse i hvilken grad et sterkt Eurobonusprogram på utland hjelper SAS til å beholde en høyere C-andel på utlandsrutene relativt til Norwegian, hvis bonusprogram trolig er mindre attraktivt. Hvis dette skulle være tilfelle antyder dette at konkurransen mellom selskapene vil påvirkes mer negativt for Norwegian enn SAS ved en eventuell gjeninnføring av bonusprogram også på innlandsrutene i Norge. Data viser at begge selskap har en høyere C-andel på norske ruter sammenlignet utenlandsruter. SAS har imidlertid, og da gjerne ikke overraskende, en betydelig høyere C-andel sammenlignet med Norwegian. Resultatene viser at fallet i C-andel er asymmetrisk, men asymmetrien er ulik avhengig av om man ser på absolutte eller relative tall. Vi har også prøvd modeller der vi inkluderer samme kontrollvariabler som C-andelsmodellene forøvrig, og vi finner at resultatene er robuste i forhold til disse. Imidlertid skal det påpekes at vi har ingen selskapsspesifikke kontrollvariabler utover rutespesifikke effekter, slik at det kan 4
5 tenkes at det flere forhold enn bare forskjeller i bonusprogram som kan forklare resultatene mellom selskap. Avhengig av hvordan man leser resultatene gir tallene et visst grunnlag for å kunne hevde at Eurobonus i overaskende liten grad låser passasjerer inne i forretningssegmentet når de beveger seg fra innland- til utlandsruter. Gitt både metodiske utfordringer som ikke kan løses og tvetydighet i tolkning av resultatet (relativ vs absolutt endring i bonusandeler), har vi imidlertid ikke nok grunnlag utfra denne enlde analysen på tvers av innenriks og utenriks ruter til å trekke klare konklusjoner med hensyn til forholdet mellom SAS og Norwegian når det kommer til styrken på deres respektive bonusprogram. Endelig og som en relasjon til Eurobonus, ønsket vi til slutt å se nærmere på om innføringen av bedriftsbonusprogrammene SAS Credits og Norwegian Corporate Reward har hatt noen innvirkning på selskapenes C-andel og kapasitetsutnyttelsesgrad i Norge. Hvis fordel spro grammene er (i nærheten av å være) innelåsende på tilsvarende måte som et personlig bonusprogram, burde man ved å inkludere en indikator for innføringen av bedriftsbonusprogrammene i de økonometriske modellene våre, finne at denne har en positiv effekt på C-andelen og kapasitetsutnyttelsesgrad til flyselskapene. Samlet antyder imidlertid resultatene at innføringen av bedriftsbonusprogram ikke har hatt noen virkning på andelen fullprisbetalende og utnyttelsesgraden for de to selskapene. Dette er for så vidt ikke overraskende, og to forhold er verd og nevne som en rimelig forklaring på "manglende effekter". Det ene er knyttet til "metodemessige problem" og den andre er knyttet til utformingen av selve fordelsprogrammene. For det første innehar dataserien en klar negativ trend i C-andeler og kapasitetsutnyttelse grunnet finanskrisen, og trolig klarer vi ikke å ta ut denne trenden fra data på en tilfredsstillende måte. For det andre, så er det nødvendigvis ikke så mange effekter å spore, ettersom at disse fordelsprogrammene ikke er innelåsende på samme måte som et personlig bonusprogram. Dette blant annet fordi at retroaktive rabatter i bedriftsbonusprogram er i mindre grad lojalitetsskapende enn i personlige bonusprogram, samt at prinsipal-agent-problemet som oppstår i personlige bonusprogram ildce er til stede i bedriftsbonusprogram. Problemet med trender og underliggende støy har vist seg som et problem i de andre modellene også. Generelt er det mye som endrer seg over dataperioden, herunder for eksempel både finanskrisen og innføring av ny billettklasse (Y) hos SAS. Dette medfører mye "støy" i data slik at selv om vi prøver å kontrollere for disse effektene gjør slike det vanskelig gjøre og klart identifisere effekten av både eurobonus og bedriftsbonusprogrammene. Tilsvarende har vi for alle tre datasett også estimert en reldce enklere prismodeller, men der disse er estimert på redusert form, der vi ildce pålegger en etterspørselsstruktur. Det har vist seg for alle tre datasett å være vanskelig å finne modeller som føyer data på en god måte. Ser vi resultatene fra rutedataene under ett kan dette oppsummeres som følger: 5
6 (i) Mangelen av brukbare data på bonusandeler på norsk innenriks umuligjør en ordentlig test av bonuseffekter i Norge. Tilsvarende har det svenske forbudet vært så lite restriktivt at de svenske inneriksdataene er lite informative i forhold til det norske forbudets effekt. (ii) Vi må dermed benytte indirekte tester basert på utenriksruter. Der vi klarer å estimere brukbare modeller finner vi gjennomgående at bonusandel påvirker pax positivt i den forstand at økt bonusandel signifikant øker pax. Vi er imidlertid forsiktige med å konkludere for mye rundt størrelsen på estimatene gitt heterogeniteten i resultatene. (iii) Kombinasjonen av at det har vist seg vanskelig å føye robuste økonometriske modeller til rutedata, og at utenriksrutene har en annen struktur med langt lavere forretningsandel begrenser overføringsverdien av resultatene. For eksempel kan man tenke at med en større andel bedriftskunder i markedet er bonus også viktigere. På den annen side har svensk innenriks enda høyere C-andeler enn norsk innenriks, og vi fant bare små effekter her også. En empirisk analyse av gullkorttersklene Copenhagen Economics (2010) utførte en svært enkel analyse av SAS sine eurobonusdata for ulike medlemspoengnivå og effektene rundt gullkortterskel. For å kunne teste effekten av terskelnivå videreutvikler Steen og Sørgard (2011) denne analysen og utvikler en modell som også tillater statistisk testing av SAS' medlemsdata. Modellen estimerer fordelingen av eurobonuskunder på de ulike medlemsnivå over sølvkortsnivå i fravær av terskelverdien gullkort. Denne estimerte fordelingen benyttes som en kontrafaktisk modell for hvordan medlemmer ville fordelt seg på de ulike bonuspoengnivåene uten gullkortsinsentiver og denne sammenlignes med faktisk fordeling av reiseaktivitet. Man finner klare avvik mellom kontrafaktisk og observert reisemønster for kunder like under- og over gullkortterskelen. Eksempelvis finner man at mer enn 700 av eurobonuskundene signifikant påvirkes av gullkortterskelen i Danmark. Tallene for Norge og Sverige er noe høyere. På den ene siden er dette en svært liten andel av total Eurobonusmedlemsmasse, men utgjør samtidig en vesentlig større andel av de kundene som faktisk ligger i de aktuelle poengintervallene (mellom _. Slik sett viser man at gullkortterskeleffekten er svært viktig for de relevante kundene, men dette utgjør altså en liten kundegruppe hos SAS. Man kunne argumentere for at dette en begrenset test siden effekten av bonussystemet generelt og nivåeffekter ved andre koltterskler ikke testes. Det er imidlertid all grunn til å tro at de effektene vi finner for gullkort-nivået generaliserer også til andre terskelnivåer, om enn i mindre omfang all den tid gull-kortnivået typisk utløser vesentlig flere fordeler enn for eksempel sølvkort. Selv om både innfallsvinkel og data er ulike fra rutedataanlysen er resultatene forsåvidt parallelle i den forstand at man finner klare effekter av eurobonus som er signifikante og viktige for de relevante kundene (kunder rundt gullkortterskel og fullprisbetalende). Felles for begge grupper er 6
7 at selv om effektene har relevans for gruppene har effektene mindre å si for totalporteføljen av passasjerer. Som med ruteanalysen der vi må ta forbehold med hensyn til resultatenes overføringsverdi på grunn av behovet for indirekte testing (utenriksruter heller enn innemiksruter) tar også Steen og Sørgard (2011) et forbehold med hensyn til overføringsverdien av resultatene. Det kontrafaktiske scenariet er usikkert estimert all den tid det tar utgangspunkt i reisemønstre som er kommet frem i et system med eurobonus på plass og slik sett ikke er 'det sanne' kontrafaktiske regimet. Man kan tenke seg at resultatene ville kunne sett annerledes ut om slike tall hadde vært mulig å skaffe. I Steen og Sørgard (2011) argumenteres det for at det kontrafaktiske scenariet kan se svært forskjellig ut, og at den testen som Copenhagen Economics har foretatt ikke fanger dette opp. Spørreundersøkelse om reiseretningslinjer og kontrollrutiner hos de større kundene Konkurransetilsynet har foretatt en spørreundersøkelse blant noen av SAS' og Norwegians bedriftskunder om selskapenes retningslinjer for opptjening av bonuspoeng. Av de 51 selskapene som har svart, er det omlag 90 % av dem som tillater de ansatte å opptjene bonuspoenger i private bonusordninger. Samtidig oppgir nesten like mange at de har retningslinjer for bestilling av reiser. I en del tilfeller vil en ha en regel som typisk sier at en skal velge billigste billett. Spørreundersøkelsen viser at om lag halvparten av selskapene har endret sine innkjøpsrutiner eller retningslinjer de siste 10 årene. Et typisk trekk er at flere nå bestiller reisen gjennom nettportalen til et reisebyrå, mens færre bestiller direkte fra flyselskapenes hjemmeside eller via en sentral innkjøpsavdeling. I om lag 80 % av bedriftene er det den enkelte som selv bestiller reisen. Drøyt 30 % av bedriftene har i løpet av de siste 10 årene implementert flere pålegg og restriksjoner i reiseretningslinjene. Retningslinjer for bestilling kan bidra til å redusere prinsipal-agent problemet. Men når den enkelte person selv bestiller reisen, kan prinsipal-agent problemet elimineres kun dersom (i) retningslinjene legger føringer på den enkeltes bestilling og (ii) selskapet har kontrollrutiner som fanger opp eventuelle avvik fra retningslinjene og (iii) den enkelte ansatte risikerer sanksjoner dersom retningslinjene brytes. Svarene viser variasjon over de ulike bedriftene. I noen tilfeller har den reisende noe mindre handlingsrom, men uansett synes det som at den reisende har mulighet - i hvert fall i visse tilfeller - til å velge en fullprisbillett. Det kan for eksempel begrunnes med at reisen ble bestemt på kort varsel, eller returen er usikker. All den tid det er den reisende som best har innsyn i denne typen behov og endatil ofte kan påvirke disse og ledelsen tilsvarende har mindre innsyn, gir dette rom for et permanent prinsipal-agent problem. Hva angår kontrollrutiner, varierer også det mye fra selskap til selskap. Noen selskaper har oppgitt at de kun kontrollerer at den reisende bestiller gjennom den godkjente bestillingskanalen (for eksempel et reisebyrå), mens andre får avviksrapporter fra reisebyrå på enten avdelingsnivå eller personnivå. I så,måte avdekker spørreundersøkelsen og intervjuene et stort mulighetsrom for kontroll helt ned på enkeltpersoner, men varierende bruk av disse. 7
8 Sanksjoner mot brudd på retningslinjene varierer. Noen få selskaper uttaler at sanksjoner ikke benyttes, flere uttaler at det aldri har vært benyttet. En del selskaper uttaler at ved eventuelle avvik bes den ansatte om å forklare hvorfor det er et avvik. Noen benytter sterkere virkemidler og uttaler at de behandler avvik som en personalsak, og ett selskap uttaler endatil at det i sin ytterste konsekvens kan føre til oppsigelse. Oppsummert virker det som at gode kontrollmuligheter er til stede, men at det nok per i dag bare i varierende grad er benyttet. Hva som ville sigedd ved en eventuell opphevelse av det norske bonusforbudet er uklart, men det er ikke urimelig å tro at flere selskap ville gjort mer aktiv bruk av kontrollrutinene. Alt i alt er vårt inntrykk fra spørreundersøkelsen at flere bedrifter nå enn før har retningslinjer, men at det fortsatt er et prinsipal-agent problem hva angår bestilling av flyreiser. Så lenge et stort flertall av selskapene tillater privat opptjening av bonuspoeng samtidig som det er den ansatte selv som er ansvarlig for å bestille billettene vil dette være gjeldende. Hva kan vi lære fra de empiriske analysene? Det er mye usikkerhet i analysene som er gjort. Dels på grunn av dataperioden og endringene som har foregått, men mer spesifikt på grunn av deres indirekte natur og mangelen på relevante mulighter for direkte før-/etteranalyser av norsk innenriksdata. På bakgrunn av dette må vi være forsiktige i våre konklusjoner. Samtidig er det riktig å si at i den grad vi finner Eurobonuseffekter er disse signifikante og går hovedsaklig i den retning at Eurobonus påvirker pax positivt, spesielt blir C-pax påvirket positivt av økt bonusandel. Men, siden gruppen med fullprisbetalende er spesielt liten på utenriksruten, og effektene som måles generelt ildæ er store, blir dermed effektene på total pax ikke store. Gitt heterogeniteten i resultatene er vi derfor forsiktige når det kommer til overførbarheten av størrelseseffekten fra analysene, spesielt når det kommer til overføringsverdien til norsk innenriksmarked. Resultatene er forsåvidt også i tråd med det Steen og Sørgard (2011) konkluderer fra analysen av gullkortterskler i den forstand at det foreligger signifikante effekter av Eurobonus. Det viser seg at pax-effektene er små, men på den annen side kan det stilles spørsmål ved det kontrafaktiske alternativet som benyttes. Overføringsverdien til norsk innenriks er opplagt vanskelig å spekulere i, men det synes som at vi hvertfall kan si at på utenriksrutene som er analysert er det vanskelig å finne veldig store effekter av Eurobonusprogrammet. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at effektene kan være større på innenriks siden forretningsandelen er vesentlig større her, både absolutt og relativt, men det har vi altså ildæ data til å teste ordentlig ut. En annen mulig svakhet, som også påpekt tidligere, er at det trolig foreligger positiv korrelasjonen mellom bonusandel og andel forretningskunder uansett. Parametrene kan dermed fange opp både en mulig innelåsingseffekt og det enkle faktum at kunden er forretningskunde 8
9 med naturlig høyere etterspørsel etter fullprisbilletter. I så måte så ville man vente at vi kanskje til og med overestimerte effekten av innelåsing gjennom vår innfallsvinkel, noe som er overraskende når vi allerede finner relativt små effekter. Dette siste slår i så fall trolig mest ut i C andelsmodellene. På den annen side har en i studien av C-klasseandel ikke målt den mulige effekten av at pris øker innen hver billettkategori, hvilket taler for at en undervurderer effekten av bonusprogrammet. I hvilken grad bedrifters ansatte kan la seg påvirke av Eurobonus i sine reisevalg er prøvd belyst gjennom Konkurransetilsynets spørreundersøkelse. Her finner man at gode kontrollmuligheter er til stede, men at det nok per i dag bare i varierende grad er benyttet. Hva som ville skjedd ved en eventuell opphevelse av det norske bonusforbudet er uklart, men det er ild(e urimelig å tro at flere selskap ville gjort mer aktiv bruk av kontrollrutinene. Flere bedrifter har retningslinjer nå enn før, men det er fortsatt et prinsipal-agent problem hva angår bestilling av flyreiser. 9
10
Evaluering av grunnlaget for forskrift om forbud mot bonusprogram i innenriks luftfart Høringsnotat
Notat Til: Fra: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Konkurransetilsynet Dato: 07.03.2012 Evaluering av grunnlaget for forskrift om forbud mot bonusprogram i innenriks luftfart Høringsnotat
DetaljerVeiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet
Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING
DetaljerSjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP
Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Lars Sørgard Seminar i Konkurransetilsynet 27. mai 20 Sjokk i Konkurransetilsynet 27.05.20 . Kort om sjokket Dagens tema Hva menes med et sjokk? Hvorfor er det relevant?
DetaljerVeiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065
Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...
Detaljerøkonomiske virkninger av bonusprogrammer
økonomiske virkninger av bonusprogrammer Noen kommentarer til Copenhagen Economics rapport om bonusprogrammer Frode Steen og Lars Sørgard Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole Bergen,
DetaljerÅ måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser
Sammendrag: Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser TØI rapport 1459/2015 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Vegard Østli og Marit Killi Oslo 2015 71 sider I denne rapporten
DetaljerA-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater
A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser
Detaljer6.2 Signifikanstester
6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon
DetaljerFrode Steen og Lars Sørgard: Det handler om norsk luftfarts fremtid. Økonomisk Forum, 2001 (9), 13-17
Økonomisk Forum, 2001 (9), 13-17 Frode Steen og Lars Sørgard: Det handler om norsk luftfarts fremtid Konkurransetilsynet fant at de ikke kunne gripe inn mot SAS sitt oppkjøp av Braathens. Saken ble deretter
DetaljerProfil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7
Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I
DetaljerBedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+
Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere
DetaljerVelkommen til Norwegian
Velkommen til Norwegian Informasjon om bedriftsavtale mellom Norsk Bridgeforbund og Norwegian Air Shuttle Norsk Bridgeforbund har en flyavtale med Norwegian. Denne avtalen gir din bedrift mulighet til
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerTrygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen
TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål
DetaljerSammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode
Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis
DetaljerKontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll
Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerSamfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer
TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling
DetaljerElevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.
Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen
Detaljer3.A IKKE-STASJONARITET
Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet
DetaljerResultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)
Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation
DetaljerRegulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold
TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste
DetaljerV1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1
V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet
DetaljerBonusprogrammer i innenriks luftfart
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høst 2014 Bonusprogrammer i innenriks luftfart - En empirisk analyse av konkurransemessige effekter Caroline Folan Martinsen og Maria Miøen Veileder: Morten Sæthre Selvstendig
DetaljerDifferensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko
TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres
DetaljerBonusprogrammer i norsk luftfart
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høst 2016 Bonusprogrammer i norsk luftfart - en empirisk analyse av innelåsende effekt Linn Sælen Lundberg og Christine Ønvik Nerhagen Veileder: Malin Arve Masteroppgave
DetaljerDenne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.
Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.
DetaljerKontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.
Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.
DetaljerHandel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum
Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste og nest viktigste årsak slått sammen (%) 60 50 40 30 20 10 0 53 20 17 14 12 4 2 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Frisør, bank, post
DetaljerFoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner
FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,
DetaljerMobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?
Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider Formålet med denne studien har vært å identifisere forskjeller i mobiltetsmønstre
DetaljerRegionale planer oppfølging i kommunale planer
Regionale planer oppfølging i kommunale planer Av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning hob@ostforsk.no Nettverkssamling for regional- og kommunalplanlegging Lillestrøm, 2. desember 2013 Hva vet vi om oppfølging
DetaljerKonkurranse i luften
Konkurranse i luften Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen www.konkurransetilsynet.no 19. september 2006 Solakonferansen 2006 Hva er konkurransepolitikk? Konkurranse et virkemiddel for åfåriktig bruk
DetaljerPå leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!
På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.
Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
DetaljerSysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen
Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerUlike typer analyser er studert
Sammendrag: Etterspørselelastisiteter i lokal kollektivtransport TØI rapport 505/2001 Forfatter: Kjell Werner Johansen Oslo 2001, 32 sider Bakgrunn Etterspørselen etter lokal kollektiv transport påvirkes
DetaljerRetten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?
Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Delrapport 5 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mai 2014 DATATILSYNET Side 1 av 7 Innhold Innledning og hovedkonklusjon...
DetaljerRussisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport
Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr
DetaljerICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?
November 2018 ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene? En evalueringsstudie av Helseetatens prosjekt Barns trivsel de voksnes ansvar Studentoppgave gjennomført
DetaljerDenne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans
Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner
DetaljerEndring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav.
Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav. Analyse av endringsskårer (change scores). Vi så forrige gang på analyser
DetaljerV2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser
V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser Sammendrag: Selskapene tilsluttet interesseorganisasjonen Geilo Skiheiser, herunder Slaatta Skisenter AS, Geilo Taubane
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
DetaljerSammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk
Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen
DetaljerKonkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering
Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering Espen R Moen og Christian Riis 19. april 2006 I dette dokumentet vil vi ta for oss Konkurransetilsynets vedtak V2005-9 av 6 juni 2005.
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerEvaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen
Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde
DetaljerAnalyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift
Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og
DetaljerFAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs.
15/95 Sjodalen 10-07-95 10:29 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har
DetaljerEr publisering av priser og rabatter på legemidler en god ide? Kurt R. Brekke Helseøkonomikonferansen Solstrand, 27. mai 2019
Er publisering av priser og rabatter på legemidler en god ide? Kurt R. Brekke Helseøkonomikonferansen Solstrand, 27. mai 2019 Fokus for innlegget Kan være gode grunner for å publisere priser og rabatter
DetaljerSammendrag av sak og uttalelse
Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerForberedelser før høstens flyforhandlinger. Rune Feltman 15.09.2010
Forberedelser før høstens flyforhandlinger Rune Feltman 15.09.2010 VIA Travel Norge Hvem er Rune Feltman VIA Travel Norge noen nøkkeltall Nordens og Norges største reisebyrå både innenfor forretning og
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank
Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerBy og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom
By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.
DetaljerAktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012
Nr. Aktuell kommentar Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 7- Av Tom Bernhardsen, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens
DetaljerAvvisning av klage på offentlig anskaffelse
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Berg-Hansen Nord-Norge AS v/halvard Eide Boks 23 8401 Sortland Deres referanse Vår referanse Dato 2009/251 03.12.2009 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerKlagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Innklagede gjennomfører en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en rammeavtale på tømrer- og
DetaljerNOTAT. Feiing og salting i Strømsås-tunnelen mars innledende analyse. Norsk Regnesentral SAMBA/27/04. Magne Aldrin. 9.
Feiing og salting i Strømsås-tunnelen mars 2004 - innledende analyse NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NOTAT PM10, Stromsaas SAMBA/27/04 Magne Aldrin 9. november 2004 3 4 5 6 7 8 3 4 5 6 7 8
Detaljer1) Førte dereguleringen til konkurranse?
Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Kjell G. Salvanes, Frode Steen og Lars Sørgard: COLLUDE, COMPETE, OR BOTH? DEREGULATION IN THE NORWEGIAN AIRLINE INDUSTRY
DetaljerOppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
DetaljerSammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner
Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste
DetaljerVirkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS
TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at
DetaljerKonkurranseloven 3-10 inngrep mot SAS, Widerøes og Braathens bonusprogrammer, EuroBonus og Wings V2002-22
Konkurranseloven 3-10 inngrep mot SAS, Widerøes og Braathens bonusprogrammer, EuroBonus og Wings V2002-22 Konkurransetilsynets notat av 18. mars 2002 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning og
DetaljerSammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?
Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk
DetaljerVedlegg 1 Sak: Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10)
Vedlegg 1 Sak: 0805807 Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10) 7. juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Kommentarer til tre-kritere-testen...
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerPRAKTISERING AV PLANBESTEMMELSER OG BYGGTEKNISK FORSKRIFT PÅ TVERS AV LANDETS KOMMUNER
PRAKTISERING AV PLANBESTEMMELSER OG BYGGTEKNISK FORSKRIFT PÅ TVERS AV LANDETS KOMMUNER Utredning for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen, 5. februar 2019 Siri Voll Dombu Seniorøkonom
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerMulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen
Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter
DetaljerTrafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker
TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst
Detaljer10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
DetaljerWEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340
Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage
DetaljerRundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet
Side 1 Nettselskapene Vår dato: Vår ref.: NVE 200703221-4 emø/shst Arkiv: 621 Saksbehandler: Deres dato: Siri H. Steinnes Deres ref.: 22 95 90 28 Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under
DetaljerBakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol
TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til
DetaljerMønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013
Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Oppgave 1 Formålsbestemmelsen til personopplysningsloven (pol) er gitt i 1 og sier loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom
DetaljerArbeidslivet etter pensjonsreformen
Foreløpige resultater vennligst ikke siter! Arbeidslivet etter pensjonsreformen Knut Røed i samarbeid med Erik Hernæs, Simen Markussen, og John Piggott Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk Eksamensdag: Torsdag 2. desember 2010. Tid for eksamen: 09.00 13.00. Oppgavesettet er på
DetaljerOrdfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT
Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven
DetaljerInnledning. www.studiebarometeret.no 2
Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,
DetaljerModellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009
Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere
DetaljerProfessor, Dr. Thomas Hoff
Måling av arbeidsmiljø i U&H sektoren Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO FORMÅL Alle metoder for måling av arbeidsmiljø har sine unike styrker og svakheter Formålet med arbeidsnotatet
DetaljerNotat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen
Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010
DetaljerVerdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/
Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator
DetaljerHusk at minustegn foran et tall eller en variabel er å tenke på som tallet multiplisert med det som kommer etter:
Økonomisk Institutt, november 2006 Robert G. Hansen, rom 1207 ECON 1210: Noen regneregler og løsningsprosedyrer som brukes i kurset (A) Faktorisering og brøkregning (1) Vi kan sette en felles faktor utenfor
DetaljerHvorfor er dette viktig?
Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.
DetaljerVeger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?
TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land
DetaljerMarkedskommentar byggevare 1.tertial 2014
Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger
DetaljerUndersøkelse om misnøye med hotell, flyreiser og besøk i fornøyelsesparker i sommerferien. Befolkningsundersøkelse (omnibus) gjennomført juni 2013
Undersøkelse om misnøye med hotell, flyreiser og besøk i fornøyelsesparker i sommerferien Befolkningsundersøkelse (omnibus) gjennomført juni 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen
DetaljerHvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi
DetaljerHypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal
Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning
DetaljerME Metode og statistikk Candidate 2511
ME-400, forside Emnekode: ME-400 Emnenavn: Metode og statistikk Dato: 31. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Kalkulator (enkel type) Merknader: Besvar 3 av 4 oppgaver (Oppgavene teller likt)
DetaljerFart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen
TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet
DetaljerRapport fra Norfakta Markedsanalyse AS
Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjonstjenester 2010 Fredrikstad kommune Trondheim 14. juni 2010 Innhold FORORD... 3 HOVEDKONKLUSJONER OG OPPSUMMERING... 5 OM
DetaljerHva gikk galt i norsk luftfart?
Frode Steen og Lars Sørgard: Hva gikk galt i norsk luftfart? For drøyt syv år siden var det store forhåpninger til norsk luftfart. Deregulering sto for døren. Åpningen for konkurranse ville lede til et
DetaljerEvaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk
Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger
Detaljer