Undersøkelsen er finansiert med støtte fra Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Studentsamskipnaden i Bergen.

Transkript

1 Forord Spørreskjemaundersøkelsen Fra studier til jobb i Bergensregionen er gjennomført på oppdrag fra Karrieresenteret. Undersøkelsen er utført av forskningsassistent Christian Madsen med forsker Anne Dåsvatn Homme fra Rokkansenteret som prosjektleder. Karrieresenteret arbeider for å lette overgangen fra studier til arbeidsliv for studenter i Bergen. Undersøkelsen er foretatt ut fra et ønske om å danne seg et bilde av hvordan studentene opplever overgangen til arbeidslivet, hvor de jobber og hvordan jobbsøkerprosessen forløp. Undersøkelsen retter seg mot personer som har vært ute i arbeidslivet i halvannet år. Undersøkelsen er finansiert med støtte fra Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Studentsamskipnaden i Bergen. Karrieresenteret, Studentsamskipnaden i Bergen Rønnaug Tveit daglig leder Tale Nesmann Berntsen konsulent

2 Innhold Tabelloversikt... 3 Figuroversikt Sammendrag Hvem er kandidatene? Utvalg og representativitet Kjønnsfordeling Alder Sivil status ved endt utdanning Akademisk grad Fortrinn å være forberedt - arbeidsmarkedet etter avsluttet utdanning Overgangen fra studier til arbeid Forskjeller i forhold til arbeidsmarkedstilpasning Tilfredshet med Bergensregionen som studiested Nok arbeid, men ikke alltid det man vil ha - kjennetegn ved kandidatenes yrkessituasjon Antall jobber etter endt utdanning Stillingsbetegnelse og ansettelsesforhold Inntekt Lederansvar Sektortilhørighet (hva jobber kandidatene med?) Troen på Bergensregionen - jobbsøkingsprosessen Forventninger og holdninger til Bergensregionen som arbeidssted Start av søkeprosessen Antall søknader Kanaler for søking Geografisk plassering i forhold til betydning av jobbsøking Ikke alltid fornøyd - arbeidssituasjon Tilfredshet med arbeidet Egenskaper av betydning ved ansettelse Oppsummering

3 Tabelloversikt Tabell 1: Utvalg. Absolutte tall og prosent Tabell 2: Kjønnsfordeling i utvalg og svar. Absolutte tall og prosent Tabell 3: Utvalg fordelt på alder og fag. Absolutte tall og prosent Tabell 4: Svarprosent for hver enkelt fagutdanning Tabell 5: Studietid og fag. Absolutte tall og prosent Tabell 6: Aktivitet og fag. Absolutte tall og prosent Tabell 7: Studieprogresjon og fag. Absolutte tall og prosent Tabell 8: Ville valg samme akademisk grad/nivå i dag etter fag. Absolutte tall og prosent. 16 Tabell 9: I lønnet arbeid i dag. Absolutte tall og prosent Tabell 10: Nåværende situasjon om ikke i arbeid. Absolutte tall og prosent Tabell 11: Hadde tilknytning til prosjekt noen betydning? Absolutte tall og prosent Tabell 12: Den viktigste årsaken til å ta utdanning. Prosent Tabell 13: Påstand: Man lærer for lite om hvordan man skal bruke utdanningen sin på arbeidsmarkedet". Absolutte tall og prosent Tabell 14: Påstand: Utdanningsinstitusjonen min legger godt til rette for overgangen til arbeidsmarkedet. Absolutte tall og prosent Tabell 15: Påstand: Det er få interessante jobbmuligheter i Bergensregionen for personer med min utdanning. Absolutte tall og prosent Tabell 16: Antall jobber etter endt utdanning. Absolutte tall og prosent Tabell 17: Ansettelsesforhold i nåværende stilling. Absolutte tall og prosent Tabell 18: Brutto månedslønn første stilling. Absolutte tall og prosent Tabell 19: Brutto månedslønn nåværende stilling. Absolutte tall og prosent Tabell 20: Lederansvar. Absolutte tall og prosent Tabell 21: Sektortilhørighet. Prosent Tabell 22: Arbeidsoppgavenes relevans etter fag. Prosent Tabell 23: Arbeidsoppgavenes relevans, detaljert etter fag. Prosent Tabell 24: Arbeidsoppgavenes relevans etter sektor. Absolutte tall Tabell 25: Påstand: Man er avhengig av eget nettverk for å få tilgang på relevant arbeid i Bergensregionen. Absolutte tall og prosent Tabell 26: Påstand: Det er vanskelig å få oversikt over arbeidsmarkedet i Bergensregionen. Absolutte tall og prosent Tabell 27: Påstand: Det er mulig å få relevant arbeid i Bergensregionen om man tar tiden til hjelp. Absolutte tall og prosent Tabell 28: Start av jobbsøking i forhold til utdanning. Absolutte tall Tabell 29: Antall sendte søknader. Absolutte tall og prosent Tabell 30: Har du søkt arbeid i samsvar med utdanningen. Absolutte tall og prosent Tabell 31: Den viktigste faktoren ved jobbsøking. Prosent Tabell 32: Hvorfor flyttet kandidatene fra Bergen? Absolutte tall og prosent Tabell 33: Arbeidssted før og nå - etter fylke. Absolutte tall og prosent Tabell 34: Arbeidssted innen Hordaland. Absolutte tall og prosent Tabell 35: Arbeidssted nåværende jobb - etter fylke og utdanning. Prosent Tabell 36: Hvorfor sluttet kandidatene i den første stillingen? Absolutte tall og prosent Tabell 37: Svarte første stilling til forventningene? Absolutte tall og prosent Tabell 38: Mest betydning ved ansettelse i første stilling. Absolutte tall og prosent Tabell 39: Mest betydning ved ansettelse i nåværende stilling. Absolutte tall og prosent

4 Figuroversikt Figur 1: Utvalg fordelt på kjønn og fag. Absolutte tall... 7 Figur 2: Utvalg fordelt på alder. Prosent... 9 Figur 3: Utvalget fordelt på kjønn og antall barn. Prosent Figur 4: Utvalg fordelt på fag. Prosent Figur 5 : Antall jobber etter endt utdanning. Prosent Figur 6: Kanaler kandidatene har benyttet i jobbsøking. Prosent

5 1. Sammendrag Denne rapporten er en gjennomgang av spørreundersøkelsen Om studier og arbeid i Bergensregionen. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Karrieresenteret i Bergen. Formålet med undersøkelsen er å øke innsikten om arbeidsmarkedet for uteksaminerte kandidater i Bergensregionen etter endt utdanning. Den foreliggende undersøkelsen omfatter nylig uteksaminerte kandidater fra Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB) og gir et overordnet bilde av arbeidsmarkedssituasjonen for disse. De uteksaminerte kandidatene utgjør hovedfag og profesjonsstudier fra UiB, profesjonsstudier fra HiB, samt kandidater med cand.mag.-graden fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) og Det historisk-filosofiske fakultet (HF) ved UiB. Flertallet av kandidatene har studert på heltid. Kandidatene ved UiB er noe mer misfornøyd med utdanningsinstitusjonens tilrettelegginger for overgangen til arbeidsmarkedet. De fleste med universitetsutdanning oppgir at det er interessen i fagene som har vært viktigst i valg av studie. For dem som har tatt profesjonsutdanning er det ønsket om å få interessant arbeid som har vært viktigst. Tre av fem ville valgt samme utdanning om de måtte velge i dag. Ved undersøkelsestidspunktet er nesten 90 % av kandidatene er i arbeid. 5,4 % er arbeidsledige, mens resten enten er i permisjon eller har fortsatt å studere. De fleste kandidatene har en alder på mellom 20 og 30 år, og de har hatt én eller to stillinger etter endt utdanning. Den generelle månedslønnen ligger mellom kroner (brutto). Offentlig sektor og universitet og høgskoler sysselsetter store deler av kandidatene fra UiB. Kandidatene fra HiB jobber innenfor sektorer som helse, undervisning og bygg og anlegg. Generelt sett synes det som om kandidater uten profesjonsutdanning finner det vanskeligere å få innpass på arbeidsmarkedet i Bergensregionen, men tre av fem mener at det er mulig om man tar tiden til hjelp. Funnene viser også at over 60 % av kandidatene arbeider i Bergensregionen i dag. Antagelsen om at de fleste drar til hovedstaden for å få jobb etter endt utdanning blir ikke styrket av resultatene fra dette utvalget. 5

6 2. Hvem er kandidatene? 2.1 Utvalg og representativitet Spørreskjemaet ble sendt ut til et representativt utvalg av uteksaminert ved UiB og HiB våren Undersøkelsen er godkjent av Datatilsynet. Med godkjenning fra Folkeregisteret ble det innhentet datalister med kandidatenes navn og personnummer fra UiB og HiB. Adresselister ble innhentet fra Norsk Datasentral. Spørreskjema ble sendt ut i desember 2002 for HiB, med påminnelse i januar Grunnet en datafeil ble ikke spørreskjema til UiB sendt ut før i februar 2003, med påminnelse samme måned. I løpet av våren 2001 ble det uteksaminert 1458 kandidater fra UiB og HiB. Av disse ble det trukket 700 kandidater fra UiB og 200 kandidater fra HiB. 1 Mange kandidater falt ut av undersøkelsen fordi det ikke var mulig å fremskaffe adressene deres. t ble det sendt ut 689 spørreskjema, hvorav 503 fra UiB og 186 fra HiB. Svarprosenten for hele utvalget er på 60,2 %. Kandidatene med samfunnsvitenskapelige fag kommer dårligst ut med en svarprosent på litt over 50. Høyeste svarprosent finner vi hos dem med helse- og sosialfagligutdanning med nesten 66 %. Jevnt over er svarprosenten lik ved UiB og HiB, men det er en skjevhet i forhold til enkelte fagutdanninger. Svarprosenten for kandidater med cand.mag.-grad er på 35 %, og nesten halvparten av disse oppgir at de fortsatt er under utdanning. En årsak til at ikke flere med cand.mag.-graden har svart kan skyldes at mange fortsatt studerer og derfor har funnet spørsmålene i skjemaene lite relevante. 1 Følgende utdanninger er representert ved HiB: Allmennlærerutdanning (ALU), Bioingeniør (BIO), Ergoterapeut (ERGO), Førskolelærerutdanning (FØU), Fysioterapeut (FYS), Maskin (HØGING), Elektro (HØGING), Data (HØGING), Radiografutdanning (RAD), Sykepleierutdanning (SPL), Sosionomutdanning (SOS) og Vernepleierutdanning (VPL). Ved UiB er følgende utdanninger representert: Profesjonsstudiet ved det juridiske fakultet (CJUR), cand.mag.-graden ved Det historisk-filosofiske fakultet (CMHF), cand.mag.-graden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (CMSV), hovedfag ved Det historisk-filosofiske fakultet (CPHIL), hovedfag ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (CPOLIT), hovedfag ved matematisk-naturvitenskapelige fakultet (CSCIENT). I tillegg er det enkelte kandidater ved disse fakultetene som har tatt mastergrad. 6

7 Tabell 1: Utvalg. Absolutte tall og prosent. Absolutte tall Hele populasjon 1458 Antall trukket UiB 503 Antall trukket HiB 186 Antall utsendte spørreskjema 689 Antall sendte påminnelser 441 Antall svar totalt 415 Antall ikke-svar Kjønnsfordeling Figur 1: Utvalg fordelt på kjønn og fag. Absolutte tall Kjønn antall 20 0 samfunnsvit.fag mat.nat.fag lærerutd. ingeniørutd. Kvinne Mann historisk-filosofisk juss helse- og sos.utd. fag 7

8 Tabell 2: Kjønnsfordeling i utvalg og svar. Absolutte tall og prosent. Kjønn Utvalg Svar Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Menn ,5% % Kvinner ,5% % t % % Figur 1 viser kjønnsfordelingen på de ulike fagene. Vi finner at kvinner utgjør flertallet blant dem som har svart. Videre ser vi at det er en overvekt av kvinner på de fleste fagene, med unntak av matematisk-naturvitenskapelige fag og juss hvor kjønnsfordelingen er ganske jevn. Ingeniørutdanningen er alene om å ha overvekt av menn. Andelen kvinner i høyere utdanning har økt de siste 30 årene, fra rundt 30 % på begynnelsen av 1970-tallet til rundt 60 % i dag. Dette kommer også fram i tabell 2, som viser at det er det er ca 60 % av utvalget som er kvinner. Man ser også at det er flere kvinner som har svart. 8

9 2.3 Alder Figur 2: Utvalg fordelt på alder. Prosent prosent år år år år år år 51 år og eldre alder Figur 2 viser at flertallet av kandidatene i undersøkelsen var yngre enn 30 år ved endt utdannelse. De fleste har påbegynt videre utdannelse rett etter videregående skole, og er derfor yngre enn 30 år. 9

10 Tabell 3: Utvalg fordelt på alder og fag. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) alder år og år år år år 45 år år eldre ,3% 51,8% 14,5% 3,6% 2,4% 2,4% 100,0% ,5% 51,4% 5,4% 5,4% 1,8% 3,6%,9% 100,0% ,9% 69,8% 5,7% 3,8% 1,9% 100,0% ,7% 71,4% 8,9% 5,4% 1,8% 1,8% 100,0% ,0% 25,0% 12,5% 6,3% 6,3% 100,0% ,9% 10,9% 15,2% 4,3% 2,2% 4,3% 2,2% 100,0% ,8% 23,5% 11,8% 5,9% 100,0% ,8% 47,7% 9,9% 4,8% 1,9% 1,9% 1,0% 100,0% Kontrollerer man for fag (tabell 3) ser man at de fleste uteksaminerte fra UiB befinner seg i aldersgruppen år. Tilsvarende for HiB er år. Dette mønsteret kan forklares ved lengden på utdannelsen. De fleste profesjonsstudier ved HiB som er med i dette utvalget er tre- eller fireårige 2. Til sammenlikning er hovedfag, eller profesjonsstudiet ved Det juridiske fakultet, er normert til 12 semestre (seks år). Variasjonen i de høyeste aldersgruppene kan forklares ved at mange tar videre studier i tillegg til arbeid, eller som motivert ut fra personlig interesse. 2 Ingeniørutdanning (BIO og HØGING), Helse- og sosialfagligutdanning (ERGO, FYS, RAD, SPL, SOS og VPL) og Lærerutdanning (ALU og FØU). 10

11 2.4 Sivil status ved endt utdanning Figur 3: Utvalget fordelt på kjønn og antall barn. Prosent prosent 0 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn ingen barn antall barn Flertallet av utvalget har ikke hatt omsorgsforpliktelser for barn ved endt utdannelse (figur 3). Ca 21 % av hele utvalget oppgir at de hadde omsorgsforpliktelser for barn ved endt utdanning. 48 % av disse hadde omsorgsforpliktelse for ett barn. 11

12 2.5 Akademisk grad Figur 4: Utvalg fordelt på fag. Prosent prosent 0 samfunnsvit. mat.nat. lærerutd. ingeniørutd. historisk-filosofisk juss helse- og sos.utd. fag Tabell 4: Svarprosent for hver enkelt fagutdanning. Utdanning Utvalget Svar Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Samfunnsvit. fag , ,9 Historisk-filosofiske fag , ,5 Mat.nat. fag 78 12, ,9 Juss 98 13, ,1 Lærerutdanning 60 7, ,3 Helse- og sos. utd , ,7 Ingeniørutdanning 56 8, , , ,2 Tabell 4 viser at svarprosenten for hele utvalget er på 60,2 %. Kandidater med historiskfilosofiske fag ved UiB utgjør den største gruppen med 26,7 % av utvalget. Dette skyldes at 12

13 det er flere fag som faller innunder denne kategorien. Tilsvarende finner vi at det er helse- og sosialfagligutdanning som er størst ved HiB (11,1 prosent). Kontrollerer man for svarprosenten i forhold til hvert fag kommer kandidatene med samfunnsvitenskapelige fag dårligst ut (51,9 %). Høyeste svarprosent finner vi hos dem med helse- og sosialutdanning (65,7 %). Forskjellen i svarprosenten forteller at det er en skjevhet i utvalget i forhold til representativitet, men det er vanskelig å se noe mønster i forhold til UiB og HiB. 3 Tabell 5: Studietid og fag. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) Studerte hovedsakelig på Heltid Deltid ,5% 16,5% 100,0% ,2% 10,8% 100,0% ,2% 3,8% 100,0% ,1% 10,9% 100,0% ,0% 100,0% ,0% 100,0% ,0% 100,0% ,0% 8,0% 100,0% Vi ser ut fra tabell 5 at over 92 prosent av kandidatene oppgir at de har studert på heltid. De som har studert på deltid har utelukkende studert ved UiB. Kontrollerer man dette for hvert fag finner man at den største gruppen av deltidsstuderende er studenter ved historiskfilosofiske fag. 3 Representativitet peker på muligheten for å kunne generalisere resultatene. Et representativt utvalg i denne sammenheng innebærer at resultatene man får ville vært de samme om man hadde spurt alle uteksaminerte kandidater ved UiB og HiB våren

14 Tabell 6: Aktivitet og fag. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) aktiv ikke aktiv ,1% 3,9% 100,0% ,2% 16,8% 100,0% ,5% 12,5% 100,0% ,5% 14,5% 100,0% ,3% 9,7% 100,0% ,0% 7,0% 100,0% ,0% 25,0% 100,0% ,6% 12,4% 100,0% Tabellen over viser at nesten ni av ti studenter var engasjert med andre aktiviteter under studietiden. Det er ingen statistisk sammenheng mellom fag og engasjement ved siden av studiene. De deltidsstuderende ved UiB kan ikke forklares ut fra aktiviteter ved siden av studiene. En mer sannsynlig forklaring er at det er en større grad av selvstudium ved UiB, og at studiene har lengre varighet. 14

15 Tabell 7: Studieprogresjon og fag. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) tid brukt på utdanning Under Over normert normert tid Normert tid tid ,5% 25,3% 72,2% 100,0% ,9% 38,6% 54,5% 100,0% ,7% 24,5% 69,8% 100,0% ,5% 36,4% 58,2% 100,0% ,1% 90,6% 6,3% 100,0% ,3% 97,7% 100,0% ,0% 87,9% 9,1% 100,0% ,5% 48,6% 46,9% 100,0% Tabell 7 viser at flertallet har brukt normert tid eller mer på studiene sine. Det er profesjonsutdanningene ved HiB kommer best ut i forhold til studieprogresjon. I denne sammenhengen er det helse- og sosialfagligutdanning som kommer best ut ved at alle studentene har fullført innen normert tid. Den høye andelen av studenter som har brukt over normert tid på studiene sine ved UiB kan skyldes organiseringen av fagene. Undervisningen ved universitetene har lenge vært preget av en struktur som legger mye av ansvaret for egenlæring hos studentene. 15

16 3. Fortrinn å være forberedt - arbeidsmarkedet etter avsluttet utdanning 3.1 Overgangen fra studier til arbeid Tabell 8: Ville valg samme akademisk grad/nivå i dag etter fag. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) Ville du valgt samme akademisk grad/nivå dersom du skulle begynt å studere i dag? Ja, men med en annen Ja fagkombinasjon Nei ,3% 41,6% 18,2% 100,0% ,6% 45,5% 9,9% 100,0% ,6% 32,1% 11,3% 100,0% ,6% 3,6% 12,7% 100,0% ,1% 16,1% 25,8% 100,0% ,6% 2,4% 19,0% 100,0% ,6% 15,2% 21,2% 100,0% ,1% 27,6% 15,3% 100,0% 57,1 % av kandidatene ville utelukkende tatt samme utdanning om de måtte velge i dag (tabell 8). Det er størst oppslutning om dette hos profesjonsutdanningene. Blant dem som ville valgt samme utdanning med en annen fagkombinasjon finner man størst oppslutning hos universitetsfagene (ikke-profesjonsbasert utdanning). Det er en større prosentandel av kandidatene ved HiB som ikke ville valgt samme utdanning i dag. Dette gjelder spesielt ved lærerutdanningen, hvor én av fire svarer at de ikke ville tatt samme utdanning i dag. 16

17 3.2 Forskjeller i forhold til arbeidsmarkedstilpasning Tabell 9: I lønnet arbeid i dag. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) stilling på arbeidsmarkedet er i lønnet arbeid er ikke i lønnet arbeid ,7% 18,3% 100,0% ,7% 14,3% 100,0% ,3% 13,7% 100,0% ,2% 3,8% 100,0% ,1% 12,9% 100,0% ,5% 9,5% 100,0% ,7% 13,3% 100,0% ,3% 12,7% 100,0% Tabell 9 gir en oversikt over dem som har søkt arbeid og deres stilling på arbeidsmarkedet i dag. Vi ser at 87,3 % av kandidatene er i lønnet arbeid. 82,3 % svarer at de jobber heltid eller selvvalgt deltid. Størst prosentandel med ufrivillig deltidsstillinger finner man blant humanistene. Tabell 10: Nåværende situasjon om ikke i arbeid. Absolutte tall og prosent. har søkt arbeid nåværende situasjon om ikke i arbeid studerer permisjon arbeidsledig annet 10 21,3% 17 36,2% 19 40,4% 1 2,1% ,0% 17

18 Ser vi nærmere på den gruppen som har svart at de har søkt arbeid, men at de ikke er i arbeid pr. i dag, finner vi at 40,4 % av disse oppgir at de er arbeidsledige (tabell 10). Det reelle antallet arbeidsledige i utvalget er dermed nede i 5,4 %. Tabell 11: Hadde tilknytning til prosjekt noen betydning? Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) Hvis ja, har dette hatt betydning for arbeid etter endt utdanning? Ja Nei Vet ikke ,1% 90,9% 100,0% ,5% 62,5% 100,0% ,1% 52,6% 26,3% 100,0% ,0% 65,8% 13,1% 100,0% 21,2 % av kandidatene med hovedfag svarte at de hadde vært tilknyttet et prosjekt under arbeidet med hovedfagsoppgaven (tabell 11). Ca én av fem mente at denne tilknytningen har hatt betydning for arbeid etter endt utdanning. Det er spesielt humanister som oppgir at de har hatt utbytte av prosjekttilknytning. Vi ser også at det én av fire med matematisknaturvitenskapelige fag som er usikker på om en slik tilknytning har hatt noen effekt for arbeid etter endt studier. Flertallet av disse jobber nå med undervisning og forskning. Det reelle antallet kandidater med matematisk-naturvitenskapelige fag som faktisk kan ha hatt utbytte av prosjekttilknytning kan dermed være høyere. Selv om dette skulle være tilfellet er det fremdeles ganske få som mener at prosjekttilknytning har noe å si for arbeid etter endt utdanning. 18

19 Tabell 12: Den viktigste årsaken til å ta utdanning. Prosent. Interesse for fagene (N=233) Viktigste årsak/faktor til å ta utdanning Jobbmuligheter arbeid (N=121) Interessant (N=23) Annet (N=10) Samfunnsvit. fag 76,3 7,9 13,2 2,6 Historisk-filosofiske fag 88,9 2,0 9,1 Mat.nat. fag 69,2 3,8 23,1 3,8 Juss 33,3 3,7 59,3 3,7 Lærerutdanning 9,7 16,1 67,7 6,5 Helse- og sos. utd. 42,9 4,8 52,4 Ingeniørutdanning 36,4 12,1 45,5 6,1 60,2 5,9 31,3 2,6 Tabell 12 viser hvilke motiver kandidatene oppgir som viktigst i valg av utdanning. De viktigste motivene for valg av utdanning i utvalget er interesse for fagene (60,2 %) og ønske om interessant arbeid (31,3 %). De fleste ved universitetsfagene oppgir at det er interessen i fagene som har vært viktigst. For dem som har tatt profesjonsutdanning er det ønsket om å få interessant arbeid som har vært viktigst i valg av studium. 19

20 3.3 Tilfredshet med Bergensregionen som studiested Tabell 13: Påstand: Man lærer for lite om hvordan man skal bruke utdanningen sin på arbeidsmarkedet". Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) "Man lærer for lite om hvordan man skal bruke utdanningen sin på arbeidsmarkedet" uenig enig ,1% 90,9% 100,0% ,8% 84,2% 100,0% ,3% 71,7% 100,0% ,5% 74,5% 100,0% ,2% 54,8% 100,0% ,5% 54,5% 100,0% ,3% 64,7% 100,0% ,8% 75,2% 100,0% Vi lurte på om kandidatene opplevde at studiestedene forberedte dem godt nok for overgangen til arbeidsmarkedet. Derfor ba vi dem ta stilling til noen påstander. Den første påstanden de ble bedt om å ta stilling til var Man lærer for lite om hvordan man skal bruke utdanningen sin på arbeidsmarkedet (tabell 13). Nesten tre av fire sa seg enig i denne påstanden. Det er størst uenighet til påstanden innen profesjonsutdanningene. 4 4 Kommentarer som ble gitt i spørreskjemaet, peker på at det er mange som etterlyser bedre tilrettelegging av hvordan man skal oversette utdannelsen sin i forhold til arbeidsmarkedet. 20

21 Tabell 14: Påstand: Utdanningsinstitusjonen min legger godt til rette for overgangen til arbeidsmarkedet. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) "Utdanningsinstitusjonen min legger godt til rette for overgangen til arbeidsmarkedet" uenig enig ,0% 13,0% 100,0% ,1% 13,9% 100,0% ,8% 30,2% 100,0% ,5% 14,5% 100,0% ,3% 38,7% 100,0% ,7% 52,3% 100,0% ,9% 47,1% 100,0% ,9% 25,1% 100,0% Utdanningsinstitusjonen min legger godt til rette for overgangen til arbeidsmarkedet, var annen påstand vi ba kandidatene ta stilling til (tabell 14). Tre av fire sa seg uenig i denne påstanden. Størst enighet finner man hos kandidatene fra HiB, og da spesielt dem med helseog sosialfagligutdanning (52,3 %). 21

22 Tabell 15: Påstand: Det er få interessante jobbmuligheter i Bergensregionen for personer med min utdanning. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) "Det er få interessante jobbmuligheter i Bergensregionen for personer med min utdanning" uenig enig ,0% 87,0% 100,0% ,6% 61,4% 100,0% ,3% 54,7% 100,0% ,9% 69,1% 100,0% ,2% 54,8% 100,0% ,5% 20,5% 100,0% ,9% 44,1% 100,0% ,0% 60,0% 100,0% Vi ba også kandidatene om å ta stilling til påstanden Det er få interessante jobbmuligheter i Bergensregionen for personer med min utdanning (tabell 15). 59,2 % av kandidatene sa seg enig i denne påstanden. I likhet med de to andre påstandene finner vi også her at kandidatene fra HiB i stor grad skiller seg fra kandidatene fra UiB. Nesten Fire av fem med helse- og sosialfagligutdanning sier seg uenig i påstanden. For UiB er det spesielt samfunnsvitere som er enig i påstanden (87 %). Tendensen i utvalget peker i retning av at de med universitetsutdanning sier seg mer enig i at det er få interessante jobber for dem i Bergensregionen, enn dem med profesjonsutdanning. 22

23 4. Nok arbeid, men ikke alltid det man vil ha - kjennetegn ved kandidatenes yrkessituasjon 4.1 Antall jobber etter endt utdanning Figur 5 : Antall jobber etter endt utdanning. Prosent prosent 0 Missing antall jobber etter endt utdanning Tabell 16: Antall jobber etter endt utdanning. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) Hvor mange jobber har du hatt etter endt utdanning? ,9% 42,1% 32,9% 10,5% 2,6% 3,9% 100,0% ,1% 34,3% 31,3% 11,1% 7,1% 1,0% 2,0% 100,0% ,9% 56,6% 37,7% 3,8% 100,0% ,8% 54,5% 30,9% 9,1% 3,6% 100,0% ,5% 32,3% 3,2% 100,0% ,4% 59,5% 23,8% 14,3% 100,0% ,3% 66,7% 20,0% 6,7% 3,3% 100,0% ,0% 49,5% 30,8% 8,3% 3,6% 1,3%,5% 100,0% 23

24 Figur 5 viser at de fleste kandidatene i utvalget har hatt en eller to stillinger etter endt utdanning. Dette er ikke urimelig med tanke på at undersøkelsen ble utført innen to år etter at kandidatene ble uteksaminert. Det er samfunnsvitere og humanister som har størst spredning i antall stillinger. En forklaring på dette kan være at disse faggruppene har hatt kortere vikariat og engasjement enn resten av utvalget. En annen forklaring kan være at disse gruppene har valgt en midlertidig jobb i påvente av enn mer relevant jobb for å holde seg i Bergensregionen. 4.2 Stillingsbetegnelse og ansettelsesforhold Tabell 17: Ansettelsesforhold i nåværende stilling. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) Hva er ansettelsesforholdet i din nåværende stilling? Fast Midlertidig ansettelse Vikariat Stipendiat ansettelse Engasjement ,5% 11,3% 3,2% 12,9% 16,1% 100,0% ,9% 27,0% 4,1% 9,5% 13,5% 100,0% ,7% 12,5% 35,4% 6,3% 4,2% 100,0% ,2% 13,2% 3,8% 3,8% 100,0% ,5% 50,0% 4,2% 8,3% 100,0% ,1% 35,9% 100,0% ,9% 15,4% 7,7% 100,0% ,7% 21,5% 6,7% 7,1% 8,0% 100,0% Vi finner at vikariater er ganske utbredt for kandidatene i deres første stilling. Tabell 17 viser ansettelsesforhold i nåværende stilling. Vi ser at over halvparten av kandidatene har fast ansettelse i sin nåværende stilling (56,7 %). Det er jurister og ingeniører som kommer best ut i forhold til fast ansettelse i både første og nåværende stilling. 24

25 4.3 Inntekt Tabell 18: Brutto månedslønn første stilling. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) månedslønn første stilling over ,9% 8,6% 28,6% 57,1% 2,9% 100,0% ,9% 17,0% 21,3% 38,3% 4,3% 4,3% 100,0% ,5% 29,2% 37,5% 16,7% 4,2% 100,0% ,0% 60,0% 12,0% 4,0% 4,0% 100,0% ,3% 13,3% 33,3% 40,0% 100,0% ,8% 64,7% 23,5% 100,0% ,1% 22,2% 44,4% 11,1% 11,1% 100,0% ,8% 11,0% 29,1% 44,2% 6,4% 2,9%,6% 100,0% Tabell 19: Brutto månedslønn nåværende stilling. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) månedslønn nåværende stilling under over ,4% 5,1% 3,4% 10,2% 42,4% 27,1% 8,5% 100,0% ,0% 8,5% 8,5% 21,1% 35,2% 15,5% 4,2% 100,0% ,1% 6,4% 2,1% 46,8% 29,8% 10,6% 2,1% 100,0% ,0% 37,3% 37,3% 13,7% 7,8% 2,0% 100,0% ,0% 4,0% 20,0% 72,0% 100,0% ,6% 2,6% 17,9% 71,8% 5,1% 100,0% ,6% 3,6% 42,9% 42,9% 7,1% 100,0% ,5% 3,8% 4,4% 10,9% 46,6% 23,1% 6,9% 1,6%,3% 100,0% 25

26 Av tabellene 18 og 19 ser vi at flertallet har og hadde en månedslønn på mellom kroner. Vi ser også at det er en høyere prosentandel som har over i sin nåværende stilling i forhold til første stilling. Generelt tjener juristene og ingeniørene mer enn de andre gruppene. Vi ser at det er en større prosentandel med lavere lønninger blant humanistene. En årsak til dette kan være at mange innen denne gruppen tar arbeid som ikke er relevant i forhold til utdannelsen mens de venter på fast ansettelse. Vi finner at menn samlet sett har noe høyere månedslønn enn kvinner i både første og nåværende stilling, men vi finner ingen statistisk sammenheng mellom kjønn og lønn. 4.4 Lederansvar Tabell 20: Lederansvar. Absolutte tall og prosent. Utdanning Lederansvar første stilling (N=185) Lederansvar nåværende stilling (N=333) Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Samfunnsvit. fag 5 12, ,4 Historisk-filosofiske fag 13 24, ,3 Mat.nat. fag 3 12,0 9 18,8 Juss 2 8,0 8 15,1 Lærerutdanning 6 40, ,1 Helse- og sos. utd. 1 5,9 2 5,1 Ingeniørutdanning 2 22,2 2 7, , ,6 Det store flertallet av kandidatene som har svart oppgir at de ikke har hatt lederstillinger (tabell 20). Det store antallet av lærerutdannede som svarer at de har lederansvar kan skyldes at mange setter likhetstrekk mellom det å være klasseforstander og det å ha lederansvar. 26

27 4.5 Sektortilhørighet (hva jobber kandidatene med?) Tabell 21: Sektortilhørighet. Prosent. Offentlig administrasjon, forsvar Undervisning (grunnskole og videregående skole) Undervisning og forskning Helse- og sosialtjenester Olje, gass og energi Bygge- og anleggvirksomhet Konsulentvirksomhet IT/tele Media Organisasjoner Øvrig industri Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendom Transport/shipping Kultur og foreninger Handel, service og reiseliv Nærings- og nytelsesmidler Fiske- og havbruk, landbruk og skogbruk Tjenester ellers barnehage advokatvirksomhet inkasso første stilling nåværende stilling 17,3 19,0 15,7 13,7 11,9 14,6 16,2 18,5 4,3 6,5,5,9 2,7 3,3 3,2 3,9 1,1 1,8 1,6 3,3 1,1,9 1,1 1,8,5,3 4,9 1,2 6,5 2,7 1,1,6 1,6,3 5,4 2,1 2,7 2,1,5 2,4,3 100,0 100,0 Tabell 21 viser hvilke sektorer som kandidatene har fått jobb i/eller har jobbet i. De største sektorene innen det offentlige peker seg ut her. Tradisjonelt har offentlig sektor, universitet og høgskoler sysselsatt store deler av kandidatene fra UiB. Kandidatene fra HiB jobber innenfor sektorer som helse, undervisning og bygg og anlegg. Når vi kontrollerer utvalget for stillingsbetegnelse finner vi at konsulent synes å være mest utbredt. Dette gjelder både for den første stillingen (20 %) og den nåværende stillingen (21 %). Bak den generelle betegnelsen konsulent finner man mange ulike typer stillinger som 27

28 relaterer seg til former for veiledning, rådgivning, saksbehandling, utredning, informasjon og annet administrativt arbeid. Tabell 22: Arbeidsoppgavenes relevans etter fag. Prosent. Utdanning Har du arbeidsoppgaver på et nivå som krever den graden/det nivået du har i utdanningen din? (N=183) Hadde du arbeidsoppgaver på et nivå som krevde den graden/det nivået du har i utdanningen din? (N=334) Ja Nei Ja Nei Samfunnsvit. fag 48,4% 51,6% 20,0% 80,0% Historisk-filosofiske fag 51,4% 48,6% 37,7% 62,3% Mat.nat. fag 87,5% 12,5% 45,8% 54,2% Juss 79,2% 20,8% 40,0% 60,0% Lærerutdanning 92,9% 7,1% 66,7% 33,3% Helse- og sos. utd. 95,0% 5,0% 82,4% 17,6% Ingeniørutdanning 72,4% 27,6% 55,6% 44,4% 71,0% 29,0% 42,6% 57,4% De fleste kandidatene gir oppfatter at arbeidsoppgavene er mer relevante i nåværende stilling i forhold til første stilling (tabell 22). Kandidater med ikke-profesjonsbaserte utdanninger gir uttrykk for mindre relevante arbeidsoppgaver. Tabell 23: Arbeidsoppgavenes relevans, detaljert etter fag. Prosent. Har du arbeidsoppg. på et nivå som krever den graden/ nivået du har i utd. din? Ja Ja, men ikke Nei, men det Nei, det er helt samme fagkombinasjon er en fordel uten betydning Samfunnsvit. fag 14,5% 33,9% 37,1% 14,5% 100% Historiskfilosofiske 31,1% 20,3% 25,7% 23,0% 100% fag Mat.nat. fag 45,8% 41,7% 12,5% 100% Juss 71,7% 7,5% 18,9% 1,9% 100% Lærerutd. 64,3% 28,6% 3,6% 3,6% 100% Helse- og sosial 82,5% 12,5% 5,0% 100% Ingeniørutd. 62,1% 10,3% 13,8% 13,8% 100% 48,2% 22,8% 19,5% 9,6% 100% 28

29 Tabell 24: Arbeidsoppgavenes relevans etter sektor. Absolutte tall. Sektor Har du arbeidsoppgaver på et nivå som krever den graden/det nivået du har i utdanningen din? Hadde du arbeidsoppgaver på et nivå som krevde den graden/det nivået du har i utdanningen din? Ja Nei Ja Nei Offentlig administrasjon, forsvar Undervisning (grunnskole og videregående skole) Undervisning og forskning Helse- og sosialtjenester Olje, gass og energi Bygge- og anleggvirksomhet Konsulentvirksomhet IT/tele Media Organisasjoner Øvrig industri Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendom Transport/shipping 1 1 Kultur og foreninger Handel, service og reiseliv Nærings- og nytelsesmidler Fiske- og havbruk, landbruk og 1 3 skogbruk Tjenester ellers barnehage advokatvirksomhet 8 1 inkasso Det er hovedsakelig dem som arbeider med undervisning og forskning, samt dem som arbeider innen helse- og sosialtjenester, som mener at de hadde arbeid som samsvarte med utdannelsen i sin første stilling (tabell 24). Antallet som er jobber innenfor offentlig administrasjon, samt undervisning og forskning stiger for nåværende stilling. 5 Vi ser at undervisning på grunnskole og videregående skole forblir ganske jevn. Det samme er situasjonen for helse- og sosialtjenester. Dette kan skyldes at disse sektorene har arbeidsoppgavene som er forventet av kandidatene. Videre er det mange med profesjonsutdanning som arbeider innenfor disse sektorene. Profesjonsutdannede har, i 5 Tabellen kan være litt misvisende siden det er få forekomster innen enkelte yrker. 29

30 motsetning til universitetsutdannede, fått praksis under utdanning. Dette kan forklare hvorfor mange kandidater med universitetsutdannelse oppgir at de er mer fornøyd med arbeidsoppgavene i nåværende stilling i forhold til første stilling. Vi kan anta at det skjer en gradvis tilpasning til arbeidsmarkedet hvor universitetskandidatene tester sine kunnskaper gjennom praksis. 30

31 5. Troen på Bergensregionen - jobbsøkingsprosessen Vi spurte om stillingene kandidatene søker samsvarer med utdanningen, når begynner de å søke etter arbeid og hvor mange stillinger de søker før de får jobb? Vi spurte også om det er det slik at arbeidssted betyr mer enn innhold og arbeidsoppgaver når kandidatene får jobb? 5.1 Forventninger og holdninger til Bergensregionen som arbeidssted Vi stilte kandidatene overfor noen påstander om Bergensregionen som arbeidssted. Tabell 25: Påstand: Man er avhengig av eget nettverk for å få tilgang på relevant arbeid i Bergensregionen. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) "Man er avhengig av eget nettverk for å få tilgang på relevant arbeid i Bergensregionen" uenig enig ,8% 71,2% 100,0% ,0% 68,0% 100,0% ,3% 57,7% 100,0% ,0% 63,0% 100,0% ,7% 63,3% 100,0% ,8% 30,2% 100,0% ,7% 33,3% 100,0% ,1% 58,9% 100,0% Tre av fem kandidater stiller seg enig til påstanden om at man er avhengig av eget nettverk for å få tilgang på relevant arbeid i Bergensregionen (tabell 25). Det er ingeniørene og dem med helse- og sosialfagligutdanning sier seg mest uenig i denne påstanden. 31

32 Tabell 26: Påstand: Det er vanskelig å få oversikt over arbeidsmarkedet i Bergensregionen. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) "Det er vanskelig å få oversikt over arbeidsmarkedet i Bergensregionen" uenig enig ,8% 45,2% 100,0% ,5% 49,5% 100,0% ,2% 28,8% 100,0% ,5% 31,5% 100,0% ,0% 50,0% 100,0% ,4% 32,6% 100,0% ,6% 42,4% 100,0% ,2% 40,8% 100,0% Tabell 26 viser at tre av fem sier seg uenig i påstanden om at det er vanskelig å få oversikt over arbeidsmarkedet i Bergensregionen. Det er ganske jevn fordeling mellom dem som er enig og dem som er uenig blant samfunnsvitere og humanister. 32

33 Tabell 27: Påstand: Det er mulig å få relevant arbeid i Bergensregionen om man tar tiden til hjelp. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) "Det er mulig å få relevant arbeid i Bergensregionen om man tar tiden til hjelp" uenig enig ,0% 74,0% 100,0% ,7% 77,3% 100,0% ,2% 78,8% 100,0% ,5% 81,5% 100,0% ,0% 60,0% 100,0% ,6% 81,4% 100,0% ,1% 87,9% 100,0% ,5% 77,5% 100,0% Nesten fire av fem mener at det er mulig å få relevant arbeid i Bergensregionen om man tar tiden til hjelp (tabell 27). En undersøkelse fra 1998 viste at det var mange samfunnsvitere og jurister som valgte å dra ut av regionen for å finne relevant arbeid. 6 Vi finner at disse gruppene i stor grad er positivt innstilt til at det er mulig å få relevant arbeid i Bergensregionen. En mulighet er at det er mange av dem som har svart er utelukkende positiv og at de fremdeles befinner seg i Bergensregionen. Når vi ser på hvor kandidatene jobber, finner vi at det store flertallet jobber i Bergensregionen. 6 Rapportering fra prosjektet Samfunnsvitere og arbeidsmarkedet (1998) av Anne Dåsvatn Homme, upublisert SEFOS notat. 33

34 5.2 Start av søkeprosessen Tabell 28: Start av jobbsøking i forhold til utdanning. Absolutte tall. Når begynte du å søke relevant arbeid etter avsluttet utdanning? samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) 3 måneder eller mer 1-2 måneder 0-3 uker 4-8 uker 2-3 måneder 4-7 måneder Mer enn 7 måneder før før etter etter etter etter etter De fleste kandidatene begynte å søke arbeid før endt utdanning (tabell 28). Tendensen er at kandidatene med universitetsutdannelse begynner å søke senere enn kandidatene med høgskoleutdanning. Kontroller man for dem som ikke har søkt arbeid, finner man at det er en høy prosentandel ved ikke-profesjonsutdanninger som ikke har søkt arbeid. 34

35 5.2 Antall søknader Tabell 29: Antall sendte søknader. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) Hvor mange jobbsøknader har du sendt? ingen over ,5% 1,4% 15,5% 16,9% 21,1% 25,4% 9,9% 1,4% 100,0% ,1% 12,9% 14,1% 11,8% 27,1% 17,6% 4,7% 4,7% 100,0% ,9% 9,8% 29,4% 15,7% 23,5% 7,8% 5,9% 3,9% 100,0% ,8% 5,8% 15,4% 13,5% 21,2% 17,3% 19,2% 3,8% 100,0% ,2% 9,7% 16,1% 19,4% 19,4% 19,4% 12,9% 100,0% ,3% 32,6% 37,2% 16,3% 9,3% 2,3% 100,0% ,7% 20,0% 26,7% 20,0% 3,3% 13,3% 10,0% 100,0% ,5% 11,8% 20,7% 15,4% 19,8% 15,7% 8,5% 2,5% 100,0% Flertallet av kandidatene i utvalget som har søkt arbeid har sendt mellom to og fire søknader eller mer (tabell 29). Av dem som ikke har sendt noen søknader finner vi mange samfunnsvitere og humanister. Dette kan skyldes at mange med disse fagene har fått tilbud om stillinger som vitenskapelige assistenter. Helse- og sosialfagligutdannede utgjør flertallet av dem som bare har sendt én søknad. Halvparten av dem som har sendt 100 søknader eller mer, finner vi hos humanistene. Tendensen er at kandidatene med universitetsutdannelse sender flere søknader enn kandidatene med høgskoleutdanning. Generelt finner vi at kvinner sender noe færre søknader enn menn, men dette er ingen signifikant forskjell. 35

36 Tabell 30: Har du søkt arbeid i samsvar med utdanningen. Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) Har du søkt arbeid som samsvarer med den utdanningen du har tatt? ja nei både og ,3% 7,0% 50,7% 100,0% ,3% 8,2% 36,5% 100,0% ,5% 2,0% 25,5% 100,0% ,5% 5,8% 7,7% 100,0% ,1% 12,9% 100,0% ,7% 2,3% 7,0% 100,0% ,0% 6,7% 13,3% 100,0% ,6% 5,2% 26,2% 100,0% De fleste som har søkt arbeid oppgir at de har søkt arbeid som samsvarer med utdanningen sin (tabell 30). Samfunnsvitere og humanister skiller seg ut i forhold til at de andre faggruppene siden disse fagene har den største prosentandelen av dem som også har søkt arbeid som ikke samsvarer med utdanningen sin. Dette kan skyldes en større usikkerhet i forhold til hva slags type arbeid som direkte samsvarer med utdanningen fra universitetet. Det kan også være at mange samfunnsvitere og humanister velger å få seg mindre relevant arbeid for å bli værende i Bergensregionen. 36

37 5.3 Kanaler for søking Figur 6: Kanaler kandidatene har benyttet i jobbsøking. Prosent prosent 0 ikke svart vikarbyrå internett aviser/tidsskrift direkte kontakt familie/bekjente Aetat bedriftspresentasjon kanaler som har blitt benyttet i jobbsøkingen Figur 6 viser at aviser/tidsskrift og internett er hyppigst benyttet av kandidatene i jobbsøkingsprosessen. I kommentarene til spørreskjemaet var det en manglende tilfredshet med Aetat som jobbformidler. Dette kan skyldes at Aetat har hatt problemer med å håndtere jobbformidling til grupper med høyere utdanning. Samtidig ser vi at det er mange som har benyttet seg av Aetat som jobbformidler. En årsak til dette er behovet for å bli registrert som arbeidssøkende for å motta økonomisk støtte i jobbsøkingsperioden. 37

38 5.4 Geografisk plassering i forhold til betydning av jobbsøking Tabell 31: Den viktigste faktoren ved jobbsøking. Prosent. Geografi (N=61) Den viktigste faktoren ved jobbsøking Familie Økonomi (N=40) (N=7) arbeidserfaring (N=45) Faglig relevans (N=192) Muligheter for avansement (N=8) Samfunnsvit. fag 18,8 8,7 2,9 7,2 60,9 1,4 Historisk-filosofiske fag 17,5 18,8 2,5 12,5 47,5 1,3 Mat.nat. fag 11,8 11,8 9,8 66,7 Juss 11,5 5,8 11,5 63,5 7,7 Lærerutdanning 24,1 10,3 3,4 31,0 31,0 Helse- og sos. utd. 16,7 11,9 14,3 57,1 Ingeniørutdanning 26,7 6,7 6,7 13,3 40,0 6,7 17,3 11,3 2,0 12,7 54,4 2,3 Hva betyr mest for kandidatene når de søker arbeid (tabell 31)? For flertallet er det faglige utfordringer og faglig relevans det som betyr mest (54,4 %). Geografi er også viktig (17,3 %), spesielt for ingeniørutdannede og lærerutdannede. Økonomi har lav prioritet ved jobbsøking i dette utvalget. Vi ser også at det er mange som har svart at mulighetene for å få arbeidserfaring spiller en rolle (12,7 %). 38

39 Tabell 32: Hvorfor flyttet kandidatene fra Bergen? Absolutte tall og prosent. samfunnsvit.fag (UiB) historisk-filosofiske fag (UiB) mat.nat.fag (UiB) juss (UiB) lærerutd. (HiB) helse- og sos.utd. (HiB) ingeniørutd. (HiB) Hvis du flyttet fra Bergen, hvorfor flyttet du? Ville ha tilgang til ett større studerer Fikk jobb et Fikk ikke jobb arbeidsmarked videre i en annet sted i Bergen annen by familieforhold ønsket å flytte ,8% 15,8% 21,1% 2,6% 18,4% 5,3% 100,0% ,0% 2,4% 9,8% 7,3% 36,6% 4,9% 100,0% ,3% 5,6% 5,6% 5,6% 100,0% ,1% 2,7% 13,5% 24,3% 5,4% 100,0% ,1% 14,3% 28,6% 100,0% ,3% 5,9% 11,8% 5,9% 35,3% 5,9% 100,0% ,5% 25,0% 12,5% 100,0% ,6% 6,9% 11,6% 4,0% 24,9% 4,0% 100,0% 25 % av kandidatene flyttet fra Bergen. Tabell 32 viser hva kandidatene som flyttet fra Bergen svarte da de ble bedt om å krysse av for den viktigste årsaken til at de flyttet. Mange oppgir at de flyttet etter sin første stilling/eventuelt uten å ha fått nytt arbeid i Bergensregionen. Mange av kandidatene som oppgir at de flyttet jobber innenfor Bergensregionen i nåværende stilling (om ikke i Bergen). Nesten halvparten flyttet fordi de fikk jobb et annet sted. Det var langt færre som flyttet fordi de ikke fikk jobb eller fordi de ville ha tilgang til et større arbeidsmarked. Er det slik at de fleste jobber utenfor Hordaland, eller kan det tenkes at man får seg arbeid rundt Bergensregionen? 39

40 Tabell 33: Arbeidssted før og nå - etter fylke. Absolutte tall og prosent. Arbeidssted nå Arbeidssted før Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Akershus 5 1,5 4 2,1 Buskerud ,1 Finnmark 1 0,3 1 0,5 Hedmark 2 0,6 1 0,5 Hordaland , ,8 Møre og Romsdal 11 3,3 1 0,5 Nordland 5 1,5 8 4,3 Oslo 49 14,8 18 9,6 Rogaland 26 7,8 8 4,3 Sogn og Fjordane 9 2,7 1 0,5 Sør-Oppland ,3 Sør-Trøndelag 5 1,5 2 1,1 Telemark 3 0,9 2 1,1 Troms 3 0,9 2 1,1 Utenfor Norge 1 0,3 2 1,1 Vest-Agder 2 0,6 3 1,6 Vestfold 4 1,2 1 0, , ,0 65,8 % av kandidatene oppgir at de jobbet innenfor Hordaland i sin første stilling (tabell 33). Profesjonsutdannede fra HiB og kandidater med matematisk-naturvitenskapelige fag fra UiB hadde høyest prosentandel av sysselsatte innen Hordaland. Nesten 10 % av utvalget dro til Oslo for å jobbe. Flertallet av disse finner vi hos juristene, samfunnsviterene og humanistene. Antakelsen om at de fleste drar til hovedstaden for å få jobb etter endt utdanning er svak for dette utvalget. Prosentandelen som jobber innenfor Hordaland i sin nåværende stilling har gått ned. Samlet sett er det nå litt over 60 % av kandidatene som er sysselsatt innenfor Hordaland. Ser man på absolutte tall finner man at andelen som jobber innenfor Hordaland har steget fra 123 til 201 for hele utvalget. Nedgangen i prosentandelen skyldes forskjellen mellom dem som kun har hatt én stilling og dem som har hatt flere stillinger etter endt utdanning. 40

41 Tabell 34: Arbeidssted innen Hordaland. Absolutte tall og prosent. Arbeidssted innen Hordaland nå Arbeidssted innen Hordaland før Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Arna 1 0,5 Askøy 2 1,0 3 2,5 Bergen , ,5 Bømlo 2 1,0 1 0,8 Fana 2 1,0 Fjell 1 0,5 1 0,8 Kvam 1 0,5 1 0,8 Lindås 2 1,0 1 0,8 Odda 1 0,8 Os 4 2,0 2 1,6 Osterøy 1 0,8 Sund 1 0,5 Tysnes 1 0,5 Ullensvang 1 0,8 Ulvik 1 0,8 Voss 3 1,5 Øygarden 2 1,0 Åsane 1 0, , ,0 Tabell 34 viser at det er en stor andel av utvalget som arbeider i Bergen i sin nåværende stilling. En rimelig forklaring på dette er at mange arbeider innenfor universitetet og høyskolen, ved offentlige kontorer og ved Haukeland sykehus. Samtidig synes det som at det er lettere å få arbeid på ønsket bosted med opparbeidet praksis. Det er spesielt lærerutdannede og helse- og sosialfagligutdannede som får relevant praksis gjennom studiene. Sistnevnte gruppe har også et fortrinn når det gjelder antall ledige stillinger på arbeidsmarkedet. 41

42 Tabell 35: Arbeidssted nåværende jobb - etter fylke og utdanning. Prosent. Arbeidssted nå etter fylke Hordaland Rogaland Oslo Akershus Buskerud Sør-Oppland Sogn og Fjordane Vestfold Hedmark Troms Nordland Møre og Romsdal Vest-Agder Sør-Trøndelag Finnmark Telemark utenfor Norge historiskfilosofiske helse- og samfunnsvit. mat.nat.fag juss lærerutd. sos.utd. ingeniørutd. fag (UiB) fag (UiB) (UiB) (UiB) (HiB) (HiB) (HiB) 53,2% 64,5% 66,7% 30,8% 71,4% 73,7% 82,1% 60,5% 8,1% 3,9% 8,3% 15,4% 7,1% 5,3% 7,1% 7,8% 27,4% 11,8% 12,5% 25,0% 3,6% 5,3% 3,6% 14,8% 1,6% 1,3% 4,2% 3,6% 1,5% 1,6% 1,9% 3,6%,9% 2,6% 3,6%,6% 2,6% 2,1% 5,8% 3,6% 2,6% 3,6% 2,7% 1,3% 2,1% 1,9% 2,6% 1,2% 1,6% 2,6%,6% 1,6% 3,6% 2,6%,9% 3,9% 1,9% 3,6% 1,5% 1,6% 3,9% 11,5% 2,6% 3,3% 1,6% 1,3%,6% 4,2% 5,8% 1,5% 1,3%,3% 1,6% 2,6%,9% 1,3%,3% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Tidligere undersøkelser har vist at mange studenter drar til Oslo etter endt studier (Homme 1998). I en undersøkelse fra 1998 fant man at mange studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB dro fra Hordaland til Oslo. Det er en mulighet for at flertallet som har svart faktisk bor i Bergensregionen. Når vi kontrollerer hele utvalget i forhold til bosted finner vi at 60 % av dem som bor i Bergen har svart, og 54 % av dem som bor i Oslo. Det er altså ikke noen stor forskjell i antall svar mellom Oslo og Bergen, selv om det er litt høyere svarprosent fra Bergen. 42