Fra studier til jobb i Bergensregionen. Kandidatundersøkelsen 2007

Transkript

1 Fra studier til jobb i Bergensregionen

2 Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Hvilke studier leder til sikre jobber? Til spennende jobber? Til relevante jobber? Skjer det en hjerneflukt fra Bergen? Hvilke grupper drar og hvilke grupper blir? Karrieresenteret har, i samarbeid med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, gjennomført kandidatundersøkelser i 2003, 2005 og Utgangspunktet for undersøkelsene er å finne ut hva som skjer med ferdig uteksaminerte studenter fra utdanningsinstitusjonene i Bergen. Motivasjonen for å kartlegge dette varierer i forhold til hvem man spør. Tidlig på tallet ble det formidlet et bilde i media og i ulike samarbeidsorgan av en massiv hjerneflukt fra Bergen til Oslo og det sentrale Østland. Næringslivsaktører, utdanningsinstitusjoner og politiske organ uttrykte bekymring overfor dette både i forhold til Bergens posisjon som utdanningsby og i forhold til regional næringsutvikling. Karrieresenteret opplevde også i veiledningssituasjoner at man savnet mer informasjon om hvordan ulike utdanningsgrupper opplever overgangen fra studier til arbeidsliv og hva man som snart ferdig utdannet kan forvente seg i en jobbsituasjon. Undersøkelsen i 2007 retter seg primært mot kandidater som ble uteksaminert fra HiB, og UiB i 2005 og som dermed har vært i arbeidslivet i halvannet til to år på det tidspunktet spørreskjemaet ble sendt ut. Ved å henvende seg til kandidatene etter så pass lang tid håper vi å fange opp et bilde av arbeidssituasjonen når de har etablert seg på arbeidsmarkedet. Hovedfunn Arbeidsmarkedet i 2007 er meget godt for alle grupper som er med i undersøkelsen. Arbeidsledigheten er lav. Noen grupper oppgir imidlertid at de har en jobb som de ikke oppfatter som relevant og andre oppgir at de jobber ufrivillig deltid. I dagens arbeidsmarked kan det se ut som om jobbsuksess kanskje måles best i hvor raskt kandidatene får relevant jobb. Her er det naturlig nok ulikheter mellom ulike fagretninger, men hvorvidt kandidatene har vært aktive ved siden av studiene ser også ut til å ha en positiv effekt på hvor raskt de får jobb. 1,2 % oppgir at de er arbeidsledige 4,4 % oppgir at de ikke er i relevant arbeid 4,1 % oppgir at de jobber uønsket deltid Dette vil si at 9,7 % av arbeidsstyrken er i en underoptimal arbeidssituasjon, noe som er betydelig lavere enn ved tidligere undersøkelser, og 9 av 10 oppgir at de har relevant jobb. 53 % av respondentene svarer at de jobber i Hordaland, og 90 % oppgir at de har fått jobb på ønsket geografisk sted Over 70 % av ingeniørene og realistene jobber i Hordaland. 50 % av kandidatene fra jobber i Oslo. 1

3 66 % har fast jobb, men vikariat og engasjement er viktige inngang til arbeidslivet for kandidater fra Det humanistiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, samt fra Avdeling for helsefag og Avdeling for lærerutdanning fra HiB. 1 av 4 kandidater fra Det matematisk- naturvitenskapelige fakultetet er doktorgradskandidater. Gjennomsnittslønn er brutto pr år- men store forskjeller mellom gruppene. Kandidater fra tjener mest. Gjennomføring Vi henvendte oss til studenter som var registrert med avlagt gradsvitnemål fra Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole og Universitetet i I tillegg inkluderte vi kandidater som avla bachelorgrad ved fire fakulteter ved UiB i 2006 (samfunnsvitenskapelig, humanistisk. matematisk-naturvitenskapelig og psykologisk fakultet). Dette var for å forsøke å gi et bilde av hvordan de første kvalitetsreformerte kandidatene opplevde sitt møte med arbeidslivet. For å forhindre at spørreskjema ble sent ut til respondenter som har gått direkte over på mastergrad på UiB, sjekket vi utvalget i forhold til registrerte studenter på høyere grads studier. Det er imidlertid kun mulig å vaske listene slik internt på institusjonen, og det er derfor umulig å si om bachelorkandidater har fortsatt studiene sine ved andre institusjoner i Norge eller i utlandet. For å skille ut respondenter som fremdeles var under studier stilte vi spørsmål om dette helt først i undersøkelsen. 64 respondenter krysset av for under utdanning og ble dermed tatt ut av den videre analysen. Datainnsamlingen ble foretatt ved hjelp av postalt spørreskjema og ble gjennomført av TNS Gallup. Datainnsamlingen foregikk i mai - juni Analyse av datamaterialet og grafisk fremstilling av resultatene ble gjennomført av Jostein Ryssevik i Ideas2Evidence. Undersøkelsen er finansiert av Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole respondenter mottok spørreskjema. Etter én purrerunde kom det inn svar fra 1166 respondenter. Dette gir en svarprosent på 41. Det har vært nedsatt en referansegruppe med representanter fra UiB, HiB og. Karrieresenteret har hatt prosjektledelsen for undersøkelsen. For spørsmål angående undersøkelsen, kontakt Karrieresenteret, karrieresenteret@sib.no, tlf

4 Om respondentene - hvem henvendte vi oss til? Høgskolen i Bergen - kandidater med bachelorgrad fra: Avdeling for helsefag (sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, radiografi, vernepleie og sosialt arbeid) Avdeling for ingeniørutdanning (inkludert bachelorkandidater i økonomi og administrasjon) Avdeling for lærerutdanning (lærer og førskolelærer) Norges Handelshøyskole- kandidater fra: Siviløkonomstudiet Høyere avdelings studier (HAS, påbygning til siviløkonomstudiet) Master i økonomi og administrasjon Høyere revisorstudier/ Master i regnskap og revisjon Universitetet i Bergen - kandidater med både høyere og lavere grad fra: Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det matematisk- naturvitenskaplig fakultet Det medisinske fakultet (kun studenter på masterprogrammene i helsefag, ikke profesjonsstudiet) Det psykologiske fakultet (både profesjonsstudiet og bachelorprogram) Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kjønn 40% av respondentene er menn, 60% er kvinner. Det er store variasjoner i kjønnsfordeling mellom de ulike utdanningsretningene. Alder Gjennomsnittelig alder er 30,5 år. Høgskolestudentene er generelt yngre enn universitetsstudentene. Dette er ikke overraskende, utdanningens lengde tatt i betrakting. Kandidatene med masterutdanning fra medisinsk fakultet (totalt 19 personer) skiller seg klart ut ved at over halvparten av respondentene er 46 år eller eldre. Dette kan forklares ved at utdanningen i stor grad retter seg mot personer med yrkeserfaring. 3

5 Arbeidssituasjon og ledighet Arbeidsledighet kan beregnes på flere måter. Det vanligste er å ta utgangspunkt i arbeidsstyrken, dvs. summen av de som er i arbeid eller søker etter arbeid. De arbeidsledige er ut fra et slikt utgangspunkt den andelen av arbeidstyrken som på et gitt tidspunkt står uten arbeid. I materialet som foreligger i denne undersøkelsen har vi valgt å avgrense arbeidsstyrken til de som svarer at: Har søkt, men ikke fått relevant arbeid (minus de som har gått tilbake til studier) Har søkt og fått relevant arbeid, men er ikke i arbeid nå (minus de som oppgir andre grunner enn arbeidsledighet for å være i denne gruppen) Har søkt og fått relevant arbeid, og er i arbeid nå Dette gir en arbeidsstyrke i utvalget på 1033 personer hvor 1, 2 % oppgir at de er arbeidsledige. 4, 4 % oppgir at de har en jobb de ikke anser som relevant, 4, 1 % jobber deltid, men ønsker heltid. Summerer man disse gruppene. kan man si at 9,7 % av arbeidsstyrken er i en underoptimal arbeidssituasjon. Dersom det er en tendens til at svarprosenten er lavere blant de som har mislykkes på arbeidsmarkedet enn blant de som har lykkes, kan det tenkes at disse estimatene er for lave. Dette er en rimelig hypotese som det er umulig å verifisere ut fra det foreliggende materialet. 4

6 1. Sammensetningen av utvalget Utvalg med avsluttet Hele utvalget utdanning Antall % Antall % Fortsatt under utdanning Har ikke søkt arbeid Arbeidsledig Sykemeldt Permisjon Annet Til sammen Har søkt, men ikke fått relevant arbeid I arbeid som ikke er relevant Arbeidsledig Studier Annet Til sammen Har søkt og fått relevant arbeid, men er ikke i arbeid nå Arbeidsledig Annet Til sammen Har søkt og fått relevant arbeid, og er i arbeid nå Heltid Deltid - selvvalgt Deltid - ufrivillig Ikke oppgitt Til sammen Ikke oppgitt antall respondenter

7 2. Oppnådd grad UiB HiB Bachelor Utdanning av inntil 4 års varighet, gammel ordning (cand.mag, siv.øk., allmenlærer o.l.) Master Hovedfag eller tilsvarende grad av minst 6 års varighet N

8 3. Oppnådd grad etter institusjon Oppnådd grad etter institusjon (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lavere grad (bach/cand.mag.) Høyere grad (hovedf./master) * For sin del plasserer de gamle siviløkonomene seg i lavere grad, mens de nye masterkandidatene plasserer seg i høyere grad. 7

9 Arbeidssituasjon for de som søker eller er i jobb (dvs. arbeidsstyrken) Ledigheten er lav i alle grupper. Blant respondentene fra jus, medisin, helse og ingeniør er det ingen som har svart at de er arbeidsledige. oppgir 9 av 10 at de har relevant jobb. Blant juristene og økonomene (-kandidatene) svarer nesten alle at de har relevant jobb, mens bare 7 av 10 humanister opplever de samme. Blant samfunnsvitere og ingeniører oppgir rundt 8 % at de ikke oppfatter jobben sin som relevant. Rundt 1 av 10 kandidater fra, helse- og lærerutdanningene (lærer og førskolelærer) svarer at de jobber ufrivillig deltid. For kandidater fra UiB oppgir 91 % av respondentene med høyere grad (hovedfag og master) at de har relevant jobb. Blant respondentene med lavere grad (cand. mag og bachelor) er det bare 65% som svarer dette. Arbeidsledigheten er også høyere blant respondenter med lavere enn med høyere grad, men det er ikke dramatiske tall for noen av gruppene. I dagens arbeidsmarked kan det se ut som om jobbsuksess kommer klarere til uttrykk gjennom hvor raskt kandidatene får jobb. 8

10 4. Arbeidssituasjon etter institusjon Arbeidssituasjon etter institusjon (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I relevant arbeid Ufrivillig deltid Ikke relevant arbeid Arbeidsledig 9

11 5. Arbeidssituasjon etter institusjon og oppnådd grad Arbeidssituasjon etter institusjon og oppnådd grad (bare arbeidsstyrken) (%) Høyere Uib HiB Lavere Høyere Lavere Høyere Lavere Høyere Lavere 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Relevant arbeid Ufrivillig deltid Ikke relevant arbeid Arbeidsledig 10

12 Når arbeidsmarkedet er stramt vises jobbsuksess best gjennom hvor raskt kandidatene får jobb. Sett under ett svarer nesten halvparten av respondentene at de fikk jobb før de var ferdig med eksamen, og nesten åtte av ti svarer at fikk jobb innen tre måneder etter siste eksamen. Arbeidsmarkedet varierer imidlertid mellom gruppene også i forhold til hvor lang tid de bruker for å få relevant jobb. Kandidater fra og helseutdanningene (både HiB og UiB) kommer raskest ut i jobb. Her svarer ni av ti at de hadde jobb innen tre måneder etter eksamen. Universitetskandidatene bruker gjennomgående lengre tid for å den første relevante jobben, og samfunnsviterne bruker lengst tid. I denne gruppen svarer seks av ti at de har fått relevant jobb tre måneder etter eksamen. 11

13 6. Tid mellom eksamen og første relevant jobb Tid mellom eksamen og første relevante jobb (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fikk jobb før jeg var ferdig med eksamen 0-3 mnd 4-6 mnd 7-12 mnd Mer enn 1 år 12

14 Mer enn fag- hva skal til for å få jobb raskt? Fra oppslag i media, uttalelser fra arbeidsgivere, informasjon fra utdanningsinstitusjoner, innspill fra karriereveiledere og ikke minst studentene selv, figurerer det mange meninger om hva som er mer eller mindre lurt å gjøre for å få relevant jobb. Vi lurte på hvilke andre aspekter enn fag som kan påvirke inngangen til arbeidslivet: deltidsjobb, organisasjonserfaring, utenlandsopphold, samarbeid med eksterne virksomheter i løpet av studiet. Åtte av ti kandidater var engasjert i andre aktiviteter ved siden av studiene. Ni av ti respondenter fra psykologi og helsefag ved UiB svarer at de har aktiviteter ved siden av studiene, mens bare sju av ti ingeniører svarer det samme. Det ser ikke ut til at aktiviteter ved siden av studiene påvirker hvorvidt kandidatene får jobb eller ikke, men det ser ut til at de som har vært aktive ved siden av studiene får jobb litt raskere enn dem som ikke har vært det. Nesten 70% svarer at de hadde jobb ved siden av. Blant kandidatene fra helsefag ved UiB svarer nesten 90% dette, mens bare rett over halvparten av ingeniørene svarer det samme. Kandidatene fra UiB og er mer aktive i organisasjoner enn kandidatene fra HiB. 40 % av kandidatene fra har vært aktive medlemmer i en organisasjon, og 34 % har vært med i et styre. På HiB svarer 20 % at de har vært aktive medlemmer og 16 % at de har vært med i et styre. Svarene i undersøkelsen viser en tendens til at en større del av kandidatene som skriver hovedfags- eller masteroppgave i samarbeid med en ekstern aktør får arbeid før de er ferdig med eksamen. Dette kan tyde på at en nær tilknytning til aktører i arbeidslivet gjør det lettere å finne seg relevant jobb når man er ferdig. Forskjellen flater ut når det har gått tre måneder etter eksamen. Det er imidlertid viktig å understreke at det, i hvert fall på UiB, er relativt få som velger denne løsningen, og at gruppa som svarer dermed er ganske liten (58 personer på UiB, 41 på ). På er det 30% av respondentene som svarer at de har skrevet oppgave i samarbeid med eksterne, på UiB er det 15 %. Det er stor variasjon mellom ulike 13

15 faggrupper på UiB: Rundt 25 % av kandidatene fra Matematisk naturvitenskapelig og ologisk fakultet samarbeider med eksterne, og nesten 50% av helsefagskandidatene svarer at de gjør det. Dette spørsmålet rettet seg spesielt mot kandidater som har høyere grad, og utelot dermed ingeniørene - en gruppe som har lang tradisjon med å skrive oppgaver i samarbeid med eksterne aktører. Dette er en svakhet i spørreskjemaet. svarte 25 % av kandidatene at de hadde deltatt på utvekslingsopphold i utlandet. 40 % av - kandidatene hadde vært på utveksling. For kandidater fra humanistisk-, samfunnsvitenskapelig- og psykologisk fakultet var det godt over 30% som hadde vært i utlandet. ene har i minst grad benyttet seg av tilbudet - bare drøye 4 % av dem som svarer på denne undersøkelsen har hatt utvekslingsopphold i løpet av utdannelsen sin. 14

16 7. Type aktivitet ved siden av studiene Type aktivitet ved siden av studiene (%) Jobbet Organisasjonsmedlem Organisasjonsleder * Dette er et spørsmål hvor man kunne krysse av for flere svar. Frekvensene summerer derfor ikke til 100% 15

17 8. Arbeidssituasjon etter institusjon og aktiviteter ved siden av studiene Arbeidssituasjon etter institusjon og aktiviteter ved siden av studiene (bare arbeidsstyrken) (%) Nei Uib HiB Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Relevant arbeid Ufrivillig delitd Ikke relevant arbeid Arbeidsledig 16

18 9. Tid mellom eksamen og første relevante jobb etter institusjon og aktiviteter ved siden av studiene Tid mellom eksamen og første jobb etter institusjon og aktiviteter ved siden av studiene (bare arbeidsstyrken) (%) Nei Uib HiB Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fikk jobb før jeg var ferdig med eksamen 0-3 mnd 4-6 mnd 7-12 mnd 17

19 10. Tid mellom eksamen og første relevante jobb etter institusjon og jobb ved siden av studiene Tid mellom eksamen og første jobb etter institusjon og jobb ved siden av studiene (bare arbeidsstyrken) (%) Nei Uib HiB Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fikk jobb før jeg var ferdig med eksamen 0-3 mnd 4-6 mnd 7-12 mnd 18

20 11. Tid mellom eksamen og første relevante jobb etter institusjon og aktivt organisasjonsmedlemskap Nei Tid mellom eksamen og første jobb etter institusjon og aktivt organisasjonsmedlemsskap ved siden av studiene (bare arbeidsstyrken) (%) Uib HiB Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fikk jobb før jeg var ferdig med eksamen 0-3 mnd 4-6 mnd 7-12 mnd 19

21 12. Tid mellom eksamen og første relevante jobb etter institusjon og del av ledelse eller styre i en organisasjon Nei Tid mellom eksamen og første jobb etter institusjon og del av ledelse eller styre i en organisasjon ved siden av studiene (bare arbeidsstyrken) (%) Uib HiB Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fikk jobb før jeg var ferdig med eksamen 0-3 mnd 4-6 mnd 7-12 mnd 20

22 13. Tid mellom eksamen og første jobb etter institusjon og utvekslingsopphold i utlandet Tid mellom eksamen og første jobb etter institusjon og utvekslingsopphold i utlandet (bare arbeidsstyrken) (%) Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fikk jobb før jeg var ferdig med eksamen 0-3 mnd 4-6 mnd 7-12 mnd Mer enn 1 år 21

23 14. Tid mellom eksamen og første jobb etter hvorvidt tema for masteroppgave er utviklet i samarbeid med ekstern aktør Nei Tid mellom eksamen og første jobb etter institusjon og hvorvidt tema for hovedfags- eller masteroppgave er utviklet i samarbeid med ekstern virksomhet (bare arbeidsstyrken) (%) Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fikk jobb før jeg var ferdig med eksamen 0-3 mnd 4-6 mnd 7-12 mnd Mer enn 1 år * Spørsmålet ble spesifikt rettet mot kandidater som har skrevet oppgave på høyere grad. Høgskolestudentene er dermed ikke inkludert i dette spørsmålet. 22

24 15. Deltok du på utvekslingsopphold i utlandet? Deltok på utvekslingssopphold i utlandet (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei 23

25 Jobbsøkingsprosessen De fleste begynner å søke jobb i løpet av siste semester. Kandidatene fra og fra helsefag på UiB begynner tidlig, halvparten starter prosessen før siste semester. Over 20% av humanistene starter også å søke jobb før siste semester. Faglig utfordring er det desidert viktigste kriteriet når kandidatene søker jobb. Kandidatene benytter seg av flere kanaler for å finne informasjon om ledige stillinger, men valg av kanaler varierer mellom de ulike gruppene. Internett er en viktig kanal, over 70 % finner informasjon om ledige stilinger på her. fagskandidater fra UiB er minst aktive brukere av nettet, bare 25 % av disse har krysset av for dette alternativet. Nesten 60 % av kandidatene fra humanistisk fakultet benyttet seg av personlig nettverk for å få informasjon, mens litt over 30 % av kandidatene fra brukte denne kanalen I overkant av 30 % sier at de har vært i direkte kontakt med arbeidsgiver. Humanistene er mest aktive her. kandidatene og helsefag fra UiB bruker denne kanalen minst, henholdsvis 22 % og 10 % har krysset av for dette alternativet. Rundt 20 % har vært i kontakt med bemanningsbyrå i prosessen. Her skiller ingeniørene seg helt klart ut ved at nesten 50 % har krysset av for dette alternativet. Det er få fra helse- og lærerutdanningene som benytter seg av denne kanalen. Kandidatene fra skiller seg helt klart ut ved at nesten 65 % benytter seg av bedriftspresentasjoner for å få informasjon. ene bruker denne kanalen til en viss grad, rundt 20% svarer dette. 24

26 16. Når begynte du å søke relevant arbeid? Når begynte du å søke relevant arbeid? (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Før siste semester I løpet av siste semester 0-3 måneder etter avsluttet utdanning Mer enn 4 måneder etter avsluttet utdanning Har ikke søkt arbeid 25

27 17. Viktigste faktor ved jobbsøk Viktigste faktor ved jobbsøk (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % At jobben er faglig utfordrende Hvor arbeidsplassen er plassert geografisk Mulighet for å få nødvendig arbeidserfaring Mulighet for å avansere, få en bedre jobb i fremtiden Lønnsnivå 26

28 18. Kanaler benyttet for å finne informasjon om ledige stillinger UiB HiB Annonser i aviser/tidsskrift Personlig nettverk Annonser på internett Direkte kontakt med arbeidsgiver Vikarbyrå/ bemanningsbyrå Saksbehandler hos NAV Bedriftspresentasjoner Annet *Dette er et spørsmål hvor det kan krysses av for flere svaralternativ. Frekvensene summerer derfor ikke til 100 % 27

29 Nåværende arbeidssituasjon Antall jobber Seks av ti har kun hatt én relevant jobb etter endt utdanning. ene viser størst grad av stabilitet. Blant de helse- og lærerutdannede fra HiB er det rundt halvparten som svarer at de har hatt to eller flere relevante jobber. Dette er også grupper som i stor grad svarer at de jobber i midlertidige stillinger. Arbeidssted 53 % av kandidatene oppgir at de jobber i Hordaland. Dette tallet er litt høyere enn i 2005, da 50 % av kandidatene svarte dette. 71 % av realistene og 73 % av ingeniørene oppgir at de jobber i Hordaland. 12 % av ingeniørene, 14 % av juristene og over 30 % av psykologene oppgir at de jobber i Rogaland. Over 50 % av økonomene fra svarer at de jobber i Oslo. Rundt 20 % av juristene, samfunnsviterne og helsefagskandidatene fra UiB oppgir det samme. svarer 90 % av kandidatene at de har fått jobb på ønsket geografisk sted. De fleste respondentene (nesten 99 % av utvalget) oppgir at de jobber i Norge. Det er en mulighet for at det er systematisk frafall fra kandidater bosatt i utlandet på grunn av manglende eller feil adresser. Ansettelsesforhold 66 % er fast ansatt. For juristene er tallet nesten 80 %, og blant ingeniørene og kandidatene fra svarer rundt 90 % at de er fast ansatt. I den andre enden av skalaen svarer kun 35 % av humanistene at de er fast ansatt. Mellom 55 og 60 % av samfunnsviterne, realistene, helse- og lærerutdannede fra HiB har fast ansettelse. Resten av disse gruppene fordeler seg mellom vikariater og engasjement, men realistene skiller seg ut ved at 25 % oppgir at de er ansatt som doktorgradskandidater. Nesten 10 % av psykologene svarer at de er selvstendig næringsdrivende. Sektor deler kandidatene seg på midten, hvor halvparten er ansatt i offentlig og halvparten i privat sektor. - kandidatene og ingeniørene er i all hovedsak ansatt i privat sektor, og nesten 90 %, mens kandidatene fra helseutdanningene (både fra UiB og HiB) jobber i det offentlige (mellom 75 og 90 %). 28

30 Arbeidsoppgaver og ansvar Kandidatene ivaretar, naturlig nok, et vell av arbeidsoppgaver. Det ser ut til at kandidatene ennå ikke innehar stillinger som innebærer ansvar for personell eller økonomi i særlig stor grad. Litt over 20 % svarer at de har faglig lederansvar. Blant lærerne og førskolelærerne svarer over 40% at de har slikt ansvar. Generelt svarer færre enn 10 % at de har personalansvar i sin nåværende stilling, men lærerne og førskolelærerne peker seg ut ved at nesten 25 % oppgir at de har slikt ansvar. Et fåtall har budsjettansvar, blant - kandidatene er det rundt 15 % som oppgir dette. Lønn og andre goder Gjennomsnittelig brutto årslønn for hele utvalget ligger på kroner. Det er, ikke overraskende, store variasjoner. Kandidatene fra tjener mest, kandidatene fra humanistisk fakultet og helse- og lærerutdanningene på HiB tjener minst. Inkludert i utvalget fra ligger kandidater fra Master i regnskap og revisjon, en utdanning som retter seg mot personer med arbeidserfaring. Det er grunn til å tro at disse er med på å trekke opp gjennomsnittet fra noe. For kandidatene fra lærerutdanningene, helseutdanningene fra HiB, samfunnsvitenskapelig, matematisknaturvitenskapelig og juridisk fakultet oppgir hovedtyngden av respondentene at de tjener mellom kroner i ordinær brutto årslønn. For kandidatene fra, ingeniørutdanningene, psykologisk fakultet og helsefagutdanningen fra UiB oppgir hovedtyngden av kandidatene at de tjener mellom kroner i ordinær brutto årslønn. De fleste av respondentene har ingen økonomiske tilleggsgoder av betydning. Overtidsbetaling er det vanligste tilleggsgodet blant dem som oppgir noe. Det er spesielt kandidater fra og ingeniørene som oppgir bonusordninger som et tilleggsgode i jobben. kandidatene skiller seg ut ved at en klart høyere andel har tilleggsgoder som de oppgir er verdt mer enn kroner per år. Hovedvekten av respondentene svarer at lønnen er litt lavere enn deres arbeidsverdi. 29

31 Over 40 % av de helseutdannede og lærerutdannede fra HiB svarer at lønnen er betydelig lavere enn deres arbeidsverdi, mens mellom 35 og 45 % av kandidatene fra matematisk- naturvitenskapelig- og samfunnsvitenskapelig fakultet, samt ingeniørene og - kandidatene svarer at lønnen reflekterer deres arbeidsverdi. 30

32 19. Antall relevante jobber etter endt utdanning Antall relevante jobber etter endt utdanning (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 2 eller flere 31

33 20. Arbeider du heltid/deltid? Heltid/deltid (spurt alle som er i lønnet arbeid) (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Heltid Deltid selvvalgt Deltid ufrivillig 32

34 21. Nåværende arbeidssted Nåværende arbeidssted (spurt alle som er i lønnet arbeid) (%) Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Oslo 33

35 22: Nåværende arbeidssted Bergen Nåværende arbeidssted Bergen (%)

36 23. Fått arbeid på ønsket geografisk sted Fått arbeid på ønsket geografisk sted (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei 35

37 24. Ansettelsesforhold i nåværende stilling Ansettelsesforhold i nåværende stilling (% ) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fast ansettelse Vikariat Engasjement Stipendiat Selvstendig næringsdrivende Annet 36

38 25. Sektor for nåværende stilling Sektor for nåværende stilling (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Offentlig sektor Privat sektor Frivillig organisasjon 37

39 26. Område/bransje for nåværende stilling UiB HiB Statlig, fylkeskommunal, kommunal administrasjon Høyere utdannings-/ forskningsinstitusjon Grunnskole, videregående skole Barnehage , sosial, omsorg Olje/gass/energi Industri/produksjon Bygg/anlegg Fiskeri/havbruk/annen primærnæring Transport/logistikk Shipping IKT/tele ia, kultur Handel, reiseliv Bank/ forsikring/ finans Revisjon Annen privat tjenesteyting Interesseorganisasjon, ideell organisasjon Annet N

40 27. Viktigste funksjoner/oppgaver i jobben UiB HiB Saksbehandling Administrasjon Prosjektarbeid Kundebehandling/førstelinje Rådgivning/veiledning Salg/makedsføring/reklame Informasjon/formidl/journalistikk Økonomi/regnskap Undervisning/oppl./ped.arbeid Forskning Produktutvikling Personaloppgaver Pleie/pasientkontakt Annet Disse kategoriene er ikke gjensidig utelukkende og summerer derfor ikke til 100% 39

41 28. Personalansvar i nåværende stilling Personalansvar i nåværende stilling (%)

42 29. Budsjettansvar i nåværende stilling Budsjettansvar i nåværende stilling (%)

43 30. Faglig lederansvar i nåværende stilling Faglig lederansvar i nåværende stilling (% )

44 31. Ordinær brutto årslønn i nåværende stilling Ordinær brutto årslønn i nåværende stilling (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under el over *6 verdier mellom 200 og 400 NOK i data er etter all sannsynlighet oppgitt i tusen kroner og er derfor ganget med 1000 før beregninger. *Utvalget fra inkluderer kandidater fra Master i regnskap og revisjon, en masterutdannelse som retter seg mot personer med yrkeserfaring. Det er sannsynlig at disse er med på å trekke opp gjennomsnittet noe for sin del. 43

45 32. Ordinær brutto årslønn i nåværende stilling (gjennomsnitt) Ordinær brutto årslønn i nåværende stilling (gjennomsnitt)

46 33. Ekstrainntekter og tilleggsgoder i nåværende stilling Ekstrainntekter og tilleggsgoder i nåværende stilling (%) Overtidsbetaling Bonusordninger Andre tilleggsgoder *Utvalget fra inkluderer kandidater fra Master i regnskap og revisjon, en masterutdannelse som retter seg mot personer med yrkeserfaring. Det er sannsynlig at disse er med på å trekke opp gjennomsnittet noe for sin del. 45

47 34. Bruttoverdi av ekstrainntekter og tilleggsgoder Bruttoverdi av ekstrainntekter og tilleggsgoder (% ) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ingen (el uoppgitt) Under Over * I denne tabellen er ingen tilleggsgoder, samt ikke oppgitte tilleggsgoder satt til 0. 46

48 35. Bruttoverdi av ekstrainntekter og tilleggsgoder (gjennomsnitt) Bruttoverdi av ekstrainntekter og tilleggsgoder (gjennomsnitt)

49 36. Summen av ordinær brutto årslønn og ekstrainntekter Summen av ordinær brutto årslønn og ekstrainntekter/tilleggsgoder (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under el over 48

50 37. Summen av ordinær brutto årslønn og ekstrainntekter/tilleggsgoder (gjennomsnitt) Summen av ordinær brutto årslønn og ekstrainntekter/tilleggsgoder (gjennomsnitt)

51 38. Reflekterer lønnen din arbeidsverdi? Reflekterer lønnen din arbeidsverdi? (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Betydelig lavere Llitt lavere Samsvarer Litt høyere Betydelig høyere 50

52 Forholdet mellom utdanning og jobb - hva tenker kandidatene om utdanningen sin to år etter? Nesten 90 % av respondentene svarer at de opplever at arbeidsoppgavene krever fagkunnskap eller generelle kvalifikasjoner fra utdanningen. Blant kandidatene fra humanistisk- og samfunnsvitenskapelig fakultetet svarer rundt 25% at arbeidsoppgavene ikke krever utdannelse på det nivået de har. Over 60 % av alle kandidatene med høyere grad svarer at de helt eller delvis bruker spesialkunnskapene sine i jobben. 66 % av respondentene ville valgt samme studium dersom de skulle begynt å studere i dag. Over 80 % av kandidatene fra, psykologisk- og juridisk fakultet svarer at de ville valgt samme studium dersom de skulle begynt å studere i dag. Blant kandidatene fra humanistisk-, matematisk- naturvitenskapelig- og samfunnsvitenskapelig fakultetet svarer mellom 30 og 40 % at de ville valgt samme studium, men med en annen fagkombinasjon. Dette er kandidater fra fakultet med stor faglig bredde og store muligheter for variasjon i å sette sammen graden sin på alternative måter. For kandidater fra profesjonsstudier fremstår sannsynligvis ikke dette som et like aktuelt alternativ. 80 % av de spurte svarer at utdanningen har gitt dem tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å mestre jobben. Vi ba respondentene se tilbake på utdannelsen sin i lys av de erfaringer de har gjort seg til nå i arbeidslivet. Svarene reflekterer naturlig nok variasjonen mellom både oppbygningen av de ulike studiene og den arbeidshverdagen de møter. Universitetsstudentene trekker for eksempel i større grad enn høgskolestudentene frem å arbeide selvstendig som en viktig ferdighet, mens høgskolestudentene på sin side i større grad svarer at de har fått erfaring med samarbeid. Noen utdanninger har i hovedsak teoretisk fokus, andre har praksis integrert som en del av løpet. Videre er de mulig at enkelte grupper, for eksempel lærere og helseutdannede, møter en arbeidssituasjon som kan oppleves som annerledes om mer krevende enn praksisoppholdene i studiene. Når man leser svarene er det også viktig å ha i bakhodet at studiene har ulik varighet (høgskoleutdanningene er treårige, mens svarene spesielt fra UiB i all hovedsak reflekterer kandidater med høyere grad). 51

53 39. Opplevd sammenheng mellom utdanning og nåværende jobb Opplevd sammenheng mellom utdanning og nåværende jobb (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Arbeidsoppgavene krever den fagkunnskapen jeg tilegnet meg Arbeidsoppgavene krever generelle kvalifikasjoner fra utdannningen Arbeidsoppgavene krever ikke utdanning på det nivået jeg har 52

54 40. Bruker du dine spesialkunnskaper i jobben (stilt til kandidater med høyere grad)? Bruker du dine spesialkunnskaper i jobben? (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Delvis Nei 53

55 41. Ville du valgt samme studium om igjen dersom du skulle studere i dag? Ville du valgt samme studium dersom du skulle begynne å studere i dag? (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja Ja, men med en annen fagkombinasjon Nei 54

56 42. Har utdanningen gitt deg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å mestre jobben? Har utdanningen gitt tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å mestre jobben? (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei 55

57 43. Teoretisk fagkunnskap Basert på din erfaring fra arbeidslivet, mener du at studiet har gitt deg teoretisk fagkunnskap? (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Ikke sikker 56

58 44. Praktisk fagkunnskap Basert på din erfaring fra arbeidslivet, mener du at studiet har gitt deg praktisk fagkunnskap? (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Ikke sikker 57

59 45. Strukturere arbeidet effektivt I hvilken grad mener du at studiene har gitt deg følgende kvalifikasjoner: Strukturere arbeidet effektivt (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Ikke sikker 58

60 46. Beherske fremmedspråk I hvilken grad mener du at studiene har gitt deg følgende kvalifikasjoner: Beherske fremmedspråk (% ) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Ikke sikker 59

61 47. Arbeide resultatorientert I hvilken grad mener du at studiene har gitt deg følgende kvalifikasjoner: Arbeide resultatorientert (% ) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Ikke sikker 60

62 48. Samarbeide I hvilken grad mener du at studiene har gitt deg følgende kvalifikasjoner: Samarbeide (% ) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Ikke sikker 61

63 49. Arbeide selvstendig I hvilken grad mener du at studiene har gitt deg følgende kvalifikasjoner: Arbeide selvstendig (% ) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Ikke sikker 62

64 50. Arbeide under press I hvilken grad mener du at studiene har gitt deg følgende kvalifikasjoner: Arbeide under press (%) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Ikke sikker 63

65 51. Arbeide analytisk I hvilken grad mener du at studiene har gitt deg følgende kvalifikasjoner: Arbeide analytisk (%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele Ikke sikker 64

66 Bakgrunnsopplysninger 52. Kjønn UiB Hib Mann Kvinne N Alder UiB Hib 25 eller yngre ' ' eller eldre N Gj.snitt

67 Hjemstedsfylke før studiene begynte Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Vestfold Oslo Østfold Troms Nord-Trøndelag Utenfor Norge 66 UiB HiB Oppland Hedmark Finnmark Aust-Agder Nordland Vest-Agder Telemark Møre og Romsdal Sogn og fjordane Rogaland Hordaland Prosent